Bruke hasj jævlig hardt i en periode, typ 80-100g på 3 måneder. Ble noia helvete til slutt, men det var bedre enn alle årene med drikking. Nå har jeg mista alt av kontakt med dealere så det har (dessverre) løst seg selv. Stresser ikke med lappen

Joda, kommer også til å ende opp med å gjøre noe jævla dumt edru med hvordan det går nå. 50/50 om det er forside i landets aviser eller bare et lite notat i lokalavisa. Anbefaler å lese hele innlegget før du kommenterer neste gang tjommi

Er klar over ironien med å drikke for selvmedisinering. Har slitt med edruskap siste 1-2 årene. Men får ikke til å fungere i lengden. Rekorden er 3 helt jævlige måneder. Svarte sånn halvveis, i andre kommentarer, angående hvor forpult vanskelig det har vært. Blir nok avdeling hvor jeg kan jævles med meg selv i relativt trygge omgivelser. Som froskene sier: c'est la vie.

Oppdatering:

Siden jeg er diagnostisert så har jeg vært å fått ADHD medisin som har hjulpet enormt med å redusere tankekjøret samt dempe tvangtankene. Sliter fortsatt men nå har jeg iallefall energi nok til å holde meg edru. Hatt noen svake øyeblikk hvor tanken om drikking har vært der men er ganske flink til å distrahere meg selv.

Må ta månedlig blodprøve pga. medisinering så da blir jeg ferska for å drikke. Kanskje ting ordner seg denne gangen og jeg finner fred i edruskapen. Er ikke så mye å gjøre annet enn å ta tiden til hjelp, ingen går en mil uten å ha gått en meter. Setter stor pris på kommentarene fra dere

Det er mye man kunne sagt, men kan nevne noe. PTSD og ADHD har for det første litt overlappende symptomer, så det er vanskelig å si hva som er hva av og til. Ofte er det vel begge deler, oppå hverandre.

ADHD er jo en reguleringsvanske først og fremst, og påvirker også emosjonsregulering. Det sier seg selv at det er vanskeligere å finne et toleransevindu å kunne jobbe med traumeminner i, hvis du i utgangspunktet sliter med å regulere deg opp eller ned ved behov. Sånn sett så tenker jeg det er en god idè å prøve medisiner, for å få utbytte av terapi. Ja, det kan ta ganske lang tid å finne ideelt medikament og optimal dose, men det er god sjanse for å få hjelp rimelig raskt også. Det kan være litt komplisert, så en god psykiater er bra å ha med i prosessen.

Ellers så har jo traumer, da særlig komplekse traumer, en lei tendens til å plassere deg i stadig nye traumatiske situasjoner. Der hjelper ubehandlet ADHD også godt til. Alle som skiller seg ut er dessverre ekstra utsatt for ulike former for misbruk, og som ADHD-kid er man ikke nødvendigvis så god til å tilpasse seg og gå under radaren. Videre i livet er evig jakt etter dopamin kombinert med manglende konsekvenstenking og impulskontroll en tidvis spennende mix. Ubehandlet ADHD gir ganske mange år kortete forventet levealder, fordelt ut over ca alle måter det er mulig å dø på. Og det du ikke dør av, blir du gjerne traumatisert av.

Til alt overmål blir du lettere traumatisert av en gitt hendelse når du har ADHD, i og med at et traume er en opplevelse som overgår din evne til å integrere den, og ADHD-hjernen ikke akkurat er så jævla ryddig på sånt. Så, med tanke på å ikke fortsette å havne i stadig nye traumatiserende situasjoner, så er det en god idè å få behandlet ADHDen på en eller annen måte.

Du sier du har prøvd alt av terapi, men hvilke retninger da? Det skal være mulig å behandle ptsd, altså. Om du ikke nødvendigvis blir kvitt det så skal du få det bedre enn du har det nå. Vurder noe som går dypere enn det kognitive, og gjerne noe somatisk, som psykomotorisk fysioterapi eller lignende. PTSD er i stor grad en fysiologisk og nevrologisk greie, det er liksom ikke bare å "reframe" tenkemåten din. EMDR funker også bra for noen.

Har vært av og på med å slutte å drikke nå i 1-1,5 år. Delirium Tremens ol. har ikke vært et problem men symptomene var verst første gang. Nå er det heldigvis det bare noen svette netter og litt dritt humør. Men skjønner godt hva du mener og setter pris på advarselen.

Med alkohol (uten medisin) så er søvnen dritt, trade offen er å virre rundt komfortabelt rusa. Men dagen derpå så sitter jeg i et konstant tankekjør dagen lang. Dette leder til dager, uker og måneder som er forjævlig. Drikkinga dytter bare problemene en dag fremover.

Uten alkohol (med medisin) så er tankene mer intens men varer ikke så lenge. Derimot kommer marerittene oftere. Dette gjør at jeg roter til døgnrytmen fordi jeg haler ut å sovne. Å være på vakt og klar til kamp 24/7 er nok kommet for å bli. Men lysglimtene er når jeg får noe ut av dagen annet enn jobb og gaming, om det er å vaske klær eller rydde leiligheten er ett fett.

Medisinen vil ta knekken på mye av symptomene for ADHD, en del av de vil også finnes i PTSD. Tenk på hvordan livskvalitet du har nå og vei det opp mot å prøve medisin. Jeg kan ikke gi noen anbefaling men vil si at det har endret (og vil endre) mitt liv i en positiv forstand.