Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 3027
Lest en del om folk som søker hjelp med depresjon her på forumet. Jeg ser mye henvisning til medisiner og rusmidler. Jeg mener det er viktig å adressere livssituasjon først, for å se om du faktisk kan endre årsaken før symptomene. Her er noen spørsmål du kan svare på:

Har du en omgangskrets, inkluderende et par venner du kan være åpen med?
Holder deg unna problemer med rusmidler?
Har du en jobb, studie, eller seriøse interesser du kan fylle dagene dine med som du synes er meningsfylte?
Har du et nært, intimt eller romantisk forhold?
Er du i god fysisk form (trening og sunn mat)?
Har du en stabil og grei økonomi?
Har du en plan for fremtiden som er meningsfull?

Hvis du svarer nei på de fleste så bør du jobbe for å snu dette da disse punktene er veldig viktig for en normal psykisk helse og et normalt liv. Da er det ikke så rart at du føler at ting er meningsgløst og ting føles tomt. Jeg vet det kan være vanskelig å snu alt dette, men bit tenna sammen og prøv å bli litt bedre hver dag. Det kan være alt fra å ta en dusj og våkne samme tidspunkt hver morgen, selv om du ikke har noe å gjøre. Til å sette seg ned å lage noen mål for fremtiden, selv om du har jobb, dame, god helse, osv. Sammenlign deg selv kun med hvordan du selv var igår.

Hvis svaret er ja på de fleste kan du tenke på om du har en depresjon. Gå til lege, der kan du bli henvist til psykolog og du kan få terapi og/eller medisiner, da det er ganske tydelig at symptomene er en årsak av et fysiologisk problem eller f.eks traumer.
Har du en omgangskrets, inkluderende et par venner du kan være åpen med? Ja
Holder deg unna problemer med rusmidler? Ja
Har du en jobb, studie, eller seriøse interesser du kan fylle dagene dine med som du synes er meningsfylte? Nei
Har du et nært, intimt eller romantisk forhold? Ikke enda
Er du i god fysisk form (trening og sunn mat)? Ja
Har du en stabil og grei økonomi? Ja
Har du en plan for fremtiden som er meningsfull? Jeg hadde, men det er stoppet litt opp grunnet skade..


Har vel innsett at grunn for jeg er deprimert er av en skade jeg fikk, slik at jeg ikke fungerer i jobb. Men har gode apperater rundt meg som gjør sitt beste for å komme meg tilbake der jeg engang var =)

Må si meg enig i de du skriver. Har du iværtfall noe av det på stell, så hjelper det utrolig mye. Det jeg merker som hjelper mest, er å spise sunt å holde seg i aktivitet...
Sist endret av komplettdamepc; 5. november 2018 kl. 15:57.
Fint at du får hjelp! Det virker som du har en plan. Å bli bedre og å komme deg tilbake på jobb er definitivt en god plan. Med mindre det kun er de rundt deg som jobber for det da. Lykke til
Wow. Du har virkelig ikke skjønt hvordan det er å være deprimert. Du ber folk gjøre endringer. Deprimerte folk klarer ikke gjøre de mest basale ting. Den smørbrødlisten du klistret opp må jo være nok til å skyve deprimerte folk lukt over til å bli suicidale for det er helt garantert at om folk svarer nei på de fleste så hverken kan eller bør de gå igang med slike endringer. Medisiner mot depresjoner er kjempefint. Og sammen med terapi så er det faktisk det beste verktøyet vi har idag. Det finnes andre verktøy også naturligvis og jeg disser ikke hverken ketaminbehandling eller mindfullness eller andre alternativer.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Wow. Du har virkelig ikke skjønt hvordan det er å være deprimert. Du ber folk gjøre endringer. Deprimerte folk klarer ikke gjøre de mest basale ting. Den smørbrødlisten du klistret opp må jo være nok til å skyve deprimerte folk lukt over til å bli suicidale for det er helt garantert at om folk svarer nei på de fleste så hverken kan eller bør de gå igang med slike endringer. Medisiner mot depresjoner er kjempefint. Og sammen med terapi så er det faktisk det beste verktøyet vi har idag. Det finnes andre verktøy også naturligvis og jeg disser ikke hverken ketaminbehandling eller mindfullness eller andre alternativer.
Vis hele sitatet...
Gi deg med den spydige holdninga. Dette er gode, konkrete tips som kan hjelpe mange som ikke helt har nådd klinisk alvorlig depresjon. Ikke alle som er deprimerte er fullstendig udugelige selv om de har det tungt.

Depresjon manifesterer hos den enkelte med like stor variasjon som mennesker har personligheter. Hos de som er aller tyngst rammet faller kanskje tipsene som gis her mellom gulvsprekkene, men det betyr ikke at det ikke er gode tips. Til syvende og sist så er man selv ansvarlig for eget liv og velvære, og et godt, sunt liv med gode rutiner gjør underverker for de fleste psyker. Man kan uansett ikke skylde på depresjonen sin og la være å prøve engang. Mennesker er mer slitesterke enn man skulle tro, uansett hvor kjipt man har det evner man å gjøre dagen i dag bedre enn dagen man hadde i går. Om det betyr å komme seg opp av sengen og gå seg en tur i eget hus eller å endelig komme seg på treningssenteret er ikke så viktig, det viktigste er at man gjør framgang i eget liv. Terapi og medisinering (kontrollert av kyndig helsepersonell) er gode verktøy, men verktøy likevel. Man er selv ansvarlig og må jobbe aktivt med seg selv.
Det finnes ganske mange grader av depresjon. For noen som er veldig deprimerte så er en sånn tråd som det her et slag i tryne. Skjønner hva Random mener...

Men punktene som er ramset opp er viktige ting for å ha et godt liv, men er du seriøst langt nede, så kan det være nesten umulig å snu på mange av punktene.

Det er ikke alle som gidder å være sammen med en deprimert person for eksempel... og det kan være en belastning å ha folk rundt seg, er så mye forskjellige greier med å være deppa.
Sitat av Nether Vis innlegg
Gi deg med den spydige holdninga. Dette er gode, konkrete tips som kan hjelpe mange som ikke helt har nådd klinisk alvorlig depresjon. Ikke alle som er deprimerte er fullstendig udugelige selv om de har det tungt.
Vis hele sitatet...
Nei dette er ikke gode tips, det er jo bare en ny vri av den som veldig mange deprimerte får slengt midt i trynet; "ta deg sammen" eller "du må stå på litt".

Det er ikke sånn verden er beklager. Deprimerte mennesker kan ikke ta seg sammen, like lite kan de snu opp ned på hele livet for å bli bedre slik som ts foreslår i post#1.

Om du makter å gjennomføre den smørbrødlista tross depresjon da var du nok ikke deprimert i utgangspunktet, da har du bare vært lei deg.

Terapi og medisinering (kontrollert av kyndig helsepersonell) er gode verktøy, men verktøy likevel. Man er selv ansvarlig og må jobbe aktivt med seg selv.
Vis hele sitatet...
Ja folk må ta ansvar for eget liv, det har du helt rett i. Men det er noe med rekkefølgen og måten det må gjøres på. Folk som alt ER deprimerte må komme igang med behandling av depresjonen først og fremst. Få hodet over vannet. Dette gjøres gjerne i kombinasjon av terapi og medisinering. Men det er en viktig fase og må ikke undervurderes. Det er her de tunge løftene starter. Å komme såpass ut av det sorte hullet at det er mulig å få på plass et minimum av gjennomføringsevne slik at det blir mulig å faktisk jobbe med seg selv og få på plass bedre rutiner.

Slik ts formulerte post#1 så anbefaler han deprimerte folk å forsøke å starte egenbehandling fremfor å søke profesjonell hjelp. Og resepten fra ts er altså å analysere eget liv og gjøre de endringene som skal til for å "bli glad". Men rådene til ts de starter i gal ende. Deprimerte kan ikke starte med å snu om på alt i livet. De må starte med terapi og medisinering. Slik at de har muligheten til å gjøre endringer.

Ikke bare er dette et skrekkelig dårlig råd sett ifra helseperspektiv men worst case om noen forsøker å følge rådene til ts så ender de opp med å kjøre seg selv rett ned i det sorte hull - og blir kanskje suicidale på toppen. Implisitt i disse rådene ligger det jo også en lett fordømmelse over folk som sliter med depresjon - det er din egen feil at du er mentalt syk.

Nei, det er ikke folks egen feil at de er deprimerte. Og selv mennesker som forut for sin depresjon kunne krysset av alle de "rette" kryssene i post#1 så kan de bli deprimerte. Psykiske lidelser diskriminerer ingen. Det rammer alle samfunnslag, og kan ramme både meg og deg og ts uansett hvor innbitt vi er på å følge "mental hygiene råd".

Jeg blir så provosert av tråder som dette her altså. Kjenner at det koker i hele meg nå.
Sist endret av random67489; 5. november 2018 kl. 20:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Nei dette er ikke gode tips, det er jo bare en ny vri av den som veldig mange deprimerte får slengt midt i trynet; "ta deg sammen" eller "du må stå på litt".

Det er ikke sånn verden er beklager. Deprimerte mennesker kan ikke ta seg sammen, like lite kan de snu opp ned på hele livet for å bli bedre slik som ts foreslår i post#1.

Om du makter å gjennomføre den smørbrødlista tross depresjon da var du nok ikke deprimert i utgangspunktet, da har du bare vært lei deg.
Vis hele sitatet...
Så man er kun deprimert dersom man ikke makter å gjøre noe som helst? Snakk om gatekeeping. Hvordan du velger å definere depresjon er heldigvis fullstendig irrelevant.

Klinisk skiller man mellom lett, moderat og alvorlig depresjon - satt av en klinikers vurdering basert på samtale, gjerne supplert med en gradert, standardisert skala som benytter andre parametre enn det snevre bildet du presenterer av depresjon. Følgelig vil pasienter i klassen mild- og moderat depresjon godt kunne ha nytte av disse tipsene.

Trådstarter forteller heller ingen om å ta seg sammen, men anbefaler å ta en titt på en fornuftig liste og se hvilke av kriteriene man oppfyller. Deretter anbefaler han å jobbe mot disse målene gradvis. Jeg er ikke helt enig i måten han presenterer forslaget på, men prinsipielt er det veldig fornuftig. Som motsetning presenterer du et alt for snevert bilde av depressive mennesker og avslår hele tankegangen hans basert på dette bildet. Det er svært kontraproduktivt.

Resten av innlegget ditt er fornuftig. Hvis man har det tungt er det alltid bedre å dra til legen. Fastlegen din er der for å støtte deg og vil kunne anbefale tiltak basert på situasjonen din. Dra heller én gang for mye enn én gang for lite til legen.
Sist endret av Nether; 5. november 2018 kl. 20:31.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Nei dette er ikke gode tips, det er jo bare en ny vri av den som veldig mange deprimerte får slengt midt i trynet; "ta deg sammen" eller "du må stå på litt".

Det er ikke sånn verden er beklager. Deprimerte mennesker kan ikke ta seg sammen, like lite kan de snu opp ned på hele livet for å bli bedre slik som ts foreslår i post#1.

Om du makter å gjennomføre den smørbrødlista tross depresjon da var du nok ikke deprimert i utgangspunktet, da har du bare vært lei deg.
Vis hele sitatet...
Delvis enig. Jeg siktet egentlig til de som sitter på håpløs fortvilelse og som føler at livet ikke går dems vei. Og at de som fortsatt føler det slik selv om man kan krysse ja på hele smørbrødlista bør oppsøke hjelp. Det var egentlig ikke tydelig i første posten.

Jeg mener ikke at det å prøve å forbedre noe med seg selv eller livet sitt, være seg en veldig liten forandring, hver dag, er en ting du bør unngå fortelle en som er deprimert. Jeg har aldri sagt at man må gjennomføre alle de punktene jeg skrev heller. Jeg vet hvor vanskelig det kan være bare å gå ut døra for å få litt frisk luft, men ting som det er faktisk hva som kan hjelpe på en depresjon. Ikke lur deg selv til å tro du kan klare deg uten den lista, selv om du er under behandling.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Nei dette er ikke gode tips, det er jo bare en ny vri av den som veldig mange deprimerte får slengt midt i trynet; "ta deg sammen" eller "du må stå på litt".

Det er ikke sånn verden er beklager. Deprimerte mennesker kan ikke ta seg sammen, like lite kan de snu opp ned på hele livet for å bli bedre slik som ts foreslår i post#1.

Om du makter å gjennomføre den smørbrødlista tross depresjon da var du nok ikke deprimert i utgangspunktet, da har du bare vært lei deg.



Ja folk må ta ansvar for eget liv, det har du helt rett i. Men det er noe med rekkefølgen og måten det må gjøres på. Folk som alt ER deprimerte må komme igang med behandling av depresjonen først og fremst. Få hodet over vannet. Dette gjøres gjerne i kombinasjon av terapi og medisinering. Men det er en viktig fase og må ikke undervurderes. Det er her de tunge løftene starter. Å komme såpass ut av det sorte hullet at det er mulig å få på plass et minimum av gjennomføringsevne slik at det blir mulig å faktisk jobbe med seg selv og få på plass bedre rutiner.

Slik ts formulerte post#1 så anbefaler han deprimerte folk å forsøke å starte egenbehandling fremfor å søke profesjonell hjelp. Og resepten fra ts er altså å analysere eget liv og gjøre de endringene som skal til for å "bli glad". Men rådene til ts de starter i gal ende. Deprimerte kan ikke starte med å snu om på alt i livet. De må starte med terapi og medisinering. Slik at de har muligheten til å gjøre endringer.

Ikke bare er dette et skrekkelig dårlig råd sett ifra helseperspektiv men worst case om noen forsøker å følge rådene til ts så ender de opp med å kjøre seg selv rett ned i det sorte hull - og blir kanskje suicidale på toppen. Implisitt i disse rådene ligger det jo også en lett fordømmelse over folk som sliter med depresjon - det er din egen feil at du er mentalt syk.

Nei, det er ikke folks egen feil at de er deprimerte. Og selv mennesker som forut for sin depresjon kunne krysset av alle de "rette" kryssene i post#1 så kan de bli deprimerte. Psykiske lidelser diskriminerer ingen. Det rammer alle samfunnslag, og kan ramme både meg og deg og ts uansett hvor innbitt vi er på å følge "mental hygiene råd".

Jeg blir så provosert av tråder som dette her altså. Kjenner at det koker i hele meg nå.
Vis hele sitatet...
Hvem gjør deg til talsperson for alle deprimerte? Og det er ikke snakk om å gjøre alle disse tiltakene i ett jafs, men sakte men sikkert jobbe seg mot et bedre liv.
Jeg sleit selv ganske tungt i en periode av livet mitt, og råd som disse her var med på å utgjøre forskjellen slik at jeg til slutt kom meg ut av det. Så vennligst ikke komme her og si at dette ikke hjelper for noen.
Hva er galt med konkrete, dog litt åpenbare, råd? Klart at om man er for deprimert til å iverksette noe blir jo ingen av punktene i listen til TS gjennomført. En katalysator av et slag er nødvendig, om det så er medisin, kjærlighet, eller noe helt annet. Når man først har fått nok driv til å ønske å dra seg ut av depresjonen er det jo nettop det å skape mening i livet som er viktig. Om du hverken jobber, studerer, holder deg i form, spiser sunt, dyrker kjærlighet, pleier vennskap, har en hobby, eller gjør noe som helst for å skape et liv... Da sitter man igjen med en sabla god grobunn for mentale problemer som depresjon. Jeg simplifiserer ganske mye, men håper poenget kommer frem.
Mange av punktene på lista er jo bare tull da, spesielt for en person i depresjon:

Har du en jobb, studie, eller seriøse interesser du kan fylle dagene dine med som du synes er meningsfylte?

En person i depresjon burde kanskje ikke være i jobb eller skole, da det kan være alt for belastende og pressende og føre til at depresjonen blir enda verre. Man burde søke hjelp først og gå inn i jobb/skole gradvis hvis man er deprimert og ikke har vært i jobb eller skole på en stund. Når man er i en depresjon så finner man som regel heller ingen mening selv i ting man vanligvis syns er det kuleste i verden.

Har du et nært, intimt eller romantisk forhold?

Det er ikke alle mennesker som vil ha intime eller romantiske forhold, så å ha det på lista blir litt vagt. At romantiske forhold gjør livet bedre trenger absolutt ikke å stemme heller, da romantiske forhold gjerne kan føre med seg et helvete av drama og mas som virkelig kan ødelegge for en deprimert person.

Har du en plan for fremtiden som er meningsfull?

Igjen snakker du om mening, og det får meg til å tro at du ikke har vært i depresjon selv. Når man er i depresjon så er det så og si umulig å føle at det man gjør er meningsfylt. Jeg ELSKER å produsere og lage musikk og det er desidert det som gir meg mest i livet, men når jeg er deprimert så klarer jeg rett og slett ikke å få det til, og jeg føler plutselig ingen mening med å gjøre det.

Ellers er det åpenbart lurt å holde seg unna rus, være sosial, trene og ha stabil økonomi. De punktene er jeg helt med på. Men det er ikke spesielt lurt av deg å sitte og be mennesker som muligens er suicidal om å ikke oppsøke legehjelp fordi de bruker rusmidler og ikke har jobb, for det er akkurat det du gjør, og det er kjempeskummelt.
Jeg ser feilen med måten jeg skrev det førsteinnlegget på, Dongerino.
Har vært kronisk deperimert de siste 10-15 årene og har vel vært borti de meste av formene depresjonen ofte tar. Jeg må jo objektivt si at jeg har det bedre nå enn når jeg stirra i veggen i månedsvis og aldri kom meg opp av senga. Men, selv om jeg jeg i dag sier ja på de fleste punktene du fyller ut så kommer jeg meg ikke unna "styggen på ryggen". Klart det er bedre med rutiner og trening og ting å fylle dagene med, men det er dessverre ikke slik at det alltid er nok. Dog, de fleste hadde hatt godt av litt bedre vaner og mosjon.

Har vel vært fast inventar hos psykolog og sykehus de årene jeg har slitt mest. Med ei medisinliste av diverse coctails oppigjennom årene, så er det alikevel nok til at jeg ikke blir frisk. Dette er noe jeg har lært å leve med, for sånn er det bare, får gjøre det beste ut av det på et vis.

Men må si at et av de beste triksene jeg har lært meg de siste par årene er å ta trening seriøst. Har alltid vært en bleikfeit liten nerd og hadde aldri sett for meg at jeg skulle starte å trene, men nå er jeg hekta. Tok av meg 30 kilo etter at jeg slutta på 800mg seroquel. Startet å løfte vekter og kiloene rant av. Trengte heller ikke å løpe eller noe annet kjedelig piss, så det var en lettelse. Men ja, nå er treningen en del av det som holder meg noenlunde stabil. Er noe veldig meditativt med det og jeg får zen'a ut samtidig som masse aggresjon flyr vekk. 10/10.

Ble muligens litt rotete innlegg, men all in all, joda greit å ha struktur på alt det der, og det er sikkert mange som sikkert kunne kommet en lang vei ved å bare "ta seg sammen", men for noen så er alt det der på plass og løkka lokker stadig like sterkt.
Sitat av Nether Vis innlegg
Så man er kun deprimert dersom man ikke makter å gjøre noe som helst? Snakk om gatekeeping. Hvordan du velger å definere depresjon er heldigvis fullstendig irrelevant.

Klinisk skiller man mellom lett, moderat og alvorlig depresjon - satt av en klinikers vurdering basert på samtale, gjerne supplert med en gradert, standardisert skala som benytter andre parametre enn det snevre bildet du presenterer av depresjon. Følgelig vil pasienter i klassen mild- og moderat depresjon godt kunne ha nytte av disse tipsene.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner veldig godt til definisjonen på depresjon og gradene av depresjon - men om du idag har en moderat depresjon så kan du imorgen ha depresjon som er svært alvorlig. Man kan ikke tenke seg ut av en depresjon. Og for folk som er deprimerte vil det være en stor sikkerhetsventil å gå til fagfolk som kan følge med å se at ting går den rette veien. Det er ikke lett å merke selv når din grad av depresjon glir over i den neste og folk har altfor lett for å bli gående for lenge med depresjoner uten å søke hjelp fordi de tror at det går over, at de skal løse deg på egenhånd eller de følger råd fra en selvhjelpsbok etc.

Problemet blir jo plutselig mye større om og når depresjonen får utvikle seg uten at det satt inn tiltak mot depresjonen. Derfor er det alltid lurt å be om hjelp så tidlig som mulig om noen mistenker at de er deprimert.



Sitat av Nether Vis innlegg
Trådstarter forteller heller ingen om å ta seg sammen, men anbefaler å ta en titt på en fornuftig liste og se hvilke av kriteriene man oppfyller. Deretter anbefaler han å jobbe mot disse målene gradvis. Jeg er ikke helt enig i måten han presenterer forslaget på, men prinsipielt er det veldig fornuftig. Som motsetning presenterer du et alt for snevert bilde av depressive mennesker og avslår hele tankegangen hans basert på dette bildet. Det er svært kontraproduktivt.
Vis hele sitatet...
Jo indirekte gjør han faktisk det, hans liste fremstår som nøkkelen til å bli frisk av en depresjon, og er du da ikke frisk har du ikke fullført lista og kan dermed takke deg selv for at du er deprimert.

Jeg snakket med store bokstaver ja, både fordi jeg hadde det veldig travelt med å få sagt mitt i tråden og for å få frem viktigheten av å søke hjelp hos fagfolk først. Og post#1 sier jo eksplisitt at folk bør FØRST følge rådene hans før de tenker på å kontakte fagfolk. Helt feil tilnærming og det kan i verste fall sende folk så langt ned i depresjonen at de ender opp som suicidale eller i en så dyp depresjon at det vil ta svært lang tid å komme ut av det selv med hjelp fra fagfolk og adekvat medisinering.

Sitat av Sargasm Vis innlegg
Hvem gjør deg til talsperson for alle deprimerte? Og det er ikke snakk om å gjøre alle disse tiltakene i ett jafs, men sakte men sikkert jobbe seg mot et bedre liv.
Jeg sleit selv ganske tungt i en periode av livet mitt, og råd som disse her var med på å utgjøre forskjellen slik at jeg til slutt kom meg ut av det. Så vennligst ikke komme her og si at dette ikke hjelper for noen.
Vis hele sitatet...
Det handler om å gjøre ting i rett rekkefølge. Depresjon er en alvorlig lidelse og det er helt klart en lidelse om bør følges opp av fagfolk.

Ts anbefaler jo deprimerte folk å jobbe med listen hans fremfor å søke hjelp hos lege. Det er ikke bare et dårlig råd, det kan være direkte skadelig.

Mange sliter tungt i livet eller i perioder av livet. Men det å slite er ikke synonymt med en depresjon. Alle har pluss og minusdager. Å avdekke om man er melankolsk eller deprimert er ikke noe folk bør kjøre en selvtest på, det er noe fagfolk bør teste. Både for å sikre rett diagnose men også for å avdekke evt. grad av depresjon. Slik at det journalføres og kan brukes som et målepunkt senere for å sjekke om behandling og medisinering gir ønsket effekt eller om depresjonen går fra vondt til verre.

Det handler ikke om at jeg forsøker å være stemmen til de deprimerte, det handler om at jeg reagerte på en tråd og et hovedinnlegg som kommer med råd som kan være skadelig for folk.

Jeg ville reagert på samme måte om noen startet en slik tråd for de med "klumper i bryst eller pung?" Ikke gå til lege mens spis bark fra eiketre mens du synger Ja Vi Elsker høyt og snurrer rundt tre ganger med høyre fot hevet i luften. Det betyr ikke at jeg avskriver alternative behandlingsmetoder, men de må komme som et tillegg til skolemedisin, ikke som et alternativ. Og slik er det med rådene til ts også. Det er fint å ha mål å jobbe mot, og flott at folk tar ansvar. Men deprimerte mennesker må ikke starte der for det kan være skadelig. Først hjelp fra fagfolk, så kan du justere dine mål og den retningen du ønsker for livet ditt.
Sist endret av random67489; 6. november 2018 kl. 05:05.
Ting som døgnrytme og måltider til faste tider er vel alfa og omega for depresjonsbehandling. Jeg har selv jobbet med dypt deprimerte mennesker og de er utrolig hvor mye bedre dem blir bare ved å få en vanlig døgnrytme, faste måltider og lett sosialt samvær.
Sist endret av Bearass; 6. november 2018 kl. 07:49.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Ting som døgnrytme og måltider til faste tider er vel alfa og omega for depresjonsbehandling. Jeg har selv jobbet med dypt deprimerte mennesker og de er utrolig hvor mye bedre dem blir bare ved å få en vanlig døgnrytme, faste måltider og lett sosialt samvær.
Vis hele sitatet...
Hadde det bare vært så lett. Uheldigvis er ikke alle like der heller. Snakker av erfaring.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Meget Vis innlegg
Lest en del om folk som søker hjelp med depresjon her på forumet. Jeg ser mye henvisning til medisiner og rusmidler. Jeg mener det er viktig å adressere livssituasjon først, for å se om du faktisk kan endre årsaken før symptomene. Her er noen spørsmål du kan svare på:

Har du en omgangskrets, inkluderende et par venner du kan være åpen med?
Vis hele sitatet...
Knapt. Jeg har vært deprimert siden tidlig i tenårene, og har derfor ikke det største sosiale nettverket, og jeg har vært veldig tilbaketrukket mesteparten av livet. Jeg tror ikke jeg er alene om det, eller om vanskelighetene med å utvikle et sosialt nettverk "på etterskudd".

Jeg har også erfart at mange trekker seg unna og ikke orker deprimerte, som for eksempel sett her: https://www.nrk.no/ytring/tungsinn-smitter-1.14274993 (boo motherfucking hoo)

Sitat av Meget Vis innlegg
Har du en jobb, studie, eller seriøse interesser du kan fylle dagene dine med som du synes er meningsfylte?
Vis hele sitatet...
Jobb, men som tidvis er veldig vanskelig å konsentrere seg om i dårlige "perioder" når motivasjonen er ca. 0% og konsentrasjonsevnen svikter.

Sitat av Meget Vis innlegg
Har du et nært, intimt eller romantisk forhold?
Vis hele sitatet...
Nei, og det har vært en kilde til mer depresjon. Hvis generell sosialisering allerede er vanskelig, er ikke dating-livet særlig enklere da "kravene" som stilles av alt og alle er drastisk mye høyere. Med mindre noen starter en "Date a Depressed Bastard"-veldedighet er dette også et noe suspekt råd å gi. (Om de gjør det: hmu. )

Sitat av Meget Vis innlegg
Er du i god fysisk form (trening og sunn mat)?
Vis hele sitatet...
Nei, har aldri vært det, og det kommer aldri til å skje uten store endringer i tilstanden min. Igjen tror jeg dette går igjen for mange. Man legger ikke ut på joggetur når "energibudsjettet" for dagen er brukt opp det øyeblikket man står opp, eller på dagens mange gjøremål som man ikke kommer unna.

Sitat av Meget Vis innlegg
Hvis du svarer nei på de fleste så bør du jobbe for å snu dette da disse punktene er veldig viktig for en normal psykisk helse og et normalt liv. Da er det ikke så rart at du føler at ting er meningsgløst og ting føles tomt. Jeg vet det kan være vanskelig å snu alt dette, men bit tenna sammen og prøv å bli litt bedre hver dag. Det kan være alt fra å ta en dusj og våkne samme tidspunkt hver morgen, selv om du ikke har noe å gjøre. Til å sette seg ned å lage noen mål for fremtiden, selv om du har jobb, dame, god helse, osv. Sammenlign deg selv kun med hvordan du selv var igår.
Vis hele sitatet...
Jeg tror dette er noe de aller fleste er klar over, det er uendelig mye lettere å gi disse rådene enn å etterleve dem. Jeg skjønner at de er godt ment, men de er ubrukelige for alle som er deprimerte i en ikke-triviell grad, om ikke alle punktum. "Skaff en stabil økonomi", "skaff energi til å *" er ofte ting man blir, om du unnskylder uttrykket, forpult lei av å høre. Det går litt i samme bane som "why don't poor people just buy more money".

Sitat av Meget Vis innlegg
Hvis svaret er ja på de fleste kan du tenke på om du har en depresjon. Gå til lege, der kan du bli henvist til psykolog og du kan få terapi og/eller medisiner, da det er ganske tydelig at symptomene er en årsak av et fysiologisk problem eller f.eks traumer.
Vis hele sitatet...
Legebesøk/medisiner/terapi er en god idé, og det er dumt å la være hvis det er mulig. Når det er sagt, er det svært lite som er "tydelig" med depresjon/MDD. Det er en komplisert, dårlig forstått sykdom som det er vanskelig å diagnostisere og behandle.

Medisiner er verdt å prøve, men det er et uheldig faktum at de hjelper relativt få. Terapi er også nyttig for mange, men er svært langt fra pålitelig. Selv har jeg prøvd 4-5 medikamenter og vært hos en psykolog og en psykiater for samtaleterapi uten at noe av dette har hjulpet, men det er også mulig at jeg bare har vært spesielt uheldig. Jeg vil likevel anbefale på det sterkeste at alle det gjelder gir det et forsøk, for foreløpig er det det som gir de beste sjansene.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Ting som døgnrytme og måltider til faste tider er vel alfa og omega for depresjonsbehandling. Jeg har selv jobbet med dypt deprimerte mennesker og de er utrolig hvor mye bedre dem blir bare ved å få en vanlig døgnrytme, faste måltider og lett sosialt samvær.
Vis hele sitatet...
Men hvorfor drikker Jeppe? Eller OT hva er årsaken til at ting lett glir ut hos deprimerte? At døgnet snus, måltider blir vanskelig eller at det sosiale skrumper inn til ingenting eller bortimot ingenting er jo noe av problemene som går igjen hos deprimerte mennesker.

Søvnproblemer er helt vanlig. Noen sover hele tiden fordi depresjonen gjør dem så trøtt og tung i kroppen at det ikke engang nytter å forklare det eller forsøke å forklare det til folk som ikke har opplevd det selv eller er tett på andre som sliter med dette. Andre igjen får det helt motsatt, de klarer ikke sove. Og kan gå mange døgn i strekk uten søvn, hvordan tror du det påvirker døgnrytme eller kapasiteten til å lage mat eller henge med venner eller skape en ny omgangskrets?

Mat er også klassisk. Noen spiser ikke i det hele tatt, eller de spiser jo til slutt men så lite at det ikke gir næring. Andre igjen overspiser som et forsøk på å slippe fri fra tunge tanker, tankekjør eller som et forsøk på å få seg litt fra fra nedstemthet.

Synes @robhol forklarer ting veldig forståelig. Kudos for innlegget robhol. Respekt!

Det robhol sier er vel også det jeg har forsøkt å få frem i tråden, at deprimerte mennesker som ikke bare har det tungt eller har en tøff periode men som faktisk er deprimert kan faktisk ikke velge "å snu opp ned på ting". Det ligger i depresjonens natur, depresjonen spiser alt overskudd, sluker konsentrasjon, livsgnist og motivasjon. Selv for de med lett depresjon er veien videre ned mot avgrunnen farlig kort om de ikke søker hjelp eller blir fulgt opp. Og overgangene fra en fase i depresjonen til neste fase er så glidende og knapt merkbare for den som er rammet og er syk. Og nettopp derfor er oppfølging av helsepersonell ikke bare ønskelig men også det smarte valget for deprimerte. Og langt flere burde søke hjelp langt tidligere, før de graver seg ned i dritten å går fra en moderat til alvorlig tilstand.

For alle som har funnet veien ut av depresjonen på egenhånd, mucho respecto. Det må ha vært litt av en jobb og hatten av for at dere klarte det. Om dere skulle havne der igjen en gang frem i tid vil jeg likevel minne om at det ikke er noe skam forbundet med å søke hjelp. Tvert imot. Det krever mot å vise sin svakhet og sin lidelse.

@Nether klikket feil og ga deg KP. Det var virkelig ikke meiningen å gi deg KP, for jeg føler du bommer ganske kraftig i kritikken din. Innlegget mitt var ikke spydig ment, om det fremstår slik må jeg beklage, da ble jeg for opptrekt het i hodet/engasjert når jeg leste post#1 og burde ha lest gjennom mitt svar før jeg postet innlegget.
Sist endret av random67489; 6. november 2018 kl. 16:13. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Men hvorfor drikker Jeppe? Eller OT hva er årsaken til at ting lett glir ut hos deprimerte? At døgnet snus, måltider blir vanskelig eller at det sosiale skrumper inn til ingenting eller bortimot ingenting er jo noe av problemene som går igjen hos deprimerte mennesker.
r
Vis hele sitatet...
Joda.
Mitt innlegg var ment som et tillegg til TS liste. Det vesentlige som f.eks døgnrytme er helt sentralt, og mye lettere å justere enn f.eks ens romantiske relasjoner. Er man deprimert så er jo dette som regel helt uaktuelt uansett.


Døgnrytme, faste måltider og lett sosialt samvær er standard depresjonsbehandling som gir fantastiske resultater.
Er du så deprimert at du blir innlagt på institusjon for depresjon er dette en sentral del av behandlingen med god dokumentert effekt.

Den absolutt dårligste måte å komme over en depresjon på, som vil gjøre at depresjonen varer lengst mulig er å dyrke de depressive symptomene og hevde seg ute av stand til å gjøre noe med det.

Ellers går det an å forsøke seg på våkenneter som egenforsøk mot depresjon.

Viser til undersøkelse https://forskning.no/depresjon-sovn/...presjon/470174.

En kompis med stadige depresjoner har sverget til dette og forkortet depresjonsvarighet betydelig
Sist endret av Bearass; 6. november 2018 kl. 17:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Problemet som mange deprimerte møter rundt dette med faste rutiner er i praksis slik at de makter å få på plass litt rutiner når de er lagt inn og har pleiere som avleder og oppmuntrer rundt seg. Kanskje også det å faktisk være innlagt bidrar, for folk flest vil jo klare seg selv. Så makter de å følge rutinene på avdelingen er periode, men det er ikke sikkert at det kommer gratis. Det kan for noen være som å handle på kreditt, regningen kommer etterpå. De har gjort et energiuttak det ikke var dekning for. Så skrives de ut, gjerne etter et par uker før medisinene er skikkelig igang og kanskje ennå ikke helt korrekt justert.

Hva skjer når det er skrevet ut? Noen klarer å følge rutinene, andre går raskt på en smell og faller tilbake til isolasjon og dårlige rutiner. Det kan være mye som spiller inn. Feks nettverk eller mangel på nettverk. En uten nettverk har jo i verste fall ingen som kan hjelpe i overgangen fra behandling på døgn til det å skrives ut og klare seg selv. Og da kan den kredittregninga komme brått på.

Jeg forsøker ikke å gi deprimerte en oppskrift på hvordan de skal fortsette å være deprimerte, jeg bare forsøker å forklare hvordan ting kan bli i det praktiske livet for deprimerte. Og jeg har stor forståelse for de som ikke klarer opprettholde rutinene.

Heldigvis så blir slikt etterhvert fanget opp om den deprimerte får oppfølging og da kan kommunalt tilbud med samtaler med psykiatrisk sykepleier tilbys, hjelp til sosial trening og opprettholdelse av rutiner etc. Også dagsenter eller andre kommunale tilbud som tilbyr aktiviteter og sosiale settinger viser seg å virke bra. Dessverre så er ikke alle kommuner like bra på dette ennå, men det er dette som blir vanlig nå fremover. Døgnbehandlingen skal jo kortes ned og mer av behandlingen skal skje poliklinisk og fra kommunen.

Men vi faller tilbake til å gjøre ting i rett rekkefølge. 1 søke hjelp. 2 starte behandling. 3 vurdere behandling i lag med lege etc. 4 justere behandling slik at den passer individet. 5 utvide behandlingen om nødvendig slik at et egnet miljø for forbedring og fremdrift oppstår.

Igjen - jeg anbefaler ingen å ta lett på en depresjon og å forsøke å løse den på egenhånd.
Jeg synes noen av holdningene som kommer fram her i tråden er direkte snodig. Det presenteres et bilde av deprimerte som fullstendig hjelpesløse individer som helt fra start trenger veiledning fra profesjonelle helsearbeidere - det stemmer overhodet ikke overens med majoriteten av deprimerte pasienter og mennesker jeg har vært borti. Den absolutt største delen av de jeg møter er helt normale folk som lever relativt normale liv, men som av ulike årsaker ender opp ulykkelige og triste selv når eksterne faktorer ser ut til å være på plass. Klinisk vil nok de fleste i nevnte gruppe ligge mellom mild og moderat. For disse er det ofte relativt enkle grep som kan forbedre situasjonen, og mange rapporterer forbedring etter standhaftig, selvstendig innsats uten medikamentell behandling. Flere undersøkelser har vist at trening fungerer like godt som kognitiv terapi for deprimerte individer, så å være helt bastant på at man ikke klarer å ordne opp i livet sitt uten profesjonell hjelp er naivt. For å være tydelig her: Dra til legen om du har det vanskelig og ønsker hjelp, men det finnes mange tiltak som kan forsøkes både med og uten profesjonell hjelp. For mange vil det å starte med små tiltak i eget liv også kunne være en drivkraft for å komme seg til legen og sette i gang et større behandlingsforløp. Mange gode forslag har blitt nevnt her i tråden.

Selvsagt finner man kronikerne også - gruppen der ingen tiltak ser ut til å forbedre situasjonen. De er likevel i et grovt fåtall, så å basere alle tips og veiledning på denne gruppen er mildt sagt tåpelig. Jeg blir utrolig frustrert når jeg leser innleggene til de av dere som bagatelliserer alle andre former for depresjon enn de som er alvorlig deprimerte. Jeg forstår ut fra innleggene deres at dere mener godt, men det er så vanvittig kontraproduktivt når folk som har det litt eller ganske tungt får høre at de ikke er deprimerte fordi de klarer å stå opp om morgenen og ellers leve livet sitt som normalt - selv når de går rundt konstant ulykkelige. Dere som fronter disse meningene, om det er bevisst eller ikke, bør tenke litt over akkurat dette.
Ja det er nyanser og det er store variasjoner på alvorlighetsgraden av depresjoner. Problemet jeg har forsøkt å belyse er jo at dersom selvhjelp ikke virker så kan en moderat depresjon som kunne vært behandlet relativt enkelt gå over i noe langt mer alvorlig uten at den som rammes merker at ting blir verre. Om jeg har vært uklar så får jeg bare beklage, men det var dette med de glidende overgangene fra et stadie til et mer alvorlig stadie som gjorde at jeg følte jeg måtte snakke med store bokstaver. Og ja du har helt rett, i tidlig fase så kan faktisk adekvat behandlingen av depresjon være så enkelt som trim og økt sosialisering, og det er også noe helsepersonell gir råd og veiledning om. Det er ikke alltid behandling betyr medisinering. Det blir jo en medisinsk vurdering av hvert enkel tilfelle og alvorlighetsgraden.

Men det var altså dette med oppfølging jeg mener er så viktig, at noen som ikke ser deg daglig har et referansepunkt og kan vurdere om det går rett vei eller om depresjonen har forverret seg. Og spesielt for de som bor alene eller ikke er veldig åpne på slikt så er det tross alt bedre om fastlegen får en tidlig indikasjon på at ting har startet å eskalere fremfor at pasienten kanskje risikerer å havne helt i kjelleren eller om det ikke går riktig så langt likevel ender opp med en såpass kraftig depresjon at det det forlenger sykdomsforløpet og tilfriskingsprosessen.

Nå føler jeg at jeg bare gjentar meg selv og ikke bringer noe nytt til tråden.
Sitat av Meget Vis innlegg
Lest en del om folk som søker hjelp med depresjon her på forumet. Jeg ser mye henvisning til medisiner og rusmidler. Jeg mener det er viktig å adressere livssituasjon først, for å se om du faktisk kan endre årsaken før symptomene. Her er noen spørsmål du kan svare på:

Har du en omgangskrets, inkluderende et par venner du kan være åpen med?
Holder deg unna problemer med rusmidler?
Har du en jobb, studie, eller seriøse interesser du kan fylle dagene dine med som du synes er meningsfylte?
Har du et nært, intimt eller romantisk forhold?
Er du i god fysisk form (trening og sunn mat)?
Har du en stabil og grei økonomi?
Har du en plan for fremtiden som er meningsfull?

Hvis du svarer nei på de fleste så bør du jobbe for å snu dette da disse punktene er veldig viktig for en normal psykisk helse og et normalt liv. Da er det ikke så rart at du føler at ting er meningsgløst og ting føles tomt. Jeg vet det kan være vanskelig å snu alt dette, men bit tenna sammen og prøv å bli litt bedre hver dag. Det kan være alt fra å ta en dusj og våkne samme tidspunkt hver morgen, selv om du ikke har noe å gjøre. Til å sette seg ned å lage noen mål for fremtiden, selv om du har jobb, dame, god helse, osv. Sammenlign deg selv kun med hvordan du selv var igår.

Hvis svaret er ja på de fleste kan du tenke på om du har en depresjon. Gå til lege, der kan du bli henvist til psykolog og du kan få terapi og/eller medisiner, da det er ganske tydelig at symptomene er en årsak av et fysiologisk problem eller f.eks traumer.
Vis hele sitatet...
Det er gode tips, men det som er problematisk med de er at de setter det at personen ikke har disse punktene som årsak for at personen er deprimert, når det kan være og ofte er slik årsaken for at en person ikke har disse punktene at det er at personen er deprimert. Alt du da oppnår med å gi personen skyld i at den er deprimert, er å forverre depresjonen.


Har lagt med en dårlig illustrasjon om hvordan dette fungerer.

Om en person opplever nedstemthet, eller tidligere har vært deprimert og ønsker å unngå å falle tilbake, kan det å prøve og oppnå disse punktene være en god beskyttelse mot depresjon. Om personen allerede er deprimert burde den frøst og fremst oppsøke hjelp.
Sist endret av Skepty; 7. november 2018 kl. 00:16. Grunn: og/å