Går det å komme inn på universitet uten VGS fullført?
Jeg ble mobba hele skolegangen fra 5klasse og hele VGS. Var det perfekte offer, snakka ikke tilbake, tok imot og gjorde aldri noe tilbake. Var mye mindre enn de andre og mye svakere. F.eks i 3 klasse på VGS var jeg 158 høy og så ut som en tolvåring.
Kom i puberteten først i 22 årene tror jeg og da hadde jeg helt gitt opp på livet og bare satt hjemme og gamet. Hadde ingen å henge/snakke med uansett på den tiden.
Følte at alle så ned på meg og ønsket meg vondt pga det var det jeg hadde opplevd og var fortsatt veldig naiv og ung i hodet. Mangel på sosialisering i barndommen gjorde at jeg var 22 år gammel, men var fortsatt et redd lite barn i hodet. Er nesten 30 nå og føler ikke at jeg har modnet enda.
Poenget jeg vil komme til er at jeg var veldig skoleflink. På ungdomskolen hadde jeg 6 i engelsk, 5 i norsk, 4 i mange fag, 3 i gym pga latskap. 3 i matte.
Matte på VGS var der alt gikk til helvete fordi jeg klarte ikke lukke ut mobberne i klasserommet og samtidig konsentrere meg om å lære. Det endte med at jeg droppa mattetimen helt og møtte aldri opp.
Strøk på eksamen og i 20 åra har jeg prøvd 4 ganger å ta opp matte uten å klare det. Har ødelagt hjernen min med årevis med hasjrøyking og benzo misbruk.
Til å toppe det har jeg alvorlig sosial angst, selektiv mutisme, bipolaritet, autistiske trekk men vet selv jeg ikke er autist. Om du snakker med meg så skjønner du med en gang at jeg ikke er som andre og du vil sikkert bli creepa ut max av meg.
TLDR
Drømmen min er å studere og bygge meg selv opp og ha en framtid. Vil ikke ruse meg og ødelegge livet mitt dag for dag. Vet jeg aldri vil klare matteeksamen men vil studere hva som helst for å ha en karriære. Er det mulig?
Jeg ble mobba hele skolegangen fra 5klasse og hele VGS. Var det perfekte offer, snakka ikke tilbake, tok imot og gjorde aldri noe tilbake. Var mye mindre enn de andre og mye svakere. F.eks i 3 klasse på VGS var jeg 158 høy og så ut som en tolvåring.
Kom i puberteten først i 22 årene tror jeg og da hadde jeg helt gitt opp på livet og bare satt hjemme og gamet. Hadde ingen å henge/snakke med uansett på den tiden.
Følte at alle så ned på meg og ønsket meg vondt pga det var det jeg hadde opplevd og var fortsatt veldig naiv og ung i hodet. Mangel på sosialisering i barndommen gjorde at jeg var 22 år gammel, men var fortsatt et redd lite barn i hodet. Er nesten 30 nå og føler ikke at jeg har modnet enda.
Poenget jeg vil komme til er at jeg var veldig skoleflink. På ungdomskolen hadde jeg 6 i engelsk, 5 i norsk, 4 i mange fag, 3 i gym pga latskap. 3 i matte.
Matte på VGS var der alt gikk til helvete fordi jeg klarte ikke lukke ut mobberne i klasserommet og samtidig konsentrere meg om å lære. Det endte med at jeg droppa mattetimen helt og møtte aldri opp.
Strøk på eksamen og i 20 åra har jeg prøvd 4 ganger å ta opp matte uten å klare det. Har ødelagt hjernen min med årevis med hasjrøyking og benzo misbruk.
Til å toppe det har jeg alvorlig sosial angst, selektiv mutisme, bipolaritet, autistiske trekk men vet selv jeg ikke er autist. Om du snakker med meg så skjønner du med en gang at jeg ikke er som andre og du vil sikkert bli creepa ut max av meg.
TLDR
Drømmen min er å studere og bygge meg selv opp og ha en framtid. Vil ikke ruse meg og ødelegge livet mitt dag for dag. Vet jeg aldri vil klare matteeksamen men vil studere hva som helst for å ha en karriære. Er det mulig?