Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 8519
Jeg er ikke hjerneforsker ellernoe, men slik jeg har forstått det er våre valg og avgjørelser basert på kjemikalier i hjernen. For lite av noe og for mye av noe annet kan ha store konsekvenser på humøret og personligheten vår.

Traumer og stress som skader utviklingen av hjernen på den måten at du ikke produserer nok av et visst signalstoff kan merke deg for resten av livet. Dersom empatisenteret ikke utvikles kan du bli en sosiopat, blir du slått som barn har du mange ganger større sannsynlighet for å bli heroinist. Det er så utrolig mange ting vi ikke råder over i livet vårt. Virker det som.

Underbevisste erfaringer med gitte objekter, steder, lyder og dufter kan få deg til å velge å kjøpe et annet hus enn om du ikke hadde disse underbevisste erfaringene. Er det da "du" som velger, eller er det hjernen med kjemikalier som velger for deg? Hvem er egentlig "du"?

Du kan arve psykiske lidelser fra traumer til foreldrene dine. Det er jo bare ubalanse i kjemikaliene i hjernen.

Everything physiological is biological

95% av alle valgene du tar er underbevisst.

Vi vet jo også at reklame fungerer. Både bevisst og underbevisst.

Jeg tenker kanskje som så at vi ikke har basic fri vilje. Hjernen, underbevisstheten din, virker å bestemme. Det er gamle underbevisste erfaringer, sammen med kjemikalier i hjernen som bestemmer hvilke valg du tar. Den perfekte fylla er visstnok på 0,6 i promille, da når hjernen maksimal dopaminfrigjørelse. De som drikker langt forbi dette nivået, gang på gang, gjør de det fordi de har mangel på dopamin? Craver kroppen dopamin så mye at du ikke klarer å stoppe å drikke? Jeg vet ikke.

Hva tenker dere? Jeg tror ikke vi har en sjel. Vi er rett og slett et resultat av evolusjon hvor mennesket trengte følelser for å overleve i et fellesskap. Vi trengte å bry oss om hverandre, slik at andre kan bry seg om deg. Fordi vi ikke overlever på egenhånd.

Bare det at kjemikaliet Oksytocin eksisterer i hjernen vår er vel nesten et bevis på at alle sosiale interaksjoner, forhold og forelskelse er ren kjemikaliebading i hjernen, laget i evolusjonen fordi mennesket trengte det for å overleve som art?
Tilskudd av Oksytocin gjør deg visstnok mer generøs. Vil det si at de som gir mest penger osv. kun har litt ekstra oksytocin? Det er vel ingenting som egentlig heter å "være snill"? Du virker bare snill fordi kjemikalier gjør deg det?

Dette er mange spørsmål. Det ble kanskje litt mye tekst. Jeg synes dette er interessant (og deprimerende?) å tenke på. Jeg tror det å være litt oppmerksom på dette og ha det litt i underbevisstheten (hehe), kan være sunt. Det å skjønne at vi er et resultat av kjemiske reaksjoner i et gigantisk nett av hva vi kaller hjerne tror jeg kan gjøre deg mer selvbevisst.

Overtenker jeg dette, er det ikke så big deal? Dersom vi klarer å knekke koden for den "perfekte" kjemibalansen i hjernen, vil psykoterapi bli overflødig og foreldet? Dersom vi kunne regulert hjernereseptorer manuelt og deres evne til å frigjøre kjemikalier, kunne vi laget "perfekte personligheter"?

Hadde vært interessant å høre noen freaks tanker om dette
Anonym bruker
"Tjukk Gigant"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
jeg er enig i det aller meste som blir skrevet i innlegget, men synes ikke det er noen deprimerende tanke. Ganske kult å tenke på faktisk.
Husk at gener er også en stor del av hvordan vi tenker og er. Du kan styre selv masse av de kjemikaliene du velger å utsette degselv for gjennom trening, eller å la vær å spise mat som er full av kjemikalier(Sprøytemiddel, eller alt det rare dyra spiser og får i seg som veksthormoner og konstant antibiotika) Slutte å drikke vann som er full av klor.

Sitat av seroto9n Vis innlegg
JDet er vel ingenting som egentlig heter å "være snill"? Du virker bare snill fordi kjemikalier gjør deg det?
Vis hele sitatet...
Det endrer ikke på hvordan folk opfatter og føler seg når man er med snille folk, selv om det er kjemikalier som får deg til å være snill så er du jo enda snill, og det er bedre om det finnes flere snille folk enn slemme. Det vi bare får håpe på er at de med kontrol over hva hovedparten av befolkningen får i seg av kjemikalier faktisk er snille folk som bryr seg om andre slik at vi ikke ender opp med noe styggdom av et samfunn, noe som det kan vise seg at vi er i/går imot nå (Folk vet og forsker lite på det negative some skjer rundt i verden, og jør så å si ingenting for å skifte på sine vaner for å bedre støtte tanken om en mer utopisk verden) og det kan ende stygt.
Jeg er i en posisjon hvor jeg kan stille meg bak begge mulige sort-hvitt svar i denne sammenhengen: "Nei, vi har ikke fri vilje", og "jo, vi har fri vilje".

Jeg føler du har en mulighet til å lene deg tilbake og overveie alternativene dine og ende opp med å ta et valg som vil gi deg negative følelser. Et valg som føles feil og ta, og det føles nesten ut som om kroppen din stritter i mot valget du har endt opp på. Det er mulig å hoppe fra 10 meter stupebrett selv om kroppen din nærmest fryser på toppen, den vil ikke, og du må tvinge deg selv til å ta det siste steget - eller du snur rett og slett når du er på toppen. Alt dette er deg, som individ, som kjemper mot det kroppen din prøver å få deg til å gjøre via neurotransmittere. Ting kroppen din har lært deg opp i gjennom. Kall det instinkt.

I tillegg finnes det mange valg vi ikke en gang tenker over, det finnes i overkant mange situasjoner vi skulle ønske vi håndterte annerledes og det er vel hovedsakelig disse vi undrer over når vi lurer på om det finnes noen fri vilje. Vi reagerer på impuls - fortiden forteller oss hvordan fremtiden vil foregå, og underbevisstheten vår regner på algoritmen vi har valgt å kalle en personlighet for å finne ut av hvorvidt det er en lønnsom handling vi foretar oss eller ikke. Det skal så mye mindre til for oss å sette styringen på autopilot, og til tider ender vi opp i sengen søvnløs fordi vi ikke forstår hvorfor vi handlet på impuls fremfor å ta oss tid til å analysere situasjonen.

Jeg har lekt utrolig mye med akkurat denne tanken, og kastet ball med meg selv. Til tider har jeg vært skråsikker på at vi ikke har fri vilje og at vi bare er en slave for vårt forhåndsbestemte handlingsmønster, en AI som lærer av positiv og negativ respons. Og det er vi jo egentlig, sånn helt egentlig. (Jeg har filosofert mye over dette emnet også; men det vil være langt mer abstrakt og kreve mye større plass. Dersom du er nysgjerrig får du sende meg en melding så skal jeg utdype tankene mine rundt dette emnet.)

Mitt svar på dette spørsmålet, er egentlig et ikke-svar. Jeg er allikevel fornøyd med hvor jeg står på dette klassiske filosofiske spørsmålet, men det er ikke mitt endelige svar og jeg vil antakeligvis forandre mening utallige ganger i løpet av livet mitt.

Vi er fullt kapable til å ta kontroll over handlingene våre, men det krever trening, viljestyrke og dedikasjon. Det er enkelt og slippe taket og la våre handlinger dikteres av vårt tillærte handlingsmønster, men vi vil alltid ha en indre vilje til å ta styringen og benytte oss av den muligheten vi har. Det er like naturlig for oss å være passive tilskuere av livet vårt som aktive handlingstakere aktivt styrer i en bestemt retning, og det eneste som dikterer hvor du ender opp er hvordan du oppfatter livet.

Du kan jo se selv rundt deg hvor mange mennesker som har gitt opp - hvor få som faktisk overrasker deg ved å oppføre seg annerledes enn du hadde forventet, og hvor sjeldent du ser folk virkelig endre på livsstilen sin - for eksempel det å slutte med nikotin er noe jeg ser på som et klassisk eksempel på av fri vilje - aka frontallappen, vs deterministisk livslinje - aka reptilhjernen. Om du ønsker å være en tilskuer i livet ditt eller om du vil ta harde valg og stå i dem selv om alle nerver i kroppen din skriker at du må gjøre som de ønsker for å overleve, er ditt valg.

Så ja, vi har fri vilje. Om vi vil.

EDIT:

Jeg så nettopp i tittelen at du stilte enda et spørsmål, men jeg tror det er greit å la dette står for nå, så får jeg eventuelt komme med et svar på hvor jeg tror personligheten vår kommer fra senere.
Sist endret av psychenaught; 12. mars 2017 kl. 03:28.
Anonym bruker
"Velkommen Gullbust"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av psychenaught Vis innlegg
Jeg er i en posisjon hvor jeg kan stille meg bak begge mulige sort-hvitt svar i denne sammenhengen: "Nei, vi har ikke fri vilje", og "jo, vi har fri vilje".

Jeg føler du har en mulighet til å lene deg tilbake og overveie alternativene dine og ende opp med å ta et valg som vil gi deg negative følelser. Et valg som føles feil og ta, og det føles nesten ut som om kroppen din stritter i mot valget du har endt opp på. Det er mulig å hoppe fra 10 meter stupebrett selv om kroppen din nærmest fryser på toppen, den vil ikke, og du må tvinge deg selv til å ta det siste steget - eller du snur rett og slett når du er på toppen. Alt dette er deg, som individ, som kjemper mot det kroppen din prøver å få deg til å gjøre via neurotransmittere. Ting kroppen din har lært deg opp i gjennom. Kall det instinkt.

I tillegg finnes det mange valg vi ikke en gang tenker over, det finnes i overkant mange situasjoner vi skulle ønske vi håndterte annerledes og det er vel hovedsakelig disse vi undrer over når vi lurer på om det finnes noen fri vilje. Vi reagerer på impuls - fortiden forteller oss hvordan fremtiden vil foregå, og underbevisstheten vår regner på algoritmen vi har valgt å kalle en personlighet for å finne ut av hvorvidt det er en lønnsom handling vi foretar oss eller ikke. Det skal så mye mindre til for oss å sette styringen på autopilot, og til tider ender vi opp i sengen søvnløs fordi vi ikke forstår hvorfor vi handlet på impuls fremfor å ta oss tid til å analysere situasjonen.

Jeg har lekt utrolig mye med akkurat denne tanken, og kastet ball med meg selv. Til tider har jeg vært skråsikker på at vi ikke har fri vilje og at vi bare er en slave for vårt forhåndsbestemte handlingsmønster, en AI som lærer av positiv og negativ respons. Og det er vi jo egentlig, sånn helt egentlig. (Jeg har filosofert mye over dette emnet også; men det vil være langt mer abstrakt og kreve mye større plass. Dersom du er nysgjerrig får du sende meg en melding så skal jeg utdype tankene mine rundt dette emnet.)

Mitt svar på dette spørsmålet, er egentlig et ikke-svar. Jeg er allikevel fornøyd med hvor jeg står på dette klassiske filosofiske spørsmålet, men det er ikke mitt endelige svar og jeg vil antakeligvis forandre mening utallige ganger i løpet av livet mitt.

Vi er fullt kapable til å ta kontroll over handlingene våre, men det krever trening, viljestyrke og dedikasjon. Det er enkelt og slippe taket og la våre handlinger dikteres av vårt tillærte handlingsmønster, men vi vil alltid ha en indre vilje til å ta styringen og benytte oss av den muligheten vi har. Det er like naturlig for oss å være passive tilskuere av livet vårt som aktive handlingstakere aktivt styrer i en bestemt retning, og det eneste som dikterer hvor du ender opp er hvordan du oppfatter livet.

Du kan jo se selv rundt deg hvor mange mennesker som har gitt opp - hvor få som faktisk overrasker deg ved å oppføre seg annerledes enn du hadde forventet, og hvor sjeldent du ser folk virkelig endre på livsstilen sin - for eksempel det å slutte med nikotin er noe jeg ser på som et klassisk eksempel på av fri vilje - aka frontallappen, vs deterministisk livslinje - aka reptilhjernen. Om du ønsker å være en tilskuer i livet ditt eller om du vil ta harde valg og stå i dem selv om alle nerver i kroppen din skriker at du må gjøre som de ønsker for å overleve, er ditt valg.

Så ja, vi har fri vilje. Om vi vil.

EDIT:

Jeg så nettopp i tittelen at du stilte enda et spørsmål, men jeg tror det er greit å la dette står for nå, så får jeg eventuelt komme med et svar på hvor jeg tror personligheten vår kommer fra senere.
Vis hele sitatet...
Ja, vi er fullt kapable til å tenke over beslutninger. Men gjør det oss mer frie av den grunn? Hva er det som bestemmer at du tenker litt ekstra over en situasjon? Hva er det som gjør at du velger A i steden for B? Hva er egentlig dine bevisste tanker, og hvorfor er de friere enn de ubevisste prossesene i hjernen din?
Hvis du tror på evolusjonen noe ala big bang så er det et paradoks med fri vilje. Fordi alt skjer som en reaksjon på noe som har skjedd tidligere. Slipper du en skje så er den dømt til å falle i bakken, akkurat som du er dømt til å reagere akkurat slik du gjør gitt dine omstendigheter. Du er kun et resultat av arv og miljø.
Men det er viktig å "tro" at du har fri vilje, ellers har du ikke mulighet til nå ditt maksimale potensial. Du kan enten tenke at alt er universets skyld og du har ikke noe kontroll, med alt det medfører. Eller tenke at du har fri vilje og er ansvarlig for dine egne handlinger.
Sitat av smetti Vis innlegg
Hvis du tror på evolusjonen noe ala big bang så er det et paradoks med fri vilje. Fordi alt skjer som en reaksjon på noe som har skjedd tidligere. Slipper du en skje så er den dømt til å falle i bakken, akkurat som du er dømt til å reagere akkurat slik du gjør gitt dine omstendigheter. Du er kun et resultat av arv og miljø.
Men det er viktig å "tro" at du har fri vilje, ellers har du ikke mulighet til nå ditt maksimale potensial. Du kan enten tenke at alt er universets skyld og du har ikke noe kontroll, med alt det medfører. Eller tenke at du har fri vilje og er ansvarlig for dine egne handlinger.
Vis hele sitatet...
Men dersom du tror at du har fri vilje som du sier, er ikke det et resultat av nettopp din unike "programmering" som får deg til å være i stand til å tro på akkurat dette?

Man kan altså følge denne tankerekken i det uendelige, som til syvende og sist ville fratatt oss alt personlig ansvar for alt vi gjør.
Hvis en del av min personlighet er genetikk og en del er erfaring i form av oppdragelse, omgangskrets, religiøs tilknytning etc. så vil jeg påstå at vår frie vilje i beste fall er svært begrenset.

Men så har det ikke noe å si uansett, fordi vi vil alltid oppleve våre valg som frie og selvstendige enten det er det eller ei.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hei! Kult navnevalg TS! Og en veldig viktig kjemikalieforbindelse!

SERETONIN! funfact - visste du at 95% av opptaket kommer fra tarmen? Ta godt vare på den!

Utroooolig intressant spørsmål du stiller her! Og jeg må si meg meget nysgjerrig selv på dette temaet.

Jeg er innefor finansbransjen som investor, og her er det tro det eller ei .. MYE "kjemikalske" avgjørelser. Ernæring er SUPER viktig om man skal kunne stole på seg selv til å ta de rette valgene. Man vil gjerne være objektiv, men å være det når sulten er til stede krever nok en viss trening eller tilvenning.

Så hva er det da som "styrer" oss? Er det noe å styre? Vi er en kropp bygd opp av bakterier, vi er et hjem for bakteriene sånn som de er et hjem for oss. Spekulert i at bakteriene kun er intressert i å ta vare på deg dersom du tar vare på dem? Og det er jo faktisk det vi gjør når vi tar vare på oss selv. Så å neglisjere seg selv er og neglisjere HEMMET til dem som lar oss leve. lurt? i think not! Derav kommer ordet Homøstease, et NØKKELORD for god helse, psykisk som fysisk.

Hvem her liker katter?
Du : liker dem ja!
De gjør jeg også!

Faktisk tror jeg de fleste liker katter.

Parasitten Toxoplasma kan faktisk tvinge oss viser det seg. ja, til å like katter! seriemordere, egoister, kosemaskiner, sofaputer, tepper, ninja's, Simba!

Jeg er helt overbevisst om at vi blir styrt av kjemikalier, men sammtidig er jeg også klar over at det er vi i stor grad som skaper miljøet som påvirker desse kjemikaliene. Noen sier 20 % er hva som hender deg 80% er hvordan du forholder deg til det!

Så Dalai Lama og buddhisme mener jeg er en veldig fin rettning for et godt liv. De fokuserer på et sunt sinn og en sunn kropp, de ønsker alle lykke, finende som venn og dette "tjener" dem mer på.


God helse alle sammen!
Mvh B
Sitat av KreativInvidual Vis innlegg
Så Dalai Lama og buddhisme mener jeg er en veldig fin rettning for et godt liv. De fokuserer på et sunt sinn og en sunn kropp, de ønsker alle lykke, finende som venn og dette "tjener" dem mer på.
Vis hele sitatet...
Hvordan tjener buddismer på dette. I form positiv mentalitet og "energi" ?

Jeg vil tro at frykt og hat er en viktig ting for oss mennesker. I allefall pga balansen mellom positivitet og negativitet. Vi kan vel ikke alle gå rundt og elske alle og det alle gjør ?
Nei, men vi kan forstå at dem gjør det fordi de elsker
Njæ, nå er ikke jeg ekspert på emne, men en sentral del av spirituell selvrealisering eller "å nå nirvana" , er forståelen for "non-duality". Altså den berømte "we're all one, man".
At den samme bevisstheten observerer alt, og at illusjonen av separasjon er kilden til alt negativt.

Hvordan de kom frem til det kan man jo lure på, men en buddhist vil ikke gjøre deg vondt, for da gjør han det mot seg selv.
Det er vel ikke den verste form for religion
Sitat av smetti Vis innlegg
Hvis du tror på evolusjonen noe ala big bang så er det et paradoks med fri vilje. Fordi alt skjer som en reaksjon på noe som har skjedd tidligere. Slipper du en skje så er den dømt til å falle i bakken, akkurat som du er dømt til å reagere akkurat slik du gjør gitt dine omstendigheter. Du er kun et resultat av arv og miljø.
Men det er viktig å "tro" at du har fri vilje, ellers har du ikke mulighet til nå ditt maksimale potensial. Du kan enten tenke at alt er universets skyld og du har ikke noe kontroll, med alt det medfører. Eller tenke at du har fri vilje og er ansvarlig for dine egne handlinger.
Vis hele sitatet...
Kan jeg bruke det i retten, for å forsvare det at jeg brukte for mye styrke i selvforsvar?

Nei, nettop. Jeg er helt enig i at det er fristende å tenke fritt, jeg gjør det hele tiden, men det er viktig å ikke glemme virkeligheten og samfunnet vi må forholde oss til. Kanskje hvis flere hadde våknet opp, så kunne man hatt en sjanse. Men det kommer ikke til å skje, bare se på nyhetene.

Nå ser det mer ut som det 14 åringer tenker på første gang de røyker tjall, jeg er vel fortapt i blobben som er den fungerende og virkelige verden nå, desverre.
ALLE kan bidra, spre de glade "gale"budskap. Innse at tillitt er noe man gir bort uselvisk og ikke et resultat av hva noen gjør for deg. Slutt å se på nyhetene? Yellow journalisme har bidratt til feilinformering i flere 10 år. Lokale nyheter kan være greit, men da lukter du fort lunta om noe ikke stemmer. NB! Jeg bor i distriktene, det er mindre og kanskje" enklere" å ha oversikt.
Sist endret av KreativInvidual; 28. mars 2017 kl. 08:38.
Jeg hadde gitt 10 millioner for å ha ditt tankesett, desverre vet jeg i fra erfaring at man ikke kan stole på oppegående personer.

Jeg er blitt slik ut i fra erfaring.
Sist endret av Hoarse; 28. mars 2017 kl. 12:42.
Sitat av psychenaught Vis innlegg
Det er mulig å hoppe fra 10 meter stupebrett selv om kroppen din nærmest fryser på toppen, den vil ikke, og du må tvinge deg selv til å ta det siste steget - eller du snur rett og slett når du er på toppen. Alt dette er deg, som individ, som kjemper mot det kroppen din prøver å få deg til å gjøre via neurotransmittere. Ting kroppen din har lært deg opp i gjennom. Kall det instinkt.
Vis hele sitatet...
Men hvordan er dette "deg som individ" hevet over den biologiske programmeringen da? Du flytter jo bare problemet ett hakk bakover.

Med mindre man tror på en sjel eller noe så kan jeg ikke se hvordan man kan ha noen form for fri vilje, nei. Men som nevnt over her så er det helt essensielt at man opplever det slik, ellers vil jo programmeringen bare tilsi at det ikke er vits i å prøve på noe.

Enig i at det er ganske trist.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Fikk ikke lest hele teksten over men fikk meg satt som circa inn i det. Viste dere at dopamin økning/reduksjon påvirker om vi faktisk godtar ett valg vi liker også godtar dette?