Det søppelet folk skriver på modererte fora i Norge er ingenting. Les f.eks kommentarer i filippinske nettaviser og bli sjokkert

Logikken er grei nok, men er ikke helt enig i premisset. Jeg synes ikke jeg ser så mange ektstreme på "den andre siden", hvis det er innvandring du mener. Har til gode å se noen ønske åpne grenser, eller noe i nærheten egentlig. Rasisme ser man derimor daglig, f eks nå når en drept 14-åring blr kalt jihadist-yngel. At man blir stemplet som rasist av å stemme Frp stemmer heller ikke med det jeg ser.

Ellers enig i at polarisering er negativt. Men jeg mener det er feil at det er like mye ekstremt på begge sider av debatten, selv om det selvsagt finnes eksempler på alt. Det blir en litt over-diplomatisk påstand som kan maskere er økende rasisme er et problem.

For å sammenlikne med noe, så blir det litt som når Gahr Støre i karikaturstriden sier at "det finnes ekstremister på begge sider", for å glatte over og lage god stemning. Som om karikaturtegninger og massakrer er ytterpunktene på en skala.

Ja. Hvis man ytrer seg negativt om innvandring i slike fora vil ethvert motargument bli tolket som pk-mafiaens forsøk på å kneble folkets røst, aka Sannheten. Men det er ikke knebling å si at "nå må du faen meg ta deg sammen og sjekke kildene dine, det er ingen muslimer som prøver å hindre deg i å spise marsipangris eller gå med nisselue, og dessuten stemmer det ikke at asylsøkere får 30 k i lommepenger hver måned".

Det som er uklart er hvor det blir av konseptet "Ytringsfrihet" som prinsipp når det er greit at man sanksjoneres ("arresteres", "irettesettes", "kjeftes på", blir satt på block / mute you name it) for å si sin mening.

Godt.

Du mener da altså at det er legitimt å 1) kritisere folk for å si upopulære ting som ikke stemmer?

ELLER, mener du at det er legitimt å kritisere folk for å si ting som ikke stemmer, NÅR de også er upopulære?

Fordi her har vi noe med statistikk og noe med synergi: "Det er ikke så mange som tilbyr forsknings-stipend for å studere hvordan deltids-prostituerte med fast inntekt utenom opplever livet, men de skadeskutte rus-brukerne som aldri har blitt tatt ansvar for av systemet og som i tillegg prostituerer seg pga en misforstått og menneskefiendtlig ruspolitikk..."

Sagt kort: Jo mer komplisert det du har å si er, jo mer det krever av ordlegging og forklaring, og jo lengre utenfor Overton-vinduet det er, jo enklere er det for "noen" å sanksjonere det.

Og selvsagt, delegitimere det i samme slengen.

Tvert imot vil jo ikkje konseptet ytringsfridom eksistere om du skal ha rett til å ikkje verte motsagt. Det vil jo vere ein meget stor inngripen i alle andre sin ytringsfridom.

Eller påstår du at eg no fråtar deg ytringsfridomen du har, ved å motseie deg?

Irrelevant. Det er legitimt uansett. Og kva i helvete resten av innlegget ditt har med saka å gjere forstår eg ikkje.

For det første har du neppe eit representativt utval. Det finst store skeivheiter i synet på politikk og innvandring; det er velkjent. Så ut frå dei du har snakka med kan du ikkje generalisere til andre enn dei du har snakka med.

Hugs og på at effekten kan virke motsatt veg. Dei som er positive til innvandring held kanskje kjeft, fordi dei opplever at dei er i mindretal. Det er ein situasjon eg har vore i sjølv - eg har ikkje gidda å ta diskusjonen, rett og slett fordi eg ikkje alltid ser poenget i det. Det er antakeleg ein forsterkande mekanisme - desverre.

Viare så er det åpenbart at du har eit sterkt lada språk, når du nevner innvandring og rasering av landet på ein måte som antyder at det er synonymer - og at støtter du førstnevnte støtter du automatisk sistnemde. Det er ein hersketeknikk. Og det skaper neppe betre debattklima, og gjer det neppe lettare å motseie deg.

I tillegg kan du jo komme inn på praktisk politikk. Det går fullt ut an å vere for stor innvandring, og samtidig sjå problemer med dagens politikk, t.d. manglande integreringsarbeid, og dårlege løysinger. Det går an å vere mot arbeidsinnvandringa frå aust-europa, og samtidig for ein liberal flyktningepolitikk - og motsatt. Det er ikkje eit saksområde med ja/nei-svar, men uendeleg mange nyanser. Om du ikkje forsøker å sjå etter nyanser, men set likheitsteikn mellom innvandring og rasering av landet, så er du faktisk del av problemet; du polariserer ein allereie polarisert debatt.

Må man være intellektuell for å bruke ytringsfriheten sin da? Det virker da veldig ekskluderende?

Det er 100% legitimt å kritisere enhver ytring, både med intellektuelle argumenter, satire, panneklask, sutring og kjefting. Så lenge det ikke blir personhets.

Tanken er at de som mangler gode argumenter skal avsløre seg selv, og at debatten dermed skal føre til en bedre opplyst allmennhet.

Hvis man ikke har bedre argumenter mot innvandring enn at man må dikte opp falske nyheter om marsipangriser så har man kanskje ikke verdens beste sak. Det er en typisk ting som greit å få avslørt i en debatt.

Rent juridisk er ytringsfrihet kun et forhold mellom styresmaktene og individet, og dens beskaffenhet er beskrevet i Grunnloven §100 og EMK artikkel 10. I praksis kan ytringsfriheten være ytterligere begrensett likevel, hvis man for eksempel vet at en anseelig mengde mennesker vil forsøke å ta livet av deg for dine ytringer. I denne kategorien kan vi plassere folk som Salman Rushdie og Lars Wilks. Å bli møtt med legitim kritikk på bakgrunn av kontroversielle påstander er imidlertid ikke å risikere liv og helbred. Det er i min bok kosher å kalle en person for nazist hvis de forsvarer nazisme. Unødvendig kanskje, men ikke urimelig. Så har man gråsonen. Når går saklige innvendinger over til å bli mobbing, og hvor drøye er egentlig påstandene? Å hevde at Sylvi Listhaug er en kompetent statsråd er noe ganske annet enn å hevde at alle utlendinger skal kastes ut av landet, som igjen er noe ganske annet enn å hevde at menneskeverd bør avhenge av hudfarge. Hvilken kritikk man møter bør skalere noenlunde med hvilken påstand man ytrer.

Esel: Når det er sagt mener jeg dine innvendinger er tuftet på svært tynt grunnlag. Jeg synes ikke høyresiden møter urimelig mye motstand. Tvert imot synes jeg de uttrykker seg svært nedsettende og tidvis mobbende om sine meningsmotstandere og om innvandrere, og tolker en forsiktig og saklig kritikk som kneblende. Etter mitt syn burde de tåle mer og sutre mindre. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på feilaktige anklager om rasisme, men det er enda lettere å finne eksempler på faktiske rasister som holder opp 'ytringsfrihetsbegrensninger' som et billig skjold hver gang de går tom for argumenter.

Du har demonstrert mitt poeng.

For å utdype: Du kritiserer rasisme fordi det er rasisme.
Du kritiserer IKKE anti-rasisme fordi det er anti-rasisme.

I sum utgjør dette en forskjell hvor kritikken mot rasisme IKKE er intellektuelt begrunnet.

Jeg tror du har mye rett i det, og jeg tror og håper ikke at jeg har gjort meg skyldig i å kalle noen rasist på feil grunnlag. Men når noen uttrykker en rent rasistisk holdning, så bør man kunne kalle en spade for en spade. Når folk sprer feilinformasjon for å skremme, så bør man påpeke at informasjonen ikke stemmer.

Eh...hva? Jeg prøver virkelig ikke å være vanskelig her, men jeg skjønner ikke en dritt av hva du mener. Burde jeg kritisere alle meninger, også de jeg er enig i, fordi det ellers blir... urettferdig?

OK. .. så fordi mange deler min mening om at rasisme er en uting, så bør jeg og mine meningsfeller dempe oss i debatten? Fordi det er trist for mindretallet av rasister å føle seg alene? Fordi ytringsfrihet innebærer at alle har rett til å føle at meningen deres er ganske populær?

Gi meg gjerne et eksempel på en "god rasistisk mening" så skal jeg etter beste evne forklare hvorfor jeg er uenig i den.

Jeg vil bare legge til en video jeg synes var utrolig forfriskende ift. valgresultatet i USA, hvor man oppfordrer til dialog fremfor å "velge side":
Jonathan Pie President Trump How and why