Hei, har i en stund plagdes litt og håper noen kanskje kan komme med erfaringer og tips.
Ble diagnotisert med hebefren schizofreni for ca. 5 år siden på denne tiden har jeg blitt kvitt nesten alt av positive symptomer. For det meste vrangforestillinger som førte til angst.
I 2015 gikk jeg ned i fra 120 kg til 80 kg da familie og leger rundt meg maste veldig om sunt kosthold og trening.
Har siden da trent nå og da og holdt vekten nede.
Problemet mitt er at jeg er lei av livet, så og si ingenting gir meg glede og jeg ser mørkt på å leve slik som jeg gjør nå resten av livet.
Tankene mine handler for det meste om bekymringer rundt kalorier, trening og økonomi.
Bruker meste parten av tiden min til å planlegge hvordan jeg kan spare penger på mat, overbeviser meg selv om at jeg ikke er sulten og at hvis jeg spiser så føler jeg meg nødvendigvis ikke mettere etter måltidet så det er bedre å la være. Jeg trener slik at jeg kan spise mere og for å se bedre ut for det motsatte kjønn, jeg selv bryr meg egentlig ikke om vekten og helsen, men tror jeg vet hvordan samfunnet og damer ser på overvektige folk.
Jeg føler lite glede i hverdagen, jeg trives med å gå ut å handle med folk og gå i matbutikker og se på priser og kalorier på matvarer. Hater igrunn å sitte hjemme.
Har nevnt mye av dette til personen jeg har samtaler med men føler det er lite hjelp å få, hun fokuserer mest på det positive endringene og tar ikke tak i det som plager meg i hverdagen.
Når jeg går turer for å trene så ender jeg som regel opp med å bli veldig forbanna på det meste, dette skjer som regel kun på gåturer.
Jeg falt litt ut av rytmen når jeg skrev dette så det ble vell litt rotete, men håper noen har noen tips til hvilke endringer som kan hjelpe meg.
Ble diagnotisert med hebefren schizofreni for ca. 5 år siden på denne tiden har jeg blitt kvitt nesten alt av positive symptomer. For det meste vrangforestillinger som førte til angst.
I 2015 gikk jeg ned i fra 120 kg til 80 kg da familie og leger rundt meg maste veldig om sunt kosthold og trening.
Har siden da trent nå og da og holdt vekten nede.
Problemet mitt er at jeg er lei av livet, så og si ingenting gir meg glede og jeg ser mørkt på å leve slik som jeg gjør nå resten av livet.
Tankene mine handler for det meste om bekymringer rundt kalorier, trening og økonomi.
Bruker meste parten av tiden min til å planlegge hvordan jeg kan spare penger på mat, overbeviser meg selv om at jeg ikke er sulten og at hvis jeg spiser så føler jeg meg nødvendigvis ikke mettere etter måltidet så det er bedre å la være. Jeg trener slik at jeg kan spise mere og for å se bedre ut for det motsatte kjønn, jeg selv bryr meg egentlig ikke om vekten og helsen, men tror jeg vet hvordan samfunnet og damer ser på overvektige folk.
Jeg føler lite glede i hverdagen, jeg trives med å gå ut å handle med folk og gå i matbutikker og se på priser og kalorier på matvarer. Hater igrunn å sitte hjemme.
Har nevnt mye av dette til personen jeg har samtaler med men føler det er lite hjelp å få, hun fokuserer mest på det positive endringene og tar ikke tak i det som plager meg i hverdagen.
Når jeg går turer for å trene så ender jeg som regel opp med å bli veldig forbanna på det meste, dette skjer som regel kun på gåturer.
Jeg falt litt ut av rytmen når jeg skrev dette så det ble vell litt rotete, men håper noen har noen tips til hvilke endringer som kan hjelpe meg.
Ønsker deg alt godt!
