I dagens Aftenposten http://www.aftenposten.no/okonomi/Po...l-7345908.html står det følgende at: Polsalget ligger an til salgssvik på 17 år. "Sjefen for Vinmonopolet, Kai Henriksen, sier situasjonen er urovekkende, og ber den nye regjeringen komme til unnsetning fordi han mener polets stilling er truet."

Det er to hovedårsaker til salgssvikten: Den voldsomme økningen i taxfreesalget og den jevnt voksende grensehandelen.

- Å tenke seg tiltak som kan dempe disse, som lavere kvoter og nedsettelse av alkoholavgiftene, vil ikke skje. Derfor må vi satse på å bruke de instrumentene vi har til rådighet, sier Henriksen og fortsetter:

- Det betyr å bedre tilgjengeligheten gjennom å åpne flere butikker, og innføre åpningstider tilpasset de lokale behov. Dessuten skulle vi gjerne kunne drive mer aktiv netthandel gjennom mer vare- og produktinformasjon - som for eksempel å ha anledning til å vise bilder av produktene våre.

Er dette et virkelig varsel om at vi trenger å gjøre strakstiltak angående den økte mengden av avgifter, smugling, flere butikker, flere åpningsdager/tider osv. Muligens et strategisk utsagn fra Mr. Henriksen hvis det skulle gå skeis, så er han "sikret og sagt i fra ". Eller et kapitalistisk unnskyldning for å heve mer lønn og bonus når alt går "bra"

Etter å lest artikkelen og kommentarene, så er vist dette løsningen for at salget skal gå opp og mer tilgjengelighet for folket.

Hvis vi tenker litt utenfor boksen, så tror jeg at det er andre rusmidler som har kommet frem på banen og lettere tilgjengelighet som fører til nedgangen av salget. Det er de siste ti årene der dette har vært mer allmenn akseptert. Alkohol er et veldig sterkt rusmiddel og er ikke for alle. Veldig mange som drikke, er ikke selv klar over at de ikke tåler alkohol så godt. Typiske tegn er:

- Klare ikke stoppe å drikke, må drikke til siste slutt
- Lager bråk og lager kvalme
- Skjeller ut de som er nærmest deg og alt som ikke går riktig vei, er dems feil
- Stjeler og hærverk

Selv om alkohol er normen, tror jeg flere og flere har fått avsmak fra alkohol og gått over til andre midlere rusmidler og andre er avholds mennesker.

Takk for at du leste dette, bare et tankekors!

Det kan også være en reaksjon av økt fokus på kosthold og trening vil jeg tro. Selvsagt kombinert med andre faktorer som import av varer fra Sverige, kjøp av smuglergods o.l. Jeg tror ikke helt på at flere utsalgssteder vil løse problemet, da de stedene uten vinmonopol mest sannsynelig har billigere alternativ per dags dato.

Her tror jeg at lavere avgifter, generelt på mat og drikke, ikke kun alkohol, ville vært løsningen uten at jeg tør å si noe sikkert. Da kan man i tillegg stille seg spørsmålet, hva koster mest? A: Skru ned avgiftene litt, B: Bygge fler utsalgssteder der det mest sannsynelig er god konkurranse fra før av. Det er ihvertfall mine tanker rundt saken.

Det er ikke sånn at folk flest som kjøper vin på polet gjør det for å finne noe å drikke seg full på.

Priser på polet og eksplosjonen av helse og kosthold garantert. Har ikke vært på polet her i Norge på halvannet år, mest fordi grensehandel og smuglern er ekstremt mye billigere.

For min del, billigere å kjøpe 2 liter hjemmebrent for 100 spenn, eller smugle øl..

Dette handler om ÉN ting; Kroner og øre. Kjenner mennesker på alle sider av alle skalaer, treningsmaniske, junkier, feite, normale, tynne, rike, fattige, you name it, og fellestrekket når det kommer til utenlandshandel kontra polhandel; Pris.

Det eneste jeg går på polet for er for å kjøpe meg en flaske vin i ny og ne. Har hørt at vin i Norge faktisk er rimelig billig ift. andre land når det kommer til kvalitetsvin fordi vi priser etter alkoholprosenten, og det har jeg absolutt ingen problemer med.
Det er sjeldent jeg drikker sterkere alkohol, faktisk, da jeg stort sett bare drikker øl og vin.

Heldige oslofolk, her på vestlandet har vi ikke mulighet til svenskehandel.

Jeg bestiller helller litt droger på nettet for samme penge og får dem trygt i brevpost

Alkohol er sistevalget for meg når det kommer til rusmidler. Det er det for de fleste i mitt rusmiljø.

Jeg drakk ofte før jeg begynte med andre rusmidler.

Juicekongen : Hvis du ser hva jeg skriver så står det, jeg tror og sitere ikke fra noen sted. Har derimot fått bekreftet dette fra flere innlegg! Dette er hovedpoenget med innlegget.

Jeg for min del handler aldri på polet og jeg forstår ikke hvorfor folk handler på polet, med mindre de bor i en bygd langt fra grensa, og aldri reiser noe sted sånn at de ikke kan hamstre på tax free.

Jeg forstår ikke hvorfor folk betaler det jeg mener er overpris på polet. Det er klart man kan få en 0.7 liters flaske vodka for ca 200 kr, men hvorfor betale det når man kan få BEDRE vodka på tax free, 1 liters flaske, for enten den samme prisen, eller ofte billigere? Dessuten har man kjempestort utvalg på tax free, hvor alt er minst 30% billigere enn på polet i norge.

Det gjelder forøvrig øl også, jeg har lest noen på forumet her -gladelig- kjøper ølet sitt på polet, til nærmere 100kr literen!! Det har også vært avisartikler i de siste månedene hvor det er "bekreftet" at den nye "trenden" er å kjøpe mindre øl, men av høyere kvalitet.

Jeg kan til dels være enig i at jeg kan kjøpe litt bedre øl for en litt høyere pris, men da snakker jeg om øl til 15kr halvliteren på polet i sverige, som etter min mening smaker kjempegodt i forhold til "bareøl" til 13 kr halvliteren i norge. Jeg ville -aldri i mitt liv- betalt den prisen man må for "ekslusivt" øl til nærmere 100kr literen på polet i norge. Og jeg forstår ikke hvorfor folk betaler så mye. Vanlig øl, ikke av det absolutt billigste merket i butikken, smaker ikke så mye verre at man skal betale den prisen som er på polet.

Jeg har også en mistanke om at dette ekslusive ølet, overhodet ikke inneholder noe annet enn de helt vanlige råvarene som vanlig øl inneholder, det er bare kanskje en litt annerledes bryggeprossess, råvarene kommer fra forskjellige steder o.l.. Og dette, for meg, forsvarer ikke den sinnssyke prisøkningen som blir på ølet.

Det er kanskje derfor det blir så dyrt i norge, men da har man jo grunnen til at det blir så dyrt, og derfor kjøper ikke folk nok til at det skal lønne seg. Da må noe skje for at prisen skal gå ned og det skal gå rundt, ellers vil det ikke gå rundt lenger. Folk lar seg bare lure helt til det svir for mye i lommeboka. Men jeg skulle ønske jeg visste hvorfor folk tror dette "ekslusive" ølet på polet er verdt de 100kr for literen.

Så kommer de altså nå og skal ut med "bedre informasjon igjennom bilder" og tror at dette skal ha en effekt. Folk driter en lang faen i informasjon og bilder, det er prisen, og en liten del smaken, som totalt bestemmer hvor folk kjøper spriten sin.

Noe så enkelt som sprit og alkohol behøver ikke å koste så mye bare fordi vi bor i norge og har en annerledes økonomi enn resten av verden.

For min del, må gjerne andre rike folk kaste bort pengene på dyrt øl, men vi må ihvertfall la fattige og mellomklassen få kjøpe øl til den prisen som passer dem. Sosiale forskjeller skaper mye annen dritt.


Når vi har billig alkohol, og veldig godt utvalg, så blir automatisk drikkekulturen forandret! Da vil folk plutselig bli interessert i smak og forskjeller, og da drikker vi ikke lenger for å bli fullest mulig. Her har vi langt å gå.

Det er enda mer lettvint å hamstre når man er ute og reiser, og har stående. Det er også enda mer lettvint når man sparer penger. Så slipper man å kaste bort tiden sin på å fly på polet hele tiden. For meg er det mer praktisk å tenke stort. I alle områder av livet.

For meg, så får jeg kompetansen jeg ønsker stort sett gjennom google. Jeg kan søke opp navn på en vin og på kort tid finne ut om den passer til den og den maten. Det er drøssevis av anbefalinger i avisenes midtsider titt og ofte. Jeg trenger ikke spørre noen i en butikk og betale for det igjennom prisen på spriten jeg skal ha, for jeg kan enkelt finne ut selv.

Er det snakk om å bygge et hus, så tar jeg det litt mer seriøst enn om jeg skal kjøpe en flaske vin til et måltid. Så viktg er det ikke at jeg henter inn "ekspertråd" fra en ansatt med 250 000 i årslønn.

Det er det også på tax free, med minst 30% lavere priser.

Om jeg tjente en million i året, ville jeg fremdeles vært prisbevisst som jeg er nå. Det er en grunn til at butikkjedene tjener voldsomt mye penger. Det meste av det vi kjøper er overpriset. Det gjelder mye av det som er på polet også. Det er ikke bare kunnskapen der som presser prisen opp. Det er noen som ser en mulighet til å tjene lette penger, og folk godtar det glatt. Det forstår ikke jeg.

Jeg ville aldri kjøpt en så dyr whisky om jeg hadde råd en gang. Rett og slett fordi jeg ikke forstår hvordan det kan bli en så stor prisforskjell på grunn av produksjonen. Jeg tror det er mer reklamesystemet rundt som presser prisen så høyt opp. Og det er ikke jeg interessert i å betale for.

Men blir smaken virkelig så fantastisk mye bedre, at det er verdt opp til 15 ganger butikkpris\"industriøl"? Får det deg til å danse av glede og gir det en ny livsgnist? Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg overdriver kanskje litt, men jeg tror jeg har et godt poeng. Smaken er ikke verdt prisstigningen. Jeg kan gå med på at prisen kan variere litt, men ikke med det ekstreme som finnes.

Jeg betaler ikke overpris for noe som helst om jeg kan unngå det. Kanskje smaksopplevelsen er annerledes, men ikke verdt 10-15 ganger prisen. Da er jeg heller glad for å være kunnskapsløs. Du kan gjerne forklare meg enkelt hvorfor en øl kan koste 200kr literen i motsetning til 15kr literen. Hva trekker prisen så mye opp?

Jeg for min del tror det er helt andre grunner til at folk drikker, enn verken pris eller om det finnes et monopol eller ikke. Det er snakk om holdninger, personlig trygghet, personlig utvikling. Dette taes ikke seriøst nok blant barn, hvor det burde blitt tatt serøst, på skolen. Dermed ender vi opp med mobbing, sosiale forskjeller fordi barn blir lært til å bry seg om utseende og rang på grunn av manglende opplæring av dette med verdier - og etter min mening er det her vi skaper den største dempende effekten mtp alkohol. Pris og tilgjengelighet har litt å si, men ikke på nær alt. Det som har mest å si, er om et menneske har gode verdier. Da blir ikke alkohol nødvendig, og da kan de dessuten tåle å drikke litt, fordi de har et liv som er verdt å leve ved siden av flaska.

Holdning, verdier, adferd - 90%, Pris og tilgjengelighet - 10% i mine øyne.

Jeg tror faktisk også at høy pris er med på å forsterke bruken av alkohol! Ta for deg et eksempel hvor alkohol var gratis i samfunnet. Hva blir det da som begrenser bruken? Holdning, verdier, adferd, det ligger til grunn. De som sliter mest, vil alltid få tak i sprit uansett hvor mye det koster. De vil gå til mer ekstreme lengder for å få tak i. Den menneskelige natur lar seg ikke avgrense av penger. Det blir innbrudd, smugling, stjeling, forfalskning, hjemmebrygg (som selges). Den menneskelige natur er ekstremt kreativ når den settes til veggs.

Tilgjengelighet er kanskje avgrensende, men det er ikke det samme som å ha vinmonopol kontra småutsalg. Det vil fremdeles være tilgjengelig. og alle som vil ha vil få tak i.

Det er lov å ha en mening, jeg liker å se hva folk tenker.
Jeg for min del tror nok dessverre at kreft er en effekt av andre årsaker enn det som står i den linken der, jeg ble rett og slett litt forvirret. Mener du at fattige som drikker får oftere kreft enn rike som drikker? For min del så er det naturlig, fordi fattige er nettopp fattige pga holdning, verdier og adferd. Alkohol kommer etter personlig utvikling, ikke før. Og med dårlig holdning så kommer dårlige vaner, da får man fortere kreft, tror jeg. Men dette kommer av mangelfull personlig utvikling, og det er det mer foreldre, samfunn, miljø som styrer, ikke tilgjengeligheten på alkohol.


Jeg baserer det på hva jeg vet om menneskelig natur, inkludert min egen. At folk har adferdsmønstre som du beskriver i land du har vært i, skyldes ikke alkoholens tilgjengelighet eller pris. Det skyldes politikken og samfunnets generelle lederskap.

Finnes det sterke verdier og holdninger på skoletrinnene og selvsagt i alle sosiale tilsetninger, så vil folk få en sterkere verdifølelse av seg selv, ta seg selv mer seriøst, og ikke drikke for å la livet gå forbi fortere. Hvor utbredt tror du dette med personlig utvikling er i polen, kontra i norge? Tror du det har en sammenheng med den psykologiske utviklingen i et land? Vi må gjøre det lettere å tilby hjelp i form av personlig utvikling når folk når et nederlag.

Å drikke seg full er ikke et nederlag uansett. Det er helt ok å innvilge seg fri fra sine ansvar og bekymringer og unne seg en kveld for seg selv, vel å merke hvis man oppfører seg (igjen er adferd noe som skapes før alkoholen kommer inn i bildet). Ved å kalle folk fylliker og sette folk i båser, gir vi dem automatisk en kjempestor last å bære. Da blir det enda mer vanskelig for dem å bli kvitt lasten. Alle mennesker er en suksess. Noen er bare mer suksessfulle enn andre og det eneste vi kan gjøre er å backe opp andres suksess hvis vi skal hjelpe dem. Å tvinge noen til forandring, endrer aldri noenting permanent, bare midlertidig. Å tilby hjelp når et menneske ønsker hjelp, er den eneste måten å hjelpe på. Derfor vil det ikke hjelpe å øke eller senke prisen, eller stramme inn tilgjengeligheten, eller synliggjøre noen for drikkingen sin, eller kaste folk i fengsel eller "bås".

Det er andre ting enn kun alkoholens tilgjengelighet som er skyld i at folk blir fylliker.

For noen er ti sorter whisky mer enn nok. MÅ vi ha hundre sorter, eller tusen?

Sier meg enig med denne. Når en må kjøre i 10+ timer for å komme til Sverige, så er plutselig ikke alkoholen så billig mtp. at du bruker 2,5 bensintanker på dette. Jeg snakker av erfaring her.

En annen grunn er at Vinmonopolet, på grunn av sin enerett på salg i Norge, foretar veldig store innkjøp av kvalitetsvarer og dermed får ekstremt bra kvantumsrabatt. I tillegg har Vinmonopolet alltid tilbud på mange typer vin – ofte på de som ligger høyt i pris – uten at de har lov til å annonsere for dette direkte.

Differansen i smak lever definitivt opp til differansen i pris i de aller fleste tilfeller. Men man kjøper gjerne ikke øl til 100 kroner halvliteren for å bli drita på vors.

MÅ vi ha så mange forskjellige typer sjokolade? merkeklær? solbrillemerker?
Nei, vi må ikke det, men så lenge det er folk som kjøper produktene så vil produsentene fortsette med å produsere dem.

Du Taurean... Hva mener du egentlig om kunst? Du er vel ikke tilfeldigvis en slik en som mener at all kunst som "ikke ligner noen ting" er verdiløst og overprisa søppel som rikfolk lar seg lure til å betale for i dyre dommer for å vise andre hvor fine de er? Det ville nemlig passe veldig godt med det du skriver om alkohol... Det kan godt hende at noen ting er overprisa og hypet opp, men har du vurdert muligheten for at selv om du ikke har glede av noe, så kan det tenkes at andre har det? Oppriktig glede, ikke bare et ønske om å væøre like kule som de andre? La meg få presentere en liten selvopplevd anekdote: da jeg var 16 ble jeg ved en anledning tilbudt et glass whiskey av en gammel mann. Jeg hadde drukket litt brunt brennevin før, og kan ikke si jeg da syntes noe av det var spesielt godt, men jeg takket ja av høflighet. Det første jeg tenkte da jeg smakte på den var imidlertid "Oj! Dette var andre saker, denne var god!", hvilket overrasket meg veldig. Da jeg poengterte det, så viste meg flaska. Den bodde i et eikesrkin og var merket med Middletons Very Rare 1996. Jeg har forstått det dithen at disse ikke akkurat er på tilbud... Nå, min utrente, ubehøvlede og temmelig ungdommelige gane kunne altså konstatere at whiskey utrolig nok kunne være godt. Det var selvsagt på kaste perler for svin, men jeg synes det er artig for jeg ante virkelig ikke at det jeg fikk var annerledes enn de greiene jeg normalt smakte på. Eller at det var noen sammenheng mellom pris og kvalitet; frem til det tidspunktet var jeg av den formening at alt smakte like kjedelig, enten det var cognac eller aquevit. Men du vet, er du full nok går alt ned, hvilket stort sett var motivet på den tiden.

Du har imidlertid rett i én ting - vi kan alle unne oss litt ekstra innimellom, og noen velger å ruse seg bonkers. Det kan jeg respektere, hvis de, som du påpeker, holder seg i skinnet og ikke er til ulempe for resten av verden. Selv har jeg imidlertid intet behov for å drikke med dritings lenger, men jeg kan gjerne nyte litt godt øl eller vin en gang i ny og ne. Jeg driker derfor alkohol i svært moderate mengder omtrent en gang hver tredje måned eller så. Hvis jeg skulle ha det samme alkoholbudsjettet som de som drikker like sjeldent, men da drikker seg fra sans og samling, så kunne jeg fint ha kjøpt øl til 200kr literen og likevel ha vært billigere i drift. Rent økonomisk kan jeg derfor uten problemer rettferdiggjøre å kjøpe ei flaske rødvin til 300 kroner og nyte sammen med gode venner. Vi kunne sikkert ha skaffet oss en billig vin til en fjerdedel av prisen, men det gidder vi ikke - kosen blir rett og slett borte hvis det smaker gjæra druesaft og skal det være noe ekstra, så kan det åpenbart ikke være middelmådig, det sier seg selv. Da lar jeg heller være å drikke overhode. Det er forresten enda billigere, men siden 1/3 flaske til ~300-400 kroner gir en månedlig alkoholutgift på rundt 35kr, så velger jeg altså heller utskeielsene.

Er dette en motivasjon du kan forstå, eller er det helt fjernt?

Og, en helt annen ting - du skriver dette:
her prøver jeg virkelig å legge godvilje til, men... Selvfølgelig lages dyrt øl av de samme råvarene som billig øl! Hva i himmelens navn skulle de ellers bruke, poteter?

Haha, nei. AFAIK er det maks fem interessante øl på tax freen på Værnes, kontra godt over hundre på mitt nærmeste pol. Tar vi med bestillingsutvalget og nettbutikken til polet så ender vi opp på nesten 500 forskjellige øl. Ja, så må vi ikke glemme rundt 10000 forskjellige viner og 2000 forskjellige brenneviner osv. Du kan da virkelig ikke tro på det du skriver sjøl...

Du får tro hva du vil, men å lagre whiskyen på fat i 20 år koster faktisk penger. Et whiskydestilleri har til en hver tid absurde mengder med penger bundet opp i sprit som ikke er verdt noe før sjefen på bruket er pensjonert. Og ja; whisky har en tendens til å bli bedre med alderen.

Du overdriver litt, og har ikke noe som er i nærheten av å være et poeng. Det er tydelig at du ikke har en anelse om hva du snakker om. En boks (0,5) Grans Bare til 25 kr har fint lite til felles med ei flaske (0,25) Nøgne Ø Dark Horizon 4 til 110 selv om begge to er som øl å regne.

Skal vi se... Små produksjonsvolum, dyrere råvarer inkl. mer utstrakt bruk av dyrere spesialmalt og mer kostbare humlesorter, større bruk av humle (en IPA har gjerne opp til 10 g/L i motsetning til en pils som kanskje ligger på en tidel), kostbare adjunkter som muscavado- og kandissukker, dyre kaffebønner, fatlagring (tid, penger og lagerplass) osv. I tillegg kommer alle effektene av at det ikke er industrialisert: større kostnader i frakt, produksjon, mindre kvantumsrabatt på råvarer mm. - ting har en tendens til å bli billigere når det havner på samlebånd.


Utrolig interessant samfunnsanalyse det der, altså

Ja nei, en kan jo spørre seg hvorfor ikke alle matbutikker bare er et kott med to ferdigpizzaer, tre posesupper og First Price-cola, men jeg tror (trodde) at svaret var ganske åpenbart.

Mye rart i innlegget ditt, Taurean.

Først og fremst tolker du alle andre ut i fra deg selv, og din egen erfaring.

For det andre underslår du verdien av andre sine meninger; og deres erfaring.

Selv om noe er "godt nok" for deg, så betyr det ikke at det er "godt nok" for alle andre - og jeg syntes utspillet ditt nærmest vitner om forakt for andres meninger og interesser. Videre syntes jeg kanskje innlegget ditt vitner om en ikke ubetydelig grad av kunnskapsløshet og umodenhet; det er tydelig at du har et begrenset forhold til alkohol.

Faktum er at folks smak er forskjellig; og utvikler seg over tid. Selv er jeg blitt glad i både mikro-øl, cognac og rødvin. Dette er ikke noe jeg begynte med etter at jeg begynte å tjene bra; jeg begynte da jeg bare var en fattig student og ville drikke kvalitetsalkohol.

For meg - og sannsynligvis slashdot, når han drikker whiskey - så er det en enorm forskjell på god og dårlig øl, cognac og rødvin. Faktisk er den så stor at jeg heller avstår fra å drikke enn å drikke f.eks. Ringnes. Betyr dette at jeg er en snobb? Nei, ikke nødvendigvis - min gane bare forteller meg at Ringnes smaker ræva når jeg drikker det, og jeg vil ikke utsette meg selv for det. Alkohol handler nemlig om mye mer enn bare å bli full - sånn jeg syntes å lese mellom linjene at du mener. Du mener jo at man like gjerne kan kjøpe øl X som øl Y - fordi målet er jo uansett bare å bøtte nedpå alkoholen og bli fullest mulig, ikke sant?

Sånn er det ikke for meg og mange andre; for meg handler f.eks. rødvin om smaksopplevelsen fremfor alkoholpåvirkningen - og jeg kan love deg at det er en helt enorm forskjell på f.eks. Sassicaia 2004 med sine 97 wine points (en av verdens beste viner med en cirkapris på polet 1200-1400 kr) og en 79 kroners pappvin. Er smaken av denne vinen verdt 15 ganger prisen? Ja, i min mening absolutt.

Til slutt vil jeg også nevne kort begrepet "hva noe er verdt". Faktum er at ting er verdt det folk er villig til å betale; og man må nesten regne med at de som er med å drive prisen opp på en vare, også er i stand til å avgjøre om varen er verdt det. Vinen ovenfor koster ikke 1200-1400 kr fordi det er gullpartikler i vinen eller "produksjonen" (sånn du nevner) - den koster det fordi det er en enormt populær vin som ble laget i 2004, og derfor finnes i begrenset antall. Når mange vinentusiaster ønsker å kjøpe akkurat denne årgangen, så betyr det prisen nødvendigvis går opp - og vinen faktisk "blir verdt" prisen den koster. Det er enkle markedsmekanismer i spill.

Så kan du gjerne være uenig, men prisen er et uttrykk for hva folk er villig til å betale. Det er også grunnen til at den billigste pilsen (som regel) smaker verst.

Jeg trodde ikke det var lov å ha tilbud på alkoholholdige varer? Gjelder det bare for reklame? Det visste jeg ikke.

Hvorfor blir ikke øl og råvarene som koster 100kr halvliteren masseprodusert på en slik måte at prisen går ned og alle kan drikke det? Har det kanskje noe med at "godt" øl bevisst holdes dyrt for å være med på å skape skiller i samfunnet? Eller har det noe med at dyrt øl ikke får en sjans til å bli oppdaget av "massene" fordi nesten ingen har råd til å kjøpe det?


Jeg skal innrømme at jeg ikke er noen øl- eller vinkjenner. Men jeg skal innrømme at jeg kjøpte en ekstremt billig vin en gang, og den kjøper jeg ikke igjen. Jeg forstår såpass at for å få noe til å smake -akseptabelt-, så krever det litt mer enn en tønne med base som står ute i all slags vær i tre måneder.

Mat og drikke er en svært verdifull opplevelse for meg også. Men jeg tør å påstå at jeg kan lage kjempegod mat, uten at det skal koste hundrevis av kroner å lage det. Har fått høre det av andre også, men det er egentlig en annen diskusjon.

Mine smaksløker er nok helt inntakt, jeg røyker ikke. Jeg tror du prøver å gjøre et poeng ut av at jeg ikke har smakt så mye forskjellige typer vin og øl. Det er også sant. Poenget mitt er derimot at god øl og god mat ikke behøver å koste så mye penger som det gjør. Hvorfor masseproduseres ikke "god" mat og drikke? Hvorfor kopieres ikke det aller beste og masseproduseres?

Bil handler litt mer om trygghet, overlevelse og mindre bekymringer enn alkoholholdig drikke. Det er mer luksus og velvære. Derfor ville jeg heller kjøpt en nyere bil enn å reparere på noe gammelt skrot og konstant leve i bekymring for om den ville bryte sammen. Jeg har ikke tro på at en dyrere vin smaker bedre enn en som er moderat\vanlig priset. Det står jo også av og til i helgeutgavene i vg at "vanlige" viner er billige og bra. Så hvorfor betaler folk da så mye mer for andre viner?


Jeg har aldri ment at smaksopplevelser ikke er viktig. Jeg er også svært glad for at det finnes -variasjon-! Men jeg er -ikke- glad for at det skal være så store prisforskjeller som det er på matvarer, og drikkevarer, bare fordi noen tjener mer enn andre. Svært mye av varene på polet, tror jeg, er "tilpasset det norske markedet", akkurat som så mye annet i det som er kommersielt. Det fører til at mange fattige ikke får sjansen til å smake det bedre i livet, og det er for meg synd. Hvorfor skal vi godta at det bare er sånn? Hvorfor ikke jobbe mot at alle kan få smake og oppleve det samme? Hvorfor godta at prisen er høy bare fordi noen vil betale for det...?


Du kan kalle det analogier, jeg følte det mer som personhets. Men det er greit. Jeg er observant nok til å se forbi personhets, og tar poengene du kommer med.

Men du må svare på èn ting, og jeg mener det ikke som personhets: Når du kjøper en vare som er mye dyrere enn det andre, er ikke du interessert i å vite hvorfor den er så mye dyrere? Er jeg den eneste på forumet her som tenker sånn? Selv om jeg tjente en million i året, så ville jeg fremdeles vært svært bevisst på akkurat dette. Jeg ville jobbet hardt for å skape like muligheter for alle i samfunnet.

Hvis folk ikke kjøpte alkoholholdige varer for å bli "drita", eller fulle, så ville de kjøpt brus istedet. Jeg mener ikke at drikking er drikking, men til en viss grad så er det faktisk det.

Folk som kjøper dyre ting gjør det bare for å vise at de skiller seg ut fra de fattige, ikke på grunn av smaken. Hvis all alkohol plutselig ble kjempebillig og likt priset, så tror jeg faktisk at forskjellene ville utjevnes - mange av de som kjøpte og likte tidligere dyr vin ville gått over til tidligere billig vin, og omvendt. Det er hva jeg tror. Mye av de store prisforskjellene i samfunnet og på polet er bare skapt av "hype", og etiketten.


Jeg er med på den, variasjon og utvikling er alltid bra. Det med whiskyen mente jeg mer som, man MÅ ikke ha et kjempeutvalg over alt. Det ville vært nesten umulig å få til. Og ja, selv om det er noe fryktelig skrot til veldig overpris, så lenge folk kjøper det, så vil det være noen som ikke føler skam og tjener seg rike, du har rett i det. Det gjør det ikke mer rett for det. Det er vår alles plikt å motvirke meningsløs overprising ved å boikotte produkter.



Angående kunst, så må jeg nesten si meg enig i påstanden din om meg, om at en del kunst kan jeg ikke forstå at noen betaler så mye som de gjør for... Og jeg må nesten be deg tenke deg om også, noen av de prisene som går for en del malerier, mener du virkelig at den prisen reflekterer bildet? Jeg ville aldri brukt så mye penger på et maleri som det det går for.

For meg, så er det sånn at "store kunstnere" lager bilder. Rike folk betaler masse "kunsteksperter" for å finne ut om bildene har "estetisk verdi". Om dette bilet har estetisk verdi, så kjøper de bildet, selv om det er bilde av en muggen ost i veikanten. Så lenge bildet stiger i verdi over tid, og så lenge det er lagd av en "stor kunstner", så er det alltid en eller annen rik tulling som henger det på veggen.

Jeg har forstått at god kunst får deg til å tenke på hva bildet er. Men for meg er god kunst også noe som gir meg en indre sinnsro, og glede, som du beskriver. Det er svært mange av de "store kunstnernes" bilder, som jeg ikke får hverken indre sinnsro eller indre glede av. De får meg til å tenke, men jeg finner ikke noen mening i bildene.

Det kan være at noen andre gjør det. Men hvilken mening man får ut av noen streker og noen farger, ja da må den meningen være ekstremt dyptfattet, og kanskje også i kombinasjon med en kjempedyr vin og likedan sigar. Det er nok ikke myntet på folk som deg og meg.


Angående historien din om whisky, så kan jeg absolutt forstå den, og det gleder meg! Jeg liker whisky selv og har èn favoritt foreløpig. Den koster ca 320kr på en tax free. Vet ikke prisen på polet i norge, men uten å sjekke så regner jeg med at den koster minst 30% mer. Og siden smak er så personlig, så trenger jeg ikke ekspertråd fra en lønnet whiskykjenner i butikken om hva jeg bør kjøpe. Men selv om det er min favoritt, så ville jeg ikke betalt det dobbelte for den.


Hehe, det ble litt fjernt. Men altså - Rent økonomisk - så forstår jeg deg. Men du tenker vel også på -hvorfor- en vin eller øl er så dyr som den er før du kjøper den? Spesielt også når du spesielt tydeliggjør at all øl er laget av de samme råvarene? Hva i huleste er det da som kan gjøre at en øl kan koste 200kr literen fremfor 20kr literen? Og like huleste, hva er det som gjør at noen betaler den prisen så glatt...? Man kvitter seg ikke gladelig med penger bare fordi man har for mye? Noen gjør tydeligvis det her i verden og det er med på å skape forskjeller. Istedenfor å bare godta, må vi motvirke unødvendige prisstigninger ved å boikotte.

Det er bra du legger godvilje til, hvorfor skal du ikke det?

For min del, så er det et -greit- utvalg på den tax freen jeg tenker på. Det er ikke de mengdene du skriver om, men det er nok for meg. Det er et svært godt utvalg av whiskyer, et vanlig utvalg av viner, de siste årene også kommet inn et greit utvalg av øl. Brenneviner og likører er det også et helt greit utvalg av. Og når prisene er ca 30% (eller billigere når det er tilbud), så er valget svært enkelt for meg. Jeg klarer meg uten de resterende 10 000 vinene, 2000 brennevinene og 500 forskjellige typene øl. Jeg ville aldri kommet meg igjennom dem i mitt liv alikevel, og jeg velger å tro at ikke du vil gjøre det heller.

Men greit, det er ikke det samme utvalget som på et vinmonopol, det skal jeg være enig i.


Dette er en syklus som går. Hvert år selges whiskyen som er 20 år gammel av den typen, og 12 år gammel av den typen og sånn og sånn. Sånn tjener de penger. Men hvorfor skal akkurat den ene typen whisky koste 2000kr flaska, når det er akkurat de samme råvarene, og akkurat den samme lagringsmetoden, årsgangen og logistikken?

Nå forstår jeg at det blir dyrere å lage visse typer øl. Men da spør jeg: Hvorfor blir ikke disse ingrediensene masseprodusert, og det beste ølet masseprodusert? Er det fordi dette er så nytt? Isåfall forstår jeg hvorfor det er så dyrt, og jeg ønsker å få det ølet like billig som det "industrielle", jeg vil få det gode ølet "industrielt", hvis du skjønner. Det er vel noe alle vil!

Holdning, verdier, adferd - 90%, Pris og tilgjengelighet - 10% i mine øyne.

Her mente jeg mer med alkoholens negative virkninger i samfunnet, ikke bare den "kosen" og gleden det er med alkoholholdig drikke. Tror du blandet den biten med økonomi.


Man kan heller spørre seg hvorfor ikke alle matbutikker har bare de aller beste matvarene som smaker best, er sunnest og billigst på en gang? Hvorfor selges det så mye drittmat og drikke? Hvorfor gjøres ikke det beste til masseprodusering? Her syns jeg det er mye som skurrer. Det er noen som ikke skammer seg over dritten de selger. Jeg trodde DET var åpenbart for alle.


Bare at jeg velger å prøve å gjøre meg forstått med mitt svar her, så motbeviser jeg at jeg underslår andres meningers verdier. Jeg kan garantere deg at jeg tar etthvert annet menneskes mening like høyt som mitt eget. Men, jeg er alltid opptatt av å komme fram til det som faktisk -er sant-! Om det betyr at jeg går mot den som er mest populær, så får det være sånn. Jeg blåser også i om jeg blir tråkket på. Jeg vil forstå hva som er sannheten i et dilemma, og i denne trådens tema så opplever nå vinmonopolets sjef for første gang på 17 motstand, og for meg er det et godt tegn. Det betyr at vi som ikke har så god råd, kan få bedre utvalg og prisutligning. Jeg ønsker at prisene på polet ikke skal reflekteres av samfunnets generelle økonomi, men hva faktisk varen er verdt å produsere. Nå har det kommet fram i tråden her at noen råvarer ER dyrere å anskaffe, men da spør jeg: Hvorfor masseproduseres ikke da de råvarene, sånn at den beste og dyreste ølen, blir billig?

Hvorfor er det ingen som slåss for å få de dyreste varene, så billig som de billigste?

Hvorfor skal vi la luksusen være forbehold de rike her i det livet vi lever på jorda?

Jeg har kjøpt dyrt øl, det gjorde jeg bare for nyskjerrighetens skyld, èn gang, og aldri igjen. Det hette "Chimay" (75sek\l) og var et indisk øl mener jeg å huske. Det var godt, det skal jeg innrømme, men jeg syns faktisk mange av de billigølene på polet i sverige (der jeg kjøpte den dyre) er like gode eller bedre, jeg har smakt alle de. Så i det tilfellet syns jeg ikke prisen forsvarte smaken, på langt nær. Men her er det antageligvis snakk om et øl som blir importert, og da forstår jeg hvorfor det er dyrt. Da forstår jeg hvorfor nisjekunder kjøper det, og det er greit for meg. Men jeg lurer fremdeles på hvorfor ikke råvarene masseproduseres og ølet gjøres billigere.

Så hvordan fikk du råd til å drikke kvalitetsalkohol da du var student? Drakk du èn gang i måneden, og drakk du to pils den ene gangen i måneden?

Hvis alkohol handler om smak, som du mener det gjør, hvorfor drikker du da ikke alkoholfritt? Til en viss grad drikker du også for å bli full, for å få ruseffekten.

Jeg mener absolutt at alkohol også handler om smak.. Men i bunn og grunn drikker jeg alkohol bare når jeg føler jeg fortjener en belønning for å ha jobbet hardt for noe, eller når jeg ønsker å ha det gøy og glemme jobbens ansvar. Jeg drikker ikke alkohol rett og slett fordi det smaker godt, og jeg tror du også har den samme grunnen. Man må jo ta hensyn til andre ting, som at man skal på jobb neste dag, kjøre bil, få besøk eller være et sted hvor det er barn tilstede og alkohol ikke er tillatt.

Jeg skal være tilbøyelig til å si at etter en lang periode med hard jobbing, og jeg virkelig føler at "den kvelden skal jeg drikke", så kan jeg absolutt kjøpe det billigste ølet bare for å drikke det og få ruseffekt. Men det er klart at jeg kjøper ikke det -aller- billigste, jeg kjøper det jeg syns smaker best, av billigmerkene. Og forunderlig nok, det finnes merker der som smaker helt greit i forhold til det dyreste jeg har smakt.

Så jeg er litt i strid med hvor jeg ligger i forhold til "fyll\smak"-skalaen, men jeg vil absolutt ha det som smaker best når jeg skal drikke meg full eller for å få en hvilken som helst ruseffekt. Akkurat som deg. Det er jo derfor man drikker alkoholholdig drikke. Ellers hadde man kjøpt alkoholfritt.

Og denne sammenhengen mellom pris og smak, mener jeg ofte er "hypet opp". Og det mener jeg er urettferdig. Jeg skulle gjerne smakt på alle de 500 typene øl som er tilgjengelig på polet, gledelig!! Men det gjør jeg ikke til enhver pris, bare fordi noen er villig til å betale prisen. Det er urettferdig. Og at polets sjef nå er redd for konkurranse - han burde sagt "Vi skal prøve å møte konkurransen ved å senke prisene på våre varer sånn at flere kan få smake på vårt utvalg!" og ikke sno seg unna med "Vi skal bedre informasjonen".


Jeg tviler ikke. Men er prisen av den dyreste vinen -verdt- den prisen, i forhold til produksjonskostnad, eller koster den det bare fordi noen er villig til å betale prisen?

Når det gjelder vin, så har jeg skjønt at ingen vin blir helt lik på grunn av at druene får forskjellige vekstvilkår hver sesong. Men blir virkelig smaken SÅ forskjellig, fra 2004 til 2005, og 2003, at prisen blir så høy i èn sesong? Jeg tror hype har mye å si.

Jeg skjønner den effekten ved at når mange nok vil ha en vare av begrenset antall, så blir den dyrere. Det dekker likevel ikke over sannheten at varen faktisk ikke er verdt så mye penger. Det er og blir vin, og den vinen er ikke så god at den ikke kan reproduseres eller i det minste bli svært lik.

Jeg vet jeg strekker det langt, men jeg vil at all pris som er unødvendig dratt opp av det jeg liker å kalle "hype", skal kuttes ned på, sånn at også de med dårlig råd kan nyte det som er dyrt i livet. Det skal ikke bare være forbeholdt de rike. Det er sånne ting som er med på å skape store forskjeller i samfunnet og det er så unødvendig.

Spørsmålet var vel kvifor folk valde å handle på polet. Og svaret er jo utval, service, og at det faktisk er billegare når du bikker det magiske punktet på 800-1000,- for ei flaske. Så påstandane du tok til med om at det var dyrt, og hadde dårlegare utval var feil.

At du ikkje har behov for meir enn vodka og pils bør vel ikkje gå ut over dei som har lyst på det?
Ein veit ikkje heilt korleis ein whisky smaker før ein tapper den. Er det plutselig veldig mykje godsmak går prisen opp, fordi det er ei avgrensa mengde Laphroaig som vart brent i 1985 - og mykje av den er tappa til tiåringer for lenge sidan.
Enkelte har gjort det, t.d. Brewdog. Dei har rimelege og gode øl. Men til gjengjeld har ikkje dei så mange ulike sorter som t.d. Nøgne Ø eller Kinn. Fordelen med å produsere små kvanta er at ein kan prøve mykje rart, og det er ein god del av oss villige til å betale for.
Igjen antar du at alle er som deg. Enkelte vil betale for å prøve nye øl. Industrialisering er det motsette av handtverk, der kvar enkelt batch får små modifiseringer i oppskrifta for å optimalisere.
Eg trur du grovt har misforstått fritt marked og frie val hos forbrukarar.
Kvifor stiller du da spørsmål ved at ankelte vil behalde vinmonopolet på grunn av utval, ved å påstå at "Jeg klarer meg uten de resterende 10 000 vinene, 2000 brennevinene og 500 forskjellige typene øl. Jeg ville aldri kommet meg igjennom dem i mitt liv alikevel, og jeg velger å tro at ikke du vil gjøre det heller."?
Og ironisk nok er vinmonopolet med på utjamninga, etter som det meste av det dyre er langt billegare i Noreg enn andre stader, både absolutt og i forhold til inntekta.

En kjøper ikkje ein vin til 1400,- eller ei øl til 110,- for 0.25 for å bli drita på vors; ein kjøper det for å ta ei flaske, og nyte den - ein heil kveld. Du har råd til ei flaske godt øl om du har råd til vanleg øl, men du antar at einaste bruksområdet til alkohol er å bøtte det ned for å bli berusa.

Ikkje når ein kjøper dyre ting. Da handler det meir om smak. Sure, eg har råd til å bli godt full på dyre øl, men det er ikkje motivasjonen min akkurat. Tvert imot har eg ofte ønska at dei var mindre berusande, så det var mogeleg å drikker meir
Her antar du igjen ting om folk. Og det er galt. Eg set meg ikkje ned med 3-4cl Ardberg ein kveld for å merke ruseffekten - for den merker eg ikkje.
Så det er urettferdig at dei som er villige til å bla opp tre millioner meir enn meg får ei betre leilighet? Eller at dei som er villige til å betale for bil slepp å ta bussen slik eg må?
Korleis går det an å sei at ei vare ikkje er verdt det folk vil betale? Om eg er villig til å bruke x arbeidstimer på å skaffe meg ei vare, så er den åpenbart verdt x arbeidstimer for meg. Kanskje er den ikkje det for deg, men det endrer ikkje mi verdifastsettjing.
Nei, eg trur heilt ærleg ikkje at dyr alkohol er det største problemet i samfunnet når det gjeld sosial ulikskap. Problemet er vel heller at billegg alkohol går i størst grad utover dei som står lågt på den sosiale stigen...

Dyrere øl er nisjeprodukter. De plugger igjen hullene i markedet som ellers domineres av de store, og vil aldri tjene nok penger til å utvide driften.


Nå prater jeg hovedsaklig om vin, men det skal langt mer til enn "god nok" lagring for å få frem god smak i druene. Jordsmonnet, solforholdene under vekst, høstingstidspunkt, metode som brukes, etc. er alle svært viktige for smaken. Likeledes er det med øl og brennevin.

Jeg tviler ikke på at du lager kjempegod mat, men igjen, dette betyr vidt forskjellige ting for forskjellige folk. For å lage det jeg definerer som kjempegod mat må man fort ut med mange hundre kroner, fordi råvarene koster såpass. Viltkjøtt, andebryst, foie gras, portobellosopp, asparges, spesielle grønnsaker, desserter osv. koster penger! Og hver enkelt råvare tilfører retten noe nytt. Det er ikke sånn at man finner èn god smak, og så repeterer man den faste oppskriften hver lørdagskveld resten av sitt liv. Nei, man eksperimenterer og prøver seg stadig frem til de gode smakene.

Vel, poenget mitt her var ikke å slenge dritt om smaksløkene, det var heller det at man må ha smakt mye forskjellig for å lære seg å skille ut det man virkelig liker. Det er en treningssak.

For resten av innlegget ditt, så kan jeg bare gå tilbake til at markedet bestemmer. Men man har også ressursbegrensninger å ha i bakhodet. Når det gjelder vin så er det ofte snakk om vinranker, jord og solforhold (og ikke minst personen som gror dette her), og man kan ha innhøstinger som ligger hundre meter fra hverandre, som smaker vidt forskjellig. Disse ressursene kommer i begrenset opplag. Du kan heller ikke forsyne hele verden med viltkjøtt av villrein, av helt åpenbare årsaker.



La oss nå for diskusjonens skyld si at denne ladaen hadde sikkerhetsnivå og pålitelighet på nivå med en moderne Audi eller Mercedes, da.

At du ikke har tro på at en dyerere vin smaker bedre enn en som er moderat/vanlig priset får stå for din egen regning. Det er ikke slik at dyrt = bra! Og "bra" er ikke alltid "rett". Det kommer an på hva man skal med den. Den billigflasken som omtales i VG passer kanskje ikke til retten man har planlagt, eller kanskje det bare ikke er det man er ute etter. Eller hvem vet, kanskje er den et fantastisk alternativ, og da går man for den, men etter min erfaring må jeg opp i 250-500kr for en flaske vin for å finne de virkelig gode smaksopplevelsene. Det hender jeg slipper billigere unna, dog.


Fordi det er sånn markedskapitalisme fungerer. Ingenting er verdt mer enn noen er villig til å betale for det, og de som selger en vare vil alltid sette prisen der marginalkostnaden og marginaletterspørselen møter hverandre, og på den måten optimalisere inntekten.

Det er trist at ikke alle får prøve alt, og velte seg i luksus, men det er nå engang ikke slik samfunnet er bygd opp. Men nå må jeg få skyte inn at jeg defineres som lutfattig i dagens samfunn, og selv jeg har råd til, og velger å prioritere god mat og drikke fremfor andre gleder. Men jeg gjør det ikke hver dag!

En analogi er en likning: jeg brukte andre eksempler fra det åpne markedet for å vise at du var litt på jordet. Det er ikke ment som personhets.

[quote]Men du må svare på èn ting, og jeg mener det ikke som personhets: Når du kjøper en vare som er mye dyrere enn det andre, er ikke du interessert i å vite hvorfor den er så mye dyrere? Er jeg den eneste på forumet her som tenker sånn? Selv om jeg tjente en million i året, så ville jeg fremdeles vært svært bevisst på akkurat dette. Jeg ville jobbet hardt for å skape like muligheter for alle i samfunnet.

Selvfølgelig. Jeg kjøper ikke en pakke med kjeks til tre hundre kroner. Ikke hadde jeg kjøpt en 80-talls Lada til en million heller, med mindre den var laget av gull. Man kan snu det på hodet og, og si at jeg lett hadde kjøpt en Mercedes AMG for en tier. Markedet bestemmer til en hver tid hva noe er verdt. For noen er det greit å bruke 2000kr på en flaske champagne på byen. Da tenker jeg at det å bli sett mens man drikker en flaske champagne til 2000kr er en vesentlig del av opplevelsen, og at det er tåpelig å bry seg så mye om hva andre mener, men det er nå så. Det er deres penger, deres privelegium. Jeg ønsker, selv som student, å kjøpe god vin å dele sammen med kjæreste eller venner. For å kile mine smakløker må jeg dessverre ofte opp i prisklasse, men jeg gidder ikke gjøre slikt om jeg vet at de jeg deler vinen med ikke vet å sette pris på det.

Alkoholinnholdet er en vesentlig komponent i smak, og hvordan smaken forandrer seg over tid.

Det var en grov overgeneralisering. Jeg skal ikke si noe mot at mange sikkert er skyldige i det du sier her, men du kan da umulig si at det jelder alle som er interessert i disse produktene? Ja, pris er en del av opplevelsen for mange (som en ren psykologisk faktor), men det er STOR forskjell i kvalitet mellom en Castelgiocondo Brunello 2007 (350-400kr/fl), og en Rocca Sangiovese Rubicone 2011 (70kr/fl), selv om begge er laget på samme druen. Det er ikke tvil om hva jeg ville hatt av en av den førstnevnte, og fem av den sistnevnte.

Chimay er belgisk, og det er et trappistøl. Hva som er "godt" er selvfølgelig helt individuelt, men det blir litt feil å sammenlikne det med billigpils. De er ikke sammenliknbare. Chimay er brygget av munker i et kloster i Belgia. De har ingen interesse av å kommersialisere prosessen, og holder den hemmelig. Du kan aldri kommersialisere et slikt produkt heller, - det har ikke nok appell for den jevne verdensborger.

Når jeg er i Sverige så kjøper jeg gjerne øl, men da kjøper jeg hovedsaklig Newcastle Brown Gold eller noe slikt noe, - jeg tar heller og legger igjen tilsvarende summer som jeg ville gjort i Norge for å få det jeg opplever som et bedre produkt.

Ligeså når jeg er på tax-free: Jeg legger heller igjen høyere summer for å få bedre produkt. Nå er jeg fortsatt student, så jeg har ikke all verden å bruke sånn i det store og det hele, men jeg drikker stort sett vin til 3-400kr for det, og da helt litt brunstige italienske varianter (Amarone, Brunello, Barolo, etc., eller Ripasso og Chianti hvis jeg skal kjøpe litt billigere viner) som passer bra til mat.

Trolig fordi at da vil kvaliteten også synke.

Eh.. Det vil jo finnes klasseskiller i så og si alle produkter om det er slik du tenker.

Du finner jo sjokolade til over 1000,- kiloen flere plasser, for ikke å nevne svindyre luksuskonfekter til tusenlappen som inneholder 8 - 12 biter.

Innen kaffe og te er det også enorme prisforskjeller. Du har plastikkposekaffen de selger på rema til 20,- posen eller du kan gå til de butikkene som spesialiserer seg innen kaffe og betale flere hundrelapper for en halv pose.

Dette var to eksempler. Det finnes maaange flere, men jeg gidder ikke å ramse opp.

Først understreker dere det faktum at folk blir mer og mer interessert i å handle på TaxFree fordi der er ikke prisen helt på jordet.

SÅ begynner dere å klage på Tauraen som (tydeligvis) repressenterer denne store gruppen med mennesker som ikke er interessert i å handle overpriset alkohol.. Som om han skulle vært en kunskapsløs idiot?

Poenget mitt er at flesteparten av de som drikker alkohol, sitter ikke å nyter en flaske vin til 500 kroner. Det er rusen som er interessant. Jeg synes personlig at alkohol smaker møkk, og er bare ute etter den alkoholholdige drikken som smaker MINST jævlig. Altså den som smaker minst og bare kan helles nedpå

Det er forskjell på "folk flest" og "vinkjennere" eller "alkoholnytere"

Folket har tydeligvis her gjort opp sin mening, og det har gått ut over polet. Dere kan promotere whisky til 1000,- så mye dere vil. Men det er ikke det folk flest er interessert i. Folk vil bare bli fulle uten å voldta lommeboka si...

Jeg tror forøvig IKKE at alkoholen deres kommer til å smake så mye eklere om staten tar litt mindre avgifter på det

Her trur eg du forveksler litt. For det første var det ingen av dei som har angrepe taurean sine meininger som har deltatt i tråden før det innlegget, så den er litt uklar for meg.

For det andre stilte Taurean eit sett spørsmål, som han fekk rimelig grundige svar på, og fekk klarlagt at argumenta has er sviktande. Når volumet av dyre dråper er såpass stort som det er, så tyder det på at ganske mange faktisk legg pengar i det, og at det ikkje bare er for spesielt interesserte.

At blank sprit er dyrt på grunn av avgiftene er ikkje veldig kontroversiell påstand, og ingen her har krangla på det - men faktum er at polet er så mykje anna, og har ei sterk markedsstilling. Og dei er godt likte.

Det er brennvin og sterkvin som står for det største nedgangen i omsetting, ølsalget har økt med 30% i forhold til i fjor.

http://www.vinmonopolet.no/is-bin/IN...cms&key=358605

Sitter noen på tall over alkoholkonsum på serveringssteder da? Jeg synes det kan virke som flere folk spiser og drikker ute også på hverdager nå, men mine observasjoner er ikke veldig representative. Merkelig at artikkelen ikke nevner dette, som jo kan være en del av forklaringen.

Norge som stat burde vel ha sett dette komme og det er jo et direkte resultat av deres egen teori. En av de største grunnene til at alkohol er så dyrt hos oss er; Norge ser på det å prise alkohol og tobakk høyt som prevantivt og skal holde forbruk nede. Det er den direkte årsaken til at vi er ca. 1 av 2 land i verden som har kriminalitet knytta til alkohol, og enorme verdier som havner hos kriminelle istedet for staten, og solide summer brukt på å avdekke kriminaliteten knytta til alkohol.

Tviler sterkt på at fallet har noe med andre type rusmidler og at alkohol blir nedprioritert av brukerene grunna dette.
Smugling av alkohol er blitt mye mer stabilt enn hva det før og det er ikke lenger slik at det kommer store parti engang i blandt, og når et av desse ble stoppet så oppstod det en mangel på smuglevarer, slik som ofte skjedde før i tiden. Noe som igjen førte til at den vanlige a4 nordman ikke kjøpte smuglet alkohol. Om du spørr personer som bruker over gjennomsnittet i kroner på alkohol, samt bor ned mot svenskegrensene, så vil de fleste fortelle deg at det er like vanlig å kjøpe sin alkohol i utlandet som å gjøre det i Norge. Det blir kjørt til Tyskland, hentet paller på paller som blir satt igjen i Sverige, så tar svensker som arbeider i Norge men bor i Sverige med seg kvoten sin hver dag. 0 risk og evig penger spart for de som drikker endel alkohol.

Så har du de 2 største aktørene som smugler samt omsetter ulovlig importert alkohol i Norge.
Hells Angels forsyner utallige steder uten skjenkebevilling, samt mangen pubber med skjenkebevilling, og selvsagt utallige andre. De kan skaffe det meste av varesortimentet som Vinmonopolet har, og de er grupperingen som stod bak Norges største øl-smuglersak.

Så har du de Lithauiskemiljøene som står for det meste av amfetamin/metaamfetamin innførseln til Norge. De importerer alkohol i store mengder, sier vel igrunn sitt om hvor lukrativt det er når samme miljøene som driver med smugling av narkotika, driver med alkohol og.

Spora sikkert litt av, men finner det hele så humoristisk. Vi klarer ikke avskaffe kriminalitet rundt våre legaliserte rusmidler, og pengene havner hos de som Kripos har rangert som de 2 farligeste miljøene i Norge.

Kva land er det som ikkje har kriminalitet knytta til alkohol? Og har du teke med helsekostnadane av alkohol? Land som har høgare alkoholkonsum har skyhøgt mykje større skaderater, t.d. skrumplever.

Kva land har problem med kriminalitet knytta til alkoholsmugling der det kan sammenlignast med pengane Norge taper og bruker på dette problemet.......? Om du tenker på annan kriminalitet knytta til alkohol enn smugling så må eg beklage at eg ikkje presiserte at det kun var det eg meinte, dog var det vel en ganske solid rød tråd gjennom det heile.

Nei eg har ikkje teke med helsekostnadane av alkohol då det blir et reknestykke utanfor min kompetanse. Men i statsbudsjettet er det her grunngjevinga for dei høge avgiftene i Norge:Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Her er det grunngjevinga vi har fått frå våre folkevalgte om kvifor prisnivået er som det er:

"Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter. I tillegg har de en helsemessig begrunnelse. Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig det laveste alkoholforbruket. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge."



Må jo sei at det er ein smule ironisk å begrunne/forsvare dei høge avgiftene som gjer alkoholen vår til den dyraste i Europa med at det skal virke allmenprevantivt, noko som igjen gjer til at vi har eit lavt alkoholforbruk, som igjen gjer til at vi har mindre helsekostnader grunna alkohol enn andre land - For så å klage når vårt monopol opplever salssvikt. Ein kan ikkje få i pose og sekk. Vår politikk er høge prisar, lavt forbruk. Mykje kan jo tyde på at det er nokon åpenlyse svakheter i denne teorien.
Vi ligg helt nederst på alkoholforbruk i Europa - Men desse statestikkane har ikkje ein moglegheit til å vise oss sanninga. Vi er og utvilsomt det landet i Europa kor det blir smugla mest alkohol inn. Desse tala vil aldri bli reelle når ein ikkje har moglegheit til å vite kor mykje illegal alkohol som blir konsumert i Norge. Eg har og til gode å sjå noko eksakte utrekningar om kor mykje av overskuddet av monopolet vårt blir forvalta ut til kategorien 'helsemessig begrunnelse'. Meir interessant hadde det dog vært med faktiske tal på kor mykje penger vi bruker grunna kriminaliteten denne politikken fører til, og kor mykje penga vi kunne spart inn:
1) Forsterke grensene våre mot alkoholsmugling.
2) Etterforskning, rettsaker, fengselsplassar
3) Tapte inntekter grunna at folk kjøper illegalt
4) Inntekter frå kriminelle handlingar når det kjem til salg av ulovligheiter avlar som regel utelukka til meir kriminalitet, om det er meir alkoholsalg, narkotika, våpen eller kva det no enn måtte være, så fører det til meir kriminalitet som blir begått innanfor Norge sine grenser i mangen tilfelle, noko som igjen kostar Norge endå meir pengar å buktast med.

Kunne nok helt sikkert komt på fleire punkt om eg hadde satt hovudet i kok, men tankegangen er ganske klar. Det finnest kun ein måte å bli kvitt desse problema på, og det er ein endring i pris og avgifter som vil føre til at alkoholprisen her i Norge var tilnærma våre naboar, og at det ikkje lenger ville være så lukrativt med alkoholsmugling til Norge som det er idag. Eg festar ikkje mykje lit til den statistikken som seie at vi har lågast forbruk av alkohol i Europa som nevnt tidligare, men den kan få stå til eit eksempel eg kjem tilbake til. Men uansett om vi skulle kutta prisane, kvifor skulle vi oppleve ein voldsom auke i alkoholforbruket? Det er vel meir drikkemønsteret i Norge som dikterer kor mykje alkohol som blir konsumert. Eit mønster som har satt seg gjennom tid. Med unntak av den gruppa med alkoholikera på minstetrygd, så kan eg ikkje sjå noko logikk i at a4-nordmannen plutselig skulle konsumere mykje meir alkohol grunna det vart billigare, noko som hadde ført til at vi plutselig fekk ein auke i helseutgifter. Men uansett om den utenkelige situasjonen skulle oppstå at det faktisk skjedde, så burde vi ha klart å frigjere eindel utgifter vi har idag, samt økt omsetninga sidan det illegalemarkedet ville ha krympa inn og stått igjen med å tjent meir penger - Pengar vi kunne brukt til behandling/forebygging på ein meir effektiv måte enn å tilby dyr alkohol.

For å avslutte den 4siders avhandlinga her, så syns eg det her er verdt å vurdere;
Ein av grunnane til vi velg å ha så høge prisar på alkohol er ein forsknings vi støttar oss til som seier at 'høg pris kanskje er den viktigeste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket.' - Denne forskninga er meir enn 10 år gammal og tilført samma teorien på andre rusmidler så bommer den heilt. Det samme gjer 'Begrenset tilgjengelighet gjennom vinmonopolet og reklameforbud for alkohol'

Det blir kanskje ei drøy sammenlikning, men eg føler den står:
Norge er idag heilt i europa-toppen når det kjem til amfetaminbruk. Vi deler trona med land som f.eks Tjekkia. Norge har idag ~cirka den dyraste amfetaminprisen i Europa, og kvaliteten på stoffet ligger i bunnsjiktet. Dette rusmiddelet er helt klart ein begrensa tilgang til og, då det utanfor storbyane i Norge ikkje er lett å få tak i. Stoffets illegale status gjer ikkje at teoriane brukt ved alkohol ikkje burde kunne brukast her og.

Norge er ikkje i europa-toppen på Cannabis, men det har økt kraftig dei siste åra. Her har vi og ein pris som er blandt den dyraste i Europa.

Svenskene drar til Danmark og Finland. Danskene drar til Tyskland. Tyskere drar til Polen. Finnene drar til Estland. Så lenge det finnes land me ulik alkoholpris vil folk reise. Og smugle.

Hvor drar Estlenderne?

Til Mother Russia! Der kaster de vodka etter en...

Jeg har lagt merke til at billige matvarer oftere er utsolgt enn før.
Mange folk har blitt mere prisbevisste og kjøper billigere varer enn før.
For noen år siden var LIDL "ikke fint nok" og folk skulle kjøpe norsk.
Billig klor og vaskepulver er ofte utsolgt og butikker søker å begrense salget av de billigste
varene av den enkle grunn at de tjener for lite til å betale husleia på de billige varene.
(At de tjener bedre regnet i % hjelper lite når det er kronestykker som teller når omkostninger skal betales)
Noen burde analysere om folk konsumerer mindre alkoholholdige varer og ikke bare
kjøper hos alternative leverandører.
Mange har store huslån og enn så lenge er renta lav, men mange senker forbruket
for å legge opp penger/spare penger/betale gjeld.
Arbeidsledigheten stiger svakt.