Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  34 7618
Hei

Jeg har en kompis som elsker å prate om seg selv, detaljerte historier som har skjedd som skal være morsomme, så er de ikke det for han bruker så lang tid på det og så ofte at det blir kjedelig å høre på, jeg får nesten aldri komme til i samtalen, og hvis jeg gjør det tenker jeg bare på neste gang jeg blir avbrutt.

Når jeg snakker, føler jeg at mine ord ikke betyr noe siden han avbryter meg halvveis, og om jeg er lei meg en dag og ikke har det så bra og forteller om det, så avbryter han meg i telefonen og sier han må stikke helt plutselig, dette skjer ofte og det begynner å irritere meg veldig.

Av og til får jeg prate, men han virker ikke interessert i å engasjere seg, han er bare en dårlig lytter, i motsetning til meg som hvertfall ikke avbryter når noen snakker. Og han kan aldri ha pauser i en samtale, jeg syns det er behagelig med litt silence, men det virker som han blir flau/nervøs med en gang det blir stille.

Hvordan kan jeg konfrontere han uten at han blir lei seg?
Sist endret av yomomma; 10. mai 2018 kl. 10:44. Grunn: x-tra
Har en kompis som også prater mye, poenget er at ingen trenger å høre de detaljene, ingen spurte om de, og ingen bryr seg.
Spør om et lite spørsmål siden jeg vil ha noe å snakke om, også svarer han på det + 5 spørsmål til som er drit kjedelig å høre på.

Umulig å avbryte han. Usikker på tips desverre. Men jo mer han snakker, jo mer lærer du. Bare at det er kjedelig å høre på babling.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Det han snakker om lærer ikke jeg noe av for å si det sånn, det er alt fra ''Jeg gikk på fjellet en dag vet du, så gikk jeg 4 km opp, så gikk jeg inn å koste meg som faen med det saftigste polarbrødet ever, med syltetøy, du vet den fra Nora vet du, den der røde glassboksen (som om jeg ikke visste det.....) Som er på alle butikker!'' ''Så gikk jeg ned igjen og homset meg på sofaen og var heeelt lok, så var jeg engang på fjellet med en kompis og vi var så looooook, vi var så lok, og vi gikk 6 km på Storfegaldetoppen, du vet hvor det er sant? (Nei) alle vet jo hvor det er din idiot!''. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er bare sånne døde standard samtaler hva han har gjort, hvor digg det jævla polarbrødet var. Jeg vil ha dype samtaler, men når jeg begynner å prate om det, så kødder han bare med det jeg sier og mener om ting.

''Jeg er så feit''

Meg: Da må du kanskje endre kostholdet ditt og begynne å trene da.

3 uker senere....

''Jeg er så feit''.....
>så kødder han bare med det jeg sier og mener om ting.

Hvor gamle er dere egentlig? Ikke alle som klarer å ha dype samtaler, har en annen venn som snakker tull hele tiden, vi er begge 20 og han har oppført seg slik helt siden barneskolen, ikke endret seg i det heletatt.
Men på en annen siden er bestevennen min super, vi tenker likt og liker/hater de samme tingene. Selvom vi tuller mye, lærer vi hverandre veldig mye - siden det vi snakker om faktisk gir mening selvom det er tull. Vi blir aldri sure på hverandre, kan snakke om så og si alt.

"Jeg er så feit" Da hadde jeg bare svart, do something about it or stop crying.

Regner med at du mest sannsynlig går på skolen, kanskje du kan prøve å snakke mer med andre i klassen? Skoleåret er jo snart ferdig, så prøv hvertfall neste år.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Jeg går ikke på skole atm, men skal begynne til høsten så gleder meg til det.

Han er en gammel røyke kompis av meg, han er i 30 årene. Jeg er i 20 åra.
Er bare at jeg vil kunne konfrontere han ved å kanskje lytte litt mer når jeg snakker?

Jeg bryr meg egentlig ikke hva han prater om selv om jeg veit det er mye tullball, men hovedmålet er å få han til å skjønne at jeg ikke vil bli avbrutt midt i en samtale Så da regner jeg med at jeg får bare si det som det er da i guess.

Folk er forskjellige, syns det er frekt bare å avbryte noen

Han er en veldig god venn av meg, er ikke noe galt med det. Jeg skulle bare ønske han så seg selv fra et annet perspektiv når han prater med meg. Og jeg vil si det til han uten at han blir lei seg, for han er veldig følsom og.
Sist endret av yomomma; 10. mai 2018 kl. 11:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hva med å være direkte neste gag han avbryter deg å si raskt: Unnskyld, men jeg var ikke helt ferdig med å prate.
Da gir du et tydelig signal om at du har mer å si, uten å være frekk, da det var han som avbrøt deg.

Hvis han er av typen som rett og slett ikke har noen som helst interesse i å prøve å forstå eller lytte til andre, er det antagelig lite du kan gjøre.
Og da er det kanskje bedre å bare la han seile sin egen sjø?
yomomma's Avatar
Trådstarter
Sitat av MeTheWall Vis innlegg
Hva med å være direkte neste gag han avbryter deg å si raskt: Unnskyld, men jeg var ikke helt ferdig med å prate.
Da gir du et tydelig signal om at du har mer å si, uten å være frekk, da det var han som avbrøt deg.

Hvis han er av typen som rett og slett ikke har noen som helst interesse i å prøve å forstå eller lytte til andre, er det antagelig lite du kan gjøre.
Og da er det kanskje bedre å bare la han seile sin egen sjø?
Vis hele sitatet...

Ok, da får jeg si det. Fin måte å si det på, takk!
Noen mennesker snakker ekstremt mye når de er nervøse. Så hvis dette er tilfellet for kompisen din og han merker at du misliker pratingen, så har du kanskje en ond sirkel hvor han bare prater mer?.

Et annet tilfelle er at han bare har munndiaré og er for selvopptatt og uforskammet til å la andre komme til orde.
I såfall ville jeg sagt ifra på en skikkelig måte. En liten utblåsning hvor du forklarer din frustrasjon kunne kanskje ha renset luften og fått kompisen din til å lytte bedre. Han blir sikkert flau, men det går over hvis han er en god venn.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Hvorfor er dere venner?

Du sier gammel røykekompis. Er det kun derfor?

Her forteller du såklart mest om delene du misliker ved forholdet; de delene får det til å virke som om du er med ham fordi du synes synd på ham. Og det har vel hverken han eller du lyst til.

«Uten at han blir lei seg» er en korttidsgreie. Om han blir lei seg når du forklarer situasjonen får dere bite tenna sammen og komme dere gjennom det. Såpass tipper jeg han og vennskapet tåler.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Vi ble venner fordi vi røyka, men nå er vi venner fordi vi klikker litt sammen av og til, men når det skjer sånne ting blir vennskapet bare awkward. Jeg vil bare ikke såre folk, men får bare si det=)

Tusen takk for alle innspill
Sitat av Best og værst Vis innlegg
Har en kompis som også prater mye, poenget er at ingen trenger å høre de detaljene, ingen spurte om de, og ingen bryr seg.
Vis hele sitatet...
Du tenker sikkert at ingen trenger å høre de detaljene, at ingen bryr seg og at ingen spurte.
Men for personen som forteller, så kan faktisk disse detaljene utgjøre store deler av historien.
At du driter i detaljene forteller mer om deg en hva det gjør om vennen din som prater mye for å være helt ærlig.



En samtale er:

"Samtale er en kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og at vi skal få beskrive hva vi tenker og føler."

Når det bare er en som prater hele tiden så vil det heller bli en monolog, ikke en samtale.
inspirational nut
lyndah85's Avatar
12 1
Typisk mange stonere, og kanskje en dæsj adhd også? Jeg bare gjetter altså.

Mange gjør det ubevisst også, og han er kanskje ikke klar over det selv?

Kanskje han setter pris på ærlig feedback i hvordan han fremstår?

Enig med de over her, neste gang hadde jeg sagt fra når han avbryter meg, og forklare Hvordan du føler det på en grei måte.

Forstår han det ikke, er han kanskje ikke mer enn en gammel røyke kompis du ikke trenger å involvere deg så mye i.

Gi oss gjerne en update på hvordan det går da ��
Kanskje det at han blir lei seg er det han fortjener/trenger?
Snakk til han med sinne mens du konfronterer han med det. Hva du skal si er opp til deg, bare legg litt trykk.
Om han blir lei seg eller tar det bra er noe annet som ikke er opp til han, men tenk positivt på at han blir lei seg om han blir det, motstand er viktig, apropo motstand så er ikke dette noenting å sutre for så ifølge meg er det velfortjent.
Nok motstand vil sikkert fjerne den angsten hans for stillhet, gjorde det med meg for en del år tilbake når jeg skiftet miljø.
Jeg ville ha prøvd å ta det opp med ham på en så ærlig og diplomatisk måte som mulig. Forklar hvorfor det er et problem for deg, og understrek at du trenger en endring fordi du setter så stor pris på vennskapet for øvrig. Ikke vær sint, for da kan han gå i pinnsvin-modus og kun tenke på å forsvare seg uten å ta innover seg hva du egentlig vil formidle.

Det høres ut som om rollene er fastkjørte slik det er nå, og at siden du tenker så mye på det, blir det ekstra merkbart for deg, og du henger deg opp i det. Dette er ikke holdbart i lengden, da du kommer til å bli mer og mer irritert og lei.
Han er nok ikke klar over at du synes han babler for mye, og det kan være blant annet fordi du lar ham drive på.

Kanskje du kan ta det opp med ham skriftlig? - Ikke over chat, men kanskje en mail? Da har du god tid til å formulere deg slik du vil.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Det er noe jeg må si deg, jeg vil på forhånd si at det her er ikke ment som å være negativ eller slem på noen som helst måte.
Håper det går fint, for jeg setter stor pris på det gode vennskapet vi har.
men det er bare en ting, istedet for å gå rundt å tenke på det hele tiden, så må jeg bare si det, som ikke er ment for å såre deg
eller noe!

Når vi for eksempel snakker på telefonen og jeg forteller om noe, så har du en tendens til å avbryte meg når jeg snakker.
Du gjør det sikkkert ikke med vilje, men jeg lurer på hvorfor du gjør det? Samme med når jeg stiller deg
et spørsmål på facebook som ikke alltid skjer, men ofte at du gir meg bare en tommel opp. Og da tenker jeg det jeg skriver
til deg om det er totalt uinteressant.
Vil gjerne høre for vil ikke holde inne dette mer. Jeg er ikke perfekt, som ingen er.
Jeg har sikkert noe du vil si jeg trenger å høre konstruktiv kritikk om, men det er ikke det som er målet mitt
jeg lurer bare på hvorfor du avbryter meg av og til og hvorfor du ikke ''gidder'' å svare på facebook annet enn tommel opp
når jeg har brukt litt tid på å forklare spørsmålet mitt.

må bare få ut denne lille frustrasjonen, jeg sier dette for jeg føler meg litt tom innvendig etter samtalen. jeg tenker
over det jeg fikk si halvveis, og føler meg litt verdiløs deretter fordi jeg blir avbrutt. Håpe du forstår, er ikke sur/sint på deg, du er
en god venn, er bare at jeg prøver så godt jeg kan å få det ut skriftlig, og svar på spørsmålene jeg har. Så er det og at
når jeg sier noe halvveis på telefonen, så sier du at du må stikke/legge på. Ingenting i mot at du må legge på, men jeg
skulle ønske jeg bare fikk fullført det jeg ville si.

Ikke ta dette personlig, for det er det ikke, jeg måtte bare få lufta tankene mine.


Dette skreiv jeg til han. Fikk svar tilbake at han avbryter på telefonen fordi ''han vet inni seg hvordan han skal hjelpe meg''
Men det er jo ikke et skikkelig svar på spørsmålene mine, jeg vet hvordan jeg kan hjelpe meg selv, det er jo ikke relevant forhold til spørsmålet jeg stiller han. Vi snakker nesten ikke om å hjelpe hverandre, vi snakker mer om tull, været og spill. Men han skjønner det vel tydeligvis ikke, han avbryter uansett samtaleemne var det jeg ville frem til.

Jeg prøvde å stille spørsmålene en gang til, til han, men da sier han bare ''Ja da er det vel jeg som er ett problem da''
Så skreiv jeg: Nei, det er jo ikke ment som noe personlig mot deg.

Så skriver han at han skal svare senere for han måtte plutselig gå... Han jobber ikke, studerer ikke, sitter hjemme å røyker.
Og når han bruker tommel opp er det fordi han ikke rekker å skrive at han er opptatt. Men jeg har aldri forstått den tommel opp greia hans, men syns det bare er litt frekt når jeg tenker og skriver et langt spørsmål til han, så får jeg bare tilbake en jævla tommel opp. For jeg visste ikke at tommel opp for han betyr opptatt...*Oppgitt*
Sist endret av yomomma; 11. mai 2018 kl. 11:49. Grunn: Hey
Har han adhd?

Det du skrev til ham var veldig fint!
Men jeg tror han kompisrn din trenger kortere informasjon!
Kun én setning av gangen.
Enten har han.adhd, eller så er han så.skækk at han ikke klarer å ta inn store mengder info.
Og litt umoden.
Han virker ikke som den dype, tenkende typen.
Mens du er det.

Neste gang han avbryter, si det som ble foreslått over her, sorry, msnn, jeg vil gjerne snakke ferdig.

Kan det også være at dere er innkjørt i roller?
Han er klovnen som prater, du er den.tause som lytter?
Helt frem til nå, når du.er lei?
inspirational nut
lyndah85's Avatar
12 1
Enig med Weiland over her, veldig bra skrevet, men han må kanskje ha det i kortere trekk? Når du skriver hvordan han svarer oppfatter jeg han som litt umoden og kanskje dere bare er for ulike?
Evt som sagt over her, kanskje dere er fastkjørte I deres roller, og han kjører på for du ikke har sagt noe?

Han fremstår jo ikke spesielt interessert i å vedlikeholde et vennskap.
Jeg er selv en som snakker mye. Og veldig ofte er humor pådriver, elsker når folk ler og har det bra.
Det verste jeg vet er folk som vill ha det stille, eller som forventer at jeg skal oppføre meg som noen annen enn den jeg er. Jeg kan gjerne sitte å se enn film osv uten å si et ord, men jeg føler det er veldig akward å bare sitte i samme rom å glo på en telefon i flere timer når man besøker hverandre.

Og jeg syns kanskje du TS kan se det fra hans side også.
Du syns hans historier er kjedelige og uten mening, mens du har dype og bra tema. Javel?!
Han har ikke jobb eller noe, hvor mange nye opplevelser tror du han kan gjøre en bra historie/samtale ut av på en mnd? Jeg tipper det er svært få.

Kanskje han syns det er veldig ubehagelig når du tar opp personlige problemer og at du ikke føler deg bra. Det er ikke alle som vet hva de skal si i sånne situasjoner. Kanskje har han det ikke bra selv å ønsker og unngå slike tema.

Når det er sagt må vi alle høre historier som er uinteressante eller rett og slett kjedelige. Det spørs hva slags interesser vi har.

Venner snakker om et oppdrag de hadde på en random jobb som var veldig vanskelig etc. Jeg verken bryr meg eller forstår hva de snakker om, men jeg spør underveis i historien for å virke interessert fordi jeg vet det betyr mye for dem.
Det er noe jeg merker mange gjør mot meg også, mens andre er genuint interesserte i det jeg har å si.
Det tror jeg er veldig naturlig, selv om det kan virke som jeg er en sosiopat.

Derimot prøver jeg å ikke avbryte folk. Det skjer hvis jeg blir ivrig eller vill si noe før jeg glemmer det, eller har en artig replikk som man er nødt til å si når det er i kontekst. Det er aldri for å være ufin, snarere tvert imot. Men jeg skjønner frustrasjonen når han avbryter for å snakke om noe helt annet. Ikke greit i det hele tatt.

Men å avbryte noen for så å si "Beklager at jeg avbrøt deg, fortsett" er noe jeg personlig syns er en hersketeknikk.

Man må inngå kompromisser i et vennskap. Hvis de er så store at dere ikke er villig til å snakke om det på tomannshånd irl er det vanskelig å finne en løsning imo.
Du har nettopp kritisert personligheten til kompisen din. Hvordan tror du han føler seg? Skal han endre personlighet for deg?


Det er ikke slik at man må være venner med alle, og noen ganger er det heller bedre å la vennskapet ligge enn å forsøke å endre personligheten til den ene personen for at vennskapet skal fungere. Han føler seg garantert dritt nå, da han forstår at du har vært plaget av dette gjennom hele deres vennskap.

Om du var fast bestemt på å opprettholde vennskapet burde du gjort slik MeTheWall nevnte. Med brevet ditt fremstår det som om det er noe feil med personligheten hans du vil belyse han om. Jeg ville vært overrasket om han vil være interessert i å være vennen din videre, rett og slett fordi det vil føles for tungt for han å måtte endre personlighet hver gang dere møtes.

Så skreiv jeg: Nei, det er jo ikke ment som noe personlig mot deg.
Vis hele sitatet...
Dette sletter jo ikke det faktum at det er jævlig personlig mot han.

det her er ikke ment som å være negativ eller slem på noen som helst måte.
Vis hele sitatet...
Dette sletter jo ikke det faktum at det er jævlig negativt og slemt.
Du kan ikke slå til noen og si "det var ikke meningen å være slem" så er slaget plutselig etisk rettferdigjort.

som ikke er ment for å såre deg
eller noe!
Vis hele sitatet...
Same shit.

Aksepter folk for den de er eller la være å ha dem i livet ditt.
Sist endret av En deling; 11. mai 2018 kl. 13:56.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Sitat av En deling Vis innlegg
Du har nettopp kritisert personligheten til kompisen din. Hvordan tror du han føler seg? Skal han endre personlighet for deg?


Det er ikke slik at man må være venner med alle, og noen ganger er det heller bedre å la vennskapet ligge enn å forsøke å endre personligheten til den ene personen for at vennskapet skal fungere. Han føler seg garantert dritt nå, da han forstår at du har vært plaget av dette gjennom hele deres vennskap.

Om du var fast bestemt på å opprettholde vennskapet burde du gjort slik MeTheWall nevnte. Med brevet ditt fremstår det som om det er noe feil med personligheten hans du vil belyse han om. Jeg ville vært overrasket om han vil være interessert i å være vennen din videre, rett og slett fordi det vil føles for tungt for han å måtte endre personlighet hver gang dere møtes.



Dette sletter jo ikke det faktum at det er jævlig personlig mot han.



Dette sletter jo ikke det faktum at det er jævlig negativt og slemt.
Du kan ikke slå til noen og si "det var ikke meningen å være slem" så er slaget plutselig etisk rettferdigjort.



Same shit.

Aksepter folk for den de er eller la være å ha dem i livet ditt.
Vis hele sitatet...


What? :P

Ja det er ment personlig mot han, jeg måtte jo si det for at han skulle føle seg jævlig. Er du dum eller?

Det handler ikke om personlighet engang, det handler om kommunikasjon, hadde kutta han ut for lenge siden om jeg ikke likte han som person, jeg stiller han bare noen spørsmål hva han mente med tommel opp etter et langt spørsmål, så visste jo ikke jeg at han mente han var opptatt. Samme med når han avbryter meg, jeg spør bare hvorfor han gjør det. Tommel opp tolka jeg som ok/bra før han sa det. Så nå vet jeg det, og han tok det ikke tungt i det hele tatt, han er like glad. Det har bare irritert meg over en lengre periode, så nå er jeg ikke irritert lenger for nå veit jeg jo hva han delvis sa.

Jeg spør hvorfor han gjør det av og til. Det er et spørsmål, og hvis alle skal ta seg nær av alt, så funker det jo hvertfall ikke å kommunisere, eller lære av hverandre.

Sitat av Lusmisbruker Vis innlegg
Jeg er selv en som snakker mye. Og veldig ofte er humor pådriver, elsker når folk ler og har det bra.
Det verste jeg vet er folk som vill ha det stille, eller som forventer at jeg skal oppføre meg som noen annen enn den jeg er. Jeg kan gjerne sitte å se enn film osv uten å si et ord, men jeg føler det er veldig akward å bare sitte i samme rom å glo på en telefon i flere timer når man besøker hverandre.

Og jeg syns kanskje du TS kan se det fra hans side også.
Du syns hans historier er kjedelige og uten mening, mens du har dype og bra tema. Javel?!
Han har ikke jobb eller noe, hvor mange nye opplevelser tror du han kan gjøre en bra historie/samtale ut av på en mnd? Jeg tipper det er svært få.

Kanskje han syns det er veldig ubehagelig når du tar opp personlige problemer og at du ikke føler deg bra. Det er ikke alle som vet hva de skal si i sånne situasjoner. Kanskje har han det ikke bra selv å ønsker og unngå slike tema.

Når det er sagt må vi alle høre historier som er uinteressante eller rett og slett kjedelige. Det spørs hva slags interesser vi har.

Venner snakker om et oppdrag de hadde på en random jobb som var veldig vanskelig etc. Jeg verken bryr meg eller forstår hva de snakker om, men jeg spør underveis i historien for å virke interessert fordi jeg vet det betyr mye for dem.
Det er noe jeg merker mange gjør mot meg også, mens andre er genuint interesserte i det jeg har å si.
Det tror jeg er veldig naturlig, selv om det kan virke som jeg er en sosiopat.

Derimot prøver jeg å ikke avbryte folk. Det skjer hvis jeg blir ivrig eller vill si noe før jeg glemmer det, eller har en artig replikk som man er nødt til å si når det er i kontekst. Det er aldri for å være ufin, snarere tvert imot. Men jeg skjønner frustrasjonen når han avbryter for å snakke om noe helt annet. Ikke greit i det hele tatt.

Men å avbryte noen for så å si "Beklager at jeg avbrøt deg, fortsett" er noe jeg personlig syns er en hersketeknikk.

Man må inngå kompromisser i et vennskap. Hvis de er så store at dere ikke er villig til å snakke om det på tomannshånd irl er det vanskelig å finne en løsning imo.
Vis hele sitatet...

Jeg synes ikke historiene er direkte kjedelige, de er bare ekstremt lange, som å bare plukke opp telefonen av og til å høre på en lydbok, han er klar over at jeg har sagt dette til han, tar det helt fint.

Sier ikke at mine tema er noe bedre, han er bare ikke typen til å prate om de ''dyype'' tingene i livet. Men det er helt greit for meg, ville bare ha svar på det andre jeg først ville ha svar på. Så alt gikk fint.
Aksepterer at han er den han er, har bare generelt lurt på hvorfor noen folk avbryter andre i en samtale.

Sitat av Weiland Vis innlegg
Har han adhd?

Det du skrev til ham var veldig fint!
Men jeg tror han kompisrn din trenger kortere informasjon!
Kun én setning av gangen.
Enten har han.adhd, eller så er han så.skækk at han ikke klarer å ta inn store mengder info.
Og litt umoden.
Han virker ikke som den dype, tenkende typen.
Mens du er det.

Neste gang han avbryter, si det som ble foreslått over her, sorry, msnn, jeg vil gjerne snakke ferdig.

Kan det også være at dere er innkjørt i roller?
Han er klovnen som prater, du er den.tause som lytter?
Helt frem til nå, når du.er lei?
Vis hele sitatet...

Ja, det kan godt være han har, har ikke noe i mot energien hans, men jeg føler meg litt glemt i samtalen av og til. Ikke at det skal være en perfekt balanse der vi snakker 50% hver, jeg får bare den følelsen av å lytte til en lydbok der jeg må vente til historien er ferdig, for jeg vil jo ikke avbryte historien heller. Og da tar det jo 10-15 minutter før den er ferdig, så kan jeg prate litt før han kommer med en ny storytime.

Men det er ikke alltid sånn, dette skjer av og til, ikke at det er noe svært problem, kanskje han bare ikke er klar over det, som sagt så er det jo folk som liker å prate mer enn andre. Det er bare varigheten på det han sier AV OG TIL :P
Sist endret av yomomma; 11. mai 2018 kl. 14:59. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av yomomma Vis innlegg
Ikke ta dette personlig, for det er det ikke, jeg måtte bare få lufta tankene mine.


Så skreiv jeg: Nei, det er jo ikke ment som noe personlig mot deg.
Vis hele sitatet...
Sitat av yomomma Vis innlegg

Ja det er ment personlig mot han, jeg måtte jo si det for at han skulle føle seg jævlig. Er du dum eller?
Vis hele sitatet...
Ehh okei.. Tror jeg lar din overlegne intelligens tale for seg selv..
Sist endret av En deling; 11. mai 2018 kl. 15:07. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Syntes kompisen din virker som en selvsentrert idiot som har null interesse av å gi noe tilbake.

Meldingen du skrev kunne kanskje vært litt kortere, da det ble veldig konfronterende for en person som tilsynelatende har nada selvinnsikt, men ikke faen om du var urimelig eller for personlig, som enkelte her hevder.

Har hatt slike vennskap selv, glad for at de folka hører fortiden til.
Sitat av subscribe Vis innlegg

Har hatt slike vennskap selv, glad for at de folka hører fortiden til.
Vis hele sitatet...
Samme her.

MEN

jeg har ikke venner lenger, så jeg er sikkert ikke det spor bedre sjøl
Slike mennesker har kanskje holdt på slik lenge og aldri fått noen ordentlig konfrontasjon på det, forruten passiv agressivitet OL. som ikke bidrar med saken om de ikke selv forstår hva de gjør feil. Du trenger jo ikke gjøre det til en alvorlig og mørk greie. Bare si til han: ''Jeg synes du snakker alt for mye om deg selv, hva du mener og hva du tror. Du ser heller ikke ut til å bry seg så mye om å snakke med meg, for eksempel når (eksempel her). Jeg får heller aldri si det jeg mener, og om jeg gjør det så er du fremdeles kun opptatt av hva du selv sier. Det er kjempeslitsomt.'' Da vet han ihvertfall hva han gjør feil hvis du begynner å oppføre deg brydd. Deretter får du vise med kroppspråk OL. at du ikke er interressert i å høre mer om han og hans kjedelige historier hvis det går for langt. Du kan på samme måte vise stor interresse hvis han klarer å føre en god samtale.

Over tid vil han kanskje tilpasse seg og lære hvordan å føre en god samtale.

Enten så vil han tilpasse seg, ellers så må du tilpasse deg. Dersom du gjør dette tar du et valg om å la han tilpasse seg, i bytte mot at at du er tålmodig med han. Det kan i værste fall føre til at han mister interressen for deg, og finner noen som jatter med. Dette er et valg du må ta i henhold til hva vennskapet slik det er nå er verdt for deg, og hva du er villig til å risikere.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Sitat av subscribe Vis innlegg
Syntes kompisen din virker som en selvsentrert idiot som har null interesse av å gi noe tilbake.

Meldingen du skrev kunne kanskje vært litt kortere, da det ble veldig konfronterende for en person som tilsynelatende har nada selvinnsikt, men ikke faen om du var urimelig eller for personlig, som enkelte her hevder.

Har hatt slike vennskap selv, glad for at de folka hører fortiden til.
Vis hele sitatet...
Ok, da får jeg ta det kortere i kveld med han. Han sa da han fikk meldingen fra meg, så skulle han akkurat til å lage seg kaffe og se på serie, så da ga han meg en tommel opp. Jeg sa til han at han får svare litt senere på meldingen enn å gjøre alt på en gang, og heller skrive jeg svarer senere for jeg visste jo ikke hva tommel opp betyr for han (som vi snakka om på telefon etterpå). Som da betyr opptatt....
For jeg vil ha et svar, ikke en tommel opp hele tiden. Er jo ikke så hyggelig å prate når jeg ikke får noe skikkelig svar. Denne er jo litt bagatell, men heller skriv jeg er opptatt ,svarer senere enn den jævla...ja, tommelen.

Nei enig der, hvis ikke han gidder å høre på det jeg sier når jeg prater, så vil ikke jeg være vennen hans heller. Har lytta mye og vært der for han, men når det bare er han og sitt så er det ikke noe vennskap da..
Å respondere med en tommel opp når du åpner deg om problemer er nedlatende nok i seg selv, å unnskylde det med at det er "opptattsignalet" hans er helt utrolig. Han er en kukk, ferdig snakka.

Gjør deg en vurdering på hvor mye vennskapet gir deg. Tviler sterkt på at han kommer til å bedre seg noe særlig, muligens bare til å begynne med fordi han innser at han kan miste en deg som venn.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Sitat av subscribe Vis innlegg
Å respondere med en tommel opp når du åpner deg om problemer er nedlatende nok i seg selv, å unnskylde det med at det er "opptattsignalet" hans er helt utrolig. Han er en kukk, ferdig snakka.

Gjør deg en vurdering på hvor mye vennskapet gir deg. Tviler sterkt på at han kommer til å bedre seg noe særlig, muligens bare til å begynne med fordi han innser at han kan miste en deg som venn.
Vis hele sitatet...
Det var den som fikk meg til å skrive her til slutt. Det virker som han bryr seg av og til(tror jeg), men vennskapet henger litt i en tynn tråd, for jeg blir litt flau når jeg ikke får noe svar, om det er noe galt med det jeg skriver.
Det er mye småting han sier hvis jeg spør om noe, typisk careface ''vet ikke'' eller opptatt(tommel opp) på det meste jeg spør om. Han må ikke svare utfyllende på alt, men jeg merker jo når det er noe når det skjer så ofte. Når han skriver til meg svarer jeg jo normalt det han lurer på eller hva det kan være. Og angående de lange historiene han prater om er typ: Fetteren til sønnen til en kompis av en kompis har opplevd i 10 minutter. Det er ikke interessant å høre på for noen! Det hadde vært OK å nevne i ett minutt eller to, men tror du skjønner greia.
Hahaha den der tommel opp-greia hans; hadde han kjørt den på meg så hadde jeg gitt han flathånda så det sang etter
SJekk ut NVC - NonViolent Communication på tube.

Formidle ditt behov til din venn på en måte som ikke nødvendigvis kritiserer han.

Si du har et behov for å prate litt innomellom/ bli hørt - akkurat som han. Dette er et behov som han forstår og kjenner igjen.

Når behovene er like er sjangsen større for en løsning, uten "vold" eller "tvang"
Jeg tror egentlig du har gitt ham noe å tenke på.
Det at han plutselig måtte stikke,kan.tyde på det.
At han først ble litt såra,og det kan ta noen dager.
Gi ham litt tid.
La ham kontakte deg.
Hvis ikke du hører noe i løpet av helga, skriver du en melding på mandag og spør om.han har fått tenkt noe.

Jeg oppfatter ham som veldig klumsete sosialt.
Jeg synes ikke han er en kødd.
Bare litt klumsete.
Mulig han ikke har hatt allverdens med venner?
Noen mennesker har ikke fått utvikla seg helt på det sosiale planet.

Det det at tommel betyr opptatt er noe av det rareste jeg har hørt!
Jeg er jo helt idiot på disse fucking emojiene og tegn og forkortelser,men tommel opp betyr da "bra" eller "topp"??

Merkelig opplegg, dette er jo rene studien sosialantropologi :-D
Sist endret av Weiland; 11. mai 2018 kl. 21:49.
yomomma's Avatar
Trådstarter
Jeg har prøvd å forklare han at jeg også ønsker å bli hørt å prate om ting når jeg ikke har det så greit.
Men da sier han bare: Ja men det er mange som har det mye verre enn deg.
Så babler han videre om noe annet, eller tuller det bort.
Alle kan ha det vanskelig, men fordi mange andre kanskje har det verre enn meg, så tenker jeg at mine problemer ikke er verdt å snakke om når han sier det sånn.
Det er jo bare godt å få ut noen ganger.
Jeg får gi han litt tid, hvis han tenker på det da.
Hahah...samme her, aldri hørt om det.
Det betyr opptatt eller jeg skjønner hvordan du har det. Ehhh...ja... Får håpe han svarer litt mer utfyllende
Virker som han kanskje er litt mindre empatisk av seg. Det er det ikke noe galt med i seg selv - vi er alle forskjellige, men hvis du trenger å snakke med ham venn til venn og han bare blåser deg av slik som dette selv når du konfronterer han, så er han ganske usympatisk med deg syns jeg. Virker som han tydeligvis får noe ut av dette vennskapet siden han babler i vei om egne tanker, men gir det deg noe egentlig?
Dette at folk har det vanskeligere enn deg er selvfølgelig sant, men hva hjelper det å tenke sånn? Gjør ikke din situasjon mindre reell av den grunn. Hvis en venn hadde sagt noe sånt til meg når jeg skulle åpne meg opp for dem om mine problemer hadde jeg blitt oppriktig såret og til og med kanskje sint. Det er lett nok å tenke selvkritisk når man har det vanskelig slik som du sier. "Det er ikke så ille, folk går gjennom verre enn meg" Da er det siste man trenger en venn som skal si noe sånt.
Hvis dette fortsetter håper jeg egentlig du har andre venner du kan gå til, for dette virker jo ikke som det fører i noen god retning egentlig.
Enig med Dazezone i at det er viktig å ha andre venner man kan gå til, hvor du kan få tilfredsstilt behov som ikke han som prater mye kan tilfredsstille. Jeg synes svaret hans på din forsiktige og åpne mail var underlig, og jeg tror jeg hadde blitt skuffet av et så kort svar. Dessverre kan det se ut til at han er et litt vanskelig tilfelle, men kanskje det er noe i at det kan skje ting i topplokket om du gir ham noen dager til å tygge på det. En voksen person uten visse forstyrrelser, vil som regel gå litt inn i seg selv etter en konfrontasjon av denne sorten. Men forsvarsmekanismene kan slå inn også.

Det er en over her som mener man skal la folk være som de er, eller la dem være i fred. Det er bare delvis sant. Man skal akseptere at alle har sine styrker og svakheter, men dersom det er noe som er problematisk i relasjonen, må det gå an at man tar det opp. Det er slik man kan skape utvikling og forbedring. Man kan bli såret eller skamfull av å bli konfrontert, men kanskje man har godt av det. Jeg synes det er uheldig at den ene i vennskapet legger ut i det vide og brede, men ikke klarer å lytte når den andre har noe å fortelle. Og metakommunikasjon bør et skikkelig vennskap tåle.

Du gjentar flere ganger at han er en fin person som du ønsker å bevare vennskapet med, og det er fint. Likevel tror jeg at det kan være sunt å savne hverandre litt. Holde avstand en stund? Treffes og prates litt sjeldnere, kanskje? Sende inn problemet til Lørdagsrådet?
Sist endret av Navle Loe; 12. mai 2018 kl. 01:50. Grunn: skrivefeil
Sitat av Navle Loe Vis innlegg
Det er en over her som mener man skal la folk være som de er, eller la dem være i fred. Det er bare delvis sant. Man skal akseptere at alle har sine styrker og svakheter, men dersom det er noe som er problematisk i relasjonen, må det gå an at man tar det opp. Det er slik man kan skape utvikling og forbedring. Man kan bli såret eller skamfull av å bli konfrontert, men kanskje man har godt av det. Jeg synes det er uheldig at den ene i vennskapet legger ut i det vide og brede, men ikke klarer å lytte når den andre har noe å fortelle. Og metakommunikasjon bør et skikkelig vennskap tåle.
Vis hele sitatet...
Nettopp! Vennskap som alle andre relasjoner her i livet er ikke ment å være en one-way street. Hvis bare ene parten har noe glede ut av relasjonen.. Man kan være tettere knyttet til en partner eller et familiemedlem i perioder av livet. Det kan ergo kanskje være lettere å unnskylde oppførsel og feil hos en venn som man ikke alltid ser like ofte. Det er greit nok - alle har svakheter som sagt. Hvis man ikke får noe ut av vennskapet må man begynne å spørre seg selv om det er vits så veldig vits i å henge, egentlig?

Jeg har hatt en uvane selv innimellom når jeg blir veldig engasjert i en samtale med venner at jeg har kunnet bable litt i vei eller i verste fall avbryte andre når jeg kommer på noe interessant jeg vil meddele i samtalen - i frykt for å glemme det jeg skulle si. Etterhvert tok vennene mine opp denne uvanen en gang det skjedde - på en ganske grei og tullete måte, da. Var det hyggelig for meg å bli bevisstgjort på? Nei, jeg skammet meg jo litt og følte ubehag, for det er ikke noe jeg gjør for å være frekk. Det at de tok det opp gjorde at jeg ble mer bevisst på det og jeg er blitt mye bedre på å ikke gjøre det mer. Det burde vennen din og alle klare å prøve i en relasjon. Noe av det beste med relasjoner her i livet er jo hva man lærer av de og hvordan man kan utvikle seg til en bedre utgave av seg selv.
Samme skjedde her gjennom et vennskap som startet som 2, 3 åring. Prøvde gjentatte ganger å fortelle dette til vedkommende, men hver gang jeg prøvde å si noe så var det rett inselvforsvar modus, noe annet 'underliggende' fikk skylden, og plapringen fortsatt.

Jeg så meg lei, da jeg følte at det ene menneske i verden jeg alltid har kunne snakket med egentlig aldri var interessert.

Jeg fjernet vedkommende fra livet mitt i et godt halv år da jeg virkelig ikke hadde krefter eller tålmodighet lengre.

Nylig tatt kontakt igjen med hverandre og for meg så virket det som noe så drastisk måtte til før han valgte å skjønne min side av saken også.

Mulig det var en dårlig måte å gjøre det på, men jeg gjorde det hvertfall på min måte som igjen gå meg litt ekstra fred i sjelen selv om det topper listen over noe av det tøffeste jeg har gjort.

Til informasjon hoppet vi rett tilbake der vi var etter mitt lille sammenbrudd, og vi kan nå snakke i flere timer uten stopp igjen og det er virkelig en befrielse å ha min kompis i livet igjen.

Sier ikke at du nødvendigvis skal fjerne vedkommende fra all kontakt med deg slik jeg gjorde, men det du føler du må gjøre i denne situasjonen - kjør på.