Hei kjære medfreaks!

Jeg er kommet inn på Ambulansefag VG2, og det jeg lurer på er om noen her inne har noen erfaringer med hvordan det er å gå dette, eller kjenner noen som har gått dette?

Isåfall, jeg vil gjerne høre om deres erfaringer eller deres venners erfaringer!

Kan vel si at en kamerat av meg kjørte en del amulanse tidligere, men sluttet etter ikke så alt for lang tid da det rett og slett ble for tøft for ham. Vet ikke noe om selve utdannelsen, men du må være relativt sterk psykisk med tanke på hva slags syn som kan møte deg ved større trafikkulykker og andre ting. Det er og viktig at du er flink til å snakke med kollegaene dine om hva du har opplevd med engang du er ferdig med et "ekkelt" oppdrag. Dette var visst alfa og omega for de jeg har snakket med.

Har vært og hospitert hos ambulansen før, og du kan ta meg på at det var mye tøft inne i bildet. Men jeg vet at jeg greier det psykiske, fordi jeg har vært med på bra mye.

Men jeg lurer henholdsvis på hva selve VG2 Ambulansefag dreier seg om, men takk for svar

Ja fy faen.. AMK folk får kjørt seg. Kjempeglad for at folk tar på seg denne jobben, som så sårt trengs!

Var en på forumet (Brukernavn: Medic) som jobber innen Ambulanseyrket. Sendte han en PM der jeg spurte han litt ut om hvordan det var å jobbe der ettersom jeg selv har lyst å starte med dette yrket. Kan legge ut deler av svaret:

Dette er da deler av PM'en han sendte til meg etter at jeg hadde spurt litt
Lykke til!

Jeg arbeider i ambulansen send meg pm med kø konkrete spm så skal jeg svare så godt jeg kan

Jeg kommer egentlig til å følge den røde tråden som har gått igjen her de siste svarene.

Jeg gjorde en del research om dette da jeg gikk på VGS da jeg vurderte det selv. Skolegangen er en god blanding av praktisk og teoretisk og skal være overkommelig for de fleste. Dog må du være forberedt på hvordan arbeidsdagen faktisk blir. Om du kommer til å jobbe i en av Norges to største byer kommer arbeidsdagen til å bestå i mye rusmisbrukere og personer med store problemer. Du kommer til å se en god del døde personer. Du kommer til å se hele spekteret av hygiene. Du kommer til å se trafikkulykker. Det blir mye smerte (fysisk og psykisk), lidelse og tragedier. Dette må du være forberedt på og inneforstått med lenge før man tar for seg de positive sidene ved jobben som også er en del. Jeg valgte å la være å søke pga det overnevnte og elendig lønn.

Alle ambulansearbeidere er helter i mine øyne. Det er en skandale at de er så dårlig betalt. Dette burde være et høyt lønnet yrke. I alle fall bedre lønnet enn lignende utdannelser, som håndtverker og kokk. Det er min mening.

Akkurat som straffen for å ta liv bør være høy, bør også belønningen for å redde liv også være høy.
Ambulansepersonell er virkelig en gruppe som bør få belønning ikke bare for liv de redder, men for den påkjenningen de må gjennom.

Satt på mobil igår når jeg svarte i posten derfor det ble litt kort svar.

Nå vet jeg ikke hvilken skole du skal gå ambulansefag på, men det er desverre ett par tre skoler her i Norge som ikke er oppdatert overhodet på hvilket utstyr du kommer til å møte i ambulansen når du skal ut i jobb/lærlingetid og som desverre vil gjøre at du ikke får noen fordel.

Skolen består det meste av teori desverre, praktisk får du vel generell opplæring i basal HLR og andre basale behandlingsmetoder, det avanserte må du få opplæring i når du er lærling. Det er som sagt mye teori og lite praksis, noe som gjør at alt fra å ta ut båre til å vaske en ambulanse etter en smittetur er ting du må bruke ekstra tid på å lære deg når du kommer ut som lærling.

Det er nå snakk om å flytte av utdanning av ambulansepersonell over til høyskolen, første året sammen med sykepleierene og de 2 neste årene på akuttmedisinskutdanning (Takk gud)

Mulighetene du har som ambulansefagarbeider etter lærlinge tiden din er: AMK (Her vil du være Ambulanse koordinator og sende ut ambulanser i det området du disponerer, du må hele tiden tenke på beredskap og ikke tømme ett distrikt for biler) Redningsmann (Du kan søke opptak til redningsmann utdanning i forsvaret da de som regel krever fagbrevet i ambulansefaget) Paramedic (Vidreutdanning for ambulansefagarbeidere med 2 år på høyskole, gir ikke noe kjempe hopp i lønn men du vil få mye mer egen sikkerhet da du får mer forståelse for faget og kunnskap om avanserte behandlingsmetoder)

Nå kan jeg fortelle litt om en vanlig dag på jobben:

Starter på jobb kl0800, skal da være på vakt 24 timer, og være aktiv i 18 timer, og passiv i 6 timer. Aktiv og passiv tiden er fordelt på hvilke biler som skal kjøre på dag, kveld og natt.

Dagen starter med morgenmøte, her går avtroppende vaktlag gjennom dagen igår, utstyr, biler og stasjonen. Her får man også beskjed om man skal på service med bil eller lignende.

Deretter går man rett ned og sjekker bilen, alt av utstyr i bilen skal sjekkes (Oksygen, akuttsekk, lp12, og alt annet) Samt også den tekniske standen på bilen (Olje, lufttrykk, drivstoff, blålys, sirene)

2 ganger per uke er deg ukesvask, her blir bilene tømt for alt utstyr om man vasker ned hele bilen både fremme og bak, samt går skikkelig gjennom alt av ustyr.

Dersom du ikke har fått oppdrag til nå; Gå å drikk kaffe.

Deretter er det fast plan på egentrening sammen med makker, det er forskjell fra dag til dag hva man skal trene på, avansert hjerte/lungeredning, brystsmerter, traume, sykt barn, CPAP osv osv.
Dette er for å kvalitetssikre oss selv og får å få automatikk i alt man møter i jobben.

Oppdragene varierer, men dersom du tror det blir masse blålys og sirene tar du feil. De fleste oppdragene er å kjøre Olga på 78 til legen og deretter hjem, eller kanskje skal hun til røgnten og må ha ambulansebil transport pga dårlig til beins. Dette er som sagt de fleste oppdragene, ellers har vi også oppdrag hvor vil flytter pasienter mellom sykehus og sykehjem og noen oppdrag hvor man rykker ut hjem til pasient for å gi ett fast medikament (Selvom kanskje hjemmetjenesten skulle gjort den jobben)

Men så har vi jo også de akutte oppdragene, her kan du møte mye, og da mener jeg MYE.
De fleste tror nok de dødsulykkene hvor man går å plukker opp kroppsdeler på ett område på 50 meter er det værste men det er det ikke, de blir nesten så urealistisk at man ikke tenker så mye over det. (Men igjen; Vi reagerer alle forskjellig)

De værste oppdragene er når man har pasient kontakt dvs at du kanskje rykker til til Per på 66 som har vondt i brystet, du er fremme hos pasient og snakker med han, han får oksygen, morfin, nitri og ASA og smertene forsvinner litt etter litt. Hele familien til per er såklart kommet hjem til han for å se hva som skjer. Når du og makker har lagt inn veneflon og skal gjøre dere klar til å hjelpe han over til båren så faller Per om, han kramper, snorkler og slutter tilslutt å puste.

Det er slike oppdrag som gjør inntrykk, da får man mer inntrykk av personen og det blir en tragedie når personen brått faller om å dør, oppdragene hvor vi kanskje henter terminal (Ligger for døden) pasient som skal kjøres hjem er også tragedier. Kan fortelle om ett oppdrag her:
Vi får beskjed om å kjøre til sykehuset for å hente pasient som skal hjem. Vi kommer ned i bilen og leser på locus (dataskjerm i bil) At det er snakk om en kvinne på 38 år som har kjempet mot skjelettkreft i 1 år, det er ingen mer behandling å gi henne på sykehuset og hun ønsker selv å reise hjem.

Vi kommer frem til sykehuset og møter opp på avdelingen, vi møter en kjempe søt og hyggelig dame som smiler så tappert som hun kan. Hun er sliten og sovner med det samme hun ligger på båren vår, det er en 30 minutters kjøretur fra sykehuset til hjemmet og underveis tar jeg ett blodtrykk, sjekker puls og SPo2.
Når vi ankommer hjemmet og rygger til bilen går jeg ut for å åpne bakluken, da går ytterdøren opp og det kommer 3 barn ut, en gutt på ca 7 år, og to tvillingjenter på 3 år, de springer mot ambulansen med store smil og roper "mamma mamma, hun er hjemme nå" etter dem kommer det en mann på rundt 40 år, dette er mannen hennes, han er tydligvis sliten, deprimert og vet ikke helt hvordan han skal få barna til å skjønne at nå skal mamma dø.

Dette er en tøff tur, det er ikke ett akutt oppdrag, ikke ett hasteoppdrag, men ett vanlig oppdrag.

Det tok bare 1 dag før vi igjen ble utkalt til hennes adresse, vi skulle ta med legen til henne fordi hun trengte smertestilliende, når vi kom frem var hun sovnet inn. Det er det værste turen jeg har vært med på, og jeg har vært med på mange dødsulykker ,men de kan ikke sammenlignes.


Husk også på:
Det stilles store krav til fysisk helse og fagligoppdatering.
Ambulansefagarbeider er ikke bare en jobb men en livsstil, du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på fagligutvikling osv.

Takk for svar )

[quote=Dasset;2641356]Satt på mobil igår når jeg svarte i posten derfor det ble litt kort svar.

Ja, jeg har vært med på en del kjipe oppdrag mens jeg har vært og hospitrert. Det var sånne oppdrag som veilederne mine spurte om jeg virkelig ville være med på, men jeg ville det, og jeg angrer ikke i ettertid.

Husker godt det værste oppdraget jeg har vært med på..
Jeg satt alene på stasjonen og så på tv og spiste noe tørre vafler fra gårsdagen da akuttalarmen gikk. Ingen på stasjonen, begge bilene var i hallen og jeg hadde ikke nummeret til noen av de. Men så kom han ene veilederen min i en sinnsyk fart inn, og spurte hvor 2 mann var, men jeg visste ikke det og han hadde ikke radioen med. Men da sier han bare "Nå er det showtime, du er 2 mann idag". Og jeg blir først litt sjokket, men etterhvert innser jeg at nå må jeg faktisk ikke stå å se på, men hjelpe ganske mye til.

Så vi hopper inn i bilen, og jeg leser på locusen at det er en eldre dame som er blitt påkjørt rett borti gata. Det er mye blod inne i bildet og det er ingen puls på damen. Skjønner fort alvoret og tenker gjennom hva som kommer til å møte oss på ulykkesstedet.

Da vi kommer fram, ligger det en eldre dame på asfalten, og politi og brannvesen er allerede på stedet og har sikret det. Vi stopper bilen og får beskjed om å ta med akuttsekk og O2 flasken. Henter det og tar opp akuttsekken klar til 1 mann. Da jeg har tatt opp sekken så får jeg beskjed at det er ingen puls, og at det er mest sannsynlig et hjertestans som har slått inn, og håpet er minimalt. Men vi jobber på spreng med HLR, der 1 mann komprimerer, mens jeg tar meg av innblåsningene. Etterhvert ser vi at det ikke hjelper, så vi inturberer damen. 1 mann tar 10 kompresjoner mens jeg tar 1 innblås via inturbasjonen. Damen begynner å røre på fingrene, og jeg skjønner allerede at dette er på god vei til å få en lykkelig slutt for oss alle.

Så legger 1 mann merke til at hun rører på fingrene, så sier han til meg at jeg skal hente backboardet(skal i grunn ikke bruke det hvis det er hode/nakkeskader) men det var bare for at det skal bli lettere å få hun opp på båren. Henter backboardet, legger det ved siden av damen mens jeg skynder meg og henter båren.

Men tanken på den lange kjøreturen til sykehuset, skremmer meg litt. Det er over 2 timer til sykehuset(bor i Finnmark, veldig lange distanser fram og tilbake til sykehus). Men jeg er ikke klar for å miste en pasient, så jeg er fast bestemt på at hun skal klare seg helt frem til sykehuset. Mens vi er i ambulansen kvikner hun til og sier "Jeg har så vondt i høyre ben." Og jeg tar en rask undersøkelse om eventuelle brudd, og visst faen, brudd i det største leggbeinet. Så jeg legger på vakuumspjelk på benet, og bruker nålen som allerede er satt for å sette litt morfin for å dempe smertene til damen. Etter 5 minutter så spør jeg damen "Er det bedre nå med smertene?" og hun nikker og smiler.

Resten av turen blir hun så klar i hodet at det er et mirakel at det gikk så godt som det gikk. Har forresten møtt damen i ettertid, og hun er alltid like takknemlig for at vi gjorde en så god jobb som vi gjorde, ellers hadde hun ikke vært her den dag idag.

Har selv sotte med AMK en hel dag og de får gjennomgå! AMK er vell ikke helt det jeg vil bli, men tenker litt på ambulansearbeider, paramedic eller redningsmann på seakingen siden onkelen min er det.

Har sett på TV programmet Alarm 113 en god del, og der møtes ambulansepersonellet og den uheldige hverandre igjen, og han som var utsatt for en ulykke for en ordentlig sjangse til å takke for hjelpet. Synd ikke dette skjer så ofte, men som jeg som bor i et lite tettsted i Lakselv så er det veldig mange man kjenner som man henter, og senere møter igjen.

La meg bare få dette klart, du var og hospiterte hos ambulansetjenesten, og dere får en akuttalarm hvor ene person på bil tar kun deg med og ikke makker?

Med 2 timer til sykehus, og hjertestans hvorfor bruker dere ikke helikopter fra Tromsø eller Banak?

Du sier pasienten kvikner til å sier "jeg har så vondt i høyre ben" underveis i ambulansen, hvordan kan hun snakke når hun er intubert? Larynxtube skal ikke fjernes av ambulansepersonell, og jeg ser heller ingen grunn til at dere skulle gjort dette?

Hvorfor taes ikke traumeundersøkelse med det samme for utelukke brudd? Når dere har recusitert pasienten skal det normalt sett enten komme legebil eventuelt helikopter i møte med dere, eventuelt følger legevaktlege med dere inn i ambulansen. Primær og sekundær undersøkelse skal gjøres kjapt og effektivt for å kunne gi tilbakemelding til AMK om ressurs støtte.

Hvordan kan du som hospitant gi morfin? Du har ingen rettigheter overhodet til å delegere medikamenter i noen som helst form foruten om til deg selv.

Unnskyld at jeg spør men hele denne historien skurrer ALVORLIG mye for meg.

Du har som hospitant uten noe som helst formell utdanning innen for akuttmedisin og får være 2 mann? Det skal ikke forekomme, og person som var fartøysjef må være kokt i hodet.

Du sier det var en hjertestans og at dere foretok AHLR med komplett recusitering hvor pasienten får spontantpuls igjen, etter å ha blitt intubert også skal pasienten klare å snakke? Intubering skal kun fjernes av personell på sykehuset, anestesi som regel. Dersom fartøysjefen gjorde dette må han igjen være kokt i hodet.

Hvorfor kjører dere 2 timer til sykehuset når pasienten nettopp har blitt recusitert fra hjertestans? Sea king flyr i all slags vær, står stasjonert på Banak, dersom dette ikke er i drift er det helikopter i Tromsø, samt ambulansefly, dere har også leger dere kan ha med dere i ambulansen inn til sykehuset.

Du som hospitant har gitt morfin til pasient? Dette er så ulovelig som overhodet mulig da du ikke har NOEN som helst rettigheter til dette.

Før noen reagerer på dette, denne historien er ikke sann, det skal jeg innrømme.

Nei, det håper jeg da ikke

Hva i alle verdens dager var det vits i å skrive da? Unødvendig og misvisende.

Gratulerer, du vil aldri bli tatt seriøst her inne igjen.

Å herregud, der begynte jeg virkelig å lure, Fikk litt panikk! Tenkte " IKKE FAEN OM JEG SKAL BLI SYK I FINNMARK!"
Muligens den beste og dårligste løgnen jeg har sett!
Husk på at på NFF er det utrolig mange flinke mennesker innen de aller fleste fagfelt, Så lyge her inne er idiotisk!

Men er godt vi har slike folk som deg Dasset! All respekt til Ambulansepersonell! Vurderte det lenge selv, men jeg er redd for at jeg hadde fokusert for mye på jobb og for lite på familie! Og siden lønna er så dårlig som den er så vil jeg heller satse på noe annet innen helse/omsorg! Jobbet noen år som begravelseagent/assistent! siden min far drev sjappa! Noe som var veldig tungt! samtidig så spennende!

Dårlig betalt? Jeg jobber 8 døgn per mnd. Har 100% stilling. Tjente 550 000 ifjor. Mye tillegg vet du

Men man må interessere seg for det å holdt seg oppdatert hele tiden

Er det vanskelig å få jobb? Etter hva jeg har skjønt så er det flere "ambulansefirmaer" utenom bare 113?

Har hørt at det bare er ca. 100 dager i året du jobber (Om man ikke teller med tillegg og overtid), er dette sant?
Om man tenker at dagene man jobber er ganske hektiske

Hei, staten har overtatt det meste av denne tjenesten, men er vel enda noen private i trøndelag tror jeg. Ellers er man ansatt i akuttmedisinsk avdeling på nærmeste sykehus.

Det finnes ikke noen andre enn "113", men Røde kors og norsk folkehjelp har også bårebiler, disse brukes ved rally cross og andre ulike arragement, ikke til vanlig ambulansetransport.

Det er noe snevert å få jobb ja, man må være flink i faget, interressert, fysisk og psykisk skikket. Samt er det kun de beste som får lærlingeplasser da det er få av disse i Norge.

Ja, dette stemmer nok, jeg har 8 døgn per mnd, 8x12 = 106 døgn per år med jobb. Det er litt opp og ned hvor hektisk det er, enkelte døgn kan man kjøre 20 timer i strekk, og andre har man kanskje ikke en eneste tur, så man vet aldri hvor mye man må jobbe når man kommer på jobb. Og det er veldig tungt når man kjører 20 timer i strekk, da trenger man noen dager med fri å komme eg på. Når man feks jobber helg jobber man fredag kl08 til mandag kl08, altså 3 døgn. Og dersom man kjører nesten hele døgnet på disse 3 dagene så er man sliten når man går hjem.

Den private ambulansetjenesten i Trøndelag forsivnner ganske snart, det var en anbudsrunde og det offentlige vant.