Føler du at en brikke i puslespillet som er ditt sosiale liv mangler? At du ødsler bort vital energi ned i en besynderlig grunn brønn?

Det tar på i lengda, tro meg, jeg vet. Alle ansiktene, de blurrer sammen til en grøt, du roter med navna og tar en spansk en når noen skal introduseres for hverandre. All annen debatt enn den ved bardisken unngås pinsomt når dere stresser forbi hverandre på gata en dag midt i uka.

Det eneste dere hadde til felles, øl, er ikke tilstede da. Dere husker ei helt hva praten gikk ut på, et par helger senere gripes du av en besynderlig deja vu-følelse når du synser tomt med samme person.

Oppi all denne tiden du har kastet bort på halveis fremmede i en happy-go-lucky alkotåke sitter det et knippe kompiser du gjerne ikke har hørt fra på en stund. De er kanskje ikke av typen til å stikke impulsivt ut og chit-chatte med diffuse bekjentskaper. De får seg ikke helt til å drekke bort hemningene så tørr-praten glir lettere.

De stiller med en instinktiv skepsis når de en sjelden gang blir med deg ut, går tidligere hjem, kjøper ikke all verden med drikke, drar ikke vittige punhlines i jaget om den neste latter-kula fra resten av bordet. De er der for å se deg, for å catche opp på hva som har skjedd siden sist. De har rett.

Du, derimot, tar feil. Du er der nærmest for å markedsføre deg selv. Du er smør som skal bres over brød. Alle skal få litt. Give until it hurts. Slå av en prat. Kiss the babies. Din uendelige karisma skal fylle stedet som en supernovas siste bluss. Alle skal huske hvilken artig fyr du er, hey-hey.

Men jeg vil at du skal stille deg selv et spørsmål: Har du tenkt på hvilke vennskap som potensielt kan vare livet ut?

Ytterst få av de menneskelige svarte hullene du omgir deg med i svada-jaget har noen som helst holdbarhetsdato, såpass er sikkert. Du er heldig hvis dere er på et vagt hilsestadium om seks måneder. Og vil du virkelig bli bedre kjent med dem? Hvorfor da disse unnvikelsesmanøvrer på dagtid? Krysse gata, late som du ser bort på trikken, svippe bak hylla på Kiwi?

De er energivampyrer. De zapper deg for livsblod. Det er sant. Du merker jo at overskuddet til å stikke nedom de "vanlige" kompisene dine mangler. Du har spredd smøret for bredt. Gitt litt til alle. Du er sosialt utkjørt. Du har ikke tid og giv til mer enn deg selv og de ørti nissene du dumper borti på neste bar-runde. Man må jo være et sosialt dyr for å virke fullendt.

Tempoet bør ikke roes ned, da kan man bli tatt for å være einstøing eller sær. Ingen venner. Bullshit. Det er da du har venner. Sånn som det kjøres på nå har du ytterst få. Og risikerer å miste den lille andelen du har igjen.

Tror du hu dama du muligens får en one-nighter med dersom du sponser et par øl til er noe å samle på i det lange løp? Hva med han munnrappe DJ-karen som kjenner alle i lokalet? Eller han retrorockeren med kalkulert pulehår? Alle er dere der i samme båt. Innerst inne gnager det en engstelig tvil, et samvittighetsnag. Hva gjør dere der? Hva er det med denne blaserte tone? Er dere så oppblåste at dere ikke en gang gidder å svare på tekstmeldinger fra gamle venner? Åh, for en løgn som leves under dette tak. Og det rare er at samtlige tilstedeværende ser på hverandre med samme øyne. "Åh, han er et jyllebekjentskap, kjenner n ikke så godt, artig fyr å drekke med, ikke stort mer", mens følelsen av å ha spredt seg for bredt eskalerer.

Men hva med litt displin? Hva med å kvitte seg med overflødig bagasje? Giv akt! Kom igjen, vær streng. Kvitt deg med rasket. En bør vil lette seg fra dine skuldre, fra din samvittighet. Hva om noe skjer? Hva om det er krise? Skal du grine på bardisken? Blande snørr med øl mens dine "venner" rister på hodet og ler bak din rygg?

Dine virkelige venner, de det er meningen du skal henge med, venter. Men ikke kast bort mer av din og deres tid. Konsentrer energien. Bruk heller alt på et sted, det eneste stedet der det merkes. Du trenger substans. De trenger substans. Er det ikke deilig å ikke kunne se tvers igjennom en person?

Vennskap er et symbiotisk forhold. Begge må bidra. Bygg murer for parasittene. Ikke still deg åpen for hugg. Ikke la tomheten smitte deg. Du vil ikke bli som dem. De er dølle på dagtid. De visner fort. Vær kritisk. Ikke slipp hvem som helst innom. Hva vil du helst ha? Hva varer lengst? En diamant pakket i grått løv? Eller gull-emaljert diaré?

Veldig godt skrevet.

Helt enig i det du skriver også, gode venner er viktigere en stor "venne"krets.

Og hvis du virkelig ikke har noe bedre å gjøre enn å rakke ned på en av våre beste kvalitetspostere med ditt tankeløse, ignorante, og komplett unødvendige svar kan du stikke til et annet sted.

<3 Phun Q.

Har tenkt i de banene du skriver i mange ganger.

Kvalitet før kvantitet, men det skader alldri med mange bekjentskaper.
Overfladisk? Ja, men det er faktisk en del av den sosiale suppa vi lever i.

Er glad det stikker ut noen poster som er eksepsjonelle. Nydelig utført.

Glimrende som vanlig Phun-Q
Du har skjont det

den var dyp. veldi dyp. men sant nok. hva med en mellom ting. ikke bare greit med få nære livs venner. nån flere er alltid greit.

ps: den spandere en øl til høres kjent ut du..

I tillegg til å skrive bra, er det tydelig at du er litt av en menneskekjenner. Fortsett med disse postene Phun Q. Det er en ordre.

Kosa meg når jeg leste det Good work Phun-Q.

Det handler også om nettverksbygging (ikke misforstå og tro at jeg snakker om MLM-piss!). Dog er neppe byturer i helgene i animert tilstand det beste utgangspunktet.

Jeg er enig i dine synspunkter når det gjelder å pleie sine virkelige vennskap. Men det er også sunnt å ha mange forskjellige venner, det utvider ens horisont.

Det virker som om du drar litt for ofte på fylla og prater litt for mye piss med folk du egentlig ikke kjenner eller har behov for å være sammen med.

Personlig er jeg nesten aldri ute, og dersom jeg drar på byen er det med gode venner fra nærmeste krets eller kjæreste. På den måten kan jeg være meg selv og være sammen med folk som betyr noe.

Alt i alt, et fint og godt skrevet innlegg om et tema som mange bør tenke over.

du skriver seriøst helt konge.

Fylla var på en måte roten til min eksistens, men jeg har siden sperret opp øynene og sett den harde virkeligheten.

Selv om jeg ikke er frelst fra alkoholens vrede (det er jo festlig å drikke?), så har jeg i hvertfall innsett at det er noe mer til livet enn syndeløs drekking

Jeg koser meg virkelig med skriveriene dine Phun Q. Det er en glede å få lese slikt genialt og autentisk materiale

har du tenkt å bli forfatter på lang sikt?
Det der er en garantert sekser . Du burde kanskje samle alle tekstene dine og gi ut en bok?

Du kan jo forsøke å få en spalte i en eller annen avis. Skrive noe greier en gang i uka elns(hvertfall til å starte med). Du skriver som en konge. Gleder meg til neste gang du legger ut noe

meget, meget bra!

Cudos til PhunQ for et nydelig kåseri.

Er litt fanget i hele denne greien selv. På høyskole er det alt for mange bekjentskaper ute å går, men veldig få du vil betro deg til, eller virkelig bruke tid på. Ganske kjipt å flytte til nye steder hvor man kjenner få, og selvom man deler postkassestativ med folk og prater med dem på fest og i gangen utenfor leiligheten vet du det er ufattelig mye prat bak ens rygg om hvem som er idiot og ikke idiot. Fyllebekjentskaper finnes det alt for mange av, og de pinlige stundene når man treffer dem til vanlig gjør at man mer eller mindre vurderer å bare ikke vanke på de samme stedene lengre, bare slutte å drikke, eller konsentrere seg, som PhunQ sier, om de man virkelig bryr seg om. Det er alt for mye søppel i samfunnet.

Samtidig blir man tvunget til å være med folk gjennom ufattelige mengder med gruppearbeid. Folk man kan samarbeide med (til nøds), men som man ikke har NOE til felles med, og aldri kunne tenke seg å bruke fritiden sin sammen med. Hva gjør man i de stille øyeblikkene når man er tvunget til å være med disse? Noen må ta kontroll over arbeidet, gjør man det får man plutselig et press på seg om å også knytte seg litt til medlemmene som et midtpunkt. Det er skikkelig hat å ta kontroll i en ukjent masse, ingen vil være sjefen, å ta kontroll kan enten ses på som ansvarsfullt og godt, eller ren egoisme, og man vet aldri hva gruppen vil syns om ditt initiativ.

Har man skikkelige venner har man heller ikke tid til dem, det er alltid skole, avstander, penger og annet som blokkerer for samvær. Avogtil trenger man også å være litt for segselv i en så hektisk hverdag. Å være litt for segselv? Enslig taper i et studentmiljø? Det vil man jo ikke bli framstilt som, så man drar med klassen på fest, hvor man virkelig ikke trives fordi alt er så falskt og regissert, uten noe nytte. Såklart finnes det unntak, det finnes bra folk i alle klasser, men man kan ikke isolere alle bortsett fra de folkene, for de har ofte interesse i en gruppe som blir isolert.

I mitt tilfelle er det stort sett et skille i kunnskap i klassen som utgjør den store bøygen. Det er et grafisk studie, hvor man jobber mye med datamaskiner, og spesielt i avanserte bildebehandling- og ombrekkingsprogrammer etc. Enkelte i klassen har aldri brukt datamaskin til annet enn chat og surfing før de kom på skolen. Det er folk som påstår at det ikke finnes noen control-tast på keyboardet, bare en ctrl-tast. Hvordan skal en gjennomsnittsnerd kunne leve med en gruppe med sånne folk? Ingen av dem har noen som helst forkunnskap og evner til å kunne hevde seg i emnene vi har, og jeg ser ikke hvorfor de tar studiet i det hele tatt. De som da har peiling i klassen opplever en stagnering fordi studiet blir lagt opp etter folk som ikke kan den dritt. Samtidig vil man aldri oppleve å havne på gruppe med dem som kan noe, for lærerne er så apatiske og trange i nøtta at de alltid fordeler disse folkene slik at de skal kunne brukes som ressurspersoner i grupper med totalidioter. Alle på skolen er småsjalu fordi du sitter med tre ufattelig deilige berter som er langt over din egen standard når faktum er at man hater dem inderlig. Likevel gir det deg en "sosial boost" når de inviterer deg med på ting for å sosialiseres. Etterhvert kunne man jo kanskje blitt bedre venner, men det ender vanligvis bare med at man blir enda mer overbevist om at de er noen dumme fe. Andre negative effekter de drar med seg er ikke bare at de gjør at man til tider overrasket over menneskerasen, men også deres fåfengelighets påvirkning av andre er skummel å oppleve. Totalt ukjente har kommet bort til meg og spurt etter telefonnr til jentene jeg er fanget med, for "hun er jo bare så jævlig deilig". Heldigvis finnes det folk som er i samme situasjon som meg. Jeg er ikke alene om å oppleve dette, føle dette, hate dette. Disse kunne vært venne-emner hvis man lot seg åpne for noe nytt og bruke tid på dem. (Jeg har åpnet meg for noe nytt da, iløpet av året har jeg truffet bla. nFFs negergutt )

Du har helt rett, Phun Q! Jeg kjenner meg grundig igjen i disse ordene, og leser dem med entusiasme.

Jeg betegner meg selv som "oversosial". Jeg har mange venner inkludert: Barndomsvenner, skolevenner, flørtevenner, sms-venner, "fotballvenner"(old days), kristne venner, ikke-kristne venner, flerkulturelle venner (for det meste somaliske naboer på min alder) osv.. Listen er temmelig lang, men allikevel føler jeg at grensene er mer eller mindre overfladiske. Folk dømmer hverandre fra hver kant og jeg blir en mellommann for meg selv. Grensen fra å være venn til bekjent flyter nærmere hverandre og viskes over hverandre. Jeg blir det tapte fåret og menger meg 50/50 med hver kant uten at det egentlig betyr noe. Mange venner er bra og det å treffe nye folk er en velsignelse i seg selv, men iblant kan det rett og slett gå nedover sosialt sett om man overdriver. Tørrprat midt på markens (hovedgata i Kristiansand) er noe av det aller verste jeg vet! <3 Phun Q

Det var.... Vakkert. Du har et GODT poeng der.
Good one, man

Kan ikke si annet enn at det var veldig godt skrevet.

Igjen takker jeg for en super post av deg :-) Faktisk veldig interessant å lese og du har alltid et godt poeng. Fortsett, du underholder meg og får meg til å tenke sammtidig!

Jeg har tenkt omtrent det samme som deg noen ganger Phun Q (i alle fall tilnærmet, ettersom jeg ikke drikker), men jeg likte også Devines innlegg, som jeg kjenner meg enda mer igjen i. Dette er faktisk en så godt som perfekt beskrivelse på hvordan jeg har det til tider. Nydelig av begge to.

Edit: Så at det dukka opp en ny award hos Phun Q mens jeg posta. Gratulerer!

Takker så meget.

For de som er interesserte:

http://www.freakforum.nu/forum/showt...threadid=45177
http://www.freakforum.nu/forum/showt...threadid=39948
http://www.freakforum.nu/forum/showt...&threadid=9039
http://www.freakforum.nu/forum/showt...&threadid=8656
http://www.freakforum.nu/forum/showt...&threadid=8082

En forfatterspire that is. Genialt skrevet!

atter en gang, Veldig bra Phun Q

hvor var du når jeg hadde norsk tentamen? :P

Veldig flott skrevet.
Det er virkelig en tankevekker.

Selv om kanskje mange her har tenkt på akkurat det samme, eller tilnærmet det samme, så er det ikke like lett å få sagt det på en måte som folk forstår. Det har du PhunQ klart på en eksellent måte!

Flott skrevet av Devine og.

Som tekst var den veldig god, retoriske spørsmål og god tid til å "tenke". Dog Knusp3r trekker inn moment som er vesentlig i dagens moderne infrastruktur, og som sees i lys av Phun-Qs tekst.

Der jeg vil legge vekt på nettverksbygging og et bredere vennskap. Vennskap krever tid, pleie og omsorg. Et vennskap må alltid begynne en plass, men nødvendigvis ikke slutte. Nettverket man bygger i vgs/høyskoletiden er majoriteten i ditt livs nettverk.

Så hvilke ressurser bruker man på disse "døve" sammenkomstene og sosiale visittene. Er dette ressurser man vil få avkastning på eller er det investeringer uten fortjeneste.

Jeg mener at man skal bygge sitt nettverk, skape relasjoner. Man trenger ikke å være bedre venner med alle. Men ha et forhold til de fleste. Et eksempel på dette er Tostrupkjelleren, ligger i lille grensen i Oslo. Her samles politikere og journalister over noen øl. Video, bilde og lydopptak er strengt forbudt, samt å publisere meninger og diskusjoners om blir tatt opp i denne sfæren.

Bygger disse relasjoner og nettverk, eller er de "falske" venner?

Phun-Q, ingen kritikk, bare innspill. Takk for "vekkeren", jeg kjente meg igjen flere steder.

lynzh babbel, read with caution.

Dette er bra lesestoff, jeg blir i godt humør når du tar deg tid til å skrive noe så meningsfylt, og når jeg leser gjennom flere poster i denne threaden føler jeg alt jeg vil si er allerede sagt. Men er litt uenig på noen av tingene som er sagt. Tenk om du kun hadde hatt bestekompisen din og de andre 2 kompisene dine og tenke på? Det ville blitt ensomt og trist etterhvert. Jeg merker det godt på meg selv når jeg treffer en gammel kjenning i markens, *håper han ikke vil stoppe og prate*. Det føles godt fordi jeg vet hvem han er, og han vet hvem jeg er. Vi har truffet hverandre flere ganger før, og har kanskje et gammelt bekjentskap. Han hilser, jeg hilser, og vi går videre uten å si noe spesielt. Det føles godt for da vet jeg at gamle venner kjenner meg igjen, og er villig til å reise hånden sin for å hilse på meg, og omvendt. Meningsløs jatting om hva man har gjort de siste årene er kjedelig og uinteressant, men de fleste jeg møter på gjør ikke slikt, gjør det dem til venne materiale?

Det er liten til ingen vits å gripe fast i gamle venner og bli venner på nytt med dem, men ikke ignorer dem, da virker du arrogant og oppblåst, og da er du over på en ny gruppe folk jeg liker enda mindre. Det er svært få 'gamle' venner jeg slår av en prat med. Og når jeg først gjør det er det fordi jeg og han kan fremdeles prate sammen selv om jeg ikke har truffet han på flere måneder.

Det jeg prøver å få frem er at vi må ta vare på de vennene våre, de nærmeste, de du betror ting om privatlivet ditt til. Jeg vet med meg selv at hadde jeg mistet bestekompisen min, som jeg har kjent siden jeg kunne gå, ville livet mitt gått veldig veldig skeis.

Vil ikke si mer enn at jeg gleder meg til neste post Phun Q Genialt...Nok en gang!

jeg føler deg phun.. vel formulert

Fantastisk. Har du fått publisert noe av det du har skrevet før?

Nå ble det store mengder pissprat i denne tråden synes jeg. Likevel; chubby og lynzh har gode poenger.

Det handler om å være litt strategisk, det kan lønne seg i fremtiden å ha venner i forskjellige kretser og i forskjellige yrker ikke minst. Men å sitte over bardisken og late som om man er interessert når en du går på skole med legger ut med fylleprat er helt meningsløst.

I USA er de mye flinkere til dette med nettverksbygging, de store prestisjetunge universitetene har egne opplegg for å formidle kontakt mellom tidligere studenter i årevis etter endt utdanning.

Du knusp3r, er ikke dum! Vet du noe mer om denne amerikanske kulturen innenfor nettverksbygging? (jeg studerer mf)

Vil hilse å si at det var VELDIG godt skrevet.

Jo, jeg er en av de som nesten(!) kan betegnes som asosiale, jeg drar heller på trening enn å være sammen med venner.

Noen synes dette er rart, andre ikke. De andre i klassen min drar på disco, henger sammen på fritiden, mens jeg..Jeg drar hjem, spiser, gjør lekser, sitter på datan, så er det trening.

Dette er min faste rytme, for noen uker siden ble jeg betegnet som "deprimert" og "outsider", men det er jo ikke min skyld at å henge sammen med venner ikke er min ting. Jeg har som sagt noen gode venner jeg også, som for det meste består av nerder.

Dette er helt naturlig for meg, men det virker jo helt fjernt for andre. Hva synes dere om dette? Må nesten ha noen å spørre.

The_Rebel: Ser at noen foretrekker denne livsstilen, men hvor sunt dette er vet jeg ikke. Og det er vel forsåvidt ikke riktige tid eller rom for den diskusjonen.

Det er da kanskje bedre å være den "stille" i gjengen. Ikke at jeg mener du er uintelligent eller dum, men den sosiale erfaringen vil du trenge senere. Men samtidig er treningen din en sosial krets, der du enten du vil eller ikke kommuniserer med personer. Nå vet jeg ikke hva du trener, men vil en person som ikke sier noe kommunisere? Jo, han kommunsierer nettopp stillhet, gjennom handlinger og adferd. Skulle du feks trene med apparater på Elexia, sats el, der du ikke nødvendigvis har kontakt med noen, kommuniserer du gjennom din adferd.

Uansett, når dine "venner" kaller deg outsider og deprimert, kanskje dette også er et "skrik" fra derers side. At livet er en fast rytme skaper depresjon og ensomhet. De gode vennene du har, kan du bruke mer tid med. Feks nå sitter jeg med en kompis her, pilser (derav all bullshit'n), og bare schlækkern. Samfunnet krever ikke noe mer The_Rebel!

The_rebel:
Jeg syntes hvert enkelt individ skal få bestemme om han vil vær med andre eller ei. Jeg har masse venner, men er ikke så utrolig ofte med dem lenger siden jeg ikke gidder gå ut
Vi snakker jo på MSN/IRC osv uansett.
Men jeg prøver på å komme meg litt mer ut though..

Hvis du ikke har 6 i norsk, så *****************...

Genialt, jeg pleier som regel ikke å synes det å lese lange tekster er så kjekt, men det glemte jeg da jeg leste denne. NICE!