Det kan du også med en toppjobb i industrien. Og som mith er folk generelt veldig lite taknemmelige innenfor politikken. Man får generelt mer positiv tilbakelding på godt arbeid i et annet arbeidsmarked.

Personlig hadde jeg et år jeg var kjempe interesert i politikk; spesielt med tanke på de vanskeligstilte i samfunnet og rusproblematikk. Etter en stund ble jeg anbefalt å melde meg inn i et politisk parti og prøve å være aktiv det. Først prøvde jeg ungdomsparti, noe som rett og slett var mer en sosial venneklubb (i hvertfall lokallaget der jeg var), og dermed ble det litt uinteresant på et politisk plan.

Fortsatte videre med å prøve å være aktiv på "voksenpartier", men det var mer en skikkelig demotiverende opplevelse. Det å prøve å få gjort noe i politikken var virkelig vanskelig; og det å få folk med på å faktisk prøve å gjøre noe viste seg å være veldig vanskelig (folk var mye mer glad i å snakke om å gjøre noe, eller å finne ting andre kunne gjøre - enn å faktisk aktivt prøve å løse problemer selv). Mye av tiden gikk og på snakk om hvordan partiet skulle bli større; for det var tydeligvis viktigere å få med seg folk enn å faktisk aktivt prøve å løse problemene.

Selvfølgelig kan det være jeg var uheldig med fylkes og lokallagene jeg møtte på, men for meg føltes politikken og måten ting blir gjort på innenfor politikken som meget demotiverende. Noe som er veldig synd da det ødela alt av interessen min for å jobbe aktivt for enkelte saker som betyr mye for meg.

Og hvordan man kan bedømme "bedre politiske egenskaper" er jeg veldig usikker på. Politikk er mye mer avansert enn veldig mange forstår. Folk er veldig flinke til å rope ut med enkle løsninger på mange problemer som virker logiske - men som folk som virkelig kan politikk forstår at virkelig ikke vil fungere i det lange løp eller på et politisk plan.

Prøvde selv for min egen del å være litt aktiv i ungdomspartiet til de lyseblå(, for en tid tilbake.

Jeg trodde virkelig jeg var lyseblå der og da, og et sånt seriøst parti kunnet utrette mye både i ungdomslaget og i voksenpartiet.

Så, kom DLD. Deretter kom det forslag om privatisering på litt hårreisende områder - vil jeg kalle det.
Etter det igjen så jeg meg rundt og fant ut hvilke (beklager uttrykket) jævla karriererettede-fløtepus/englebarn flesteparten av folkene der var.
Spesielt jentene. Og de klarte jammen meg ikke å få utrettet spesielt mye.
Dessuten gjaldt partipisken - som vi så med DLD-saken og partiledelsens innføring av den. Demokrati gjaldt ikke når det var snakk om å stemme over DLD(...)

Etterhvert fant jeg ut at neimen nei - jeg var ikke lyseblå. Disse menneskene søker karriere, ikke det å gjøre noe stort rent politisk.
Jeg fant da ut at Ap, SP, V eller to.m kanskje Frp passer bedre, de er mer ærlige i allefall.

Best å kunne mye om politikk, gjerne være aktiv i NGO'er som noen nevnte oppe, men gjerne hold deg et stykke unna politikk hvis man har tanker om å være aktiv - du kommer IKKE til å utrette mye, som sagt utakknemlig jobb, tar opp MASSE av din tid og energi - hvis du ikke vil være en yrkespolitiker da..

Hva er det du prøver på egentlig? Hvis det er å uttrykke frustrasjon overfor unge venstre, så er det en særdeles tåpelig måte å gjøre det på. Dette forumet benyttes av brukere fra vidt forskjellige politiske ståsteder, noe som hele tiden gjenspeiles i de mange debattene vi har. Det eneste du utretter her er å totalt undergrave din egen troverdighet som debattant.

Og? Unge venstre er ikke på venstresiden...

Det har du helt rett i, vi ender opp med å krangle om bagateller... Ingen som gidder å diskutere for eks. hvordan veipolitikken fungerer i praksis og miljøavgiftene på kjøretøyer o.l.

Han ble jo nesten kjeppjaget ut av politikken....