Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 2562
Bare en gang til?
Drsskkr's Avatar
Halla folkens, jeg lurer veldig på hva er virkelig poenget med psykolog jeg skjønner at man skal snakke med de men det fungerer aldeles ikke til meg og jeg lurer på hva de egentelig skal/kan hjelpe deg med. Folk sir alltid til meg da jeg har det vanskelig «gå til psykolog» men det har aldri vært noe til meg som fungerer jeg føler meg bare nedenfor og ingenting hjelper for tiden det hjelper ikke og prate til noen jeg føler meg bare ukomfortabel og irritert, jeg har fått traumer og diverse av og blitt lagt inne på psykerati som ikke hjalp jeg kom stadig i slosskamper og mistet meg selv kan man si. Jeg vil bare ruse meg og komme meg vekk fra realiteten og kose meg med å føle på rusen. jeg vet jeg detter litt ute og inne av tema her men jeg har helt mistet meg selv sitter her som sprøyte narkis på instutisjon og vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg har aldri hatt tanker om og ta livet mitt eller skade meg selv som jeg er oppmerksom på da men jeg vil bare ha det bra igjen å den eneste løsninga jeg finner er og ruse meg. Men jeg kjenner virkelig det hjelper og snakke med folk på freak får en følelse av en vekt som forsvinner av brystet og klumpen fra magen forsvinner!
Jeg vil påstå at om du er ukomfortabel og blir irritert av å snakke med psykologen så trenger du det og det hjelper. Poenget med psykolog som jeg ser det er å finne ut hvilke følelser du bærer, hvordan du takler de, opphavet til overvekt av den ene eller den andre følelsen for så å hjelpe deg med å mestre de følelsene.

Og for veldig mange tror jeg det å dele sine følelser og tanker med noen som ikke dømmer de, det å kunne tømme seg uten å være redd for negative reaksjoner hos den som lytter og ikke minst at så lenge du ikke er til fare for andre eller deg selv så vil det man sier hos en psykolog aldri kunne påvirke dine personlige forhold, være veldig befriende.

Det er også viktig å gå til en psykolog for å gjøre en utredning, kanskje er problemene du har rett å slett noe så enkelt som arv? Kanskje du hadde funnet en grunn til at du har det som du har, og kanskje det er en lidelse som har gode utsikter for bedring når bare den riktige diagnosen blir stilt?

Jeg tenker at du må være ærlig, fortell psykologen at disse samtalene gir deg nada, vel utenom følelsen av irritasjon og at de får deg til å føle deg ukomfortabel. Det er tross alt ikke noe annet som kreves av deg under disse samtalene enn at du er ærlig og svarer så godt du kan etter evne.

Med det sagt, av alle de psykologene jeg gikk til var det kun 2 ting de kunne gjøre for meg. Nr.1 var å stille en diagnose, som gjorde at jeg kunne sette meg inn i den og finne en måte å leve med den. Nr.2 var å hjelpe meg ned å få uføretrygd, så alle samtalene vi hadde var ubrukelig utenom de 2 tingene, men så var det heller ikke mer jeg trengte for å få et ok liv som jeg stort sett syns er ok å våkne til.

Lykke til a
Sist endret av Kloakk; 19. februar 2021 kl. 19:18.
Kanskje det er dette du burde snakke med psykologen om?
Og mener å huske at du i en annen tråd skrev at du er 18 år. Da er det greit å bli kvitt uvaner knyttet til rusbruk o.l. så tidlig som mulig. Kanskje du om noen år kan ha et bra liv, og ved spesielle anledninger nyte et rusmiddel slik det burde brukes - rekreasjonelt.

Slik du tenker nå kommer du ikke nødvendigvis, dog sannsynligvis, til å fucke framtiden din. Du kommer derimot nesten uansett til å ødelegge muligheten til å kunne bruke dette sporadisk etterhvert som du blir eldre.
Sist endret av Uten Agenda; 19. februar 2021 kl. 19:24.
Joda, du får fikset problemer hos psykolog, men det hjelper lite når du skaper nye/flere problemer på siden med blant annet rusbruk...
Ofte tar det lang tid før man i det hele tatt merker at det går riktig veien, ting blir gjerne til og med verre før man etterhvert blir bedre. Det er ihvertfall min erfaring. Du er ikke i en situasjon der du burde lytte til hva du har lyst til akk nå!

Men det absolutt smarteste valget du kan gjøre for deg selv er å jobbe mot å ta mindre drugs og kutte ut sprøyter. Jeg anbefaler deg fortsatt å gå til psykolog selv om du ikke føler det hjelper akkurat nå. De er tross alt utdannet på dette her og du har bedre odds med enn uten.

Min mening.
Det aller beste og viktigste du BØR gjøre er å slutte med narkotika umiddelbart. Psykiske problemer og rus er en ekstremt dårlig kombo.
Jeg vet ikke helt hva du mener med at psykologen ikke løser problemene dine. Terapi løser ikke problemer ute i verden, for eksempel rusproblemer ditt eller vanskelige relasjoner, og det fjerner selvsagt ikke traumatiske opplevelser fra fortiden din. Det terapi kan gjøre, er å hjelpe deg med å finne ut hva problemet ditt bunner i, og forholde deg til dette på en mer hensiktsmessig måte, som ikke lar fortiden kontrollere livet ditt.

For at det skal funke så må du ha en god og trygg relasjon til terapeuten din. Det kommer selvsagt mye an på terapeuten, og det går an å få byttet hvis du ikke synes det funker med den du har. Men det kommer også litt an på deg selv, om du går inn i det med en intensjon om å gi det et ærlig forsøk.

Du sier at det hjelper å skrive her, og da tenker jeg at du vil få vel så mye ut av en samtale ansikt til ansikt, med en person som vet hvordan h*n skal ivareta deg underveis. Selv om det sikkert føles skumlere enn å skrive anonymt på et forum.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Tenker det kan være relevant å beskrive som inne her hvordan du opplever samtalene med behandler. Fra terapeutens side er det lett å konkludere med at pasienten som uteblir, ikke er motivert, ikke evner å nyttiggjøre seg av tilbudet, eller kanskje er resistent mot behandling. Felles for disse formuleringene er at de plasserer ansvaret hos pasienten selv. Bak et slør av faglighet sier de noe om at det er trekk eller forhold ved pasienten som gjør at terapien mislykkes. Når pasienter slutter brått og plutselig på tross av terapeutens råd, kalles det dropout. Det psykologer imidlertid kan noe om, er mentale og mellommenneskelige prosesser. «Hvorfor tenker vi som vi gjør?», «Hva gjør at vi føler det akkurat slik?» eller «Hva er det som får oss til å oppføre oss på den måten?», er spørsmål som psykologer er gode på å besvare. Dette innebærer at psykologer er gode menneskekjennere, og at de har gode forutsetninger for å hjelpe folk med å løse menneskelige problemer. De kan ikke fikse deg på noen måte eller fjerne noe. De gir deg verktøy du selv må anvende for å jobbe mot de eventulle problemene man måtte ha.
Du er med på å bedre sysselsettings statistikken, uheldigvis er det alt. Og sånn er det for mange