Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  40 3750
Okey, søkte faktisk etter en sånn tråd men fant ikke og har lyst å diskutere litt filosofi.


Hva er deres mening/tanker om verden/samfunnet?


Her har dere min: Jeg tror at mennesker er bakterier (høres rart ut,) men tenk på det litt tenk om det er noe mye større der ute som vi er bakterier for? Som at f.eks jorden er et annet skapning/menneske vi lever i, og om han/hun/den dør så dør vi? Kanskje vi er et virus som smitter? Akkurat som korona, jeg er ikke Gud/noe større, jeg vet ikke hvordan eller hvorfor vi mennesker kom så aner ikke. Her er en annen mening/tanke om livet jeg har: Jeg tror på Gud men samtidig ikke, ber til h*n mange ganger mnd , men en tanke som slår meg er at bibelen er menneskeskapt kanskje pga et rykte skapt av mennesker mange år siden, hvordan vet vi om det er løgn eller ikke?


Vil gjerne ha en diskusjon om hva dere tror/tenker dere har fått min mening/tanker om verden/samfunnet, gjerne andre ting så lenge det er innenfor filosofi. Og vil dette skal bli den store filosofi tråden, om folk gidder å dele sine tanker/meninger/ideer da.


Mvh jeg vet ikke.
Dette kommer til å bli litt så som så, er ikke helt edru på skrivende tidspunkt.

"Mennesker er et virus" og alt det der, får meg bare til å tenke på Men in Black. Og, om det -usannsynlig nok- skulle stemme. Hva så? Hvordan ville det forandre... noe som helst?
Jeg personlig er ganske overbevist om at guddom er menneskeskapt. Den kristne guden, og alle andre guder, var til å begynne med ikke løgner. De var et forsøk på å skape orden og å forklare alt mennesker ikke forsto (sånt som vær og sykdom osv). Etterhvert ble de, kort fortalt, på grunn av maktsyken som er iboende i mange mennesker, til et kontrollsystem. En måte å samle en gruppe mennesker, og få de til å hate en annen gruppe mennesker, sånn at det er "helt ok" å undertrykke og drepe de. Sånn som de kristne korstogene i gamle dager, og de ekstreme muslimene nå om dagen.
Kanskje det er noe "overordnet" som har "skapt" verden. IDK. Men jeg ser ingen grunn til å tilbe dette vesenet. Det har aldri spurt om det på en tydelig måte, og jeg kan ikke se noen ordentlige bevis på at det har noen effekt.
Jeg mener at meningen med livet er å leve det.
Altså, at det ikke ligger noe mer bak det.
Du blir født, du lever, du dør.
Circle of life / naturens gang.

Når det gjelder verden og da tenker jeg kun på planeten vi lever på, så er min mening det at vi mennesker er litt som ugress, vi overformerer oss, ødelegger naturen, utrydder dyrearter og mye mer til bare for at vi skal få plass å gjøre som vi vil, vi gir rett og slett faen i alt som har med kloden vår å gjøre for å utnytte den og ødelegge den mest mulig.

Ser man på for eksempel hvordan dagens urstammer lever, så betyr naturen så og si alt og de ødelegger den ikke ved mindre det er ytterst nødvendig.

En liten sidenote til akkurat det ovenfor:

Anbefaler å ta en titt på noen av episodene fra "Best Ever Food Review Show" på YT hvor Sonny reiser å besøker forskjellige stammer blant annet i Afrika og Asia for å se litt hvordan de lever, da showet ikke kun handler om mat men også en del kultur.

Samtidig så hogger vi ned regnskogen for å lage burgere og sørger for mindre produksjon av oksygen, vi forurenser som bare faen, sprenger, driller, borrer og alt mulig som litt etter litt bare vil svekke planeten mer og mer, mulig det kan "repareres" men også stor fare for at det allerede er for sent.

Svartedauden, spanskesyken, malaria, korona for den saksskyld og en haug med andre pester, plager, sykdommer og naturkatastrofer som har skjedd og kommer til å skje igjennom hele jordens historie tror jeg skyldes "naturen" sin måte å utvikle ett slags forsvar mot oss mennesker. Alt av natur henger sammen om man tenker litt over det, alle planter og trær har røtter som går med i jorden og ett eller annet sted så blir det som ett ledningsnett under bakken hvor alt samles og henger sammen, bortsett ifra de stedene vi ødelegger selvfølgelig som "mister" kontakten med resten av naturen.

Sikkert en del år til, men det vil garantert komme en ny istid, kjempe asteroide eller vulkanutbrudd, som jeg på mange måter tror vil "resette" planeten. Og begynne det hele fra start igjen.

Nå har jo blant annet klima blitt en stor greie, så kanskje vi ender opp med å slutte å ødelegge planeten men heller gjenoppbygge den om noen 50-1000 år, om ikke atomkrig sprenger alt til smuler som for evig vil flyte rundt i rommet og kræsje som kometer/asteroider på andre planeter, måner og lignende.

Når det gjelder verdensrommet (ikke bare vår galakse) så tror jeg vi bare er en bitteliten del av ett uendelig stort puslespill.
Å tro vi er de eneste livsformene som eksisterer blir for naivt å tro med tanke på hvor mange planeter som finnes der ute, vi har allerede oppdaget ett par planeter i solsystemet som muligens kan ha eller har hatt liv med lignende atmosfære som jorden, så i ett univers vi ikke aner størrelsen av er det nødt til å finnes andre livsformer som ligger langt foran oss teknologisk sett, men også livsformer som ligger langt bak oss og som fortsatt utvikler seg, slik det også en gang i tiden var her på jorden.
Mange av disse planetene har nok også ett eget økosystem hvor ting har utviklet seg i andre retninger enn det har hos oss.

Mye blir jo egentlig bare gjetting, fantasi, tanker og tro, men det er nå ca noe slikt jeg tror det er.

PS: skrevet på mobil så beklager for eventuelle skriveleifer (autokorrekt) og litt rotete skriving. Mye lettere å skrive på pc hvor man slipper å scrolle opp og ned for å lese igjennom å dobbeltsjekke
Det siste jeg lærte på lsd tur var at vi er enten endeø av en av fe tingene her:

1.vi er med i et universielt tv-show
2. Vi er dømerne som dømer andre gjennom media & fjernsyn mens andre dømer oss.
3.vi er i et universielt sjelefengsel

Meningen med livet kan være mange ting . Men meningen din er ikke nødvendigvis en annen sin. Mener at folk burte følge sin egen sti og ta sine egne valg uten og bli påvirket av andre.
Sitat av vet_ikke_jeg Vis innlegg
Okey, søkte faktisk etter en sånn tråd men fant ikke og har lyst å diskutere litt filosofi.


Hva er deres mening/tanker om verden/samfunnet?


Her har dere min: Jeg tror at mennesker er bakterier (høres rart ut,) men tenk på det litt tenk om det er noe mye større der ute som vi er bakterier for? Som at f.eks jorden er et annet skapning/menneske vi lever i, og om han/hun/den dør så dør vi? Kanskje vi er et virus som smitter? Akkurat som korona, jeg er ikke Gud/noe større, jeg vet ikke hvordan eller hvorfor vi mennesker kom så aner ikke. Her er en annen mening/tanke om livet jeg har: Jeg tror på Gud men samtidig ikke, ber til h*n mange ganger mnd , men en tanke som slår meg er at bibelen er menneskeskapt kanskje pga et rykte skapt av mennesker mange år siden, hvordan vet vi om det er løgn eller ikke?


Vil gjerne ha en diskusjon om hva dere tror/tenker dere har fått min mening/tanker om verden/samfunnet, gjerne andre ting så lenge det er innenfor filosofi. Og vil dette skal bli den store filosofi tråden, om folk gidder å dele sine tanker/meninger/ideer da.


Mvh jeg vet ikke.
Vis hele sitatet...
Morsomt, det du beskriver har jeg også tenkt. Var ikke overbevist på at det var sånn det hele var, men mer en sånn rar, merkelig tanke. Kanskje det et sånn det kollektive hasjminnet funker?

Mvh Vet ikke jeg heller
Når jeg tenker på meningen med livet kommer ofte et sitat av Carl Jung til tankene.
Han sa;
As far as we can discern, the sole purpose of human existence is to kindle a light in the darkness of mere being.
Vis hele sitatet...
Meningen med livet, tenkte Jung, er prosessen hvor man avdekker, gir uttrykk for og harmoniserer de forskjellige komponentene av ens egen psyke. Hvis man oppdager sin unike karakter og gir uttrykk for den kan man på sikt oppnå større og større glede og mening ettersom man "kobler seg på" sitt sanne jeg i større grad. Jeg parafraserer godt her.

For min del har meningen med livet blitt en form for skapertrang hvor man enten får noe til å oppstå ut av intet, enten man dyrker det, maler det eller bygger det og også restaurering og vedlikehold av ting som andre har skapt. Man kan si at for min del er meningen med livet å forbedre ting rundt meg. Det kan også gjelde mellommenneskelige relasjoner, min egen fysikk, min egen innsikt m.m.

Hvis man går tilbake til sitatet jeg begynte med,
As far as we can discern, the sole purpose of human existence is to kindle a light in the darkness of mere being.
Vis hele sitatet...
så kan det tenkes at meningen med livet til en hvis grad er forskjellig for oss alle, men at selve meningen med livet er å finne en drivkraft til å stå opp om morgenen med en hvis overbevisning..
Hva ens egen unike grunn er må man selv dykke innover å lete hardt etter. Paradoksalt nok er det mange som har et form for indre kompass men velger å ikke følge det av x antall unnskyldninger. Ergo er man kanskje mer ulykkelig enn man strengt tatt hadde trengt å være.


Jimi Hendrix ble spurt om han var en disiplinert fyr, om han forsøkte å komme seg opp hver eneste dag og jobbe hardt med musikken sin etc. hvorpå han svarte; "jeg prøver å stå opp hver dag". Jeg tenker at hvis man står opp de fleste dager med en form for driv, glede og forventning til hva dagen kan bringe så er man på god vei til å ha peilet seg inn på en form for mening med sitt eget liv allerede.


I try to get up every day. — Jimi Hendrix
Vis hele sitatet...
Jeg er fortsatt tidlig i tjueårene, men har bursdag i dag - grunnet dette ble det en filosofisk kveld i går da jeg virkelige begynte å fundere på hva jeg faktisk har brukt de noe-med-tjue siste årene mine på. Innså at jeg mest sannsynlig bare har levd rundt tjuefem prosent av livet mitt til nå, og er skremmende hvor lang tid jeg faktisk har igjen.

Har en ganske lik tankengang som det Flaffersen sier helt i starten av innlegget sitt. Man blir født, lever, dør. Er ikke mye mer komplisert enn det sånn som jeg ser på det, med mindre man vil at det skal bli sånn. Målsetninger og drømmer er personlig det som får meg til å stå opp morgenen og holder meg gående, selv om dette får meg til å høres ut som en disiplinert type.. Noe jeg absolutt ikke er, hehe

Verden og kloden har vi vel allerede bevist "poenget med" i en del år nå - Ødelegge den. Vi hugger ned skoger og ødelegger naturområder for egen vinning, om det fører til at vi får noen ekstra kroner i lommeboka. Uansett om dette ødelegger for menneskene etter oss, så har vel hvertfall vi det bra her og nå, og det er vel det viktigste?

Universet har jeg ingen store tanker om, men er ekstremt fan av tanken om Zoo Hypothesis .

Slang sammen dette relativt kjapt under forelesning, så beklager for klønete formuleringer!
Sitat av revo85 Vis innlegg



Sånn ca.
Vis hele sitatet...
Mye morsomt der. Men, hvordan leser jeg dette kartet?
Sitat av ronniba Vis innlegg
Mye morsomt der. Men, hvordan leser jeg dette kartet?
Vis hele sitatet...
Litt sopp, litt dmt og litt syre så tror jeg du skal klare å lese det ganske så fint
Jeg tror at jorda, universet, og alt, er et naturfagprosjekt som er oppi et syltetøyglass som står på hylla på rommet til en gigantisk alien. Han fikk 3+ i karakter på prosjektet.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Meningen med livet er å bære frem genene dine til en ny kropp, lide i total forvirring om livets natur , før du dør i total uvitenhet om det er noe mer.
hvorfor må livet ha en mening?
Kan man ikke være like lykkelig dersom man klarer å akseptere at ens eksistens muligens er meningsløs?

Det må være deilige å kunne bare være til og nyte livet og være tilstede i verden, uten at det nødvendigvis skal mene noe som helst.
Det eneste som gir mening utifra evolusjonistiske prinsipper er å spre genene sine, og helst gi avkom et godt utgangspunkt for å oppnå det samme.

Folk som donerer sæd er altså i følge Darwin de aller største vinnerne blandt oss. I tillegg kan de skryte på seg å være en slags samtidens Djengis Khan.

Pul uten kondom! Det er meningen med livet
Sitat av TheMildMildWest Vis innlegg
Jeg er fortsatt tidlig i tjueårene, men har bursdag i dag - grunnet dette ble det en filosofisk kveld i går da jeg virkelige begynte å fundere på hva jeg faktisk har brukt de noe-med-tjue siste årene mine på. Innså at jeg mest sannsynlig bare har levd rundt tjuefem prosent av livet mitt til nå, og er skremmende hvor lang tid jeg faktisk har igjen.
Vis hele sitatet...
Først, gralla med i går, TheMildMildWest! Jeg har bursdag i dag! Er også tidlig i 20-åra og i dag var jeg også, mer enn vanlig, i det filosofiske hjørnet.

Livsfilosofien har vel egentlig endra seg et par ganger på drøye 20ish år, så har vel ikke noe lojalt forhold til det. Til morgenen i dag leste jeg et sammendrag av The Myth of Sisyphus, så nå er vi et sted der liksom.
🍁420🍁
Trådstarter
Okey, uti fra svarene kan ingen meningen Så jeg tenker vi får ha det gøyt så lenge reisen vår på jorden varer, og følge drømmen (IKKE ordre) og la barna våre leve på nytt på våres sti så går det sånn i flere milliarder av år (får bi håpe på)
Sist endret av vet_ikke_jeg; 17. februar 2021 kl. 00:39.
Livet har ingen mening, vi er manipulerte hele gjengen. Hva holder de skjult for oss? Ikke kom og spør hvem, fordi at svaret er ingen kjenner de. Vi må stanse det før det er for sent! De setter kvinner og barn i fare de bruker oss som et eksperiment og prøver på noe, vi er slaver. VI må stanse det! ASAP! Ikke spis til vi har funnet det ut, ikke bruk/drikk/spis noe til vi har funnet det ut, de kan ikke stoppe alle!!! Se hva som skjer med verden? Krig, drap, vi må stanse det! Eller er dere de typiske? Som går i kirken vær søndag? Som nyter å bli rik på krig og andres menneskers liv? I dette landet følges drømmen som en flokk med dyr.


Du må se for og se, men se godt tenk godt og føl, gud snakker til oss vi må bare høre godt etter HAN skriker HJELP! Og at vi blir utredet om vi ikke stopper det!

Mvh. Snakkes, logger av nå! Men innse det!!!!
Det finnes ingen mening, du bestemmer din egne mening med livet.

Hvis du ikke bestemmer din egne mening med livet, vil noen andre gjøre det for deg.

Man må aktivt jobbe med hva man velger er sin egne mening med livet.
Mening? Vi får begynne på toppen og jobbe oss nedover, da:

Hvis noe skal ha en mening så må noen mene den. Det må finnes en bevissthet som har et mål med at livet som konsept skal eksistere, og/eller med ditt liv, spesifikt.

At fenomenet liv i seg selv har et iboende mål, at det eksisterer av en grunn, det tror jeg ikke på. Det måtte i såfall innebære at en bevissthet har skapt det med dette målet for øyet. At du er til er muligens til en viss grad villet av dine foreldre, de hadde sikkert noen tanker og meninger rundt hva poenget var med at du skulle bli født. Jeg synes uansett det bør holdes utenfor diskusjonen, de valgte ikke at akkurat ditt liv skulle finnes, de valgte bare å få et barn inn i sitt liv.

Å snakke om biologiske prosesser og evolusjon, som homeostase eller formering, som mening, det er også helt misforstått. At organismer formerer seg er bare noe som skjer. De som ikke gjør det, de forsvinner, de som gjør det, de fortsetter. Det er bare sannsynlighetsregning, det er ingen mening å hente der. Naturen mener ikke.

Jeg konkluderer dermed med at det ikke finnes en ytre bevissthet, hverken religiøs eller naturlig, som kan mene noe med at livet generelt eller ditt liv spesielt skal eksistere, ergo har ikke livet ditt iboende mening.

Du har derimot en bevissthet, så du kan mene noe om ditt liv. Nå har jo ikke du bestemt at du skal leve, så det du mener blir ikke den iboende Meningen Med Livet i den forstand. Du kan imidlertid sette deg noen mål for hva du vil ha ut av det, når du nå først har det. Det er vel det nærmeste du kommer, tror jeg.

OK, dette var kanskje ikke så hjelpsomt. Hvordan skal du finne mening i ditt liv? Aner ikke. Men jeg kan si hva jeg tenker om mitt. Kort sagt så har jeg gått vekk fra hele det "store bildet" - opplegget. Da mener jeg ikke bare å forkaste den iboende Meningen med det hele, men også slutte å tenke på livet mitt som noe som skal gå opp i en sum. Hvis jeg har det vondt nå, er det verdt det hvis jeg får det bedre etterpå? Hvor bra må det i såfall bli for at det skal gå opp i opp, hvordan skal jeg i det hele tatt vurdere det?

Det der funker ikke. Noen øyeblikk er gode, noen er vonde, noen er meh. Et bra øyeblikk er et bra øyeblikk, uavhengig av hva du har vært gjennom før eller kommer til å gå gjennom etterpå. Ikke det at hva du har opplevd i fortiden og hva du forventer å oppleve i fremtiden ikke påvirker deg nå, det gjør det selvsagt, men det er nettopp hva du føler om det som teller. Ikke hva du følte for en time siden eller hva du kommer til å føle om en time. Øyeblikkene legger seg ikke på hver sin side av en strek i regnskapet. Du kan altså ikke si noe om hvorvidt livet gir mening eller om det er verdt det til sammen, i det lange løp. Du kan bare si om det gir mening for deg akkurat nå. Mulig det høres nihilistisk ut, men jeg synes egentlig det er håpefull, at det alltid kommer nye øyeblikk der det er verdt det, og at det akkurat i de øyeblikkene ikke vil ha noe å si hvordan det er nå, eller om det har vært sånn i to dager eller tjue år. Jeg tipper at når du ligger på dødsleiet så husker du noen øyeblikk fra livet ditt, og ikke en tidslinje med en trendkurve, eller et regnskap med grønne og røde tall.

Mulig det bare var babbel, det jeg prøver å si er ganske enkelt: Tenk litt mindre på det. Du er i live nå, det er det det er, og det blir ikke mer meningsfullt av at du prøver å putte øyeblikket i en større sammenheng og gjøre det til noe det ikke er.
Sitat av revo85 Vis innlegg



Sånn ca.
Vis hele sitatet...
Folk er faen meg blåst i hodet som bruker tid på å preache slikt forbanna tull, største sammensuriumet jeg har sett av vrangforestillinger.
Gjør hva faen du vil, det er meningen. Når du lenger ikke gjør det du vil, da lever du ikke livet

Hva er egentlig så vanskelig å forstå meningen med livet?

At vi er satt på jorden får å utføre kalkulerte predictions i en datamaskin? Tror du på dette, så er det meningen med livet ditt.
Sist endret av fågelwrap; 19. februar 2021 kl. 22:21.
Ikke gjør noen stor greie ut av det. Prøv å vær som et tre. Det bare er der. Og vokser litt hele tiden.
Sitat av Holotropiker Vis innlegg
Ikke gjør noen stor greie ut av det. Prøv å vær som et tre. Det bare er der. Og vokser litt hele tiden.
Vis hele sitatet...
Ja eller utnytt at vi har flere valg enn et tre, ville heller sagt at "vær som et tre, voks til kanten av potta"
Vi er en organisme som utvikler seg. Meningen med livet vil da være å videreføre utviklingen ved å forplante seg og bli til en større og mer avansert organisme. Kommer alle til å forplante seg? Nei absolutt ikke. Men til sammen alle sammen så gjør vi det.

Jeg har også lekt litt med tanken på at solsystemer og galakser er oppbygd litt som atomer. Er vi bare microversioner stuck på et svevende atom og at universet egentlig er noe ufattelig mye større en vi kan begripe? Hvem vet. Vi vet jo at universet vokser. Så. Kan det være at planeter og solsystemer er som et slags DNA til noe uendelig mye større.

Det er viktig å tenke på at det meste som er av teori rund skapelsen av universet er nettopp dette, teori. For alt vi vet kan vi ha mistolket alt helt riv ruskende feil. Vi er utrolig, helt bak mål små når man begynner å tenke på avstander.
Vi er bare en organisme som ved et bokstavelig talt mirakel har fått utvikle seg uten å dø ut i millioner av år, og tillært oss en hel haug analytiske og filosofiske evner som gjør at vi kan stille sånne dumme spørsmål. Som noen sikkert har sagt er selvsagt det å formere oss, primæroppgaven til alle organismer. Men vi har vel blitt såpass oppvåkte alle og enhver at vi selv kan velge hva vi vil skal være meningen med våre liv.
Meningen med livet er livet i seg selv.


Om en skal filosofere kan en stille spørsmålet, hva er meningen med livet gitt konteksten av universet?

Når en skal tenke på et slikt konsept kan det være greit å ha et referansepunkt.

Hvilket referansepunkt skal man ta?

Hva med universet i seg selv? Dette blir fort vanskelig, siden når man tenker en tanke må det finnes en bevisthet som tenker tanken. Altså er vårt referansesystem bevistheten i seg selv.

En stein har et forskjellig referansesystem enn et mennesket.
Kan man i det hele tatt bruke en stein som et referansesystem? Ut fra det vi vet er det ikke noe som føles ut det å være en stein. Og da kan man videre tenke, hva er en stein? For en stein er et konsept i vårt sinn. Vi ga den navnet en stein. Men hva er en stein? Hva er universet?

Uansett, problemet med hvorvidt det finnes mening med livet eller ikke er at vi tenker på mening ut fra teoretisk eller filosofisk utgangspunkt istedet for et nevrologisk standpunkt.

Relativt til universet så finnes det ingen mening. På samme måte som en blind person ikke kan se. Ikke misforstå, det er ikke slik at det ikke finnes mening, men relativt til universet finnes det ikke noen mening. Mening er et konsept laget av mennesker, og derfor må man definere det ut fra den konteksten.

Sett ut fra et evolusjonistisk synspunkt kan man se det slik at meningen er utviklingen av menneskeheten. Og om man klarer å ta et større perspektiv så vil det skalere til utviklingen av jorden og alle dens livsformer.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Som noen sikkert har sagt er selvsagt det å formere oss, primæroppgaven til alle organismer.
Vis hele sitatet...
Å formere seg er ikke noen oppgave, noe mer enn det er solen sin oppgave å fusjonere hydrogen til helium eller elven sin oppgave å renne ned i havet. Hvem skulle ha gitt dem den oppgaven? Det er bare noe som skjer. Det er en utbredt misoppfatning at evolusjon har et mål. Det er ikke meningen at organismer formerer seg. De bare gjør det, den tendensen videreføres automatisk. Det har ikke noe poeng. Det kan ha et poeng for deg, selvsagt, men det er isåfall en mening du tillegger det. Naturen har ikke noe mål om at du skal formere deg.
Sist endret av *pi; 20. februar 2021 kl. 17:07.
Sitat av *pi Vis innlegg
Naturen har ikke noe mål om at du skal formere deg.
Vis hele sitatet...
skummel tanke.
Jeg vet ikke hva meningen med livet er. Jeg pleier å svinge mellom "vi lager vår egen mening og ellers er livet meningsløst" og "livet er en slags skole og målet er å finne ut hvorfor vi ble sendt hit, takle de utfordringene som møter oss på veien og hente ut mest mulig lærdom fra det, for så å stige opp til et høyere nivå".

Avhengig av humør lener jeg mot Nietzsche/Schopenhauer, eller Jung, eller, særlig etter en heftig psykedelisk seanse, mot buddhisme. Hadde vært kjekt å oppleve den sanne friheten som buddhistene strever mot, men sinnet mitt er ikke disiplinert og sofistikert nok for å klare det, i hvertfall ikke for øyeblikket.

Jeg har de siste 3-4 årene fått erfare at alt som hender meg skjer for en grunn - for at jeg skal lære og bli til en bedre person. Hvorfor? For å forberede meg til den ultimate eksamen - døden og ascension? Mulig at det bare er hjernen min som prøver å se mønster i hendelser for å produsere en narrative som gir mening og sammenheng slik at ikke verden skal fremstå så skummel og kaotisk, kanskje er det høyere makter som dytter meg mot et eller annet mål - jeg har tross alt sett dem, men jeg fortsetter å forbeholde meg retten til å være litt skeptisk til akkurat det. Jeg vet ikke, men det er både spennende og nyttig, så jeg skal ikke klage.

Dette høres sannsynligvis ganske schizofrent ut, men de som vet, de vet.
Må jo finnes en høyre mening når universe er helt perfektvaltså jorda er perfekt for oss, vi har allt vi trenger som nydelig natur, dyr innsekter kropp osv kan umulig tenke meg at det ikke er en kraft eller en skaper selvfølgelig er det det selv om jeg ikke kan bevise det noensinne eller motbevise er jo meningen hadde vert litt som å bruke cheat codes i gaming. Om man hadde visst meningen hadde man vert fanget rett å slett heller uvitende om selve meningen en fanget planen er så perfekt at d er sykt
Sitat av *pi Vis innlegg
Å formere seg er ikke noen oppgave, noe mer enn det er solen sin oppgave å fusjonere hydrogen til helium eller elven sin oppgave å renne ned i havet. Hvem skulle ha gitt dem den oppgaven? Det er bare noe som skjer. Det er en utbredt misoppfatning at evolusjon har et mål. Det er ikke meningen at organismer formerer seg. De bare gjør det, den tendensen videreføres automatisk. Det har ikke noe poeng. Det kan ha et poeng for deg, selvsagt, men det er isåfall en mening du tillegger det. Naturen har ikke noe mål om at du skal formere deg.
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er ikke nødvendigvis uenig. Men det er du som velger å avansere og filosofere på det nivået. For å holde det enkelt, er vi organismer som på alle måter er tilrettelagt for å formere oss. Det er ikke feil å si at det er et slags underordnet "mål" som ligger i så godt som alle mennesker, og dyr for den saks skyld.
For å sitere Øystein Sunde: «Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Men i mellomtiden får du se på trusa mi.»

Og det er vel i bunn og grunn det livet handler om. Dvs. at vi blir født og vi dør, og i løpet av den tiden må vi fylle dagene med det som gjør oss glade og føles meningsfullt. Får når man ligger på sykehuset og teller ned minuttene til man dør, kommer man til å se tilbake på det som gjorde en glad, det som ga mening og det man fant interessant mens. Alle små og store ting man irriterte seg over vil man nok ikke bry seg mye om da, og det bør man ikke bry seg om nå heller.

Folk må bli flinkere til å leve i nuet (inkludert meg selv) og nyte den korte tiden vi har i livet. Kanskje det finnes noe mer etter dette, men det er høyt uvisst og ikke noe man bør gamble på. Det får heller være en ekstrabonus dersom det viser seg å være slik.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er ikke nødvendigvis uenig. Men det er du som velger å avansere og filosofere på det nivået. For å holde det enkelt, er vi organismer som på alle måter er tilrettelagt for å formere oss. Det er ikke feil å si at det er et slags underordnet "mål" som ligger i så godt som alle mennesker, og dyr for den saks skyld.
Vis hele sitatet...
Tja, jeg synes ikke det er så avansert, og det er ikke irrelevant for diskusjonen. Det var altså ikke ment å bare være en filosofisk betraktning eller realfaglig flisespikkeri.

Jeg er enig i at det for de fleste vil oppleves meningsfylt å ha barn, men det er jo synd om man føler det som et slags naturens imperativ, og mer eller mindre uttalt blir fortalt at livet ens er meningsløst om man ikke oppfyller det. Det er det jo faktisk mange som ikke gjør, frivillig eller ufrivillig. Selv om man faktisk får barn, så synes jeg det er et reduksjonistisk og grunt syn på hva et liv er. Å ha barn oppleves selvsagt meningsfullt, fordi nære relasjoner oppleves meningsfulle. Ikke fordi jeg oppfyller naturens krav til hva livet mitt burde brukes til. Naturen bryr seg ikke, heldigvis.

Sitat av HectorX Vis innlegg
skummel tanke.
Vis hele sitatet...
Synes du? Jeg ville synes det var skumlere om en utenforstående kraft skulle definere verdien av mitt liv og hvordan det leves.
Sist endret av *pi; 21. februar 2021 kl. 12:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av UncleSam Vis innlegg
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er ikke nødvendigvis uenig. Men det er du som velger å avansere og filosofere på det nivået. For å holde det enkelt, er vi organismer som på alle måter er tilrettelagt for å formere oss. Det er ikke feil å si at det er et slags underordnet "mål" som ligger i så godt som alle mennesker, og dyr for den saks skyld.
Vis hele sitatet...
Om jeg leser det du skriver riktig så er jeg enig i det du sier. Det er ikke noe mening bak det å få barn utenfor enn selv, men at arten vår både styres og har som mål, på lik linje som tarmen har som mål å flytte avføring gjennom og ut av snus er altså helt sikkert.

En orgasme er så absolutt en belønning for å ha fokus på nettopp det målet. Overlevelse er nr.1 frem til man får barn, når man får barn gir man gledelig fra seg sitt liv for å redde sitt barn. Det burde være mer en nok bevis for at organismen som du sier absolutt er styrt og har som mål å reprodusere seg, med viten om at ens eget liv ikke varer evig.

Det er like meningsløs som alt annet, for all del.
Sitat av hasj Vis innlegg
Må jo finnes en høyre mening når universe er helt perfektvaltså jorda er perfekt for oss
Vis hele sitatet...
Det var da en utrolig antroposentrisk måte å se det på. Jorden er ikke perfekt for oss, vi er et resultat av at de tilfeldigheter som takler jordens betingelser er de som blir værende der. Ikke noe mystisk ved det.

Sitat av Kloakk Vis innlegg
Om jeg leser det du skriver riktig så er jeg enig i det du sier. Det er ikke noe mening bak det å få barn utenfor enn selv, men at arten vår både styres og har som mål, på lik linje som tarmen har som mål å flytte avføring gjennom og ut av snus er altså helt sikkert.
Vis hele sitatet...
Arten styres ikke og har ikke noe mål, ei heller har tarmen din det. Du er ikke frambrakt for å formere deg, fordi arten din vil det. Jeg vet at det høres ut som kverulering, men jeg føler dette er ganske grunnleggende når man skal snakke om mål og mening.
Sist endret av *pi; 21. februar 2021 kl. 13:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Arten styres ikke og har ikke noe mål, ei heller har tarmen din det. Du er ikke frambrakt for å formere deg, fordi arten din vil det. Jeg vet at det høres ut som kverulering, men jeg føler dette er ganske grunnleggende når man skal snakke om mål og mening.
Vis hele sitatet...
Det blir i såfall ett spørsmål om semantikk. Jeg sier ikke at det har en mening, jeg snakker om dens funksjon. At analkanalen har en hensikt og en funksjon den skal oppfylle kan det da ikke være noe tvil om?

Jeg mener at å reproduserer seg som mennesket er top 3 av menneskets viktigste funksjon og på bakgrunn av det tror jeg både tanker og følelser blir brukt for å gjennomføre den funksjonen.

Ga det mere mening? (pun intended)
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Det blir i såfall ett spørsmål om semantikk. Jeg sier ikke at det har en mening, jeg snakker om dens funksjon. At analkanalen har en hensikt og en funksjon den skal oppfylle kan det da ikke være noe tvil om?
Vis hele sitatet...
Selvsagt, spørsmålet er om det er relevant for en eventuell mening med livet. Jeg mener nei. Semantikk er jo litt viktig i den sammenhengen.

Jeg mener at å reproduserer seg som mennesket er top 3 av menneskets viktigste funksjon og på bakgrunn av det tror jeg både tanker og følelser blir brukt for å gjennomføre den funksjonen.
Vis hele sitatet...
Enig i at å formere genene er forutsetningen for at det skal fortsette å finnes mennesker, og dermed grunnen til at vi finnes, og enig i at tanker og følelser er tilpasset det. Uenig i at mennesket eller livet har en funksjon.
Sitat av *pi Vis innlegg
Selvsagt, spørsmålet er om det er relevant for en eventuell mening med livet. Jeg mener nei. Semantikk er jo litt viktig i den sammenhengen.

Enig i at å formere genene er forutsetningen for at det skal fortsette å finnes mennesker, og dermed grunnen til at vi finnes, og enig i at tanker og følelser er tilpasset det. Uenig i at mennesket eller livet har en funksjon.
Vis hele sitatet...
Mennesket eller livet har ikke en funksjon, jeg snakket ene og alene om reproduksjon.

Uansett ser det ut som vi er enige. Og jeg hadde inntrykk av at denne tråden allerede var kommet frem til at noe mening eller mål utenom de vi skaper selv, selvfølgelig ikke finnes, så trodde ballen rullet videre
De som synes livet er meningsfylt er gjerne lykkeligere, har bedre psykisk helse og tåler motgang i livet bedre enn de som synes mye virker meningsløst.

Men det finnes ikke noe enkelt svar som passer for alle.
Ulike ting gir oss mening
Svaret er nemlig at det kommer an på hvem akkurat du er. Å sette spor etter deg/påvirke verden rundt oss. Det kan være å engasjere seg i noe du syntes er viktig som for eksempel politikk, klima- og miljøarbeid eller veldedighetsarbeid. Hvis vi ser rundt oss så er det lett å se at vi har konstruert et samfunn hvor definisjonen av forbedring er preget av å være objektiv, med overvekt på kropp, utseende og eiendeler. For eksempel bruker mange mye tid og ressurser på å forbedre kroppen, hvor drivkraften heller kan være frykt for ikke å bli anerkjent, kanskje til og med avvist, enn at det er et inderlig indre ønske. En verdiløs verden er meningsløs. Det må være verdier for at det skal være mening. Det finnes mange ting av verdi.
Jeg vil ikke direkte si at mening er noe vi skaper selv, for meg er mening en illusjon vi har, på linje med fri vilje.

Vi har utviklet oss, og innenfor denne heldige veksten så har vi dannet oss en bevissthet. Denne er for oss veldig sentral i måten vi som art overlever på. Den tillater oss å ha en fornuft som gir oss muligheten for bedre valg. Men det gir dessverre også en illusjon om at vi har kontroll og har blitt plassert her av overnaturlig intelligens, eller av design.

Mening er dermed en effekt av bevisstheten, på linje med følelser for å holde oss i live.

Det er vanskelig å tenke seg et liv uten mening. Men om man ser forbi det, så er fraværet av mening ikke det samme som et meningsløst liv.
Sitat av mr.roundtree Vis innlegg
hvorfor må livet ha en mening?
Kan man ikke være like lykkelig dersom man klarer å akseptere at ens eksistens muligens er meningsløs?

Det må være deilige å kunne bare være til og nyte livet og være tilstede i verden, uten at det nødvendigvis skal mene noe som helst.
Vis hele sitatet...
Jeg tror dette behovet bunner i en frykt for at det ikke finnes noe rett og galt, ingen rettesnor, hvis «alt er meningsløst likevel». Hvordan kan du si at individuelle rettigheter er viktig, hvis ingenting egentlig betyr noe?

Og egentlig tror jeg nihilistene har objektivt rett. Sam Harris argumenterer godt for en objektiv moral (i The Moral Landscape) men må postulere at lidelse er uønskelig for å komme dit, og klarer ikke å styre unna utilitarismens akilleshæl — hvis det som er bra er å maksimere lykke og velvære, og minimere lidelser, hva er egentlig da feil med om storsamfunnet forsyner seg med de svakaste i samfunnet, hvis liv ikke er så gode uansett, og bruker dem til medisinske eksperimenter som fører til at langt flere slipper å lide, sånn at totale lidelser går ned? Man kan kverulere om dette er realistisk (at sum lidelser faktisk kan reduseres på denne måten), men for meg i hvertfall er det noe med disse individuelle rettighetene, noe med at ingen har rett til å redusere et annet menneske til sitt redskap (menneskeverd), om det så var tilfellet at vi kunne kurere alle former for kreft ved å ofre kun én eneste person. Men jeg kan ikke argumentere for det annet enn ved å appellere til disse grunnverdiene mine, som altså ikke har noe direkte med lidelser eller lykke eller nytte å gjøre, heller ikke etter å ha lest Harris interessante bok...

Sitat av Kloakk Vis innlegg
Det blir i såfall ett spørsmål om semantikk. Jeg sier ikke at det har en mening, jeg snakker om dens funksjon. At analkanalen har en hensikt og en funksjon den skal oppfylle kan det da ikke være noe tvil om?

Jeg mener at å reproduserer seg som mennesket er top 3 av menneskets viktigste funksjon og på bakgrunn av det tror jeg både tanker og følelser blir brukt for å gjennomføre den funksjonen.

Ga det mere mening? (pun intended)
Vis hele sitatet...
Vi er og blir temmelig selvopptatte, og vi tror naturligvis det handler om oss. Men det vi egentlig er ble vel best beskrevet av Richard Dawkins i “The Selfish Gene” (1976):

We are survival machines - robot vehicles blindly programmed to preserve the selfish molecules known as genes.
Vis hele sitatet...
Gener overlever i millioner av år. Vi er som pollen, et virkemiddel genene har funnet opp for å reprodusere seg selv. Men bare i en helt snever forstand, for vi har INGEN grunn til å tro at gener har ønsker, hensikter, bevissthet osv. De bare er, og gjør det de gjør, styrt av fysiske lover hvis opphav vi egentlig bare kan spekulere vilt om (vi kan beskrive dem svært godt, men ikke begrunne dem utover å vise til mer fundamentale lover som til syvende og sist bare må aksepteres helt ubegrunnet — sånn er det bare, som vi sier til små barn).

Brian Cox har gått enda lenger, og uttalt at universet i sin helhet viser “what hydrogen can do in 13,8 billion years”. Lage stjerner som lager tyngre elementer som lager liv og røre.

Man trenger ikke religion for å oppleve mystikk, så mye er sikkert!
Sist endret av Korketrekker; 23. februar 2021 kl. 19:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.