Vet det er en kontroversiell tanke som sikkert mange vil feie bort med psykologi, men det er aspekter med hjernen vi ikke kan se. Hva om et av de aspektene er det åndelige? Hva om det er en spiritual warfare mellom godt og ondt som kjemper om vår sjel?

Sitter å ser på en dokumentar i natt om mennesker som er dømt til tvungen psykisk helsevern, og kjenner til det fra mediesaker i Norge - drap eller forferdelige ugjerninger begått i psykose hvor gjerningsmannen i ettertid forteller at det var en ond stemme han oppfattet som Gud eller Satan som ba han om å drepe. Ofte er det en trussel om at "hvis ikke vil familien din dø, jorden gå under" eller lignende sånn at gjerningsmannen er overbevist om at han nå gjøre som stemmen sier for å redde verden eller noen andre, en offring. Det er en fellesnevner hos de som begår så alvorlig kriminalitet i psykose, og jeg lurer oppriktig på om det kan være noe i det. Ikke alle med psykose hører stemmer som beordrer deg til ting så jeg snakker ikke om alle psykoser (selvom man sikkert kan diskutere om dette også er forsøk på å manipulere og svekke sjelen, for å styre den til å ta fordelaktige valg for "den onde siden" senere).

Jeg hadde en roomie som ofte var i veldig brutale psykoser han angrep oss andre, et under at ingen ble drept. Han forklarte at det var som noen andre tok kontroll over kroppen og hodet hans, han sverget på at han hadde null kontroll selv når disse psykosene kom.

Jeg tror på åndelighet og på en sjel. Er det noen som vil drodle litt med tanken jeg tar opp? Noen som vil bidra med mere enn å avvise det ubegrunnet?

Bidrag i tråden krever også at du tror på noe større, en ond og en god kraft eller entitet. Gjør oppmerksom på at dette ikke er tråden for å diskutere hvorvidt man tror på noe større eller ikke, eller å latterliggjøre andre som gjør det⚠️

Rettelse: krever ikke at man er troende, men ønsker seriøse svar om hva du tror kan være mulig eller har erfart, og ikke latterliggjøring.

Så du vil ha ett hippie-ekkokammer for folk som tror på «noe» ?

Det å høre stemmer ved bruk av psykedelika er ikke uvanlig, det er heller ikke uvanlig å ha svært negative erfaringer, altså en "bad trip" der en ser ondskap overalt, slike erfaringer valide mennesklige erfaringer som kan føre til åndelig vekst og større forståelse av selvet. Men, få blir drapsmenn av det, så her er det individuelle svakheter og karakterfeil som spiller inn.

"Det psykotiske drukner i samme vann der mystikeren svømmer av glede."
~Joseph Campbell

Det er fullt mulig å si at, ja, det er overnaturlige krefter som spiller inn. De som har testet utvalget av jungelurter som eksisterer vet at alt mulig rart eksisterer utenfor normalbevistheten, og langt rarere fenomener enn det overhodet er mulig å forespeile seg. Men fortsatt, det at folk reagerer ulikt på slike erfaringer, viser at hvem du er som menneske spiller inn.

Noen snakker om Archons - parasitter som tjener "the demiurge" - en falsk Gud som prøver å kontrollere alt i den materielle verden gjennom løgn og illusjoner. Noen forklarer statens styre med at Archons styrer i det skjulte. Er det ikke sant i det hele tatt hadde det i det minste vært en utrolig kul fantasy-fortelling, potensielt i hvert fall

Jeg har hatt to utrolige bad trips på syre hvor dette lett kunne vært en forklaring, men man burde aldri basere verdensbilde sitt på slike ting alene....

jeg har vært psykotisk, og slitt veldig med 'åndelige' ting, før jeg fikk antipsykotika. ville trodd deg med en gang og sagt ja dette høres riktig ut om jeg hadde lest dette før jeg fikk medisinering, nå synes jeg nesten det er farlig å underholde slike tanker. har møtt mange som
jeg vil si har vrangforestillinger som tar samme synspunkt, altså at jeg er "spesiell" eller "magisk". i virkeligheten slet jeg bare med et helvete der mitt eget hode ikke klarte å skille virkelighet fra fantasi, det var dessverre ikke noe spirituelt med det, og jeg blir noen gang skremt av tanken om å tro på slike ideer som du legger fram igjen.

Hva er det som gjør at du ser på dette som fakta? Tenk om det ikke stemmer i det hele tatt da?

Nei.

Hjernen vår er uhyre komplekst organ, med flere milliarder nervebaner som har brukt mye tid på å kalibrere seg til vår verden:
For å overleve må vi mennesker kunne tolke omgivelsene våre på en måte som sikrer overlevelse, vi skal ikke bare tolke visuelle ting, men følelser og de komplekse interaksjonene vi har med andre mennesker.
Vår hjerne lærer så å filtrere og tolke alle sanseinntrykkene våre på en måte som gagner overlevelsen vår best.

Her er det interessante med psykedelika, flere kjente "psykonauter" over tiden (Timothy leary, Aldous Huxley, Shulgin paret etc) er inne på dette med at psykedelika fjerner disse filtrene som hjernen har opparbeidet seg: Man får se ting ufiltrert, på godt og ondt. Men samtidig vil det også oppstå "feilkoblinger" der man kan bl.a. oppleve synestesi: Å smake farger, å kjenne toner, eller å se musikk.

Poenget mitt er at om du leser i psykedelisk litteratur så finnes det ingen ende på hva slags substans og assosiasjoner man kan gi opplevelsene sine. I visse tilfeller kan det være produktivt, Francis Crick fikk under påvirkelsen av LSD, et eurekaøyeblikk og løste gåten med strukturen av DNA. MEN jeg vil legge til: MYE av forarbeidet var allerede gjort av Rosalind Franklin og hun skulle hatt mye av æren. Hun hadde gjort mye arbeid i krystallografi (røntgenbilder av molekylstrukturer) for å finne ut av den fysiske strukturen på komplekse molekyler, men alikevell var bildene ganske diffuse se her. Det Crick fikk til var å se på det hele fra en ny vinkel, på en helt annen abstrakt måte som LSD ga han muligheten til, og da klarte hjernen å løse problemet.

Men, det går også andre veien: uten spesifikke mål og om man underholder egne tanker lenge nok så oppstår det omtrent galskap.
Timothy leary, selv om han er en interessant fyr, gled veldig langt ut på vidda etterhvert.
Det mest kjente eksempelet er vel Charles Manson, for de som ikke kjenner detaljene så er den korte historien at han laget et spirituelt hippie-samfunn ute i ørkenen, der de spiste LSD ofte og sang og diskuterte. Han overbeviste sine følgere om at en apokalyptisk rasekrig som han kalte "Helter skelter" skulle starte og på slik vis klarte han å overbevise flere av sine følgere til å dra inn til Los angeles og ta livet av skuespilleren Sharon Tate og 8 andre mennesker.

Nå må jeg innrømme at jeg selv hater det når media beskriver hallusinogener som at man går i en "psykoselignende tilstand", for det har såpass negative konnotasjoner. Men det er ikke langt i fra sannheten.
Den store forskjellen, og denne er verdt å merke seg: En rasjonell person på hallusinogener vil ha en forsiktig fremtoning, møte ting med en mer barnslig nyskjerrighet og dels skepsis og forsiktighet. En person som glir over mot psykose vil ha megalomaniske tendenser der man tror man er noe veldig viktig i universet. Legge merkelige meninger i hendelser og ofte koble helt uavhengige hendelser til sin egen eksistens, som om ting er en stor konspirasjon rundt de.

De enda mørkere sinnstilstandene involverer de du selv nevner, og er ofte de historiene vi hører om Schizofreni- noe som er synd i og med at schizofreni er en veldig bred beskrivelse og de fleste med lidelsen er laangt unna den stereotypiske galningen man ser i media.

Poenget mitt er, med Occhams barberblad i tankene: Hvorfor må du ha engler og demoner for å forklare noe som lett kan logisk beskrives som en feil i et veldig kompleks organ hvis oppgave er å sortere milliarder av inntrykk hvert sekund inn i kategorier som bevisstheten kan tolke på en måte som sikrer sjansen for best mulig overlevelse.

Nei nei, kroppen dannes av et plasmafelt i Frank. Du og verden eksisterer fordi Frank knyttet et kvantebånd mellom det fysiske og etheret.
Bare geiter kan se dette kvantebåndet og derfor ser du de stirre så fælt på deg når du prøver å nærme deg de.

Ser du hvor søkt det blir å prøve å ha en diskusjon når du skal gå så abstrakt med ting? Uten noe henvisning til noe håndfast så blir det bare fjas og spekulasjoner.

Får ikke sagt det bedre selv...

Tror vi setter en stopper for slikt fjas nå.
Selv om det Hans Høyets poster løst kan tolkes som et svar på trådstarters spørsmål, bærer det ingen vei.
La oss holde oss saklig.

Til ts hvor er den dokumentaren og hva heter den? Vil gjerne se den.

Jeg tenker hvertfall at mange som blir stemplet som psykotiske egentlig ikke er det, men mange av de er det også.

Hva er spiritual warfare ved å gå inn i en tilstand der du tror at Britney spears er naboen din ? Er slik jeg opplever en psykose i.

Noen krever antipsykotika for psykoser. Antipsykotika reduserer eller øker informasjonen som blir sendt til dopamin, noradrenalin og serotin resopterene. Jeg kunne tenkt meg mye informasjon hele tia.

Hvorfor ville onde ånder gi seg av at noen bruker antipsykotika? Ved mindre noen har behandlingsresistent schizofreni der ingen former for antipsykotika gjør nytte så kan vel onde ånder utelukkes?

Hmm... er litt nysgjerrig på hvorfor? Er det en sånn 'sensibel for inntrykk'-greie? Og tenker du sånn 50/50?