Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 10412
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Jeg følger med i debatten om ruspolitikk og hva som skal skje med reformen osv

Politiet er jo en side. Jeg ser på det som en krampetrekning og at de ser at budsjettene deres vil minke som følge av at de ikke kan rettferdiggjøre ressursbruken på tunge brukere eller rekreasjonelle brukere.

Politikerne er en annen side der de må balansere sine egne overbevisninger mot det å skulle bli gjenvalgt. De må passe på hva de sier pga stemmer. Og det finnes fortsatt utrolig mye dumme mennesker i Norge som regelrett hater rusavhengige og som i noen tilfeller ikke er redde for å kommentere at de bare kan dø, eller sendes til tvangsavrusning og at de ikke bryr seg om noe annet enn dem selv og er annenrangs borgere. Jeg har selv vært utsattt for mye kommentarer som har vært sårende hvor de sier uten direkte å si det at jeg er søppel uten verdi.

LAR er et alternativ for folk med opiatsvhengihetssyndrom som jeg selv har. Jeg er også nylig diagnostisert med ADHD i en alder av 34 år. Etter at jeg nesten døde av overdose i jula måtte jeg inn på Aker for en avgiftning. Kjæresten hadde fått nok å ba meg flytte ut. Jeg skjønner seff det og jeg så at jeg gjorde livet hennes mer stressende enn det allerede var. Mistet jobben, eller jeg fikk lov til å si opp. Følte jeg mistet alt. Dette har skjedd omtrent akkurat likt 5 år tidligere.

Det knuste meg igjen og tankene om at jeg har slitt nok i livet og ville ende det kom tilbake. Legen på Aker sa de ville henvise meg til LAR. Da var jeg avrust og abstinensene var omtrent over. Bare litt ustabil pga rivotril bruk på toppen. Men har heldigvis sluppet billig unna benzoabstinenser.

LAR derimot tok meg imot med åpne armer og var veldig profesjonelle og lyttet til meg og mine ønsker og anbefalte at jeg startet på subutex. Etter litt tenketid takket jeg ja. Jeg er ikke helt fornøyd med effekten av subben. Den gir deg tid til å tenke over evt spekker før de skjer ettersom heroin ikke vil fungere særlig når subben er i kroppen. Problemet nå er angst og der selvmedisinerer jeg fortsatt 2-4 gsnger i uka med xanax eller rivotril, men foretrekker valium men det kan være vanskelig å få tak i.

Pga Covid tiden er alt litt tregere. Pisseprøver har jeg bare gitt faen i pga furst alltid er fullt av folk og det tar hundre år å komme gjennom køen for å få levert. I stedet har jeg snakket med fastlege og LAR og vært dønn ærlig om situasjonen og benzobruken og de har takket for ærligheten og at det ikke er så farlig med urinprøvene akkurat nå.

Dette ble litt langt og jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil med dette innlegget men noe av poenget er at jeg er veldig fornøyd med hvordan LAR har opptrådt i forhold til meg. Legen min kan ringe plutselig på morgenen eller kvelden og prate med meg i en halvtime og motivere og spøke og le og hun er generelt veldig ålreit. Det er betryggende.

Fastlegen og stoler også på meg og har skrevet ut både imovane, stilnoct og nå nylig sobril for å kjøre en nedtrapping av benzobruken. Han sier selv han er en av de mest restriktive når det kommer til å skrive ut a og b preparater og det tyder på at han stoler på meg og jeg har som sagt vært dønn ærlig om misbruk og heroin og sånt.

Det er mange historier om mennesker som føler seg overkjørt av LAR og at de ikke har noe de skulle sagt. Jeg opplever det motsatte. LAR utvides med flere tilbud og flere preparater de kan skrive ut. Det tar tid men det er på vei.

Er det flere som har gode erfaringer med LAR?

Noe kontroll må det være men noe av det jeg leser, mye av det fra enkeltpersoner så både en og to klyper salt må tas med i beregningen. Det er forskjell på hvor du bor i landet skjønner jeg. Men i Oslo, har jeg ingenting å klage på. Jeg er relativt ny i systemet . Bare 4-5 mnd og har snart ansvarsgruppemøte så vi får se hva som skjer der. Men jeg er ikke redd, jeg ser fram til det. Jeg vil bli helt clean så subutexen skal seponeres sakte når jeg er klar for det. Går på 8mg om dagen nå.

Jeg har faktisk litt tro på meg selv. Er ikke så mye selvmordstanker lenger og jeg har fått kontakt med familie igjen og jeg kjemper. Jeg står fortsatt og tar en dagen. Bare treningssenteret åpner igjen så kan jeg begynne der igjen og. Jeg VIL bli clean men skjønner også at noen medisiner må jeg være på.

Så igjen, noen som har gode erfaringer med LAR og føler seg ivaretatt?

Jeg gjør det og noen dager er det tendenser til selvtillit hos meg og. Heia meg, hehe. Jeg kan klare dette her. Og til alle andre som sliter og føler ting er håpløst. En dag om gangen så blir det gradvis bedre. Stå på.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har ikke vært innenfor lar selv men kjenner mange. De som hater lar registrerer jeg at er de som prøver å misbruke ordningen og medisinene sine, og de som er fornøyd er de som klarer å holde seg på matta og følge avtalene. Kan hende dette er tilfeldig men det er hvertfall hva jeg har registrert.

Ja, heia deg og alle andre på veien mot et bedre liv!
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Trådstarter
Jeg var tydelig på at jeg ikke ønsket et livslangt forhold til LAR og at dette skulle være en fase der jeg prøver å stable livet på plass igjen. Jeg har en bachelor grad fra UiO og vil bruke erfaringene mine til forebygging blant unge. Jeg jobbet en liten stund ved frontlinjen på et hospits og det var forsåvift ålreit det. Veldig mye trivelige hyggelige folk som rett og slett ikke har hatt en sjans i livet. Overgrep, mishandling og masse triste historier om tapte barndommer og gale valg som førte dem ut i et liv med rus rett og slett fordi de ikke hadde noen til å hjelpe dem da de trengte det som mest.

Jeg var ikke rehabilitert nok selv og hadde fortsatt psykiske problemer selv og brant meg ut som igjen førte til tilbakefall for meg. Jeg klarte ikke kommunisere dette med min sjef som hadde vært veldig klar på at hvis jeg skulle begynne å slite så skulle jeg få hjelp og ikke sparken. Det er vel forsåvidt heller ikke lov hvis man innrømmer rusproblemer. Jeg gjorde ikke det og gjorde som så mange gjør, jeg løy om situasjonen og nektet for rus og sa det kom av søvnproblemer og noe andre fysiske problemer.

På en måte angrer jeg på det men på den annnen side kunne jeg ikke jobbe så tett på tunge rusavhengige. Det trigget nok noe i meg som var med på å føre meg utpå igjen. Jeg vil nå jobbe i skolen. Gjerne en videregående skole hvor man etter min mening har større sjans for å nå fram.

Samfunnet trenger folk med kompetanse på rusfeltet og spesielt de med egen erfaring. Det er aldri for sent å endre retning i livet. Det er forbanna vanskelig men ikke umulig.