Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 2480
Hallo freaks!

Jeg tenkte jeg skulle skrive et par nye rapporter denne våren, overnevnte candyfliprapport og en DMT og Ketaminrapport (jeg skal ikke konsumere det samtidig eller på samme dag så klart), etter påska, når sessionen er fullført, da jeg nesten kan forutse at det er noe å skrive om, de to rusmidlene tatt i betraktning. Ikke fordi jeg ikke teknisk sett har testet dem før heller men jeg kan med ganske stor sannsynlighet si at de dagene kommer til å være optimale hva gjelder set and setting osv. Uansett, dette er en rapport om candyflip så vi setter i gang, hæ?

Jeg vil først presisere at jeg er mannen bak en trilogi av rapporter her inne som omhandlet Sopp, LSD og salvia for en god del år sida, fra en kav blind dudes perspektiv. Genterapi og andre fancy schmancy greier har fortsatt ikke kommet så langt at det har endra på det faktum helt enda. så hvis du er i tvil, jeg er fortsatt blind!

Ok, dette skjedde i Juni 2017 så den er ikke pur fersk lengre men jeg er heldigvis utrustet med god hukommelse så det skal ikke stå på gjenfortellingsevnen. Jeg bare nevner det for å spille med åpne kort, so to speak.
Så sommeren var her, jeg og min gode kompis fra studiestedet, S hadde lenge planlagt å feire fullført eksamen med noe ekstra for å si det sånn. Jeg ville at S skulle få testa sopp sammen med meg, men ved en ren tilfeldighet nevnte han candyflip en stund i forveien. På tross av at jeg etter hvert er blitt en gammel traver i trippegamet selv var jeg i utgangspunktet skeptisk til å blande LSD og MDMA, da jeg var under den oppfatning av at å rotne til MA'en med syre ikke ville være særlig fett, uvisst hvorfor. Jeg vet ikke hva som skjedde da han sa det, men. jeg ble plutselig svært positiv til forslaget hans og etter litt om og men klarte vi faktisk å få tak på begge deler.

dAgen kom, og jeg og S dro til byen for å kjøpe inn nødvendig stash til trippen mens en tredjemann, B som også skulle være med forberedte det husholdningsmessige i kollektivet der S og B bodde, stedet hvor magien skulle inntreffe. Etter en kjapp matbit var det bare å droppe syra rundt 17:00. vi satt oss ut på verandaen og nøt det våraktige været på tross av at det var Juni, vi prøvde i hvertfall, jeg frøs litt skal jeg være ærlig. Jeg begynte å merke effektene av syra rundt 30-40 minutter etterpå, forøvrig inntok jeg og S 150 ug og B tok 100. den umiskjennelige kilingen i magen tiltok i styrke der vi satt og sansene fordreide seg en smule. Vi satt nå der, prata lett om løst og fast og snart var de andre også i gang med foreløpig rolig tripping. Musikken vi hørte på begynte å bli mer og mer altoppslukende, som i dette tilfellet passet meg bra for jeg begynte å kjenne på en gryende nervøsitet. Jeg skulle jo tross alt blande to relativt inntryksfulle stoffer og det er ikke verdens beste påminnelse å ha hengende over hodet ditt når du allerede tripper, naturlig nok. Uansett hadde jeg også litt blandede forventninger rundt å ta syre i seg selv med B. Både fordi jeg sant og si ikke likte fyren helt og fordi jeg er, i motsetning til mitt syreløse jeg, jævlig sosialt inkompetent på syre for å si det rett ut. Alt føles kleint ut og jeg overanalyserer alt, og da mener jeg alt! Uansett begynner de andre også å fryse litt i tillegg til at sola går ned så vi trekker oss inn i huset. Jeg som ikke ser har alltid hatt en fascinasjon for å trippe i store hus da romfølelsen endres så til de grader av det, det gjelder alle psykedelika egentlig så lokasjonen vår var sånn sett helt prima. Jeg satt meg godt til rette i sofaen og prøvde å slappe av. det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde da trippen opplagt nok tiltok i intensitet og sansene mine begynte nå så smått å krysse hverandre. Jeg prøvde desperat å finne en løsning på problemet (noe jeg alltid gjør hvis ting er litt rocky på syre), men det eneste min nå relativt tripped out hjerne kunne komme på var å røyke, da vi uansett hadde rulla to jointer på forhånd. Før jeg fikk sagt det påpekte de andre for meg at jeg så ut som jeg kanskje sleit litt og jeg forklarte greia og tente den minste av dem. de fleste vet så klart at å røyke på en opptur kan føre trippen alle veier, bokstavelig talt og dette var intet unntak sånn teknisk sett. Nå begynte ting, etter en to timers tid skulle jeg anslå å virkelig røre rundt oppi skolten min. Jeg bestemmer meg for å gjøre det de fleste av oss gjør flere ganger daglig, å gå på dass. Da jeg er ferdig merker jeg hvor utrolig stort badet er og jeg går rundt og rundt der inne, loka som faen for å prøve å finne veien ut men til ingen nytte. Etter en 5-10 minutters tid blir jeg nødt til å rope på mine venner og til min store skuffelse hører jeg døra gå opp rett ved siden av der jeg står omtrent. Typisk syreloking a la Equimanthorn med andre ord! Jeg går ut i stua igjen og de neste to timene må jeg si er strevsomme. Ting blir sterkere og sterkere og en egodød av litt mindre alvorlig karakter inntreffer også, så jeg ligger stort sett på ryggen og venter, venter og venter. Hva jeg venter på er jeg ikke helt sikker på selv men vente gjør jeg uansett like fullt. Jeg gruer meg som faen nå og vurderer i 2 sekunder om jeg bare skal la syra snakke for seg men jeg slår det fra meg. Alarmen vi har satt på til fire timer etter onset kan liksom ikke komme fort nok! Det gjør den riktig nok ikke, det drøyer å drøyer. I mens klarer jeg faktisk å ha det relativt fett da, (har alltid klart det på tross av indre kvaler), og når den alarmen helt plutselig og brått ringer skvetter jeg himmelhøyt. Jeg blir nå oppslukt av en ny panikk da jeg nå innser at tida er inne. I mellomtida er jeg kommet meg over peaken i hvertfall så ting begynner å roe seg selvom ting på ingen måte ville ha vært i nærheten av normalt på de neste 6 timene uansett om jeg dropper eller ikke. de andre dropper med en gang, S en hel 180-pille og B en halv. Jeg får pilla i hånda, som er overraskende stor til å være en E og sitter egentlig bare og fikler med den. Jeg prøver først å svelge den ned men jeg får det ikke til å smaken er mildt sagt jævlig. Jeg blir litt satt ut av dette så jeg sitter ytterligere 5 minutter og bare prøver å anstrenge meg. På andre forsøk går det og svelginga av pilla gjør sinnstilstanden min bedre med det samme. Jeg sitter nå og tenker på at nå har jeg på en måte gjort noe som er larger than life og er nervøs, men mest spent nå. Jeg merker at praten, som ofte er litt krøkkete på syre går overraskende lett, tatt i betraktning av at vi er rett over peaken. Vi begynner så smått å prate om ting som gjør oss kleine på syre osv og gradvis begynner alt å fortone seg enklere. Livet, sinnstilstanden and everything in between. B begynner allerede å komme opp og jeg merker i hvertfall at noe begynner å slippe taket om ikke annet. det lover godt, tenker jeg.

Etter rundt en halvtime begynner både jeg og S også å merke at humøret nå begynner å bli riktig så bra. Vi setter på en låt B har jobba med for tiden, og da skjer det! Den umiskjennelige følelsen av MDMA er et ubestridt faktum. "Det er nå festen begynner, gutta!" Utbryter B og vi klemmer hverandre alle tre og det føles herlig! Ikke bare vanlig MDMA-herlig, men det er åpenbart at effekten nå er forsterket. Vi blir stående å danse, prate, danse enda mer og ikke minst gjør syra at praten blir veldig rar. Jeg og S som har en veldig random humor finner oss selv i å si "Ja du er bassen du ja høhøhøhøh" for så å klemme hverandre. B skjønner ikke stort av det riktig nok. uansett går vi ut på verandaen. Der begynner jeg og B å betro hverandre saker og ting mens vi røyker og til min store overraskelse merker jeg at jeg tror jeg nå har begynt å like B. Før hadde jeg oppfattet han som en bedreviter uten å faktisk ha noe konkret å slå i bordet med, men når jeg begynner å høre backstoryen hans, hvordan han tenker osv kommer vi til en slags forståelse av hverandre og det føles veldig bra! Plutselig merker jeg at magen vrenger seg og jeg forstår i 2 sekunder ikke hva i all verden som skjer nå? skal jeg dø? Etter litt gransking forstår jeg at jeg står og spyr. Vanligvis er jeg ganske flink til å kontrollere sånn så jeg får ganske dårlig samvittighet av å ha klint ned verandaen deres, men å tørke opp etter meg er Hvist den enkleste sak av verden for gutta og de forsikrer meg om at det går helt fint. Når vi tusler inn igjen ser vi på klokka og til vår store overraskelse har det gått ytterligere to og en halv time. Med tanke på at vi alle 3 føler det bare har gått 10 minutter nesten skriker vi av overraskelse og fascinasjon.

Vi bestemmer oss derfor for å stikke ned til meg for å hente mer MA siden vi alleredde er langt på overtid hva gjelder redose. Veien ned dit tar ca. 20 minutter å gå men jeg føler vi bare flyter av gårde og plutselig er vi der. Vi fikser piller, og selvom gagrefleksen min er så dårlig at jeg må bruke makt for å få pilla ned og sånn sett må kjenne den bitre, kjemiske helt forferdelige smaken gjør gjør det ingenting. Lykken og gleden over å være med "gutta krutt", å leve G og alt annet jeg tar forgitt i hverdagen trumfer en vond smak i munnen for å si det mildt! På veien opp treffer vi tilogmed en katt vi lukker til oss. Jeg er så frigjort hemningsmessig på dette tidspunktet at jeg prater Fredrikstaddialekt til den, en dialekt jeg vanligvis for lengst har lagt av meg. Da vi er tilbake igjen går tida stadig like fort men jeg og B blir bedre og bedre kjent og vi blir enig om å holde kontakten på tross av at S skal flytte, da B i utgangspunktet var S sin kompis.

gradvis kommer nedturen og vi er veldig slitne. Minnet vårt er helt på bånd som følge av to psykedelika samtidig så samtalen er veldig vanskelig å ha oversikt på. Vi ser noen dokumentarer, røyker og etter hvert legger B seg. S og jeg bestemmer oss da for å rusle hjem til meg for en nettings og på veien blir minnet vårt så dårlig at vi finner opp et ad-hokk-kodespråk for å illustrerer for hverandre at vi skjønner greia men ikke er i stand til å huske sammenhengen. Vi synes det er noe poetisk og vakkert over det faktum at da vi begynte å trippe skinte sola mens været nå, i skikkelig nedturstil er grått og det duskregner. Vi kommer inn, tar en nettings, prater bare tull og konkluderer med at dette var den beste trippen på lenge!

Konklusjon: candyflip gav meg tilbake følelsen av førstegangstripping igjen, og effektene av syra og MA'en forsterka MA'en primært som gjorde euforien nærmest guddommelig til tider. Om jeg og B holdt kontakten? Gjett om! Jeg har ofte avskrevet MA-bonding som en litt mer inntrykksfull antitese til fyllebonding, men jeg og B ble faktisk gode venner. det hadde vi aldri blitt i en normal setting er jeg ganske sikker på! det var forøvrig alt fra meg i dag, spør og grav så mye dere vil hvis dere lurer på noe! Konstruktiv kritikk mottas også så klart!
Kjempe fin rapport, hørtes ut som en veldig fin kveld/natt. Hyggelig at dere også ble gode venner Jeg er litt nysgjerrig på om du opplever visuals?
Ser frem til og lese rapport etter DMT og ketamin, to stoffer jeg er veldig nysgjerrig på.
Sist endret av Aya123; 10. april 2019 kl. 23:06. Grunn: Skrivefeil
intoxicada
Trådstarter
Jeg får ikke visuals nei, men på større doser med klassiske psykedeliske stoffer har jeg opplevd helt sjuke greier som jeg ikke kan forklare. De mer alternative av oss prater jo mye om det tredje øye osv, at det kan utløses etc så det kan jo være noe i det. Utover det, ingenting. Uansett, takk mann!

Og apropos ket og DMT, ja de er veldig interessante! Har bare prøvd hver av dem en gang, DMT i form av changa i August 2015 og Ketamin nå på nyttårsaften. Førstnevnte var jo helt vilt og sistnevnte føler jeg kan bli en av mine favoritter! Gleder meg som faen!
Sist endret av equimanthorn; 11. april 2019 kl. 00:28. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.