Dette vil helt klart ikke kunne hjelpe deg akkurat nå, men det kan kanskje sette i gang et par tannhjul på andre som ev. måtte komme over det samme problemet. Uten å forherlige min egen tankegang altfor mye, så bruker jeg som regel å ha "en plan" når jeg foretar meg noe: enten ved å ha noe klart på forhånd dersom noe uforutsett skulle dukke opp, eller forsøke å komme på en løsning der og da som kan ta meg ut av problemstillingen, hva det enn måtte være.

Now, jeg var i Oslo for en tid tilbake på et jobbintervju og skulle tilbake ned i sentrum. Jeg hadde det passelig travelt med å komme meg tilbake da det var et tog jeg skulle rekke og håpet på å klare å sluke en hamburger i sentrum før jeg tok toget. T-banen kom og jeg ga faen i å kjøpe billett (hva er sannsynligheten for kontroll right?), og det ble naturligvis kontroll. Fuck.

Jeg har tidligere bodd i Oslo et år, og er klar over hvordan billetter og slikt fungerer. Jeg er i fra nord-norge, ikke årstallet 1540. Jeg tenker at her kan jeg kanskje forsøke å spille uvitende dum turist på ville (spor)veier i hovedstaden, så jeg tar fram en 0.1 kilolapp og gjør klar min mest joviale presentasjon av meg selv som jeg vet av å presentere. Holder fram pengene når kontrolløren, som om det skulle være den mest naturlige ting å gjøre i verden. Later som jeg blir overrasket når kontrolløren ser spørrende på meg og hundringsen som viftes med og sier "Æ ska' bare ne til sænntrum, men kan væll bruk han til åvergang på det andre tåge videre?". Svaret blir resolutt og selvfølgelig nei, spør han så om "Åja, blir det bot da?", "Ja", "Øøøøh... Ja fan dét blei nu i alle fall et DYRT jobbintervju!". En kar på en annen rad får dette med seg og ser ut til å finne det litt moro med den nordiske fjotten som har forvillet seg på "toget" i storybyen.

Drar fram legitimasjonen min, han tar den, vi utveksler info og småprat om hvor jeg er i fra og hva jeg gjør i byen, og han går så til den andre kontrolløren. Det aner meg at han a) skal konferere med den andre kontrolløren hva han skal gjøre med snik-tullingen i vogna, og/eller b) skal sjekke opp historikk. Jeg har ingen historikk der fra tidligere. Kontrolløren kommer tilbake og oppsummerer informasjonen han har, størrelse på boten, hvor jeg er i fra og i det hele tatt. Er veldig medgjørlig, forteller hvor jeg var på intervju og venter egentlig bare på å få skrevet under på faenskapet.

Til slutt oppsummerer han at han hører jo klart at jeg er jo nordifra, sier at han ikke fant noen historikk på meg, og sier at jeg ikke trenger å skrive under på noe: jeg skal få slippe unna med en advarsel. Score!

Gir fyren som syntes dette var moro et lite vink med øyet og smiler litt smålurt i det jeg går mot og passerer ham, og får en tydelig "wtf" reaksjon. Bruker pengene på pils nede på aker brygge, driter i toget jeg skulle rekke og feirer min triumf.

Tenker at løsningen er, som ved de aller fleste andre tilfeller, å tenke igjennom det "ulovlige" du skal gjøre *før* du faktisk gjør det. Du må la folk finne på en unnskyldning til å slippe deg unna. Tilbud på jobben fikk jeg også.

Har klaget på et par-tre parkeringsbøter som jeg har fått godkjent og strøket. Bare finn noe smått å klage på, men vær saklig og "ærlig", virk oppriktig. Tror det er den største sjansen du har.

Kanskje du hadde et svært viktig møte (jobbintervju) du måtte rekke, en svært presset livssituasjon, men du var tom for penger og følte dette var det eneste riktige?

"Men jeg løy aldri om noe annet enn at jeg ikke hadde ID. Skal de ringe og sjekke om jeg har ID på meg?"

Godt poeng, og hvis de ikke kan bevise noe, så skal tvilen komme tiltalte til gode, det er deg. Det var dette med kameraer da. Vanskelig å vite om de lagrer ALLE opptak av ALLE kameraer, så må de søke det opp. Man vet ikke om kvaliteten er så bra at de kan gjenkjenne deg, høyere kvalitet koster mer penger og krever mer lagringsplass. Hvem vet.

De kan jo også spørre om du kan møte opp på ett eller annet kontor, og de kan tilkalle betjenten og be han eller hun møte opp og bekrefte om det var deg. Men selv dette er jo ikke "bevis", bare indisier. Bare be om å få se videoen først, ta på deg andre klær til intervjuet og en annen hårsveis, farg håret. Hvis det ligner på deg, men de ikke ser ansiktet, så kan du nekte.

Du må bare bestemme deg for å prøve. Selv om de kommer med sikre bevis til svar, så behøver du ikke svare, bare betale bota og la saken ligge. Du har altså svært lite å tape på å prøve. 1 times jobb for å spare .. 500kr? God timelønn.