mobbe skolene ved å publisere en slik liste? tull.

mobbingen det er snakk om i de fleste tilfeller er personspesifikk, og å rette kritikk mot en skole klassifiseres ikke som mobbing, men som akkurat det: kritikk.

jeg syns det er et kjempebra tiltak, jeg hadde kjempeproblemer på barne og ungdomsskole selv, og mobbing bør virkelig fokuseres mer på enn det gjøres pr. dags dato.

det kan ødelegge barns liv, uten å overdrive, og jeg sliter hardt enda med ettervirkningene av hva som skjedde for 10 år siden.

det er dog bittersøtt, ettersom det har gjort meg til personen jeg er idag, og jeg er usikker på om jeg ville valgt det vekk om jeg hadde hatt muligheten.

Hvorfor har folk problemer med å se det som kritikk og ikke mobbing av skolene?
Med et sånt register kan skoler som ser at de ha problemer endelig få en sjanse til å forbedre seg!
Kanskje det gjør at lærere er mere obs på hva som skjer i friminuttene?
Kanskje rektor begynner med mobbekampanjer?

Hvis man klarer å åpne øyne for hva det er tror jeg man kan få mye godt ut av dette!

Der tar du feil, og snakker av erfaring.

Jeg selv ble mobbet på ungdomsskolen i en lengre periode. Etter at lærerne kom med den vanlige "skjenneprekenen" hvor vi alle satt i ring og pratet om hvor alvorlig mobbing var, fortsatte mobbingen likevell. Da tok jeg saken i egne hender og hentet slåball-kølla i gymsalen og ga de to guttene et godt slag i ryggen hver slik at de gråt som små barn. Etter det, turte de så vidt og se på meg igjen og resten av ungdomsskolen gikk som en drøm. I tillegg fikk jeg selvtillitten tilbake og satt igjen med en GOD følelse.

Da jeg begynte på videregående opplevde jeg at en gruppe på fire fra parallellklassen elsket å og le av meg i gymtimene pga. jeg hadde litt ekstra på magen. Jeg lot det pågå i nøyaktig 6 gymtimer. Da gikk jeg frem til den ene (verstingen) i slutten på gymtimen og spurte hva problemet hans var. Da svarte han "Jeg vet ikke, feiten" og lo og fniste med kameratene sine. Jeg slo neseblod på han. Og etter dette var det bare stygge blikk som kom fra guttene. Om man ikke står opp for seg selv og viser at man skal ha likegyldig respekt uavhengig hvordan man ser ut, så kommer man ikke langt i livet.

Så å si at vold ikke er løsningen, blir ikke rett. Selvfølgelig er ikke vold greit, men i mine tilfeller har det vært det eneste som fungerte etter at lærerne og skolen ikke gjorde en god nok jobb med å hjelpe meg.

Problemet med lærerne og skolene er at de ikke forstår hvordan ting fungerer. Min skole var med i Zero-prosjektet. Lærerne trodde de fikk vekk mobbingen med å snakke om hvor fælt mobbing var i klasserommene i 10 minutt. Ungdommene gir seg jo selvfølgelig blanke faen siden de ikke eier oppdragelse og fortsetter mobbingen likevell.

De fleste som blir mobbet er outsidere, har få venner, tjukk/tynn/stygg, er sjenert og står ikke opp for seg selv. For å forebygge dette tror jeg at man må sette elevene i gruppearbeider hele tiden på skolen for å "tvinge" dem til å være sammen og prate med hverandre (DETTE FRA STARTEN AV!). Tror også det er viktig at mobbeofrene har noe å gå til i friminuttene, for det er da elevene skiller lag og samler seg med vennene sine og dermed blir outsiderne helt alene (som igjen gjerne fører til deprisjon). Det er da viktig at outsiderne også får en sjans, dette med å innføre aktiviteter/spill/sosiale forekomster i friminuttene i klasserommet/gymsalen som fører klassen nærmere hverandre. Om man gjør dette blir klassen mer samlet, prater med hverandre og blir bedre kjent.

Jeg som var veldig sjenert før opplevde på videregående at jeg ble helt alene i friminuttene siden jeg ikke kjente noen. De andre fra klassen gikk sammen siden de allerede kjente hverandre. Og det er ikke så lett for et barn/ungdom å få seg helt nye venner og tilpasse seg nye omgivelser. Det var INGEN introduksjonsbit i starten av skoleåret, så det var opp til elevene selv å bli kjent med hverandre. Noe jeg synes lærerne må skjerpe seg på. Jeg var deprimert i 1 måned før jeg fant meg en venn fra en annen klasse. Jeg opplevde å sitte på toalettene og gråte for meg selv i friminuttene. Dette er virkelig ikke noe jeg unner noen. Venner er uten tvil noe av det viktigste man har her i livet. Det er drivkraften for å leve. Uten venner, blir man utrolig deprimert og kan føre til psykiske problemer over tid.

Lærernes oppgave burde være å få alle elevene til å snakke MYE i klasserommet, om fag og om hva de gjorde i helgen kanskje. "Tving" dem til å være sammen og bli kjent med hverandre.

Innlegget ble litt lengre enn forventet, men ble litt gira mens jeg satt å skrev.
Forøvrig mener jeg det bare er bra skolene blir lagt ut på nett. Da kan foreldrene styre unna de skolene om de har et barn som sliter med mobbing. Skolene og rektorene er bare livredd for å bli hengt ut og bli kåret til de dårligste skolene. Hva tror dere de nasjonale prøvene var fornoe? Konkurranse mellom skolene for å bevise hvem som hadde smarteste elever.

(dobbelposting, var for treig med edit-funksjonen)

Foreldre burde i utgangspunktet være en skikkelig ressurs. Desverre er det sånn at de foreldrene som har litt tak på barna sine (enten igjennom disiplin eller igjennom god kommunikasjon) faktisk har barn som oppfører seg godt. Fucka barn har så godt som alltid fucka foreldre.

Noen lærere er nok endel av problemet, men det skal sies at det finnes jævla mange sytetede elever. Det kan være vanskelig å skille oppmerksomhetshorene fra de med genuine problemer ofte. Man har ofte mange klasser og mye å holde på med. Det er faktisk begrensa hva som er mulig å få til.

I stor grad synes jeg nok at dette er et mellommenneskelig problem som bør løses av de rundt. Den store majoriteten av norsk ungdom er ålreite folk, og det skal ofte ikke mye til for å få slutt på mobbingen, eller iallefall gjøre den mye lettere å tåle. Riktig kommentar fra ei jente med fine pupper, fra en gutt som de fleste liker eller et lite dytt fra noen som kan slåss mot mobberen kan hjelpe noe jævlig. Dette er et spørsmål om hvor mye den stille majoriteten skal la idiotene holde på med...

Dette var kommentaren min om guttemobbing. Jentemobbing derimot.. et mye større problem, mye vanskeligere å ta tak i, mye vanskeligere å finne ut av.. og mye mer ondskapsfullt. Det synes bare ikke like godt.