Diskusjonene florerer i avisene nå om dagen om sykemeldte, og hvorvidt de har rett til å være hjemme eller ikke. Jeg syns det er forkastelig at man tar opp en diskusjon på denne måten. Slik det vinkles i mediene så vil absolutt ALLE sykemeldte rammes, mens de som sikkert er målet for kritikken er de som snylter på ordningen.
Spørsmålet blir: Hvordan skal man skille mellom en som virkelig er syk fra en som bare dikter opp eller gjør en bagatell til et stort problem? Jeg mener det er legene som sykemelder som har et ansvar der. De må læres opp i å gjennomskue de som faker en sykdom eller som overdriver sine symptomer.
Men det er slett ikke enkelt. Derfor er det uhyre provoserende at folk som Jenny Skavlan går ut i media og sier at sykemelding er for pingler. Hun sammenligner det å bli sykemeldt med at hun kanskje kunne blitt det selv etter å ha røket ut av "Skal vi danse". Det blir litt søkt når folk sliter med utbrenthet etter hard medfart i yrkeslivet eller etter traumer og eller etter å ha mistet noen nære og kjære. Jeg misliker sterkt den debatten som er oppe nå om at sykemeldte skal straffes på et sett. Grunnen til det er at jeg selv har hatt perioder hvor jeg måtte bli sykemeldt. Mange andre utenforstående som er friske mangler evnen til å se hva som egentlig skjer med en selv om en rammes av en sykdom -enten den er fysisk eller psykisk. Og det er lettere å se for andre om en har brukket et bein enn om man møter veggen og blir deprimert. Men å være deprimert er ikke dermed sagt en mindre grunn til å bli sykemeldt! Mange har den utrolige oppfatningen av at det å gå på jobb kan kurere deg hvis du er litt nedfor og lei. Det KAN kurere deg dersom du er litt nedfor og lei å gå på jobb, men det de ikke skjønner er at det å være deprimert er noe helt annet enn å være litt nedfor og lei! En må nesten bare oppleve det selv før en kan uttale seg, tenker jeg. Alle de som sier at en bare må skjerpe seg og komme seg ut vet egentlig ikke hva det vil si å være syk.
Spørsmålet blir: Hvordan skal man skille mellom en som virkelig er syk fra en som bare dikter opp eller gjør en bagatell til et stort problem? Jeg mener det er legene som sykemelder som har et ansvar der. De må læres opp i å gjennomskue de som faker en sykdom eller som overdriver sine symptomer.
Men det er slett ikke enkelt. Derfor er det uhyre provoserende at folk som Jenny Skavlan går ut i media og sier at sykemelding er for pingler. Hun sammenligner det å bli sykemeldt med at hun kanskje kunne blitt det selv etter å ha røket ut av "Skal vi danse". Det blir litt søkt når folk sliter med utbrenthet etter hard medfart i yrkeslivet eller etter traumer og eller etter å ha mistet noen nære og kjære. Jeg misliker sterkt den debatten som er oppe nå om at sykemeldte skal straffes på et sett. Grunnen til det er at jeg selv har hatt perioder hvor jeg måtte bli sykemeldt. Mange andre utenforstående som er friske mangler evnen til å se hva som egentlig skjer med en selv om en rammes av en sykdom -enten den er fysisk eller psykisk. Og det er lettere å se for andre om en har brukket et bein enn om man møter veggen og blir deprimert. Men å være deprimert er ikke dermed sagt en mindre grunn til å bli sykemeldt! Mange har den utrolige oppfatningen av at det å gå på jobb kan kurere deg hvis du er litt nedfor og lei. Det KAN kurere deg dersom du er litt nedfor og lei å gå på jobb, men det de ikke skjønner er at det å være deprimert er noe helt annet enn å være litt nedfor og lei! En må nesten bare oppleve det selv før en kan uttale seg, tenker jeg. Alle de som sier at en bare må skjerpe seg og komme seg ut vet egentlig ikke hva det vil si å være syk.