USA alene bruker over $ 40 milliarder på å eliminere tilbudet av narkotika. De arrester 1,5 millioner av sine innbyggere årlig for narkotikarelaterte forbrytelser – i Norge er tallet nær 40 000. Av disse går henholdsvis 500 000 og 10 000 inn i landets fengsler. Harde narkotikalover er hovedgrunnen til at 1 av 5 afroamerikanere tilbringer noe tid bak murene på andre siden av atlanteren. Både Bill Clinton og Barack Obama kunne risikert å sitte årevis i fengsel for sin eksperimentering med hasj da de studerte.
Det er et etisk tankekors at man i Norge gir strengere gjennomsnittsstraffer for narkotika enn for lemlestelser, voldtekter og attpåtil drap. I en moderne rettstat bør det også vekke ettertanke at den største enkeltgruppen i norske og amerikanske fengsler sitter der for forbrytelser uten andre ofre enn personen selv.
Å lovregulere narkotika vil ikke bare drive vekk organisert kriminalitet. Den vil overføre narkotika fra et kriminalitetsproblem til et folkehelseproblem – trolig en mer konstruktiv tilnærming. Myndighetene vil kunne skatte handelen og – sammen med pengene spart i politiet – brukt inntektene på opplysning og behandling.
Men det er ikke kun av pragmatiske årsaker narkotika bør lovliggjøres. De fleste ulovlige stimuli er ikke mer skadelig enn andre lovlige stoffer og mange mindre avhengighetsskapende enn nikotin. For dem som tar stimuli for sin egen nytelse eller andre grunner er det grunnleggende iliberalt at staten skal hindre dem i dette. En slik ærlig tilnærming til problemet vil også gi plass til å håndtere misbruk på måter som faktisk fungerer. Et århundre med mislykket politikk er uansett grunn nok til å prøve noe nytt mener jeg.
Det er et etisk tankekors at man i Norge gir strengere gjennomsnittsstraffer for narkotika enn for lemlestelser, voldtekter og attpåtil drap. I en moderne rettstat bør det også vekke ettertanke at den største enkeltgruppen i norske og amerikanske fengsler sitter der for forbrytelser uten andre ofre enn personen selv.
Å lovregulere narkotika vil ikke bare drive vekk organisert kriminalitet. Den vil overføre narkotika fra et kriminalitetsproblem til et folkehelseproblem – trolig en mer konstruktiv tilnærming. Myndighetene vil kunne skatte handelen og – sammen med pengene spart i politiet – brukt inntektene på opplysning og behandling.
Men det er ikke kun av pragmatiske årsaker narkotika bør lovliggjøres. De fleste ulovlige stimuli er ikke mer skadelig enn andre lovlige stoffer og mange mindre avhengighetsskapende enn nikotin. For dem som tar stimuli for sin egen nytelse eller andre grunner er det grunnleggende iliberalt at staten skal hindre dem i dette. En slik ærlig tilnærming til problemet vil også gi plass til å håndtere misbruk på måter som faktisk fungerer. Et århundre med mislykket politikk er uansett grunn nok til å prøve noe nytt mener jeg.