Hei for ei stund sia delte jeg historien min med grov mobbing og banking på Jodel og nevnte også at jeg vurderte å gå til sak mot skolen angående dette, en lokalavis sendte meg melding og ønsket å dekke dette i avisa. Jeg takka ja og skal på intervju i morgen. Jeg har valget mellom å holde meg anonym eller å gå ut med navnet mitt. Hva ville dere gjort? Bor i en liten by på under 20 000 innbyggere.

Av det jeg har lest fra postene dine tidligere, virker det som om du er inne i en turbolent fase av livet. En spalte med navn og bilde av deg vil potensielt kunne bygge på byrdene du allerede bærer. Dersom du går til sak, vil gjerne avisen følge saken på et såpass lite sted. Følger de saken kan du velge å stå opp med navn og bilde på et senere tidspunkt.

Slik jeg ser det kan dette være ødeleggende for deg. Kan vel også være styrkende dersom du har jobbet gjennom traumene dine fra denne perioden, og er klar for steget videre. Men i mine øyne burde du ta denne vurderingen på en litt lengre periode enn et døgn.

Ønsker deg alt vel, lykke til!

Lokalavisa er ikke interessert i deg. De er kun interessert i noe å skrive om. De vil bare mele sin egen kake, og om du blir liggende i grøfta så gir de langt f.
Dette bør du drøfte med noen voksne.

Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på uten å kjenne deg, jeg tror det kan være lurt å snakke med de som står deg nærest om dette.

Det å stå frem med navn er en utrolig modig ting å gjøre, og det forsterker ofte effekten av budskapet ved at historien fremstår som mer relaterbar (osv). Men, det innebærer også at du gjør deg selv sårbar. Alle får se deg som offeret du var, og du vil antakeligvis få ganske mye mer oppmerksomhet fra andre.

Personlig så tror jeg det vil gjøre deg godt å ta eierskap for denne delen av livet ditt ved å fremstå med navn, forutsatt at du er klar for å ha oppmerksomheten rettet mot deg selv. Men dersom aller helst bare vil leve livet ditt i fred, så er det kanskje best å holde seg anonym.

Vanskelig valg, lykke til!

Skal drøfte litt med foreldrene mine i morgen, er et veldig vanskelig valg ja så må tenke mye.

Kanskje du bør ta valget på egenhånd og være eneste eier av all støtte og motstand artikkelen kan medføre.

Ville droppet avis-intervju.
Har ingen hensikt...

Har også vært inne på tanken om det kunne vært sunt for deg å distansere deg fra moren din?

Medavhengighet osv...

Nei slutt da. Gå nå ikke ut i avisa med fullt navn. Hvorfor snakke med noe avis i det hele tatt. Hva skal det hjelpe med egentlig? Vent isåfall til du er eldre og har hodet på plass, utifra det andre du har skrevet tidligere her så har du ikke det. Du sliter med det ene og det andre fra før av.

Det kommer åpenbart til å føre med seg mer angst, stress, usikkerhet og noia. Kjenner jeg får angst på dine vegne. Det høres kanskje spennende ut, men altså. Nei. Jækla dårlig ide. Jeg tror du kommer til å angre. Dette er ikke noe vanskelig valg. Psykolog, ikke avis.

Totalt sett, hva ønsker du å oppnå? Penger eller 'rettferdighet' eller moralsk støtte eller en unnskyldnig eller annet?

Tenker at om du går til sak er det dumt å skyte seg i foten og bli forhåndsdømt av media og "sosiale" media.

Å gå til sak først, og så bruke media som pressmidel mot kommunens forsvarsadvokat er vel en mer true and tested strategi.

Det oppnår du også med å være anonym.

Jeg ville uansett ventet til du er ferdig med saken din.

Som andre er inne på så er det ikke sikkert avisen sine intensjoner er så noble som man gjerne skulle ønske. Hvis de har gode hensikter så er det ingenting galt med å vente til saken har gått sin gang i retten.

Jeg tror mange som har vært i kontant med media av ulike årsaker ikke føler det var en positiv opplevelse. Jeg har hvertfall ikke opplevd det selv. Riksavisene er ikke noe bedre enn lokalavisa.

Basert på tidligere post tror jeg ikke dette er et godt valg for deg akkurat nå. Du har flere overhengene uløste problemer du burde ta tak i før du eventuelt går denne veien. Det er høy sannsynlighet for at dette kan forverre deler av situasjonen din.

Jeg skjønner at dette er fristende, og ja, det kan være mening i å gjøre det når du er i en bedre og mer stabil mental tilstand.

Utover dette vil jeg gjerne anbefale boken «Selvkritisk». Jeg synes du er veldig hard mot seg selv i flere av trådene, og at du lar din indre kritiker videreføre utsagn mot deg som en vedtatt sannhet uten å utfordre det på noen måte.

Selv om andre sier stygge ting, så er det ikke gitt at det stemmer. Dersom man lar disse tankene få gro uten motstand er det lett å tro at dette faktisk stemmer. Det er min egen erfaring.

Litt OT, håper det går bra!

Relevant artikkel fra NRK i dag.

Snakker av erfaring.
Hold deg anonym. Vil de ha sladdet bilde av ryggen din så få en annen til å stå modell. Kommer ingenting godt av å stå frem som "offer". Folk flest vil drite i det allikevel men du slipper de falske "å stakkars deg" folka

Lykke til

Snakk med advokaten din, eller kontakt en advokat.

Er det lurt prosedere saken din gjennom en liten lokalavis? Hva bør du si og ikke si? Hadde forhørt meg i alle fall, da det reint logisk kan påvirke saken om den ender i retten.

Noe du bør spørre deg selv om: Hva skjer om du går hardt ut i avisen men taper saken?

Ingenting? Hvem bryr seg.
Men helt klart ville jeg gått ut anonymt når du allerede er såpass belastet av nærmiljøet.

Jeg tenker mer på TS sin psyke, om du tar tidligere innlegg i betraktning.

Ut fra dine andre innlegg virker denne typen oppmerksomhet som det aller siste du trenger.