Sitat av
Myoxocephalus
Snu på flisa: hva er sannsynligheten for å bli drept i et terroranslag vs. sannsynligheten for å bli drept i en bilulykke? Vi kan kategorisk fastslå at bilulykker er et mye større problem for samfunnet som helhet og for deg som individ. Tillater vi alvorlige inngrep i privatlivet for å få bukt med bilulykker? Nei. Det kunne faktisk kanskje hjelpe å ha alkolås på bilen, kamera med aniktsgjenkjenning som avslørte om føreren var ustabil og GPS-sporing som avgjorde om bilen hadde et unaturlig kjøremønsker, kjørte for fort osv., og koble dette til bilens elektronikksystem slik at den i såfall stoppet pent av seg selv og skrudde av motoren. Eller hva med å gi politiet muligheten til å stanse et hvilket somhelst kjøretøy med et tastetrykk?
Jeg kjøper ikke sammenlikningen, av flere grunner. Sistnevnte ville krevd en konstant sanntidsovervåkning hvor noen aktivt betrakter både deg og hele den øvrige befolkningen så lenge man er i bilen, i stedet for passiv informasjonslagring tilgjengelig ved konkrete behov, og skiller seg derfor helt fra realistiske overvåkningssituasjoner. I tillegg er det praktisk umulig. Så alvorlige inngrep i privatliv av denne typen for å forhindre bilulykker er et søkt scenario i utgangspunktet.
De andre punktene er ikke så langt unna hva vi har i dag, og er garantert å komme etterhvert som teknologien tilgjengeliggjør det. Vi har biler som bremser ned om den møter hindringer, svinger deg inn igjen om du skjener ut av filen din, forhindrer deg fysisk fra å skifte fil om du har noen i blindsonen og varsler om du er i ferd med å sovne (løsninger som kjører til siden og stopper om du ikke enten gjør det selv eller kommer deg igjen er underveis). I tillegg kommer godt kjente føreroverstyringer som ABS, antiskrensesystemer også videre – overstyringer man fint kan betrakte som systemer som forhindrer føreren fra å gjøre utrygge manøvre. Jeg har vanskelig for å forstå at noen skulle anse dette som en negativ utvikling. Og dersom noen skulle lage et system som trygt bremser ned bilen og stopper den om du kjører for vinglete eller altfor fort over tid, så vil jeg se på det som helt fantastisk. Det skal vanskelig gjøres å argumentere for at friheten til å drepe andre mennesker gjennom egen skjødesløshet er en del av personvernet.
Så hvis du anser disse tingene du nevner, med unntak av det urealistiske eksempelet med politiets sanntidsfjernstyring av biler, som "alvorlige inngrep i privatlivet for å få bukt med bilulykker", så jo. Vi tillater det, og de fleste av oss anser det som svært velkomment. Det er blant annet takket være dette at antall dødsofre i bilulykker er stadig synkende.
Samtidig har du helt rett i at flere dør i bilulykker enn i terroranslag.
I følge SSB døde 145 personer i trafikkulykker i 2012, og dette er rekordlavt. Under terrorangrepene 22. juli 2011 døde 77. Men samtidig er det viktig å anerkjenne at samfunnspåvirkningen av slike ting ikke kan måles kun i antall dødsfall der og da. Det er åpenbart at terrorangrepet den 22. juli affekterte samfunnet på en annen og mye mer omfattende måte enn 77 bilulykker fordelt utover et år. Både de sosiale og de økonomiske ringvirkningene er av en helt annen skala.
For å gjøre det enda tydeligere kan man betrakte 11. september-angrepene. Her døde ca 3000 mennesker.
Over ti ganger så mange dør årlig i trafikken i USA. Det vil være åpenbart tullete å hevde at angrepene 11. september ikke hadde en mer omfattende og alvorlig samfunnspåvirkning enn en drøy måned med trafikkulykker.
Med dette i tankene bør man være klar over at terrorangrep med atomvåpen ikke bare er et mulig, men i følge de fleste eksperter et svært sannsynlig, scenario. I en rundspørring om antatt sannsynlighet for et slik angrep i løpet av de neste ti år ble mediananslaget på 29% (
Nuclear Terrorism FAQ, spm 1).
Graham Allison mener den ligger i overkant av 50%. En ti kilotonn stor bombe i sentrum av New York kunne lett tatt livet av en million mennesker og forårsaket enorm skade på infrastruktur. Det er vanskelig å se for seg de ufattelige konsekvensene dette hadde fått for verdenssamfunnet på de fleste nivåer: militært, økonomisk, sikkerhetsmessig, humanitært, sosialt, overvåkningsmessig også videre.
Alle disse momentene bør være med i betraktningen når man skal gjøre seg opp en mening om hvilket nivå av overvåkning vi bør akseptere, og hvordan denne skal ta form, både nasjonalt og internasjonalt.