Hvor: Hjemme
Hvem: Jeg og kjæresten (kun jeg som tok MDMA)
Hva: 100-110 mg MDMA.
Helt siden jeg som ungdom prøvde ecstasy, har jeg hatt lyst til å prøve MDMA. Jeg husker ikke så mye fra den turen, annet enn relativt mild virkning med eufori. Jeg hadde endelig fått tak i MDMA krystaller, og følte at tiden var inne. Jeg ønsket ikke å få så veldig sterk virkning, og leste meg frem til at en begynnerdose på ca. 100 mg skulle være greit.
Planen var å dra på fest, men da dagen nærmet seg ble kjæresten min syk, så vi dro ikke på festen likevel. Jeg hadde likevel lyst til å ta MDMA, noe som var greit for kjæresten min. Lite viste jeg da hvor utrolig bra det var at vi ble hjemme, og ikke dro på fest…
Jeg delte opp de angivelig 100 mg (hadde kjøpt 300, og delte den opp i tre, men har ikke vekt selv) opp i 80 og 20 mg, og droppet den første dosen klokken 22. Jeg var skikkelig nervøs, det var flere år siden jeg hadde brukt noe annet enn cannabis, så jeg begynte å bli veldig urolig. Jeg hadde ikke angst, men opplevde bare nervøsitet og uro. Bestemte meg derfor for å gå ut på tur med hundene, slik at jeg kom på andre tanker.
Ute på tur begynte jeg, etter ca. 30 minutter, å bli veldig tiltrukket av lysene i gaten. Det var litt vanskelig å skrive melding på mobilen, og jeg begynte å bli varm. Jeg var ganske sikker på at alt sammen var placebo. I ettertid skjønner jeg jo at det slettes ikke var det. Jeg gikk tilbake til leiligheten, og til min forbauselse hadde jeg kjempe store pupiller. Snakket litt med kjæresten og sa at jeg ikke merket noe, og så droppet jeg den andre dosen, før jeg gikk på badet.
Det var her jeg for første gang kjente tydelig effekt. Jeg ville pusse tenner, og begynte å pusse. Det gikk opp for meg at jeg var helt utrolig god til å pusse tenner, det var nærmest helt uvirkelig. Tannbørsten beveget seg så utrolig kjapt! Jeg satt på Savant, og spilte den samme sangen på repeat. Hvorfor skulle jeg spille noen annen sang, når denne sangen var perfekt? Det var helt ulogisk for meg, denne sangen var alt jeg trengte.
Etter en kjapp(?) dusj går jeg inn og legger meg i sengen. Det er helt fantastisk, lakenet avgir en nydelig varme og energi til kroppen min. Jeg ringer kjæresten min, og han kommer inn på rommet. Han stryker på meg, og det føles helt utrolig. Jeg ber han om å sleike meg i fjeset, og han gjør det. Det er det mest utrolige jeg har kjent, det kan ikke beskrives. Jeg elsker kjæresten min, hvert eneste lille molekyl. Jeg passer på å fortelle han det, og jeg sleiker og kysser på han, og stikker fingrene mine inn i munnen hans. Jeg har ikke lyst til å være med noen andre enn han, og er veldig glad han og jeg kan dele denne opplevelsen. Når han kysser meg er det så utrolig deilig at jeg ikke klarer å kysse tilbake. Jeg må bare ligge ned å nyte det.
Jeg er tørst. Kjæresten henter et glass vann til meg, jeg drikker litt, og tømmer resten ut i sengen. Jeg gnir fjeset mitt mot vannet, det kjennes nydelig. Jeg prøver å begrave meg i vannet. Etter en stund snur jeg meg, og da har hundene hoppet opp i sengen. Jeg blir i ekstase, de er så flotte. Myke og ta på, og de bare eksisterer. Den ene hunden henter en sokk, og jeg dør på meg av latter, vi leker litt med sokken. Så føler jeg at jeg må være nær hundene, og jeg omfavner dem. Får dem til å sleike meg i fjeset og inni munnen. Alle hemninger er vekke. Bakterier betyr ingenting, jeg kan bare ønske at de er borte, og så er de det!
Dessverre ble hundene etter hvert veldig stresset av meg, så kjæresten bestemte at de skulle få være i fred på soverommet. Jeg syns det var trist at de var redde for meg. Men fortalte dem at alt kom til å gå bra, og at jeg elsket dem. At de var vakre, og måtte være stolte av seg selv.
Fra dette stadiet går tiden i surr, så hendelsene som følger vet jeg ikke helt rekkefølgen på. Jeg mister totalt kontroll på meg selv, jeg forsvinner fram og tilbake fra min egen verden, og en forvridd, men vakker, virkelighet. Jeg er lykkelig, veldig lykkelig. Gjennom hele turen har jeg flere episoder der jeg ikke vet hvem eller hva jeg er. Jeg tenker at om jeg kom til å dø, så er det helt greit. Hvorfor jeg tenkte det aner jeg ikke, for jeg var ikke noe redd for å dø, og trodde heller ikke jeg kom til å dø. Jeg er også veldig nøye på at kjæresten min skal føle seg verdsatt. Jeg forteller hvor pen og fin han er, at han er perfekt, og at alt kommer til å gå bra. Jeg har absolutt ingen kontroll på hva jeg sier, og aner ikke hva som kommer ut før jeg har sakt det. Alle hemninger og alle filter er borte. Jeg har en trang til å putte alt mulig i munnen, eller det vil si alt annet enn mat.
Kjæresten min finner ut at han skal lage noe gøy til meg, og blander sammen maismel og vann. Vi går ut på badet. Jeg er veldig usikker på om det går an å ta på den grøtlignende blandingen. Den er rar, og jeg vet faktisk ikke om det er mulig, ei heller hvordan jeg faktisk skulle gått frem om jeg skulle tatt på den. Etter mye om og men bestemmer jeg meg for å ta på den. Det var en veldig bra avgjørelse. Det var helt fantastisk. Kjæresten min smurte inn hendene mine, og dryppet grøt på hendene mine. Det kom masse lyder og skrik ut av munnen min, jeg var i ekstase. Jeg smurte inn kroppen min med grøten, og tømte resten ut på badegulvet, så smurte jeg grøten ut over badegulvet. Herlig! Jeg spylte badegulvet og meg selv med vann, og så dusjet jeg litt. Vannet kjentes ikke lenger ut som vann, men det kjentes ut som silke som omfavnet huden min. Da jeg gikk ut av dusjen forsto jeg ikke hvorfor jeg var våt, og vandret kliss våt rundt i leiligheten, mens kjæresten min prøvde å tørke meg.
På dette tidspunktet klarte jeg ikke lenger å ha på klær. Det kjentes ikke riktig, og jeg var varm. Vi la oss ned på gulvet i stuen. Gulvet var mykt, og passe varmt. Veldig glatt var det også. Vi begynte å kose, og det var en rar og deilig følelse. Følelsen jeg hadde i kroppen gjennom hele turen var som om jeg nettopp hadde fått orgasme, noe som var totalt umulig for meg å oppnå på MDMA. Det var heller ikke nødvendig, det ble liksom overflødig. Da kjæresten min kom var jeg sikker på at det var jeg som kom. Jeg ble veldig usikker på om jeg var gutt eller jente, og trodde ikke helt på han når han sa det var han som hadde kommet. Det kjentes jo ut som at det var meg som gjorde det?
Jeg: «Var det jeg som kom?»
Han: «Nei, det var meg.»
Jeg: «Er det ikke min tiss?»
Han: «Nei, det er min.»
Jeg: «Er jeg gutt eller jente?»
Han: «Jente.»
Jeg: «Er du jente?»
Han: «Nei, jeg er gutt.»
Jeg klemte han, og fortalte at han måtte være stolt av seg selv. At jeg var så glad i han.
Jeg har store problemer med å tisse. Gjennom hele kvelden hadde jeg prøvd å tisse, men klarte det ikke. Lykken var stor da jeg endelig fikk det til. Jeg ropte kjæresten min inn på badet, og ble litt skuffet da han ikke rakk å se meg tisse. Gav han likevel en klem, sånn at han ikke skulle bli lei seg.
Saueskinnet som ligger på sofaen ser fryktelig innbydende ut. Jeg gnir meg inntil det, og stryker det mot kroppen. Jeg kler av kjæresten min, og tar saueskinnet rundt han. Jeg vil at han også skal oppleve det gode som jeg opplever. Han virker tilfreds, og det gjør meg yr av glede.
Kjæresten min opplever en del angst i hverdagen, og jeg begynner å tenke litt på dette. For meg har alle negative følelser forsvunnet. Jeg er ute av stand til å tenke noe negativt. Jeg er ikke redd for noe lenger, blir ikke lei meg, og jeg ser bare det positive i alt. Plutselig går det opp for meg hvor enkelt det er å legge vekk angsten. Jeg forteller «Neste gang du har angst, så kan du bare slutte å ha angst.» Jeg var glad for å kunne dele dette med han. Han sier takk. Jeg sleiker han litt i fjeset og tar hånden hans inn i munnen min.
Jeg klarer ikke å se noe, fordi alt håret mitt er i veien. Jeg spør om kjæresten min kan flette håret mitt. Han sier han ikke klarer det, men jeg mener han bare må tro på seg selv. Han setter opp håret mitt i en rar frisyre, som jeg syns var veldig fin. Alt håret var vekke, og jeg lurte på om jeg var blitt skallet. Kjæresten min sier nei, og jeg lurer på om jeg burde klippe av meg håret. Han sier nei. Jeg spør om jeg kan spise håret hans, men han sier at det ikke er så lurt.
Jeg ikke sikker på at jeg er et menneske, men er ikke så opptatt av hva jeg faktisk er likevel.
Så får jeg plutselig øye på brillene mine, og tar de på. Det ble alt for mye for meg. Alt var i 3d, og strekene og fargene ble sendt i vill fart inn i øynene mine. Jeg sier at jeg har mistet troen på briller, de gjør sånn at jeg ikke ser riktig. Det er fra før av ganske vanskelig å se, på grunn av den kraftige nystagmusen (ufrivillige øyebevegelser) jeg opplever. Jeg syns følelsen fra nystagmusen er veldig deilig.
Jeg henter en skjorte, og tar den av og på og av og på. Jeg fant liksom ikke helt ut hva jeg ville. Plutselig var den av. Plutselig var den på. Den kjentes god ut, men det var også veldig fint å være naken. I tillegg var jeg svett. Jeg tar hulen til den ene hunden og setter den over hodet mitt. Følelsen var himmelsk. Jeg har lyst til at kjæresten min skal prøve, men han vil ikke. Jeg tenker at det er dumt, og at han ikke vet hva han går glipp av. Jeg setter meg helt inntil han, oppå han, slik jeg allerede har gjort mange ganger i løpet av kvelden. Jeg sleiker på han, og spiser litt på han. Så sier jeg: «Vi to er en!». Han sier ja, og det gjør meg så lykkelig at det er like før jeg sprekker.
Jeg vandrer litt rundt i leiligheten, og så plutselig skal kjæresten min på do. Jeg har lyst til å være med, men får ikke lov. Jeg prøver å forklare at jeg er glad i alt med han, og at han ikke trenger å være flau. Men han nekter meg og være med. Jeg klarer ikke finne veien tilbake til stuen, så han hjelper meg ned på plass foran tven.
Kjæresten min spør om det er greit at han spiller Raymand. Jeg sier ja. Jeg husker ikke så godt hva som skjedde, men husker at jeg ble helt i hundre av alle fargene. Jeg hylte, og lo, og roste kjæresten min fordi han var så flink. Jeg prøvde å være med å spille, men det var vanskelig. Jeg spiste litt på kontrollen, og gikk helt inntil tven for å se bedre. Vi gamet nok en god stund, og jeg klarte ikke sitte stille i det hele tatt. Jeg hyperventilerte masse på grunn av alle inntrykkene. Det var gode inntrykk, men mye å ta innover seg. Kjeven min lever sitt eget liv, men den plager meg ikke.
Plutselig, rundt klokken 4, kjenner jeg at jeg begynner å bli kvalm. Jeg går inn på badet, og setter meg på badegulvet. Jeg er usikker på hva jeg kjenner, og hva som skjer med kroppen. Jeg vet ikke om jeg er varm eller kald, eller om jeg må tisse eller kaste opp. Jeg spør kjæresten min om jeg bæsjer nå. Han begynner å le, og sier nei. Så kaster jeg opp. Jeg hadde bare spist noen jordbær hele kvelden, så oppkastet var nydelig rødt, klumpete og vakkert. Jeg har lyst til å ta på det, og kanskje spise det, men jeg ombestemmer meg. Kaster opp noen ganger til, og så går jeg og legger meg. Har noen closed eye visuals, jeg løper inn i et 2D brett av klosser, og hver kloss forsvinner foran meg når jeg løper. Så ser jeg en rekke ekle og groteske bilder, men det gjør meg ingen verdens ting. Jeg ser det fine i det.
Jeg klarer ikke å ligge lenger i sengen. Jeg har store smerter i blæren, og kjeven min klaprer og verker. Øynene løper løpsk. Jeg står opp, og klarer endelig å gå på do skikkelig. Jeg går frem og tilbake fra do i en time eller to, og har det ikke så bra. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, men skjønner nå at det var nedturen.
Klokken 8 har jeg fremdeles tallerkenstore øyne, og har ingen sjans til å sove. Etter råd fra forumet slenger jeg i meg en vival. Det er nok egentlig alt for lite for meg, men jeg hadde bare en igjen. Vivalen hjalp meg til å sove i 2-3 timer.
Resten av dagen har jeg følt meg rar fysisk. Jeg er veldig twitchy i kroppen, og biter kjeven hardt sammen om jeg ikke tenker meg om. Skuldrene og ryggen verker. Psykisk kjenner jeg meg veldig bra, er i godt humør og liksom helt klar i hodet. Etter at jeg klarte å få i meg en loffskive har jeg følt meg litt bedre fysisk også, så regner med at jeg er grei i morgen når jeg bare har fått sovet godt.
Alt i alt en super opplevelse. Og det skjedde veldig mye som det overhodet ikke går an å forklare, ord blir liksom forlite. Det er også en del jeg ikke husker, men som har jeg blitt fortalt i ettertid. Selve virkningen ble veldig mye sterkere enn jeg hadde forespeilet, så jeg er fryktelig, fryktelig glad jeg var hjemme, og ikke på fest. Det hadde ikke gått bra i det hele tatt, i og med at jeg hadde null kontroll på meg selv. Ikke minst er jeg glad for at jeg var sammen med en person jeg stoler fult og helt på, det bidro nok til å gjøre opplevelsen enda bedre.
Hvem: Jeg og kjæresten (kun jeg som tok MDMA)
Hva: 100-110 mg MDMA.
Helt siden jeg som ungdom prøvde ecstasy, har jeg hatt lyst til å prøve MDMA. Jeg husker ikke så mye fra den turen, annet enn relativt mild virkning med eufori. Jeg hadde endelig fått tak i MDMA krystaller, og følte at tiden var inne. Jeg ønsket ikke å få så veldig sterk virkning, og leste meg frem til at en begynnerdose på ca. 100 mg skulle være greit.
Planen var å dra på fest, men da dagen nærmet seg ble kjæresten min syk, så vi dro ikke på festen likevel. Jeg hadde likevel lyst til å ta MDMA, noe som var greit for kjæresten min. Lite viste jeg da hvor utrolig bra det var at vi ble hjemme, og ikke dro på fest…
Jeg delte opp de angivelig 100 mg (hadde kjøpt 300, og delte den opp i tre, men har ikke vekt selv) opp i 80 og 20 mg, og droppet den første dosen klokken 22. Jeg var skikkelig nervøs, det var flere år siden jeg hadde brukt noe annet enn cannabis, så jeg begynte å bli veldig urolig. Jeg hadde ikke angst, men opplevde bare nervøsitet og uro. Bestemte meg derfor for å gå ut på tur med hundene, slik at jeg kom på andre tanker.
Ute på tur begynte jeg, etter ca. 30 minutter, å bli veldig tiltrukket av lysene i gaten. Det var litt vanskelig å skrive melding på mobilen, og jeg begynte å bli varm. Jeg var ganske sikker på at alt sammen var placebo. I ettertid skjønner jeg jo at det slettes ikke var det. Jeg gikk tilbake til leiligheten, og til min forbauselse hadde jeg kjempe store pupiller. Snakket litt med kjæresten og sa at jeg ikke merket noe, og så droppet jeg den andre dosen, før jeg gikk på badet.
Det var her jeg for første gang kjente tydelig effekt. Jeg ville pusse tenner, og begynte å pusse. Det gikk opp for meg at jeg var helt utrolig god til å pusse tenner, det var nærmest helt uvirkelig. Tannbørsten beveget seg så utrolig kjapt! Jeg satt på Savant, og spilte den samme sangen på repeat. Hvorfor skulle jeg spille noen annen sang, når denne sangen var perfekt? Det var helt ulogisk for meg, denne sangen var alt jeg trengte.
Etter en kjapp(?) dusj går jeg inn og legger meg i sengen. Det er helt fantastisk, lakenet avgir en nydelig varme og energi til kroppen min. Jeg ringer kjæresten min, og han kommer inn på rommet. Han stryker på meg, og det føles helt utrolig. Jeg ber han om å sleike meg i fjeset, og han gjør det. Det er det mest utrolige jeg har kjent, det kan ikke beskrives. Jeg elsker kjæresten min, hvert eneste lille molekyl. Jeg passer på å fortelle han det, og jeg sleiker og kysser på han, og stikker fingrene mine inn i munnen hans. Jeg har ikke lyst til å være med noen andre enn han, og er veldig glad han og jeg kan dele denne opplevelsen. Når han kysser meg er det så utrolig deilig at jeg ikke klarer å kysse tilbake. Jeg må bare ligge ned å nyte det.
Jeg er tørst. Kjæresten henter et glass vann til meg, jeg drikker litt, og tømmer resten ut i sengen. Jeg gnir fjeset mitt mot vannet, det kjennes nydelig. Jeg prøver å begrave meg i vannet. Etter en stund snur jeg meg, og da har hundene hoppet opp i sengen. Jeg blir i ekstase, de er så flotte. Myke og ta på, og de bare eksisterer. Den ene hunden henter en sokk, og jeg dør på meg av latter, vi leker litt med sokken. Så føler jeg at jeg må være nær hundene, og jeg omfavner dem. Får dem til å sleike meg i fjeset og inni munnen. Alle hemninger er vekke. Bakterier betyr ingenting, jeg kan bare ønske at de er borte, og så er de det!
Dessverre ble hundene etter hvert veldig stresset av meg, så kjæresten bestemte at de skulle få være i fred på soverommet. Jeg syns det var trist at de var redde for meg. Men fortalte dem at alt kom til å gå bra, og at jeg elsket dem. At de var vakre, og måtte være stolte av seg selv.
Fra dette stadiet går tiden i surr, så hendelsene som følger vet jeg ikke helt rekkefølgen på. Jeg mister totalt kontroll på meg selv, jeg forsvinner fram og tilbake fra min egen verden, og en forvridd, men vakker, virkelighet. Jeg er lykkelig, veldig lykkelig. Gjennom hele turen har jeg flere episoder der jeg ikke vet hvem eller hva jeg er. Jeg tenker at om jeg kom til å dø, så er det helt greit. Hvorfor jeg tenkte det aner jeg ikke, for jeg var ikke noe redd for å dø, og trodde heller ikke jeg kom til å dø. Jeg er også veldig nøye på at kjæresten min skal føle seg verdsatt. Jeg forteller hvor pen og fin han er, at han er perfekt, og at alt kommer til å gå bra. Jeg har absolutt ingen kontroll på hva jeg sier, og aner ikke hva som kommer ut før jeg har sakt det. Alle hemninger og alle filter er borte. Jeg har en trang til å putte alt mulig i munnen, eller det vil si alt annet enn mat.
Kjæresten min finner ut at han skal lage noe gøy til meg, og blander sammen maismel og vann. Vi går ut på badet. Jeg er veldig usikker på om det går an å ta på den grøtlignende blandingen. Den er rar, og jeg vet faktisk ikke om det er mulig, ei heller hvordan jeg faktisk skulle gått frem om jeg skulle tatt på den. Etter mye om og men bestemmer jeg meg for å ta på den. Det var en veldig bra avgjørelse. Det var helt fantastisk. Kjæresten min smurte inn hendene mine, og dryppet grøt på hendene mine. Det kom masse lyder og skrik ut av munnen min, jeg var i ekstase. Jeg smurte inn kroppen min med grøten, og tømte resten ut på badegulvet, så smurte jeg grøten ut over badegulvet. Herlig! Jeg spylte badegulvet og meg selv med vann, og så dusjet jeg litt. Vannet kjentes ikke lenger ut som vann, men det kjentes ut som silke som omfavnet huden min. Da jeg gikk ut av dusjen forsto jeg ikke hvorfor jeg var våt, og vandret kliss våt rundt i leiligheten, mens kjæresten min prøvde å tørke meg.
På dette tidspunktet klarte jeg ikke lenger å ha på klær. Det kjentes ikke riktig, og jeg var varm. Vi la oss ned på gulvet i stuen. Gulvet var mykt, og passe varmt. Veldig glatt var det også. Vi begynte å kose, og det var en rar og deilig følelse. Følelsen jeg hadde i kroppen gjennom hele turen var som om jeg nettopp hadde fått orgasme, noe som var totalt umulig for meg å oppnå på MDMA. Det var heller ikke nødvendig, det ble liksom overflødig. Da kjæresten min kom var jeg sikker på at det var jeg som kom. Jeg ble veldig usikker på om jeg var gutt eller jente, og trodde ikke helt på han når han sa det var han som hadde kommet. Det kjentes jo ut som at det var meg som gjorde det?
Jeg: «Var det jeg som kom?»
Han: «Nei, det var meg.»
Jeg: «Er det ikke min tiss?»
Han: «Nei, det er min.»
Jeg: «Er jeg gutt eller jente?»
Han: «Jente.»
Jeg: «Er du jente?»
Han: «Nei, jeg er gutt.»
Jeg klemte han, og fortalte at han måtte være stolt av seg selv. At jeg var så glad i han.
Jeg har store problemer med å tisse. Gjennom hele kvelden hadde jeg prøvd å tisse, men klarte det ikke. Lykken var stor da jeg endelig fikk det til. Jeg ropte kjæresten min inn på badet, og ble litt skuffet da han ikke rakk å se meg tisse. Gav han likevel en klem, sånn at han ikke skulle bli lei seg.
Saueskinnet som ligger på sofaen ser fryktelig innbydende ut. Jeg gnir meg inntil det, og stryker det mot kroppen. Jeg kler av kjæresten min, og tar saueskinnet rundt han. Jeg vil at han også skal oppleve det gode som jeg opplever. Han virker tilfreds, og det gjør meg yr av glede.
Kjæresten min opplever en del angst i hverdagen, og jeg begynner å tenke litt på dette. For meg har alle negative følelser forsvunnet. Jeg er ute av stand til å tenke noe negativt. Jeg er ikke redd for noe lenger, blir ikke lei meg, og jeg ser bare det positive i alt. Plutselig går det opp for meg hvor enkelt det er å legge vekk angsten. Jeg forteller «Neste gang du har angst, så kan du bare slutte å ha angst.» Jeg var glad for å kunne dele dette med han. Han sier takk. Jeg sleiker han litt i fjeset og tar hånden hans inn i munnen min.
Jeg klarer ikke å se noe, fordi alt håret mitt er i veien. Jeg spør om kjæresten min kan flette håret mitt. Han sier han ikke klarer det, men jeg mener han bare må tro på seg selv. Han setter opp håret mitt i en rar frisyre, som jeg syns var veldig fin. Alt håret var vekke, og jeg lurte på om jeg var blitt skallet. Kjæresten min sier nei, og jeg lurer på om jeg burde klippe av meg håret. Han sier nei. Jeg spør om jeg kan spise håret hans, men han sier at det ikke er så lurt.
Jeg ikke sikker på at jeg er et menneske, men er ikke så opptatt av hva jeg faktisk er likevel.
Så får jeg plutselig øye på brillene mine, og tar de på. Det ble alt for mye for meg. Alt var i 3d, og strekene og fargene ble sendt i vill fart inn i øynene mine. Jeg sier at jeg har mistet troen på briller, de gjør sånn at jeg ikke ser riktig. Det er fra før av ganske vanskelig å se, på grunn av den kraftige nystagmusen (ufrivillige øyebevegelser) jeg opplever. Jeg syns følelsen fra nystagmusen er veldig deilig.
Jeg henter en skjorte, og tar den av og på og av og på. Jeg fant liksom ikke helt ut hva jeg ville. Plutselig var den av. Plutselig var den på. Den kjentes god ut, men det var også veldig fint å være naken. I tillegg var jeg svett. Jeg tar hulen til den ene hunden og setter den over hodet mitt. Følelsen var himmelsk. Jeg har lyst til at kjæresten min skal prøve, men han vil ikke. Jeg tenker at det er dumt, og at han ikke vet hva han går glipp av. Jeg setter meg helt inntil han, oppå han, slik jeg allerede har gjort mange ganger i løpet av kvelden. Jeg sleiker på han, og spiser litt på han. Så sier jeg: «Vi to er en!». Han sier ja, og det gjør meg så lykkelig at det er like før jeg sprekker.
Jeg vandrer litt rundt i leiligheten, og så plutselig skal kjæresten min på do. Jeg har lyst til å være med, men får ikke lov. Jeg prøver å forklare at jeg er glad i alt med han, og at han ikke trenger å være flau. Men han nekter meg og være med. Jeg klarer ikke finne veien tilbake til stuen, så han hjelper meg ned på plass foran tven.
Kjæresten min spør om det er greit at han spiller Raymand. Jeg sier ja. Jeg husker ikke så godt hva som skjedde, men husker at jeg ble helt i hundre av alle fargene. Jeg hylte, og lo, og roste kjæresten min fordi han var så flink. Jeg prøvde å være med å spille, men det var vanskelig. Jeg spiste litt på kontrollen, og gikk helt inntil tven for å se bedre. Vi gamet nok en god stund, og jeg klarte ikke sitte stille i det hele tatt. Jeg hyperventilerte masse på grunn av alle inntrykkene. Det var gode inntrykk, men mye å ta innover seg. Kjeven min lever sitt eget liv, men den plager meg ikke.
Plutselig, rundt klokken 4, kjenner jeg at jeg begynner å bli kvalm. Jeg går inn på badet, og setter meg på badegulvet. Jeg er usikker på hva jeg kjenner, og hva som skjer med kroppen. Jeg vet ikke om jeg er varm eller kald, eller om jeg må tisse eller kaste opp. Jeg spør kjæresten min om jeg bæsjer nå. Han begynner å le, og sier nei. Så kaster jeg opp. Jeg hadde bare spist noen jordbær hele kvelden, så oppkastet var nydelig rødt, klumpete og vakkert. Jeg har lyst til å ta på det, og kanskje spise det, men jeg ombestemmer meg. Kaster opp noen ganger til, og så går jeg og legger meg. Har noen closed eye visuals, jeg løper inn i et 2D brett av klosser, og hver kloss forsvinner foran meg når jeg løper. Så ser jeg en rekke ekle og groteske bilder, men det gjør meg ingen verdens ting. Jeg ser det fine i det.
Jeg klarer ikke å ligge lenger i sengen. Jeg har store smerter i blæren, og kjeven min klaprer og verker. Øynene løper løpsk. Jeg står opp, og klarer endelig å gå på do skikkelig. Jeg går frem og tilbake fra do i en time eller to, og har det ikke så bra. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, men skjønner nå at det var nedturen.
Klokken 8 har jeg fremdeles tallerkenstore øyne, og har ingen sjans til å sove. Etter råd fra forumet slenger jeg i meg en vival. Det er nok egentlig alt for lite for meg, men jeg hadde bare en igjen. Vivalen hjalp meg til å sove i 2-3 timer.
Resten av dagen har jeg følt meg rar fysisk. Jeg er veldig twitchy i kroppen, og biter kjeven hardt sammen om jeg ikke tenker meg om. Skuldrene og ryggen verker. Psykisk kjenner jeg meg veldig bra, er i godt humør og liksom helt klar i hodet. Etter at jeg klarte å få i meg en loffskive har jeg følt meg litt bedre fysisk også, så regner med at jeg er grei i morgen når jeg bare har fått sovet godt.
Alt i alt en super opplevelse. Og det skjedde veldig mye som det overhodet ikke går an å forklare, ord blir liksom forlite. Det er også en del jeg ikke husker, men som har jeg blitt fortalt i ettertid. Selve virkningen ble veldig mye sterkere enn jeg hadde forespeilet, så jeg er fryktelig, fryktelig glad jeg var hjemme, og ikke på fest. Det hadde ikke gått bra i det hele tatt, i og med at jeg hadde null kontroll på meg selv. Ikke minst er jeg glad for at jeg var sammen med en person jeg stoler fult og helt på, det bidro nok til å gjøre opplevelsen enda bedre.