Hei! jeg har startet mitt 2 semester nå på universitet, og jeg har aldri følt meg så ensom og fortapt som nå.
kan hende jeg overreagerer akkurat nå, men jeg har flyttet til nytt sted og startet på en utdanning med noe som interesserer meg. Ny, stor, fin by, med mange likesinnedes personer på et sted. Men allikevel, ingenting klaffer sammen. har aldri hatt problemer med å få venner, men har ikke fått en eneste venn ennå, bare bekjente. Bekjente du sier hei til, men ingenting mer. Kanskje du møter dem på fylla en dag, men ingenting mer.
Er det jeg som er problemet? Har alltid trodd at jeg er en likandes person, men tydeligvis ikke.
Har sittet 1 uke nå, uten å sosialisere meg i det hele tatt, og det er helt forjævlig. 1. semesteret var det mest deprimerte jeg har vært i hele mitt liv, og eksamensperioden var et helvette for meg psykisk. Skole har aldri vært noe problem før nå. Gamle venner jeg prøver å kontakte har også begynt å gå bort fra meg, sikkert fordi jeg har flyttet og "har fått nye venner".
noen som er i liknende situasjon eller noen som har noen tips til hva jeg bør gjøre?

Føler på det samme, men for min del går det fint da jeg aldri har vært særlig sosial. Har 1 kompis jeg møter hver helg for å røyke hasj/ta syre eller what not. Det hender at jeg kjenner litt på den ensomheten, men.
Jeg har det slik at jeg har noen venner, men ikke "bestevenner" ettersom jeg ofte blir sliten av å være med andre for ofte, noe som gjør det vanskelig å knytte tette bånd.

Jeg har etter jul begynt å dra på åpne fotballtreninger som arrangeres av Studentsamskipnaden, og jeg føler det gir meg nok sosialisering de dagene jeg føler for det. Har du undersøkt muligheten for dette? Melde deg opp i koret, en sjakklubb e.l.?

Det er en god ide. Har prøvd å være med på noen idretter i noen uker, men det falt ikke veldig i smak. Skal prøve noen nye kanskje.. Jeg må vel egentlig bare kaste meg ut i det. Har vurdert å droppe ut av skolen, fordi det psykiske går så mye utover skolearbeid. Eneste tiden jeg ikke føler meg ensom er når jeg er drita full på fester eller ser på stream/YouTube. Føler at jeg distraherer meg selv for mye fra de virkelige problemene.

Ofte er det ikke så mye annet man kan finne på føler jeg. Sjekk ut nettsidene til studentsamskipnaden som tilhører din skole. Ser for meg at det vil være lettere å finne noe å gjøre/noen å være med om du er i en av storbyene. Noe verre om det f.eks er i Vadsø. Et annet forslag er å finne en hobby, i mitt tilfelle gikk jeg inn for å lage møbler av pappeskene jeg hadde med da jeg flyttet inn på hybelen. Enda ikke helt ferdig, men foreløpig har jeg et ganske nice spisebord med tilhørende stoler. Styrer med det når jeg kjeder meg, slik at jeg slipper å bare ligge i senga og se på youtube.

Hvis du forteller hvilken by du studerer i, er det mye mulig folk her har mer tips til deg, siden da vet vi mer om hva som er tilgjengelig i området

Mitt råd er å melde deg inn i en studentforening eller sport. Da er det jevnlig ting du må møte opp på sosialt og det er en glimrende måte for å skape videre bekjentskap. Kanskje er det en egen linjeforening ved instituttet?

Sånn det var i Oslo så var det spesielle foreningersdager som var alltid i starten av semesteret både på høsten og våren (dog var den på høsten mye større). Det ville jeg dratt og sjekket ut!

Vel, man har ingen garantier på å møte nye venner på et hvert ny sted man flytter.

Lær deg å trives i eget selskap, venner blir færre og færre dess eldre man blir. I tillegg slipper man å være avhengig av å ha noen rundt seg for å føle seg bra/normal. For en befrielse!

Kurzgesagt har en fin video på emnet.

Du sier (eller i hvert fall antyder) at dette er et nytt problem: første steg ser ut til å være å slappe litt av - du slipper å bekymre deg om du er fundamentalt "ulikandes", du har som sagt ikke hatt noe problem med det tidligere, og det har gått alt for kort tid til å konkludere med noe sånt uansett.

Noen studiesteder er generelt litt dårlige på å støtte opp under det sosiale, og det legger mer press på individet. Gjør så godt du kan for å henge med på den sosiale kalenderen der du studerer, hvis det er arrangementer o.l., og prøv å være sosial ellers også.

Hvis du opplever at konkrete ting stopper deg (som f.eks. depresjon) bør du vurdere hjelp fra lege og psykolog - rådgivere ved skolen kan være et greit sted å begynne, du er garantert langt fra den første med dette problemet. Fastlege er også et logisk sted å begynne.

Det er så mye press på å ha et rikt sosialt liv for tiden. En ting er å være ensom, hvis man i tillegg skal skamme seg og føle seg mislykket for det så er det jo ti ganger verre.

Det er helt normalt å være ensom når man flytter til et nytt sted eller begynner på et nytt studium. Det har ingenting med deg som person å gjøre, det tar litt lenger tid å få venner som voksen enn som seksåring. Studentforeninger og slikt er et godt råd. Husk å ta vare på gamle venner også, selv om de bor et annet sted. Ring dem av og til. Ellers, stress ned og fokuser på å finne roen.

Jeg føler deg. Jo eldre man bli, jo vanskeligere blir det å knytte tette bånd med nye mennesker.

For min del har jeg etter 2 bachelorgrader ikke fått en eneste ny venn, bare bekjente. Disse bekjente har som regel vært folk jeg har hatt gruppeoppgaver med og bare hengt på skolen, menneskene jeg ser på som mine venner idag er fortsatt vennene fra ungdomsskole og videregående.

For min del har dette vært greit. Jeg har ikke tatt særlig initiativ til å finne på noe med skolekamerater på fritiden, og dermed forventer jeg ikke annet resultat.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg holdt meg selv litt mer ansvarlig. Ta initiativ med de du allerede kaller bekjente, sett deg ved en ny person i forelesning og start en samtale (dere går jo samme studie, og har dermed automatisk noe til felles). Konsekvensene av å gå litt ut av komfortsonen sin er så små i forhold til fordelene.

Vit også at du ikke er alene. Rundt 29% av studenter føler seg ensomme, så om du setter deg ved en person som sitter alene i forelesning kan det hende du både hjelper deg selv og h*n.

Kjenner meg veldig godt igjen i dette. Ved mitt første studiested var jeg heldig og fikk en veldig god venn unner fadderukene. Det er så langt den eneste gode vennen jeg har fått som student, men han snakker jeg med jevnlig enda, selv om vi nå bor på forskjellige steder og driver med forskjellige ting. Dette studiet droppa jeg faktisk ut fra, da dette studiet var svært lite krevende og krevde ekstremt lite innsats, i tillegg til at den ene gode vennen min ikke kunne fortsette. Da jeg ble sittende 90% av tiden alene hjemme uten noen å snakke med eller noe å ta meg til ble det for min del ulevelig, orka til slutt nesten ikke gå ut av senga, så da måtte jeg bare gi meg. Etter jeg flytta hjem igjen jobba jeg faktisk litt med å bli litt mer komfortabel i mitt eget selskap. Jeg valgte bevisst å ikke klenge meg så mye til de vennene jeg har der, og det løste opp i en del ting jeg har hatt problem med før. Derimot skjønner jeg godt at det ikke funker å være alene konstant, spesielt hvis man ikke har noe å fylle tiden med. Når man studerer burde det jo være litt å gjøre, men jeg har jo erfart selv at det ikke alltid er tilfellet.

Nå har jeg starta på nytt i en ny by, med et studie som er mye mer krevende. Jeg ser samme greia skjer på nytt angående det sosiale. Jeg har fått en gruppe for skolearbeid, men det blir bare bekjente. Det hjelper mye at studiene nå faktisk tar mye tid, og krever at jeg møter opp på skolen og er der ~6 timer hver dag, og i tillegg må jobbe litt hjemme. Da er jeg opptatt med noe mesteparten av tiden uansett, får prata litt med de jeg er på gruppe med når jeg er på skolen, og så blir det egentlig helt greit å være alene på fritiden. Holder også jevnlig kontakt med gamle venner på sosiale medier, så føler ikke at de tilknytningene forsvinner. Her har jeg også vært heldig med kollektivet. Begge to som bor er er veldig hyggelige, og inviterer når det skjer noe i hjemmet, så det blir fort til at jeg slår av en prat med de her og der.

Akkurat det med å benytte seg av tilbud synes jeg er litt vanskelig, mye fordi jeg ikke er spesielt glad i festing og alkohol, noe som virker å være en stor del av live til de fleste studenter, og en del av de fleste tilbudene jeg kan finne frem til. I tillegg var festene i fadderukene de tidene jeg snakket med mest folk, ble "kompis" med masse folk, men hørte aldri fra de igjen. Sport er jeg heller ikke veldig glad i, så da sitter jeg ikke igjen med så mange muligheter.

Jeg trodde pick-up/The game-miljøet var dødd ut, men der tok jeg visst feil. Godevibber ordlegger seg litt annerledes enn andre sjekke-"guruer" gjorde før i tiden men det er egentlig ingen forskjell.

Kanskje gjøre det til en vane å aktivt bruke feks grupperom på studiestedet? Sitter du feks igjen å studiestedet og jobber med fag så korter du jo ned på "ensomheten hjemme" og det er ofte lettere å jobbe fokusert når en på på universitetet eller høyskolen for man blir automatisk i en litt annen modus enn man er hjemme. Pluss at det er mindre distraksjoner. En annen fordel er jo at om andre støtt ser deg jobbe utover ettermiddagen så er det kanskje andre fra samme studiet som gjør det samme. Og da er det en god anledning til å banke på å spørre om dere skal ta en felles kaffe-pause, stikke i kantina eller gå ut å få litt luft. Kan være en veldig kjekk måte å bli kjent med sine medstudenter på. Både fordi svært mange er kjapt ute av døra etter siste forelesning og det blir gjerne mindre grupper studenter igjen og da kan bli lettere å bli kjent i kaffepausen. Og mange er som sagt ensomme i studietiden så kan veldig godt hende det er andre rundt deg som også sliter med å finne venner, og da kan det bli veldig positivt også for andre om du viser initiativ.

Takk for gode tips folkens. Har tenkt til å kontakte psykolog første ting i morgen, da jeg har gått med ganske kraftig depresjon det siste halvåret. Har også tenkt til å jobbe mer med skole, og på skolen fremover. Sitte i kantina og lignende, for å forsøke å sosialisere meg selv mer. Merker at ting bare blir verre og verre for hver dag som går, og dette begynner å bli uutholdelig.

Når det gjelder å sjekke opp jenter er det noe jeg er veldig dårlig på, som jeg gjerne vil forbedre meg på. Men godevibber.no minner meg veldig om noen fakeguruer som prøver å melke penger fra usikre gutter som meg selv, men skal ikke si at jeg ikke burde lære meg noe.

Godevibber er nok falskguruer ja. Det eneste du egentlig kan lære av det miljøet er at hvis du faktisk går ut og prater med folk så er det større sjanse for at du blir kjent med folk/jenter enn hvis du sitter på rommet og gamer.