Å forulempe offentlig tjenestemann kan straffes på samme måte som ordensforstyrrelse.

Er det noen lover som sier at det er ulovlig å vise fing til politiet? Isåfall må det vel være en annen lov enn ordensforstyrrelse?

Edit: så ikke svaret til "Mith" før jeg postet. Har du noen link å henvise til?

Ja, det står i loven om ordensforstyrrelse.

§ 181. Ordensforstyrrelse

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer
a) den alminnelige fred og orden,
b) lovlig ferdsel,
c) omgivelsenes nattero, eller
d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.

På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

Fikk bot på 6000 + 2000 i rettskostnader fordi jeg nektet å vedta forelegg for dette. Trodde saken skulle bli henlagt fordi det virket litt for tullete å dele ut bøter for sånt, men de brukte paragrafen med "fornermelig adferd".

Edit: Viste finger til bilen på avstand

Dine kriterier er ikke "lave", de er bare feil. Politistat har ingenting med hva du kan gjøre og ikke gjøre mot politiet.

Om de fortjener noe mer respekt enn hvem som helst andre er en annen diskusjon.

Dette virker forunderlig for min del. Kan virkelig ikke se hvordan dette skulle være nødvendig.

For det første, så er det selvsagt at bøter, bruk av loven skal fungere som et avskrekkningsmiddel. Det skal hindre framtidige overstigelser/lovbrudd, rett og slett korrigere farlig eller "dårlig" adferd. Dette har kommet ut rimelig klart så langt i tråden.

I dette tilfellet (uten at jeg har noen kjennskap til han saken gjelder) så er det godt mulig at denne personen, som var ansvarlig for å rekke finger til politiet, kanskje ikke hadde et særlig godt forhold med politiet tidligere. Vet iallefall at mange lett kan føle seg utsatt for urimelig eller overdreven forfølgelse av politiet, fordi de blir klassifisert som usual suspects. Det kan være personer som har hatt problemer med myndighetene tidligere, eller bare passer beskrivelsene av en "trøbbelmaker".

Uavhengig av hva det er snakk om her med hensyn til denne personen. Så ville jeg personlig, hatt en helt annen tilnærming om målet mitt er som nevnt ovenfor. For det første så ville jeg ikke nødvendigvis ansett dette som en provokasjon verdig min tid på jobben, det er nok viktigere ting å foreta seg. (Med mindre fiendtlighet mot politiet var et stort problem)

For det andre, om jeg absolutt skulle konfrontere denne personen, så virker det mer fornuftig å bruke en deeskalerende tilnærming - der jeg heller forsøkte finne ut hvorfor personen bestemte seg for å rekke finger, og eventuelt funnet en måte å kommunisere at dette er unødvendig, ettersom jeg er ansatt i tjeneste for samfunnet (han selv inkludert). Det er mange vurderinger som går inn i hele denne situasjonen, det skal nok sies. Som for eksempel tilstanden denne personen var i, som er avgjørende for det videre resultatet.

Kjenner klart ikke til hele hendelsesforløpet, men tror det er trygt å konkludere at denne personen det gjelder, ville fortsatt turen hjem, uten å lage særlig problem for noen (til all sannsynlighet). Politet skal forresten ha en direkte eller indirekte misstanke før de har mulighet til å kreve personopplysninger fra noen (mulig jeg tar feil). I dette tilfellet, virker det rart at noe så lite kan rettferdiggjøre det, om ikke så er det ved hans fulle rett til å nekte.

Her oppstår et sentralt problem. Bruk av borgerrettigheter er i direkte strid med politiets oppfattelse av deres mandat i samfunnet. Det står i konflikt med det de søker å oppnå. "Heldigvis" finner de nærmest alltid en vei å gå forbi dette, vant som de er til alltid å ha kontroll, og å utøve makt over andre. Jeg undrer: Når kan man nekte å gi en politibetjent personinformasjon uten at dette blir brukt imot deg?

Kort fortalt: Jeg ville ikke satt personen i håndjern, skapt et unødvendig konfrontasjon, eskalert dette til det punktet der noen kanskje kunne blitt alvorlig skadet (vi har mange eksempler på det i dag). Dette er en nærmest ubetydelig provokasjon, som iallefall under innflytelse av alkohol ofte kan forekomme spontant eller impulsivt. Mange gjør slike dumme ting uten å tenke over konsekvensene. Til og med for morsomhet. Om man virkelig må slå ned på noe, så virker det bedre å slå ned på bruk av alkohol til det punktet der man mister forstanden eller kontroll generelt.

Men vi kan vel spørre, har dette skapt et bedre forhold mellom denne personen og politiet? Har det regulert adferd for det bedre? Er de fleste som havner i klammeri med loven gjentakende lovbrytere? Isåfall, har dette noe med å gjøre at måten vi behandler mennesker på ikke er forebyggende? Tror nok det er mange iallefall som ikke ville fått et bedre forhold til myndighetene, etter noe som lett kan oppfattes som svært unødvendig og urettferdig. Ond sirkel > værre og værre konfrontasjoner. Neste gang kan det faktisk være alvorlig.