Hopplahei!

Fryktelig dystert tema, men viktig for meg. Ingenting er avklart for meg ennå, men det er mulig at jeg har en sykdom som gjør at livet mitt ikke vil bli så langt. Kanskje to-tre år til uten problemer pga. sykdommen. En sykdom som gjør at jeg kommer til å dø tidligere enn friske mennesker, og som gjør at jeg vil leve livet mitt fullt ut ut så lenge det varer.

*

Fritt fram for moralpreken, til tross for at det ikke er tillatt på dette forumet, men alle tips og triks er interessante.

Likevel er mitt store spørsmål – ikke formulert som et spørsmål – om hva dere ville ha gjort om dere er «dødsdømt» (for å bruke et kraftig ord) og bare vil ha det gøy så lenge det hele varer.

Undertegnede er glad i rus, selv om det basically er noe som ligger til fortiden – til og med sigaretter – men for meg er dette noe som kan glede meg fordi det er snakk om et nokså kort kapittel. De siste mnd. har jeg vært «flink» når det gjelder rus, og kuttet ut alt utenom alkohol. Jeg trives langt bedre med å leve sunt, som å spise sunt og nok, drikke nok (vann!), vitaminer og den slags. Har det mye bedre sånn. Trener også regelmessig, som er en god rus og fin behandling av kropp og sjel.

Nok preik. Moralpreken er lov, men er det enda mer interessant å vite hva du ville ha gjort om du var i min situasjon. Min familie er viktig, men jeg ønsker likevel å dra langt vekk (som jeg allerede har gjort en masse, så det er ikke noe problem) og gjerne ruse meg og nyte livet så lenge det varer.

__________

Når det er sagt, elsker jeg livet, og bare i seg selv at jeg lurer på om jeg har denne sykdommen som vil forkorte livet mitt betraktelig, er et wake up call sterkere enn LSD og andre rusmidler.

Til tross for min uheldige situasjon, er jeg lykkeligere enn noen sinne fordi jeg nå er 100 % klar over hvor heldig jeg egentlig er. Livet er herlig.

Jeg takker på forhånd for tilbakemeldinger av alle slag, og ønsker alle en riktig god uke! :-)

Hadde nok benyttet tiden til å reise mest mulig og tatt for meg av gledene som finnes i de respektive land både av kulturelle og hyggelige gleder hva man legger i hygge får man vurdere selv. Personlig hadde jeg fraviket rus og nytt livet på andre måter med diverse personer av motsatt kjønn i plent monn. Mens jeg kan godt forstå i din situasjon kunne det kanskje vært hyggelig å besøkt de landene og også fått nytelse igjennom diverse midler de måtte tilby f.eks skal visst india ha en spesiell drikk som gir deg en merkelig opplevels iflg Anthony bourdain når han var der og smakte den. Osv osv. Det viktigste vil være og ha det moro i den tiden og hva du definerer som moro må jo være hva du elsker å gjøre.

Hei :-)
Først og fremst så ble jeg glad når jeg leste nedover hele tråden din at du har et fint forhold til rusmidler og at du liker å holde deg sunn, den tryggheten gir en god rus. Jeg ville nok selv ikke endt livet med en sprøyte i armen, og jeg tviler på det er det du vil også

Mitt tips nummer én:
Kjøp deg en seilbåt og dra på jordomseiling. En sunn approach til å være høy på både rusmidler og livet.
Møte nye frie mennesker. Røyk cannabis i Christiania og Amsterdam, drikk whisky i Skottland, tygg Khat i Afrika, se levende cannabisplantasjer på Jamaica... Drikk Cava i micronesia.. Spis psykedelisk sopp i Thailand... Røyk Opium på Sri Lanka

Kjøp deg en god pipe, hundre gode bøker, en båt på rundt 30 fot med vindror. Sett seil mot soldnedgangen.
Rusmidlene er naturligvis ikke målet. Men kultur, gjestmilde mennesker som ikke er forbannet med penger som vi har i Norge

Ikke lytt til tips til hva andre freaks mener du kan/bør gjøre, gjør det du selv vil! Det er tross alt ditt liv dette gjelder.

Skriv deg en liste over ting du ikke har gjort.
Skriv deg en liste til over ting du har gjort, men som du gjerne vil gjøre igjen.
Alle tingene som du har skrevet opp: gjør de!

dmt? er det 100% sikkert at du kun har år igjen? mener det er håp for alle egentlig. er du på legemiddler kan det jo hende det finens alternativer også. uansett vil anbefale deg å røyke dmt

først bør du jo sjekke om det er noen muligheter for å bli frisk og om evnt rusmidler vil justere ned oddsen for å overleve ! ..

Wow, så happy for mange flotte svar raskt! Tusen takk.

Jeg har allerede reist masse, og prøvd det meste utenom heroin. Om jeg har denne sykdommen, dør jeg ikke om fire dager, men vil avslutte det innen tre-fire år.

Du er litt kul, Dillinger; etrer at jeg fant ut at jeg kanskje ikke blir 180, har jeg fått et wake up call og tenkt mye over hva jeg faktisk vil gjøre. Tror bare jeg har ett liv.

Livet er helt fantastisk, men rus ser jeg på som en bonus. Vil selvsagt «gjøre opp for meg» om jeg vet at jeg har to år igjen på Tellus. Men jeg rekker ikke å bli astronaut.

Så uendendelig takknemlig for alle tanker! Ønsker dere tidenes uke, freaks.

Hadde nok gjort alt det jeg har hatt lyst til å gjøre som jeg ikke har fått gjort enda. Om jeg ville hatt en 4 kant med 3 blondiner så hadde jeg gjort det (luksushorer i russland evt?), vis jeg ville prøvd heroin så hadde jeg nok gjort det, ville jeg reist til hawaii så hadde jeg nok gjort det. Nå har du sikkert ikke evig med penger da, men så langt pengene holder må du kunne kose deg. Evt ta opp et stort lån?

Lykke til!

Jeg ville gjort som Felix Baumgartner og hoppet fra verdensrommet! Med eller uten fallskjerm, alt ettersom.

Jeg ville gjort alt jeg ikke har turt å gjøre tidligere. Å hoppe i fallskjerm er noe jeg alltid har sagt at jeg aldri blir å gjøre da jeg har en sinnsvak høydeskrekk, men hvis jeg uansett skulle i kista om et par år så hadde jeg nok gjort det.

Å proppe innpå med rusmidler hadde nok ikke vært førsteprioritet, men hvis jeg uansett skulle daua snart så hadde jeg nok vært mer åpen for å prøve ting enn tidligere. Man "må" jo tross prøve å proppe inn 40-50 år med leving inn i bare et par år, det er mitt syn på saken ihvertfall.

Jeg ville brukt filmen "the bucket list" som en vag mal, og utforsket alle de sidene livet har å by på. Som Doctor Green sier, kjøp en båt og reis til de mest avsides stedene i verden. Utforsk forskjellige kulturer, og knytt bånd til mennesker du aldri før hadde vurdert å oppnå en forbindelse med.

Hvem vet, kanskje du en dag om noen år sitter på en strand langt, langt borte uten andre til stede. Solen kaster varme bølger av herlig lys mot deg, og du oppnår det sagnomsuste Nirvana. Jeg ønsker deg uansett lykke til, og håper at dersom du velger å gjøre noe eksepsjonelt, deler det med oss andre freaks.

PS: Hva med fallskjermhopp i LSD/MDMA rus? Det må jo være noe av det mest vanvittige noensinne!

Jeg ville tatt LSD mens jeg paraglidet

Det er litt klisjé, men å gjøre akkurat det man vil og føler for, og la tilfeldighetene bestemme hvor og når?
På en annen side vil kanskje dine nærmeste tilbringe mest mulig tid med deg, så å leve i en koffert verden rundt vil kanskje gi mye dårlig samvittighet. Og hvis man har noen man er glad i så er det kanskje et gjensidig ønske.

Hvordan er det med å ta opp forbrukslån og maxe ut 15 kredittkort i en sånn situasjon? Familien din blir vel ikke sittende igjen med gjelden din uansett?

Hvis jeg var deg hadde jeg ikke passet meg for sigaretter eller skrumplever, men samtidig hadde jeg vært bevisst på hvor fort gleden ved rus dør ut. Et par-tre år er mye lenger tid enn hva det tar å bli fullblods narkis, og det er ikke en særlig fet tilværelse - dødsdømt eller ei.

Først vil jeg si at det alltid er håp for helbredelse. Og iallefall å bremse ned eller stabilisere sykdommer. Vet ikke hva slags diagnose du tror du muligens har - men ikke ta sorgene på forskudd før du vet noe sikkert. De fleste har vel tenkt tanken en gang at dem kanskje har en alvorlig sykdom - når det egentlig er harmløse symptomer på noe helt annet.

Til saken:

Om det var et "rusmiddel" jeg ville tatt om jeg ble "dødsdømt" så er det Iboga. Jeg ville dradd til et iboga-senter og tatt en full flow dose.

Døden er vel den ultimate møte seg selv og livet i døra opplevelsen. Man kan prøve å flykte fra denne realiteten ved å drukne seg i nummende rusmidler som sløver ens sanser og årvåkenhet. Men jeg tenker en Iboga oppevelse, der man møter seg selv, og muligens får en større visdom og innsikt i hvem man er, og hvordan man bør leve - er en bedre måte å forberede seg på døden.

Ellers får livet verdi om man er bevisst sin egen dødelighet. Og absolutt for å leve et mest mulig rikt og meningsfullt liv. MEn tror ikke nødvendigvis numende rusmidler som virkelighetsflukt er veien å gå for å oppnå dette.

Må bare elske freak.. Selv det at det finnes faktiske uhelbredelige sykdommer er tilsynelatende en konspirasjonsteori..
Er det ikke den med dødsdom som skal gå gjennom fornektelsestadiet?

Selv hadde jeg nok prøvd å samle opp mest mulig i lån og så prøvd alt det man bør holde seg unna "for å ikke ødelegge sitt eget potensiale" (som hookers, blow and gambling med litt villmannskjøring på bane)..

Jeg mener at MDMA er noe hvert eneste menneske på jorda burde oppleve, hver gang jeg har prøvd(med gode venner) har det endt blandt en av de beste dagene i livet mitt! REN magi!

Jada, helt til serotoninet er bortevekk, og lykken forsvant like brått som den kom. Brain chemistry er din beste venn.

Tusen takk for mange gode og interessante svar!

Er enig med de fleste av dere. En junkielivsstil ville ikke gang ha vært aktuelt om det var snakk om uker. Økonomi er jo noe som spiller inn, men sånt som å røyke sigaretter spiller jo ingen rolle. Rent bortsett fra, for min del, at smaksløker og luktesans er mye bedre etter at jeg sluttet å røyke. ;-)

Generelt litt interessant tema, og å se hva dere tenker om det. Om du i en sånn situasjon plutselig gjør vidt forskjellige ting enn du gjør nå (og da tenker jeg ikke på å være dritings og røyke crack fra dag én), burde du kanskje forandre livet ditt.

Jeg gjør allerede det jeg har lyst til å gjøre og streber etter det jeg ønsker å oppnå. Men jeg postet jo tråden i rusforumet fordi man på tre-fire år ikke kan ha alle målene man har når man tenker at man kommer til å bli 160 (som de fleste tenker, og undervurderer hvor stor sjansen er for at du snubler i trappa i ettermiddag, og tar kvelden), og kan kanskje tenke seg ikke å være altfor fornuftige når det gjelder rus.

Men det er jo enda ingen som har overlevet livet ennå, så lev livet mens dere har sjansen. Igjen takk for svar!

Hvis jeg ble dødssyk ville jeg tenkt på hvordan jeg skulle dø. Jeg ønsker ikke å dø som et skjelett i en sykehusseng som hiver etter pusten. Tror det hadde vært viktig for meg å få trygghet i forhold til min egen død. Å få kontroll på tid, sted og måten jeg skal dø på, så kunne jeg velge selv når jeg var klar. Ikke dø når sykdommen tok meg.

Den beste døden etter min mening er en høy dose pentobarbital, men det er ikke noe som akkurat selges på plata i Oslo. Vil kanskje tro det er mulig å få tak i heroin hvis legen min ikke var villig til å hjelpe meg med noe.

Jeg er fascinert over moralen din. Med den lykken du har av å leve kommer du til å oppleve mye mer enn mange andre til tross for tiden! Nå ble jeg genuit glad på dine vegne.

Forresten, husk å melde fra til familien om du tar masse lån før du dør. Om jeg ikke tar helt feil (hvilket det godt kan hende jeg gjør) så må de si ifra om at de ikke vil arve av deg for ikke å få overskrevet resterende gjeld.

Drikke ayahuasca i jungelen i Peru hadde definitivt vært blant det høyeste oppå listen min om jeg var i din situasjon.

Noen har et kortere liv en andre, men begge to er et helt liv. Nyt tiden du har her på jorda, dette gjelder ikke bare de som er syke, men alle mennesker. For de fleste av oss (under 60) er døden uvirkelig og så langt vekk at vi ikke tenker over døden engang. Ville først ha forsikret meg om jeg faktisk dør eller ikke innen de nærmeste 2-3 årene før jeg hadde brukt vansinnede summer, eller skaffet meg nye avhengigheter. Plutselig sitter du der blakk, og hektet på div. rusmidler og har 40-70 år igjen å leve. En burde ikke bruke tid på å bekymre seg om døden, en burde nyte tiden en har her og gjøre det beste ut av det. Se på det hele som et tog som kjører rett i en fjellvegg. De eldste og dødsyke sitter i de fremmerste vognene, og de nyfødte bakerst. Den fremste vognen blir knust først. Uansett hvilken vogn du sitter i, ville du heller ha brukt de 2-3 årene på ''toget'' til å grue deg, eller ha 2-3 dritkule år? Bare ikke stress, men nyt.

''Love the life you live - Live the life you love.'' - Bob marley.

Hvis du skal dø i løpet av tre år, så kan du mishandle kroppen din så mye rart du bare gidder fordi du slipper senskader. Var jeg deg hadde jeg skrevet meg opp som organdonor for å så kjøre hardt på med drugs, fest og ekstremsport. Leve livet max og dø med god samvittighet.

Skrevet deg opp som organdonor og kjøre hardt med drugs og festing i 2-3 år? Stakkar den sjelen som har gledet seg til å få en ny lever, og ender opp med din.

Det er ikke så lett. For at organer skal kunne brukes videre etter at man dør må dødsårsaken være en hode/nakkeskade, og det må skje på et av landets sykehus som er utstyrt til å ta ut organer for donasjon: http://www.organdonasjon.no/sporsmal...vaere-donorer/

DMT, dette må du rett og slett få med deg om du ikke allerede har

DMT syntes jeg også. Ikke finn på å hekt deg på noe sånn dritt som opiater eller piller før du skal ta adjø.
Utrolig sterkt av deg å skrive om dette, ønsker deg bare lykke til med resten av livet!

Kan du forklare hva du mener? Har du fått samme diagnose to ganger? Eller ble du først erklært frisk, så syk igjen? Om du vil dele og gjøre meg og andre mer kloke: Kan du fortelle hvilken diagnose du har?

Dra til jungelen som noen har sagt allerede, få en ordentlig opplevelse av ayahuasca.

Om du ikke overdriver forbruket så vill ikke det skje.Man kan fint bruke MDMA med positiv effekt på psykisk helse om du bruker det maks et par ganger i året.

For en i dine sko så er ayahuasca et must.
Ta en titt på denne siden http://ayahuasca.no/, her står det hvorfor du burde prøve deg på ayahuasca.

Det finnes de som reiser rundt og utfører ritualer, noen i Norge, men hvor lett disse er å finne kan jeg ikke svare på.
Også er det noen plasser i Nederland (sikkert andre land og) hvor de utfører ritualer i profersjonel stil, dette er kanskje er litt mer aktuelt.
Eller vis du gå all out så reiser du sør-amerika og får deg et skikkelig opphold på en uke i jungelen på en "ayahuasca retreat".

tartaruga, -hva med å tenke på hva DU kan gjøre for andre?

-Det er ikke så interessant, kanskje?
Eller?

For NOEN bruker jo livet til det fulle, ved å hjelpe.
Og de nyter det når noe de har skapt/gjort/betalt for, kan komme andre mennesker til gode.

Og du liker jo vann?!

Så, mitt tips: Bygg en brønn i et eller annet u-land.

-Velg deg et land med latterlig lav HDI, finansier en vannbrønn, og gi den brønnen ditt navn.
Da har du faktisk gjort en forskjell, du har gjort verden til en bittelittegranne bedre plass å være.
For skolebarn og bestemødre og bakere og håndverkere i den landsbyen som nå har fått stabil vannforsyning - takket være deg.

Kanskje han har laget en tråd om det på et annet forum? Denne tråden dreier seg om noe helt annet!

Ehh...

Har du giddet å lese førstepost?

-Jeg tipper at du IKKE har det...

:-)

Nå må du tenke på at serotoninnivåene isåfall kun er lavere en liten stund. Noe de fleste bør oppleve er en tur på MDMA mener han, og det er antakeligvis verdt det iløpet av et liv, bare å ha den herlige og koselige erfaringen. Det er en grunn til at folk tar det mer en 1 gang.

Denne fant jeg litt morsom, skal vi ikke få lov å gi et bitte litt offtopic svar, fordi vi bør gå utifra at han har laget en annen versjon av tråden på et annet forum?