Hei. Nytt medlem her.
Vet ikke helt hva jeg skal skrive, eller hva jeg vil.
Jeg er en relativt ung mann, er gift, har barn. Har god utdanning og god jobb. Har hus, bil, båt, hytte og alt det der. Tror jeg egentlig har et liv som mange misunner.
Problemet er at jeg sitter ikke pris på noen av tingene. Finner ikke glede i noe. Alt er bare mørkt og meningsløst og mange dager så har jeg ikke lyst å leve lenger. Har ingen å prate med om dette, og jeg vet ikke hva som er feil i livet mitt. Hadde jeg visst det, så hadde jeg prøvd å reparere det.

Har funnet ut av selvmordsmetode og har alt utstyr klar, men jeg tror ikke at jeg egentlig ønsker å dø.

Leker ofte med tanken på å bare stikke av. Skaffe noen kontanter, sette seg i bilen og bare kjøre, men dette ville bare ført til masse rot og komplikasjoner senere.

Hva er rett å gjøre her? Prate med lege? Lykkepiller? Føler ikke jeg kan prate med min kone heller. Kjenner andre som er deprimerte og jeg hater å høre på når de forteller om det. Jeg vil ikke være han der som syter over hvor fælt alt er.

Du starter med å ringe 116 123 (hjelpelinja til Mental Helse. Gratis og anonymt) og prater litt med dem, og så lager du en time hos fastlegen din så henviser han deg til noen du kan prate med mer fast.

Du må snakke med noen profesjonelle. Det kan godt være du er deprimert. En ting som er sikkert, er at dette er tanker du kan jobbe deg ut av.

Her er det mange gode hjelpetelefoner og chattetjenester.

Du må ta ansvar for din egen lykke.
Nøkkelen ligger i pusten, start med pusteøvelser hver dag.

25-35 dype pust etterfulgt av å holde pusten.
Gjør et par runder om morgningen, også en kald dusj.

Dette kalles wim hof metoden: https://www.youtube.com/watch?v=Y1ial3Rc7Xg&t=119s

Du kan kontakte meg

Det du beskriver ts, det er det som kalles suicidal episode. Det at du faktisk har gått til anskaffelse av utstyr og aktivt gjort forberedelser er noe som egentlig tilsier at du bør ta deg en time out og bli lagt inn. Anbefaler deg å kontakte fastlege, legevakt, eller en hjelpetelefon og fortelle åssen du har det akkurat nå, hvordan ting har vært tidligere og hva som har skjedd from mot idag. At du har følgt fravær av glede, ikke funnet glede i livet og generelt har sett mørkt på ting. Det tyder på at du kan ha en depresjon som må behandles. Men hos deg virker depresjonen å gått så langt at du trenger akutt hjelp. Du har gått fra å være nedstemt til å tenke på døden som en løsning. Også har du også gått videre fra det å tenke på døden. For du har aktivt gjort forberedelser, du har planlagt og du har skaffet utstyr. Det i seg selv er alvorlige varselflagg, og vil legen ta på alvor. Men husk å si ting som de er. Ikke pynt på ting eller la være å si hvordan du har det, for om du ikke er ærlig når du ber om hjelp så vil de ikke kunne gi deg rette hjelpen.

Depresjoner er noe som rammer nesten halvparten av oss en eller flere ganger i livet. Det er gode sjanser for å bli helt bra, og relativt greit å behandle. Ofte så blir behandling både medisiner og terapi. Hva som er best for deg må du la fagfolk avgjøre. Og de står klare til å hjelpe deg. Men for at du skal få den hjelpen du trenger nå er det viktig at du tar første skrittet. Og det er å be om hjelp. Enten fastlege, legevakt, politiet eller en hjelpetelefon. Og vær ærlig. Ikke hold igjen. Husk du snakker med folk i helsevesenet. Deres jobb er å hjelpe folk. Og de har vært borti slikt tidligere, de dømmer ikke, de stiller ikke krav eller har forventinger. De vil bare hjelpe deg.

Lykke til ts. Dette kommer til å ordne seg helt fint. Men ta ansvar for deg selv nå og gå til fastlegen eller legevakten idag. Ikke utsett det eller tenk at slikt går over. Dette må du ta tak i, selv om det er vanskelig.

Takker for alle svar.
Pratet litt med en sånn hjelpetjeneste. Følte ikke det var så mye hjelp, men verdt et forsøk.

Velkommen til freak, høres ut som mange kan misunne deg ass, menne det er jo andre.

Det er sikkert ingenting feil i livet ditt, at det i det hele tatt føles sånn er i min mening sunt. Har du tenkt igjennom hva som gir mening og hva som ikke gir mening? Jeg mener, du er sikkert kommet dit at livet er meningsløst for alle, eneste meningen med livet er den du gir den selv. Det kan være mange ting som gjør at livet føles meningsløst så la oss prøve å nøste opp i det Hvorfor er kidsa og kona meningsløst? Bil, hus og hytte er jo bare ting, så der er ingen mening å hente..

Tja, når man er død er man jo død og har jo ikke meninger om noe lengre, evig søvn.. Menne, tror du ikke at du kunne snakket med kona og tatt noen måneder på veien?

Du kan jo alltid få henvisning til DPS og en psykolog, alt etter hvor langt du har tenkt selv, vil det være til hjelp eller ikke... Og yo det er ingenting galt i å "syte" noen ganger.. Av å til, blir eksistensen for meget for enhver, det viktige er å finne noen som lytter og forstår at det mest sannsynlig er forbigående.. Men er veldig nyskjerrig på hvor i depresjonen du er... Så igjen, hva tenker du om at at er meningsløst?

Godkveld Harald. Jeg tipper du har fått mange gode svar. Du er ikke alene når d gjelder å stille spørsmål over hvorfor i H vi må være her. Og du er helt i orden og v dine fulle 5 når du spekulerer i livet og en ev avgang. Slutten kommer tidsnok. Ta vare på dine.for du har selv bestillt dem. Lykke til ��

Takker for alle svar. Føler meg mye bedre nå. Syns fremdeles det meste er meningsløst, men får vel bare komme seg gjennom dette livet og prøve å ha det mest mulig gøy på veien.

Høres helt latterlig ut, men et av de beste tipsene jeg har fått var i fengsel: ta del i andres glede, virkelig anstreng deg for å være glad på andres vegne.

Funker sikkert ikke for alle, men det gjorde mye for meg. Man får så mye ekstra glede i livet i tilliegg til dine egne oppturer