Hei, jeg og «gjengen min» er 6 kamerater. Før så var vi veldig close alle sammen og alle var sammen hele tiden og alltid inkluderte hverandre. Men over det siste året så har vi blitt splittet i 2. Den andre parten finner alltid på ting alene, og inkluderer aldri oss i den andre parten. Hver gang en av dem får vite om en fest eller har lyst til å dra på kino osv, så inkluderer de kun og alltid hverandre, men aldri oss. Vi på den andre siden inkluderer ALLTID dem. Når vi får vite om fester eller skal henge hos noen eller dra på kino så spør vi alltid om dem vil være med. De blir som oftest med oss på det vi gjør og alle har det kjempe hyggelig der og da, men når vi kommer hjem igjen så er alt tilbake til det vanlige igjen. Det virker som at dem ikke bryr seg om oss og har null problem med å bare kutte oss ut av livene deres. Det har også forekommet i det siste at de har begynt å inkludere folk som de nesten aldri henger med til vanlig. Og hvis jeg f.eks har avtalt med en av de i den «andre parten» om å finne på noe i helgen som vi snakker om hele uka, så blir jeg ditchet rett før uten forvarsel. Karen bare gjør det vi to hadde planer om å gjøre, uten å si i fra til meg, men inkluderer de andre gutta + andre han vanligvis ikke er med.

Det jeg ikke skjønner er hvordan og hvorfor alt dette har skjedd. Vi har aldri kranglet og alltid vært gode venner. Det har bare gradvis endret seg uten at verken dem eller oss har endret seg.

Jeg og de to andre i «den andre parten» tenkte at vi kunne arrangere en ferietur med gutta. Så vi samlet alle hos meg og fiksa alt. Alle var drit hyped og vi trodde guttastemningen var 100% tilbake. Men realiteten var at ingenting skjedde. Nå skal vi på ferie om 1 mnd og vi har ikke engang sett dem på drøye 3-4 mnd utenom jobb/skole sammenheng, og det er på deres kappe.

Jeg har sikkert tatt opp alt dette her for dem minst 10 ganger og hver gang så tror jeg at jeg har fiksa situasjonen, men ingenting hjelper. De inkluderer oss den samme dagen jeg har tatt det opp, men dagen etter driter de fullstendig i oss.

Det jeg lurer på av dere er om det i det hele tatt er vits å prøve å satse videre på dette vennskapet eller om vi skal bare splitte veier? Det høres sikkert jævlig drøyt ut, men jeg skal love dere jeg har prøvd alt jeg klarer for å fikse dette, men ingenting hjelper. Det verste er jo at det er jo ikke noe problem eller krangel som har forsaket dette, det har bare skjedd helt uten grunn. I skole/jobb sammenheng så er vi jo med hverandre og har det hyggelig (kanskje fordi vi blir tvunget til å være i samme bygg haha), men på fritiden så er det ikke sånn. Har til tider blitt deprimert av dette da jeg ser de beste kompisene mine helt fra barneskolen bare forsvinne bort fra livet mitt på den måten

Høres ut som om de synes de andre folka de ikke kjenner er mer spennende. Er du og din gruppe veldig i mot rusmidler? Isåfall kan det hende de ruser seg og ikke vil at dere skal vite det.

Uansett, hvorfor prøve å tvinge en gruppe til å holde sammen når den åpenbart er splittet? Folk vokser opp og fra hverandre.

Det viktige er at du tar gode valg for deg selv og din fremtid

Hvor gamle er dere TS? Dette kan falle innenfor det jeg ville sett på som ganske normal (om enn kjip) oppførsel hos noen på ungdomskole-videregående, mens man enda i stor grad er i ferd med å bli til den man skal være.
Betyr ikke at det er derfor er greit, men kanskje lettere å forstå hvorfor det har blitt sånn.

Har du prøvd å ta det opp helt eksplisitt med de involverte. Nevne rett ut de greiene du sier her?
Hvis ja, hvilke reaksjoner har du fått?

Ett enkelt svar på dette er at slik er livet. Noen vennskap består, mens de fleste forsvinner sakte men sikkert av seg selv. Det er en del av livet. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er ts, men av de 20-30 vennene jeg hadde i tenårene/tidlig voksen alder sitter jeg igjen med 2 gode venner. Resten forsvant uten at jeg helt merket det, man bare vokste fra hverandre.

Mitt råd er å heller ta godt vare på de 2 andre vennene dine som du har god kontakt med nå, å heller ikke bruke mye tid på resten. Det vil lønne seg

Alder har en del å si her ville jeg og sagt. Til yngre dere er, til større er sjansen for at det ligger en eller annen teit grunn bak. En spøk som blei oppfatta feil, et rykte om noen, et eller annet tull. Prøv eventuelt å finn ut om det kan være noe sånt.

Men ja, på et punkt er det kanskje ikke så mye å gjøre lenger. Det funker sjeldent å tvinge sånne ting. Hvis du/din vennegruppe er de som tar kontakt og tar initiativ hver eneste gang, så er det ofte et tegn på at de andre bare ikke er så interessert lenger.

Det er vel livets gang du kjenner på nå. Venner er flott, men kan være flyktig. Noen forblir venner over lang tid, men mange forsvinner ut av livet etter en stund. Enten det er jobb eller skole som krever flytting eller en bare vokser fra hverandre eller at hverdagen krever så mye at det ikke er tid og ork til å følge opp alle sammen.

Forsøk å ikke investere så voldsomt i dette vennskapet. For det kan virke som de tre andre legger inn mindre enn det dere tre gjør. Og du sier du har forsøkt å snakke med dem om dette og likevel så endrer ikke ting seg. Helt ærlig. Om jeg var deg ville jeg ikke sagt noe mere om dette, ikke flere alvorsprater om vennskapet osv. La kontakten være litt opp til dem fremover. Blir det lite kontakt, vel så er det jo greit det også. Da er kanskje tiden slik nå at de klarer seg uten å se mye til dere andre tre nå. Er jo ikke noe dere får gjort med det, det blir jo bare å akseptere. Eller så tar kanskje de mer kontakt om dere ikke så "på" hele tiden?

Uansett, det du opplever nå vil du sikkert oppleve flere ganger gjennom livet. Det er slik for de aller fleste. Du får forsøke å sosialisere litt bredere, slik at du også inkluderer nye mennesker - folk du ikke har hengt med tidligere.

Har jeg vært deg har jeg sagt til dem rett ut at du syns det er dårlig gjort av dem å fryse dere litt ut.
Men som de andre over meg her har sagt så er det egentlig en del av livet.. jeg selv er i 20årene nå å vi var sikkert 30 gode kompiser som hang å gjorde mye sammen, nå har jeg 4 gode kompiser å resten er kompiser jeg ikke møtes så ofte men når jeg møter de er det liksom som før, er vel ganske greit sånn for min del, men vis jeg skal på en tur eller noe så hører jeg ikke me noen flere en de jeg menger meg med flere ganger i uka, altså de 4 bestekompisa, får å så evnt planlegge for eks en tur å så kan vi høre med resten av laget om noen vil hive seg på.
Men det er vertfall helt vanelig at vennegjengen tynner seg litt ut når man blir eldre

Jeg skjønner at det suger, men folk er folk, man utvikler seg i hver sin retning og finner ut at man klikker bedre andre typer mennesker enn de man har pleid å henge med.

Men sånn utifra det jeg leser så skjønner jeg egentlig at de har skilt veier med dere, du fremstår ganske innpåsliten, sorry at jeg sier det..
Du minner meg om dama mi når hu maser om et eller annet som ikke har rot i virkeligheten, og det er ikke helt "guttastemning" for å si det sånn.

For å si det som Erik å Kriss.
Helt ærlig det e'kke meg det er deg
Hvis du ser at jeg skygger banen
Og prøver å dra min vei
Er det bare å gå for du må forstå
At det e'kke meg det er deg
Kan hende jeg har møtt en annen
Og skjønner du syns det er leit
Det er bare å gå villkke prate nå
At det e'kke meg det er deg

Mener du å si at det er dine venner sin feil at hele landet ble bedt om å bli hjemme og holde avstand?
Tror heller det bare er de som ikke gidder å tenke på noe ferie i disse tider.

Den andre vennegjengen syntes ikke dere er like kule som dem, verre enn det er det ikke. De har havnet på et sted hvor de føler at dere ikke kan bidra i dynamikken, tvert imot føler de heller at dere holder de tilbake i det som var. De har møtt nye folk med høyere status som gjør at de unngår å bli sett med dere offentlig, i frykt for å bli plassert på samme rang. Dere ser ikke like bra ut som dem og skremmer derfor bort alt av bra mus på fester, fester hvor de forøvrig blir stoppet i døra hvis de dukker opp mot dere.

Jeg har selvfølgelig ikke peiling på om noe av dette stemmer, men helt ærlig så er det ting som falt meg inn da jeg leste innlegget ditt. Du har ikke krav på folks fritid fordi vennskapet har lang fartstid, og det er ikke sånn at man trenger å ha gjort vondt mot folk for at dem ikke vil være bestevenn. Utifra hva du skriver så tipper jeg du er rundt 20, sikkert enda yngre. I den alderen er det helt vanlig å vaske av seg barndomsvennskap. Det er faktisk mer uvanlig at man tilbringer voksenlivet med barndomskompiser, enn motsatt.

Vanlig at man sklir fra hverandre, behøver ikke være noe personlig engang.

Men man trenger ikke ende gode vennskap bare fordi man ses sjeldnere. Blandt mine bestevenner er det folk jeg møter en gang i halvåret eller kan ta flere år mellom hver gang vi møtes og vi har akseptert at sånn er det å vokse opp, få andre rutiner og prioriteringer osv men vi har det like kult når vi først ses igjen! Ikke noe vits i å bli uvenner fordet.