Du må ha adresse i landet, og gjerne noe tilsvarende D-nummer. Telia DK er eks. MYE billigere enn Telia NO.

Jeg har et svnesk, dansk og tysk nummer. Det var bare det tyske jeg måtte registrere, uten krav om å bo der. Det danske fikk jeg kjøpt i en kiosk på jernbanestasjonen i København uten formaliteter.

Det virker som du er ganske ung. Han svarte på spørsmålet ditt. Hvorfor kommer du med personlige oppfølgings spørsmål?

Kjøp en telefon med dual-sim så kan du ha ett norskt sim for ringe+meldinger, og ett eu sim du har dataplan på.

Ivar snakker om å få tak i sim-kort som ikke krever registrering med navn og id hos teleoperatør. Det blir jo da kun mulig med prepaid credit (typ kontantkort), men man har da et uregistrert sim som kan brukes til ting man ikke vil ha knytta opp til navnet sitt. Litt annet bruksområde..

Jeg har også SIM-kort fra Kenya og Thailand. Det er dyrt å surfe på norsk nummer i utlandet, det er mye billigere med et lokalt kort. (Mange hoteller har ELENDIG WiFi) Så når jeg anskaffet meg smart-telefon og begynte å surfe utendørs begynte jeg å kjøpe kort i de landene jeg besøker. At det ble registrert i Tyskland betydde at jeg måtte vise passet i telefonbutikken på jernbanestasjonen i Stuttgart. Alle de andre er kjøpt i kiosker (tenk Narvesen i utlandet) uten å vise id.

For meg ble det mye billigere i Thailand og Kenya da jeg bruker data og ikke telefon.

Det er greit å være nysgjerrig. Risikoen er bare at du ikke får svar. (Eller du får kritiske kommentarer fra andre :-D ).

Et tips er å undersøke om det er mulig å fylle på kontantkort kjøpt i utlandet over nett. Hadde et nederlandsk nummer en periode, og dette ble deaktivert hvis man ikke fylte på penger i løpet av 12 måneder.

Fine damer i begge landene. :-D
Og billig øl.