Etter jeg tok fagbrevet, så har jeg vært arbeidsledig i ca. 4 år nå.
Jeg har hatt en handfull arbeidspraksiser, men ingen betalt jobb.
I begynnelsen var det gøy, jeg hadde venner. Drakk en del og røyket også.
Nå i de senere årene har jeg kuttet ned på alkohol siden jeg som regel pleier å drikke for mye.
Jeg er mindre med de vennene jeg drakk med.
Og nå for dagene så røyker jeg kun med en venn av og til.
Jeg tenker, neste år er året jeg skal gå på høyskole. Da skal jeg starte livet, jeg kan røyke frem til da.

Jeg har hatt denne tanken før, men ved søknadsfristen til studiene så tenker jeg bare: Det blir stress med studier, mye studiegjeld og mye irrelevante fag jeg må igjennom for å få graden. Jeg tar heller bare og får meg en vanlig jobb og starter en karriere gjennom ordinært arbeid.

Jeg søker på jobber, men får ingen jobbtilbud.
Dagene føles lange, og kjedsomheten og ensomheten er stor.
Jeg vil starte livet, med egen leilighet. Og nok penger til å kunne gjøre det jeg vil.

Jeg tenker, jeg burde kutte ut hasjen. Jeg prioriterer denne fremfor viktigere ting i livet.
Men samtidig, føler jeg at det eneste jeg har til felles med denne ene vennen min er dette rusmiddelet.
Og jeg vil ikke være helt alene. Hver dag.

Ble kanskje litt rotete innlegg, men det jeg ville spør folk om:
Burde jeg slutte helt? Ta en pause? Eventuelt hvor lenge?

**Til mods, vet ikke om denne passer under rusmiddel, håper dere kan flytte hvis den passer bedre en annen plass**

Slutt! Kom deg på skole, kom deg videre! Jeg var akkurat der du er. Arbeidsledig og røyka hver dag, men i tillegg så og si alene. Det suger, men det føles trygt, så du tør ikke komme deg videre. Jeg klarte til slutt å ta steget, kom meg på skole igjen, og alt endra seg. Har ikke hatt det så bra på mange år som jeg har etter jeg kom meg ut av den spiralen der. Drit i alle de tankene som holder deg igjen, kast shiten din og hopp i det. Det du ønsker kommer ikke av seg selv, du må jobbe for å komme der. Veien dit virker kanskje skummel, men med rette innstillingen blir hele greia bare en god periode i livet ditt.

Du bør slutte helt å røyke. Nedtrapping eller pauser har ingenting for seg annet enn en ego boost hvor man føles seg flink og at man har kontroll og det har man ikke om man starter å røyke igjen eller vedlikeholder røyking om enn i mindre grad. Har ingenting for seg. Er en annen aktiv tråd her inne om å slutte med hasj les den

Jeg er/var i samme situasjon. Sluttet å røyke hasj i tre måneder, nå røyker jeg noen trekk fra en joint 3-4 kvelder i uken. Har hatt 1,5 gram i 10 dager nå, så jeg føler jeg har kontroll på røykinga. Kan anbefale en pause.

Ok. Takker for svar. Da skal jeg slutte.

Hvis du føler deg stuck i et liv hvor du bare går i sirkel kan studier absolutt anbefales. Joa, det kan til tider være litt strevsomt og hardt, på den andre siden får du en utdanning som kan gi deg en god jobb du vil trives i. I tillegg er studielivet svært morsomt og fritt, i tillegg til at du får en sjanse til å danne nye nettverk samt å bevise ovenfor deg selv og andre at du mestrer noe.

Hvis du i tillegg føler at du sitter litt fast i en bekjentskapskrets som kanskje ikke er helt sunn, kan jeg anbefale deg å flytte til et annet sted for å ta studier. Kan være litt utenfor komfortsonen for en del, men du vil ikke være alene, og studiehverdagen er tross alt lagt opp for at folk skal bli kjent å ha ting å gjøre på fritiden.
Du bør dog finne noe du brenner litt for, er mye lettere å komme seg gjennom eksamensperioden osv når du vet at det er noe du må gjøre for å oppnå målet ditt om hvor du være og hva du vil gjøre om x antall år. Det er også litt viktig å tenke på jobbmuligheter så du ikke ender opp med en BSc i pappegøyemigrasjon på Svalbard.

Dersom du er bekymra for det økonomiske fikser du helt sikkert en deltidsjobb i en butikk eller lignende ved siden av studiene så du kan plusse på 6-10k/mnd i tillegg til evt. studielån og stipend. Selv om du ikke får gjeld av det er tross alt arbeidsledighet et tap på 450k-ish/år minus hva du evt. får av støtte fra NAV.

Hilsen en som delvis kjenner seg igjen i det du beskriver. Sitter i dag med en MSc, en spennende og greit betalt jobb, og en langt større bekjentskapskrets enn den noe usunne jeg hadde for en del år siden. Litt angst og annen drit som muligens stammer fra da jeg puttet litt vel mye forskjellig dritt i kroppen i et tidligere liv har jeg taklet underveis ved å være målbevisst samt å pushe meg selv fremover.