Jeg klarte å flippe ut på nær familie. Var heldigvis edru og det skjedde ikke uten grunn. Fikk gjort opp samme dag, men det er aldri noe gøy.

Det er sunt å skamme seg litt, så lenge du ikke går helt i kjelleren. Hva er det mest bedritne du har gjort i år mot andre? Ikke jug, skriv det heller ut og føl deg bedre etterpå!

Poster her så folk kan svare anonymt, håper det er greit.

Såret dem jeg er glad i

svikta meg selv

Svikta de rundt meg og såret dem

Begynte å ruse meg igjen, nøkla en bil, jugde til kjæresten min.

Begynte å ruse meg. Er bare 15 nå og røyker hasj hver dag dom høres uproblematisk ut, men jeg gjør det bare mår jeg er deppa så det blir litt som en escape. Har nå slutta med hasj i en uke eller så.

Har også tatt flein i en ung alder som jeg vil si fucka meg opp litt.

Hvor er han som kjørte over kattungen også løy om det til kona når vi trenger han??

Svikter meg selv hele veien. Det er som om jeg intuitivt VET hva som kreves for at livet skal bli bedre, men hver gang jeg får valget så velger jeg at livet fortsetter sin vante gang heller enn å få det bedre. Og det skjer så og si automatisk, eller automatisk blir feil ord. For jeg kjenner at nå kan ta et valg, der livet kan blir bedre eller ei, og jeg velger konstant bort muligheten til et bedre liv. Til tross for at jeg både ser og forstår at det valget ikke er riktig for meg, at det valget gjør at hverdagen blir tyngre og jeg atter en gang vil komme til å angre på egne beslutninger.

Det kjennes litt ut som jeg bare er passasjer i livets gang, og at uante krefter har kontrollen over veien mitt liv tar. Passivt kan jeg observere, erkjenne og ta inn over meg at dette blir nok en tapt dag, kjenne på nedstemtheten over det og grue meg til valgets kval neste dag, trass i at jeg egentlig burde har lært at det ikke er noe å grue seg for, for det valget jeg tar i morgen er temmelig sikkert lik det valget jeg tok igår eller dagen før der eller som jeg alltid tar.

Jeg velger alltid feil, vel vitende om at jeg da fortsetter på en ufarbar vei der ingen mann bør gå. Hvordan finner jeg kraften til å ta styringen ved neste veiskille? Siden jeg startet dette bukkerittet har jeg observert hvordan livet gradvis har falt i grus rundt meg, hvordan folk forsvinner og hvordan jeg klarer å såre de som blir gang på gang helt til også de ikke klarer mer og må snu meg ryggen. Jeg ser alt av realverdi rundt meg devalueres, samtidig som jeg vet hva som må gjøres for å skifte lei, og navigere utenom all den dritten som har konsumert hele meg. Nå er det ingen igjen, det er kun min egen feil, likevel vet jeg at også i morgen vil jeg fortsette å ta det valget som drar meg lengre ned i gjørma.

Det lille jeg har igjen av krefter, kampvilje og mot rekker akkurat langt nok til at jeg i morgen vil klare å ta feil valg ennå en gang. Jeg hater at det er alt livet er, samtidig mangler jeg styrken til å endre fremtiden. Kanskje er det motet jeg mangler? Kanskje er det håpet som har sluknet? Det eneste jeg vet er at dagen idag noe helt annet enn det jeg drømmer om, men jeg kjenner alt nå at jeg ikke kommer til å ha krefter nok til å velge bort dette livet når morgendagen gryr. Ensomheten, fornedrelsen og skammen har slukt meg hel, selv om jeg besitter kartet som i detaljer viser meg veien uten av dette helvete som er blitt livet så finnes det ingen indre styrke stor nok til å følge det kartet.

Jeg blåste så mye varm luft ut nesen når jeg leste det der at jeg kunne fylt en varmluftsballong. Lool!

Tror det verste jeg har gjort er at jeg aldri gir 100%.

Fucket opp med en venn som nok en gang ga meg en utstrakt hånd.

Begynt med stimulanter og mye alkohol. Første halvåret ruste jeg meg masse på mdma og amfetamin, hadde flere dager benders på amf. Måte gjemme fra vennene mine, og fikk ofte spørsmålet "Hvorfor er du så rød på nesa?". Jeg lekte dum og sa at det var kulda, jeg gikk ut av rommet hver 10 minutt...endte med overdose den dagen.

Så kom sommeren og jeg bestemte meg for å bli clean jeg var clean i 6 jævla månder. Men for to uker siden tokk jeg mdma og det hitta meg for bra og nå sitter jeg på følsen at jeg må begynne å ta og drikke igjen. Men må slutte

Off. Denne traff hardt. Du er rene musikeren så bra du skriver. Jeg kommer på Jokke sin sang https://youtu.be/Exh3A9PyKYI?si=lxd6wI23JZb7hHj8

Jeg har det på akkurat samme måten som deg, men har ikke funnet ordene til å si det på den treffende måten du gjør her. Håper på å finne motet til å endre på det, for det er det jeg trenger. Jeg er redd for at det ikke funker å følge kartet jeg har foran meg. Hva har jeg igjen da? Det jeg har her og nå... Og da er jeg like langt...

Du satt nettop ord på det jeg aldri har greid å sette ord på selv. Du skriver og uttrykker deg veldig godt.

Kjøpte et stort parti med ketamin for å selge, endte med å ta 90% av det selv, dumt for økonomien og blæra

At jeg begynte i LAR for ett år siden. Greit nok jeg har blitt rusfri i ett år fra heroin og sprøyter, men min psykiske helse har blitt forverret. Fått mye dårligere selvbilde, er mer deprimert og suicidal.
Kan ikke si noe til familien om det heller, de hadde klikka.
Var en som slo opp med meg fordi jeg er i LAR. Og sist men ikke minst, de LAR ansatte behandlet deg som et dyr. Bokstavelig talt.

Har begynt å bruke lyrica mye for å føle på litt glede.

Og det siste er at jeg blir bare mer å mer pysete jo eldre jeg blir.

Min far sier det samme, at jo eldre han blir jo mer pysete blir han. Karen har doktorgrad og har kontorjobb, men levde et helt annet liv før. Jeg snakker styrte en undergrunns bar, knivstukket i hjertet, hoppet fra 3 etasjer for å unnslippe bevæpnet politi i et annet land. Jeg har alltid tenkt han var litt pusse, men så fant jeg ut hva arrene hans var fra.

Hvilken type menneske vil du være da KaiN?

Jeg truet med å hoppe foran toget på Nationaltheateret stasjon for ikke så lenge siden. Det gikk ikke ut over noen, annet enn at jeg kastet bort ressursene til politiet og helsevesenet fordi jeg var drita full og psykisk ustabil. Et lite lyspunkt i dette; Jeg fikk åpnet håndjernene fordi politiet ikke sjekket nøkkelringen min om det fantes en nøkkel til håndjern der. Gjorde det bare for å provosere. Slapp unna tvangsinnleggelse tho., legen i Storgata vurderte meg som ikke suicidial.

Så du truet bare for å provosere? Les signaturen din en gang til. Tror den trenger en redigering. Tror ikke de rundt deg tenkte "jøss så provoserende". De ble sikkert dritredde.

Er tidligere spillegal, tok 5gr kokain, gikk i transe og tappa alle kredittkort. Tok 200.00 fra rammelånet jeg har med kona. Gjorde nesten det samme uken etter. Men satte bare inn 20.000. Vant 300.000. Fikk ikke tatt ut pengene og tapte alt igjen uken etter. Har jobbet ekstra og fikk ordnet det før det så dagens lys. De beste jeg har gjort dette året er å slutte med gambling og kokain. Både sammen og hver for seg.

Nei nei Det med trusselen om å hoppe er en ting. Det med å åpne håndjernene med den gjemte nøkkelen jeg hadde var provokasjonen.

Diare sprut på offentlig toalett som jeg ikke gadd å rydde opp etter meg

Mår’ru så mår’ru

Jeg er 15 år og har 2 venner som er på freak og de snakker endel om det osv. osv. men jeg har begynt å være litt på her selv.

Jeg vil si det jeg skammer meg mest for er å falle så lavt at jeg lagde en «runkevegg» sånn at jeg ikke måtte vaske opp, jeg napper også løken til klassebildet, da en i klassen min er helt ubeskrivelig deilig.

Hva er en runkevegg?

At jeg ikke gikk bort ifra det som trakk meg ned, pisset på meg og ødla selvtilitt, livsgnist å personlighet.. Gjennomgå traumer er ikke særlig kult..

Det er aldri for seint å gå! Traumer kan fikses

Skulle gått tidligere.. Mulig det kan fikses men tror dessverre at enkelte hendelser gjør til at man må bare leve med det på et vis

Ja man må jo leve med det. Men man kan organisere traumene slik du blir mer produktiv for samfunnet.

Nå bryr ikke jeg meg så hardt om det. Jeg er ikke ufør pga traumene, enda værtfall

KUDOS BRO! Har selv sluttet med kokain, destruktive vaner er vond og kvitte seg med.. Og jeg kan ikke få terapi for da mister jeg sentralstimulerende på recept, og det er 2 år igjen av bacheloren jeg er 5 år forsen til x)

Du kan jo få terapi selvom du har adhd og er medisinert?

Det «verste» i år er vel å flippe x antall hekkere mornings uten å si det til dama (har liksom slutta med det), kompenserte for det med en ferie på min regning, men er jo fortsatt et brudd på tillit.

Holdt fast i en ræva person fordi jeg trodde det var bedre en å være alene. Dummeste ideen ever

Jeg levde gjennom det.
Vet ikke om det var bra eller dårlig, men det føltes periodevis forferdelig.

Og nå er det historie det nye året har nye muligheter. Stå på.

At jeg distanserte fra alt av tidligere venner og familie, da det er ekstra kjipt om vi er close når jeg lukker boka om 9-10mnd.

En annen ting er å søke hjelp av helsevesenet til enkel nedtrapping av medisiner.
Kunne like godt endret navn til Supernarkis og tatovert en blodig sprøyte i panna.

Godt på vei mot en spiseforstyrrelse. Samt piller men de sluttet jeg veldig brått på så lå med abstinenser i 3 uker. Værste er vel (enda) å ikke bli frisk fla flashbacks fra tidligere og traumer. Evig singel, jippi

Det værste må være å kaste bort alt for mye spenn på turutstyr rett og slett. Så jeg antar jeg er heldig når jeg leser andre svar i tråden her.

Det trur jeg at jeg skal holde godt kjeft om

Fint for deg da

Fint svar, 2023 var et år der jeg tenkte å prioritere familie å venner og meg selv og mine hobbyer. Det klarte jeg fint og har da unngått å gjort noe særlig dumt eller skuffa noen. Et helt ærlig svar på det TS spør om.
Beklager at jeg ikke har vært mere skuffende for folk eller ødelagt for meg selv. Men 2024 har jo nettopp starta.

Emosjonell vold mot kjæreste.

Prøvde å forlate denne planeten permanent

Jeg ga bort alt jeg noen gang hadde jobbet for på grunn av en emosjonell manipulerende jente.

Droppet ut av drømme studiet mitt i utlandet. Tapte flere hundre tusen pågrunn av det. Hun stjal penger av meg, løy til meg og misbrukte meg når det eneste jeg ville var det beste for hun.

Har tapt alt nå, alt JEG jobbet for. Jeg hadde aldri noe støtte fra noen og hadde liksom kommet i stadiet hvor mine høye ambisjoner kunne bevises. Nå er alt borte fordi jeg valgte å stole på at et annet menneske ikke kunne være så jævlig som de utga seg for å være.

Det mest forferdelige jeg gjorde i 2023 var å stole på andre mennesker og miste meg selv i prosessen.

Samme, har ikke gidd opp enda. Småting som skal på plass så stikker jeg