Min største Tabbe var vel for noen år siden da jeg hadde laget en 2 grams blanding a fyrstikktupper som jeg hadde pulverisert og sidene på esken som jeg hadde fått av med sandpapir.

Satt i kjelleren en gang, veldig stolt over den lille mengden min, hadde lekt litt med pulveret fordi jeg hadde laget en boks med tennpluggen til en rc bil stikkende ut og lagt oppå, dette ble til kule røyk ringer og sa ikke my pang, men et lite poff. Dette var kanskje i mengde av miligram som var gøy, men en dag kjedet jeg meg litt og gikk ned i kjelleren og tente en flamme(oversiklig) og begynnte å helle litt av pulveret ut av flasken over flammene og neste jeg vet er at jeg er på toppen av trappen med en forferdelig piping i ørene(mer som en høy hyl, ikke skrik) som varte i flere timer.

Familien var hjemme og de skvatt som faen. Mamma lå i senge i andre enden av huset i andre etasje og hun sa det hørtes ut som om noen slapp stor bok flatt ned rett ved siden av øret ditt.

Jeg var nede i et betongrom med tykke vegger. Fikk bare et lite sår på fingeren av det og mistet 20% av hørselen på venstre øre.

Tenk at slike ordinære ting som fyrstikker blandet riktig kan være så jævlig farlig

Det du lagde der kalles for armstrongs mix, blanding av kaliumklorat og rødt fosfor, relativt kraftig men altfor sensitivt til å kunne brukes til noe som helst !

En tid tilbake skulle jeg og en kompis lage litt armstrong-mix av fyrstikkhoder og stripen.
Kompisen hadde tatt med en pepperkvern for å grinde stripe pulveret fordi det hadde litt papir biter i.
Så blanda vi fyrstikkhode pulveret og stripe pulveret i kvernet, og kverna. Det smalt i hånda til kompisen og det suste i ørene i 5 minutter, heldigvis gikk det bra med kompisen

min største er vel når jeg skulle lage black match av fyrstiker.
det jeg startet var jo med å lage fyrstik pulver fra det på tuppene så blandet jeg det med kull så klart
å blanded det med vann til en skalgs paste så coatet jeg kansje 10 tråder med det. så la jeg det til tørk som vanlig
men så når det ble tørt å jeg klippet i den ene tråden tok alle luntene fyr å lagde et stort svart merke på hylen min
på et eller annet mystisk vis var det bare å tørke det svære svarte merket av
å da var benken god som ny hahhaha hade ganske mye flasks der ja

Vet ikke om den har blitt postet før, men en historie om en tabbe innenfor dette feltet som får en til å tenke..

har hatt div nesten ulykker via jobb, spregning der fjellet har hatt glipper og batteri som har vridd seg på nyttårsaften, siden jeg behandler sprengstoff og tennere på jobb så har jeg veldig stor respekt for det, å jeg er glad i fingrene mine, kunne tenkt å holde på med pyro men er alt for redd. btw hadde ei ulykke på jobb der vi pepra ei boligblokk med stein

Med sprengning som yrke har du sikkert mye kunnskap og rutiner om sikkerhet. Om du overfører dette til pyroteknikkens verden, vil du nok kunne drive på med pyro på en sikker måte. Når det er sagt, er sprengning og pyroteknikk to forskjellige verdener. Mens sprengning handler om å bore og plassere ut ferdig produsert sprengstoff, handler pyroteknikk om å produsere flammer, eksplosiver, farger og effekter fra bunnen av. Om du har interesse for dette, som du selv uttrykker, kan pyroteknikk sikkert være en fin hobby for deg. En profesjonell sprengingsarbeider kan kanskje mye om det han driver med, men pyroteknikk kan by på mange utfordrende og spennende oppgaver.

Nå kjører jeg på langt utenfor topic, så ønsker ikke å starte noen diskusjon.

OT:
Siden sist gang jeg skrev i denne tråden har det ikke skjedd så mange uhell. Grunnet gode rutiner med tanke på verneutstyr, sikkerhetsavstand og produksjon, har det meste gått greit. Noen mindre brannsår på fingrene, et og annet shell som ikke har antent og et starminerack som tok fyr er av de største tabbene de siste par åra.


Et tips til dere som driver med pyroteknikk: Kjøp lunter. Masse lunter. Erfaringsmessigst er luntegjerrighet (blandet med uerfarenhet og dumskap), en av hovedårsakene til ulykker i nybegynnerfasen. Husker selv da jeg var generøs om stjernetesten, kinaputten eller effektrøret fikk stort mer en 5 cm lunte. Dette fører fort til at ting går av før det skal, og at sikkerhetsavstanden ikke er tilstrekkelig om noe først går galt. Sannsynligheten for at noe går bra når det først har gått dårlig, øker betraktelig om du står 20 meter unna, kontra 5 eller 10 meter.
Sist, men ikke minst:
Les og lær.
http://www.spillsjefen.no/images/pcspill_cd_forsteklasse.JPG
Lær av dine egne og andres andres feil og erfaringer.

Take care!

Hør, hør!
Akkurat det som var grunnen til min første og eneste ulykke. Var vel en 11-12 år og hadde brukt en liten stund på å skrape av stjerneskudd sammen med en kompis (gjør det om til pulver og legge det oppi en dorull) Da vi var ferdige så fant vi ut at vi ikke hadde lunter og derfor lagde jeg en lunte av dourull og skirens. Det gikk på ett eller annet hvis dårlig og da jeg skulle tenne på fikk jeg en 1 meter høy lilla flamme i trynet, som ga fra seg et infernalsk hyl. Alle hårene jeg hadde på hender og i ansiktet ble brent (inkludert øyevipper) og det virka som om huden på tommelen min "smelta". Tror ikke jeg sov mye den natta ass! Husker fortsatt hvordan jeg merka at det banka i tommelen..

Så, KJØP LUNTER!

Lagde for et par år siden en plumbobombe i en glassflaske (vet jeg er dum), det hele endte med at lillebroren til en kamerat fikk glassbiter over hele seg, mens nabodama som klipte hekken ble så redd at hun skrek og falt igjennom hekken.

Ingen fikk større skader, men det var den siste plumbobomben jeg lagde..

Det gjorde vennen min også. Ja, det var bomba som hylte.

vel, det er ikke min pyro tabbe men den gikk jo utover meg Broren min er en skikkelig pyroman... Da vi feiret jul en gang for lenge siden drev han å pirket i peisen med noen grillspyd med en familievenn på lik alder. De pleide å få de til å gløde oransj/rødt og stikke spydene inn i div for å sette fyr eller smelte ting.. og grille da. Uansett så skulle de "ødelegge" de glødende bitene i peisen ved å stikke de istykker. Det begynte å gnistre og hoppe flammeballer ut av peisen noe de syns var drit fett Jeg stod på andre siden av rommet i den nye kjolen jeg hadde fått som jeg elsket skikkelig når en gigantisk glør føk på meg og satt fyr på kjolen min. Den begynte å brenne skikkelig ettersom den var av bomull ellernoe syntetisk. Moren min fikk helt panikk og prøvde å rive den av meg mens den fortsatte å brenne Julen min det året endte da med å bli en hel del flau ettersom jeg måtte stå i undertøy forran alle og en brent kjole og noen brennmerker.. kunne gått verre så skal ikke klage da
PS: broren min hadde ikke lært noe av dette så julen etter smeltet han istykker en av gavene mine på samme vis

Dette.. Jeg og en kompis skulle ha det litt gøy, og fant en flaske rødsprit..

Utrolig nok har jeg ikke fått noen varige mèn, og ingen arr.

Wow, nasty.
Jeg har delt med meg på andre forum, men hvorfor ikke her og. Små uhell fra min pyro- og potetkanon-karriere:

1. Som så mange andre pyroer gikk jeg igjennom fyrstikkhode-stadiet i yngre dager. Første element i uhellet var da en fyrstikkeske halvfull med hodesmuler. Andre element var en liten bit papirlunte, fra tiden før visco ble obligatorisk overalt (for de som ikke har sett den, er det helt enkelt krutt rulla inn i tynt papir). Dette var i gutterommet i kjelleren hjemme. Tredje elementet var min egen nysgjerrighet ("hvordan brenner denne lunten?") og ett stykk uflaks: lunten brant fint den, til en centimeter gjensto - da ville den slett ikke ligge stille, uten gjorde en elegant liten looping gjennom rommet - og rett ned i den millimeterstore sprekken i den ikke 100% lukkede fyrstikkesken.
Resultat: RØYK.

Jeg hadde flaks at inget annet tok fyr, da det lå noen små raketter litt lenger bort. Fikk henge opp en vifte i kjellervinduet for å lufte ut.

2: Min potetkanon besto av et avløpsrør og en 1.5-liters brusflaske av den tykke typen. Med lightergass kunne denne pælme poteter og gulrøtter gjennom det åpne kjellervinduet og ut på naboens jorde (godt å bo på landet med slike interesser).
Kanonen har gått igjennom mange stadier og er nå portabel og enkel å bruke, men på den tiden fikk jeg holde fast røret, med bunnen av flaska mot skulderen, og slå på strømmen til tennkretsen for å fyre av. Det fungerte greit nok - til det gikk galt.
Min egen uoppmerksomhet var skylda. Dagen før hadde jeg skutt en klinkekule gjennom en av disse flaskene, så bunnen hadde sprukket. Og det var akkurat den flaska jeg prøvde å bruke som kammer til kanonen. PFFF sa det og tøyet i t-skjorten der jeg hadde støttet flasken forsvant. Det tok et sekund for meg å oppfatte hva som hadde skjedd, så kan jeg si jeg fikk hastverk inn til badet for å rette dusjen mot min svidde hud.

Jeg skjulte skaden for mor og far, jeg fikk ingen blemmer ettersom det øverste hudlaget var svidd vekk, isteden oppsto noe lignende en sårskorpe snart, og det leget fint.

3. Dette skjedde en tid etter at jeg hadde flyttet hjemmefra. Jeg hadde tenkt å oppgradere potetkanonen litt, ved å montere en vifte i kammeret for å blande luft og gass mer effektivt. Så jeg skar opp en passende flaske på langs, en som hadde en kant der den ble litt tynnere slik at delene kunne puttes inni hverandre. etter å ha montert viften, tilkoblingene og tennpunktene, limte jeg omhyggelig sammen de to delene av flasken med superlim. de overlappet kanskje en centimeter.
Jeg tenkte at jeg måtte teste om flasken virkelig holdt som kammer, så når limet hadde tørket rigget jeg opp en tennkrets, fylte på lightergass og skrudde på korken. Jeg hadde nemlig før opplevd at prosjektiler jammet, og ville være sikker på at flasken klarte en slik situasjon.
Tok på hørselvern, i tilfelle den ikke skulle klare det, støttet bunnen mot stueveggen, og trykket på knappen.

BANG!

Man kan trygt si at flasken ikke klarte trykktesten. Og det gjorde ikke veggen heller. Jeg trodde jeg hadde satt flasken opp mot en solid trevegg, slikt jeg var oppvokst med, og dette ble min første erfaring med gips-skiver. Et pyntelig rundt flaskebunnsstort hull i veggen til min fine leilighet
Siden det har jeg lært hvor dårlig superlim duger for plast, og det var tydelig fra restene av mitt eksperiment at det hadde festet meget dårlig.

Til historien hører at jeg aldri ble nødt til å betale for skaden. Jeg valgte nemlig å teipe over den godt og ta bekymringa når tia kom, og før det bestemte seg utleieren for å rive huset, så vi fikk flytte ut (flere ombestemmelser senere er det nå ombygget til gamlehjem).

3. En av mine første erfaringer av benzolift var når jeg prøvde å bruke det for å lage et lite romersk lys. Stjernene var en knapp centimeter dia, røret var et sammenrulla og trelimt A4, og jeg hadde gjort dette før med svartkrutt. Jeg laget disse uten delay, så jeg fikk en fin "maskingevær"-effekt.
Jeg hadde brent litt benzolift løst og sett at det var en del kjappere enn krutt, så "jeg tar vel halvparten så mye da".
Joda.

BA-BAM! Det var så det gjoma mellom blokkene. Røret var konfetti. Stjernene mest sannsynlig pulver. Og der sto jeg og venta på at det skulle si futt-futt-futt. Joda. Jeg lærte da ihvertfall veldig kjapt hva benzolift egentlig går for. Og det er et under at ingen kom og lurte på hvem det var som skjøt med dobbeltløps hagle i et boligområde...

4. Eller ja, lærte og lærte. Ettersom benzolift var såpass mye enklere for meg å lage enn bra krutt (ingen plass for kvern=CIA) ble det brukt en del steder der krutt hadde klart seg. En starmine som jeg lagde for en kompis var ikke akkurat så lavmælt som jeg hadde tenkt (men den fungerte og var veldig fin), blandt annet. Men denne hendelsen var en test der jeg hadde tenkt å lage noen ghostmines (ildkuler med metanol og metallsalter, for å få forskjellige farger).
Jeg måtte jo først teste om min ide fungerte. Løftladningen var min (u)venn benzolift. Fulgte anbefalingen for mengde lift for krutt (bad idea), syntes det så fært mye ut og halverte det (better idea, but...).

Dro ut til en overgitt badestrand, en enorm sandstrand noen kilometer bort. Dette var sent på både kvelden og høsten, så det var ikke en sjel i sikte. Ladningen var teipet fast og sikret mot væske i bunnen av et litermål i rustfritt. Lunta var den også både lang og forsvarlig sikret. Ildkulen skulle være rødsprit (etterpå fant jeg ut at det kosta 2.5 ganger så mye som metanolen, jaja).
Så jeg laget en finfin grop for litermålet og pakket godt med sand rundt, la ut lunta og helte i rødsprit til toppen. Tente lunta og sprang bortover, en femti meters vei og venta.
Dere vet hva som kommer...

BLAMMO!
På under en halv sekund var all rødspriten forbrent i en skuffende kortvarig ildsky. Mange fler sekunder tok det før ekkoet døde ut rundt sjøen. Jeg gikk fram og gravde ut litermålet, som av rekylen hadde gravd seg enda lenger ned i sanden. Den nederste desiliteren av litermålet fantes ikke - rekylen hadde presset sammen metallen , omtrent som når man drar opp et buksebein.
Jeg har spart litermålet som en påminnelse, bilde kan skaffes.