Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  32 4755
gentleman #1
ViceR's Avatar
Hei alle.

Jeg har akkurat sett tredje episode av Brian Cox' "Wonders of the Universe", som i kveld tok for seg tyngdekraften. Vi fikk naturligvis forklart at alt med masse har tyngdekraft som varierer ut i fra massen. Tyngdekraften holder Jorda, Mars og stort sett hver eneste planet og stjerne vi kjenner til sammen. Også mellom disse oppstod det tyngdekraft.

Det jeg kom til å tenke på, og som jeg håpet noen her kunne svare på, er hvorfor blir ikke Jorda og resten av planetene i solsystemet vårt sakte men sikkert dratt mot Sola? Dere må gjerne skyte meg hvis det viser seg å være sånn, men ut i fra det lille jeg kan, så har jeg skjønt at levevilkårene her på Jorda fort kan bli utrivelige hvis vi befant oss et annet sted i solsystemet.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Jeg googlet "why earth not sucked into sun", og How is Mercury not sucked into the Sun's gravity? på Yahoo Answers dukket opp.

Forøvrig kan du droppe «stort sett». Eller finnes det planeter og stjerner vi kjenner til som ikke holdes sammen av tyngdekraft? (:
gentleman #1
ViceR's Avatar
Trådstarter
Takk for svar! Hadde vel forsåvidt kommet frem til det allerede.

Og naturligvis er alle stjerner påvirket av tyngdekraften, det var kun for å spøke litt.
True phreak.
Tenk deg at du har en kork som er festet i en snor. Du holder i enden av snoren, og spinner den i sirkelbevegelser over hodet ditt. Jo fortere du spinner korken, jo større krefter må du holde tilbake (vi kaller dette sentripetalaksellerasjon, eller sentrifugalkraft på folkemunne. I dette tilfellet kaller jeg det "snorkraften", fordi det er kraften som virker på snoren, ganske enkelt). Hvis du så drar i enden av snoren, og gjør den kortere, med den andre hånden, samtidig som du spinner korken, vil hastigheten til korken øke, uten at "snorkraften" gjør det. Denne snoren er et godt bilde på tyngdekraftens rolle i et solsystem. Et legemes bane rundt et annet vil aldri være 100% stabil, men i Jordens tilfelle er den så godt som. Vi fjerner oss ikke fra, eller faller mot solen i nevneverdig grad, fordi systemet er i balanse. Hvis solen plutselig hadde fått økt massen drastisk, måtte jorden ha økt omløpshastigheten for å unngå et slikt scenario som du nevner, og vice versa.
Sist endret av Orph; 31. januar 2012 kl. 02:10.
Stemmer det Orph sier, selvom jeg vil legge til at jorden nærmer seg solen sakte men sikkert. Har hørt at det er et par cm nærmere i året, uten å ha noen kilde.

Når en stjerne dør (eksploderer eller sveller opp og forsvinner) forsvinner alt utenom tyngdekraften, som er igjen og danner et sort hull.

Si feks en stjerne på størrelse og med samme masse som Solen dør ut og legger fra seg et sort hull. Hvis et menneske er 250 miles unna med føttene vendt mot det sorte hullet, er tyngdekraftforskjellen mellom hode og føtter på hele 1G. Om vi er 50 miles unna, er nå tyngdekraftforskjellen mellom hode og føtter på over 10 000G!

Hehe, jeg digger sånne fakta =)
Sitat av enanthate Vis innlegg
Stemmer det Orph sier, selvom jeg vil legge til at jorden nærmer seg solen sakte men sikkert. Har hørt at det er et par cm nærmere i året, uten å ha noen kilde.

Når en stjerne dør (eksploderer eller sveller opp og forsvinner) forsvinner alt utenom tyngdekraften, som er igjen og danner et sort hull.

Si feks en stjerne på størrelse og med samme masse som Solen dør ut og legger fra seg et sort hull. Hvis et menneske er 250 miles unna med føttene vendt mot det sorte hullet, er tyngdekraftforskjellen mellom hode og føtter på hele 1G. Om vi er 50 miles unna, er nå tyngdekraftforskjellen mellom hode og føtter på over 10 000G!

Hehe, jeg digger sånne fakta =)
Vis hele sitatet...
For å rette litt på deg... Solen vil ikke sprenge, den vil ese opp og så bare trekke seg inn igjen og bli en hvit dverg, eller droppe hele macho-oppvisningen og gå rett til dvergstadiet. Det er litt forskjell hva man antar etter hvor man leser - men alle er enige om en ting. Sort hull vil det aldri bli av sola (ifølge lærebøkene i hvert fall).

Regnestykket ditt er også ganske overfladisk for å si det mildt..
F=G*((M*m)/r^2) er formelen for tyngekraft, om jeg husker rett vil ikke økningen være så drastisk, og "miles" er forøvrig en ekstremt snodig lengeangivelse å bruke i fysikk.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Sitat av enanthate Vis innlegg
Når en stjerne dør (eksploderer eller sveller opp og forsvinner) forsvinner alt utenom tyngdekraften, som er igjen og danner et sort hull.
Vis hele sitatet...
nei, det stemmer ikke.
alt er der som før (forutenom det som forsvinner i form av stråling), bare mye mer kompakt.

all massen er der som før, og det er denne som skaper tyngdekraften / tiltrekkingskraften i et sort hull (som egentlig ikke er et hull, men et lite punkt med enormt stor masse.
Sitat av Xasma Vis innlegg
For å rette litt på deg... Solen vil ikke sprenge, den vil ese opp og så bare trekke seg inn igjen og bli en hvit dverg, eller droppe hele macho-oppvisningen og gå rett til dvergstadiet. Det er litt forskjell hva man antar etter hvor man leser - men alle er enige om en ting. Sort hull vil det aldri bli av sola (ifølge lærebøkene i hvert fall).

Regnestykket ditt er også ganske overfladisk for å si det mildt..
F=G*((M*m)/r^2) er formelen for tyngekraft, om jeg husker rett vil ikke økningen være så drastisk, og "miles" er forøvrig en ekstremt snodig lengeangivelse å bruke i fysikk.
Vis hele sitatet...
Miles er enheten de brukte (dette var amerikansk), og er ikke så snodig for den normale mannen. Har ikke lest tung fysikk her altså, bare sett video for den gjennomsnittlig interresserte, for å si det sånn.

Sa ikke at solen vil sprenge, men en stjerne kan. De dør på forskjellige måter, noen eksploderer. Brukte solen kun som eksempel til størrelsen på en stjerne.


Somnium: Det kan godt stemme, selvom filmen forklarte at alt som var igjen var tyngdekraften. Mulig jeg missforsto den også.


Var forøvrig på foredrag med mr Ødegaard for litt siden, artig kar. Med en prosjektor viste han frem størrelsesforholdene mellom jorden, solen, jupiter, galakser osv. Nå vet jeg såvidt litt om størrelsesforholdene der ute fra før, men slutter aldri å bli overrasket over hvor vanvittig stort det er der ute. Og vanvittig mye større blir det for hvert sekund...
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
somnium: Det kan godt stemme, selvom filmen forklarte at alt som var igjen var tyngdekraften. Mulig jeg missforsto den også.
Vis hele sitatet...
godt mulig de ordla seg slikt ettersom midtpunktet i det sorte hullet vil være "uendelig" lite, med "uendelig stor masse".

...med mindre jeg tar grovt feil, selvsagt..
Hvis solen skulle gå inn i super-nova-stadiet vil man vel på folkemunne kunne kalle det som skjer en eksplosjon? Det vil jo anyhow være "bursts" i form av solstorm-liknende fenomener før det blir en kollaps?

Godt mulig jeg har misforstått, men det Var noe slikt vi ble forklart den gang jeg studerte sci-fi.
Når solen eksploderer om rundt 1 miliard år, vil den svelle ut til rundt jordens bane. Kanskje blir jorden slukt, kanskje ikke.
Men eksplosjon blir det. Mye partikler vil bli slengt ut , og samtidig skyve de nærmeste "overlevende" planetene ut.
mens resten vil danne en hvit dverg i midten.

Vårt solsystem vil da ligne litt på krabbetåka: http://www.oneminuteastronomer.com/w...ab-Nebula.jpeg
Vår stjerne, solen, er ikke stor nok til å komme til super-novastadiet.
Den vil, som andre her ha sagt, begynne å utvide seg. Den vi så "sprute"/"blåse" fra seg de ytterste lagene med gass, og lage en "planetary nebula", eller "planetarisk tåke" på norsk.
Til slutt vil det bare være igjen en kompakt "liten" hvit dverg i midten av den planetariske tåken.
True phreak.
Sitat av enanthate Vis innlegg
Stemmer det Orph sier, selvom jeg vil legge til at jorden nærmer seg solen sakte men sikkert. Har hørt at det er et par cm nærmere i året, uten å ha noen kilde.

Når en stjerne dør (eksploderer eller sveller opp og forsvinner) forsvinner alt utenom tyngdekraften, som er igjen og danner et sort hull.

Si feks en stjerne på størrelse og med samme masse som Solen dør ut og legger fra seg et sort hull. Hvis et menneske er 250 miles unna med føttene vendt mot det sorte hullet, er tyngdekraftforskjellen mellom hode og føtter på hele 1G. Om vi er 50 miles unna, er nå tyngdekraftforskjellen mellom hode og føtter på over 10 000G!

Hehe, jeg digger sånne fakta =)
Vis hele sitatet...
Når jeg sier at Jordens bane rundt Solen er så godt som stabil, betyr det at det ikke er noen umiddelbar fare for at banen krymper eller vokser betydelig i løpet av overskuelig fremtid.

Solen er alt for liten til å gå supernova, og vil heller ikke bli til et sort hull..
Sitat av enanthate Vis innlegg
Når en stjerne dør (eksploderer eller sveller opp og forsvinner) forsvinner alt utenom tyngdekraften, som er igjen og danner et sort hull.
Vis hele sitatet...
Ikke alle stjerner blir til sort hull. De må være _ganske_ store for at de skal det. Større enn supernova stjerner. Tyngdekraften blir så kraftig at den sluker fusjonen før den rekker å eksplodere i en supernova, som gjør at den kollapser sammen til et lite punkt.

Vår stjerne blir ikke en supernova engang.
___
TS: Planetene faller hele tiden. De blir trukket mot sola, så slynget videre med krafta utover, forså å bli trukket tilbake av sola.
Det var nok noen som ble "sucked" av sola i starten, men nå har vårt solsystem fungert i mange millioner år. Da blir det nesten som klokkeverk.
Sitat av Xernox Vis innlegg
Ikke alle stjerner blir til sort hull. De må være _ganske_ store for at de skal det. Større enn supernova stjerner. Tyngdekraften blir så kraftig at den sluker fusjonen før den rekker å eksplodere i en supernova, som gjør at den kollapser sammen til et lite punkt.

Vår stjerne blir ikke en supernova engang.
___
TS: Planetene faller hele tiden. De blir trukket mot sola, så slynget videre med krafta utover, forså å bli trukket tilbake av sola.
Det var nok noen som ble "sucked" av sola i starten, men nå har vårt solsystem fungert i mange millioner år. Da blir det nesten som klokkeverk.
Vis hele sitatet...
Ikke sant!
Stjerner som er store nok til at de kollapser til sorte hull eksploderer også som super nova.
Noen som har tenkt noe på hva gravitasjon er? Altså ikke hva efekten av gravitasjon er, men hva som skaper den.

Kaizen
True phreak.
Sitat av Kaizen Vis innlegg
Noen som har tenkt noe på hva gravitasjon er? Altså ikke hva efekten av gravitasjon er, men hva som skaper den.

Kaizen
Vis hele sitatet...
Akkurat det er vel et av de største ubesvarte spørsmålene i den moderne fysikken.
Lurer jeg også på Kaizen. Og er det mulig å "lage" noe sånt her på Jorden? Har vi noe som kan bli så kompakt at man kan få en synlig effekt av tyngdekraften? Muligens et dumt spørsmål, men skulle likt å sett noe sånt.
gentleman #1
ViceR's Avatar
Trådstarter
Sitat av enanthate Vis innlegg
Lurer jeg også på Kaizen. Og er det mulig å "lage" noe sånt her på Jorden? Har vi noe som kan bli så kompakt at man kan få en synlig effekt av tyngdekraften? Muligens et dumt spørsmål, men skulle likt å sett noe sånt.
Vis hele sitatet...
Lage? Det vet jeg ikke. Det jeg vet, er at alt med masse har målbar gravitasjon, og det gjelder også for alle objekter på jorda. Selv de minste sandkorn.
Limited edition
Moff's Avatar
Sitat av Kaizen Vis innlegg
Noen som har tenkt noe på hva gravitasjon er? Altså ikke hva efekten av gravitasjon er, men hva som skaper den.

Kaizen
Vis hele sitatet...
Jeg har tenkt veldig mye på det. Har ikke blitt spesielt mye klokere, men for en stund siden laget jeg en tråd blant annet om dette emnet. Her er en video som viser hvordan jeg ser for meg gravitasjon:
http://www.youtube.com/watch?v=LoaOHvy5AcA
For meg så handler det om å forestille seg flere dimensjoner enn fire, hvor rutenettet du ser i videoen bøyer seg i en dimensjon som vi "ikke har tilgang til å studere". Et spørsmål som dukker opp når jeg ser akkurat denne modellen for å vise tyngdekraft på, er hvorvidt et større objekt alltid vil være dominant i tiltrekningen. Hvis man følger modellen slavisk, så vil jo det største objektet alltid ligge mer eller mindre i ro; men i verdensrommet ser vi jo at alle legemer påvirker hverandre, noe som for meg ser ut til å vise at selv det største legemet vil bli påvirket av det minste. Akkurat det er jeg usikker på fremdeles.

Et annet tema jeg tok opp tidligere, var dette med å skape tyngdekraft. De som jobber med LHC er vel kanskje de som har vært nærmest; vi husker jo all dommedagsprekingen når de startet arbeidet med å lage små, sorte hull. Disse vil nok ha en målbar tyngdekraft (mer målbar enn en gråstein, altså), selv om det ikke er et eksperiment du kan gå ut i hagen å gjennomføre.

Mitt spørsmål dreide seg om hvorvidt det var mulig å skape kunstig tyngdekraft slik vi ser ombord på romskip i science-fiction-serier. Det gikk ganske raskt opp for meg at vi ikke kan "lage" tyngdekraft, fordi dette er et resultat av stor masse. Hvis man skal oppnå en tyngdekraft som tilsvarer 1G, så må man altså ha et romskip med en masse som tilsvarer jordkloden, og da er det jo minst like lurt å bare sette en rakettmotor på jorda, og kalle det et romskip.

Det som derimot er mulig, er å utnytte motkraften til gravitasjon. Som det er påpekt lengre opp her, så trekker sola oss innover. Vi holder oss unna solen ved å snurre rundt, og denne sentrifuge-kraften er med andre ord motkraft. Hvis vi bygger en donut-formet romstasjon, og snurrer denne rundt, så vil vi kunne oppleve kunstig tyngdekraft som trekker oss ut fra sentrum. Igjen, tenk på snoren og korken - hvis du sitter på korken mens du snurer rundt, så vil du falle av rimelig fort.

Bill.mrk. Til kverulantene:
Jeg er klar over at en slik "dimensjon" sannsynligvis ikke har noe som helst med de andre fire å gjøre, jeg bruker bare utrykket for å lettere kunne forklare konseptet. For eksempel, hvis to objekter skal møtes, så trenger man fire sett med koordinater, ett for lengde, bredde og høyde, og ett for tid, slik at objektene er på samme sted samtidig. Et koordinat i gravitasjon vil i mine øyne være ganske irrelevant i en slik sammenheng.
pryoteknikmodretaor
BomberMan's Avatar
Donor
For de som lurer så må ei stjerne ha ei masse på 1,38 solmasser for å gå over til supernova-stadiet - så sola vår er egentlig ikke så langt unna.

Sitat av enanthate Vis innlegg
Lurer jeg også på Kaizen. Og er det mulig å "lage" noe sånt her på Jorden? Har vi noe som kan bli så kompakt at man kan få en synlig effekt av tyngdekraften? Muligens et dumt spørsmål, men skulle likt å sett noe sånt.
Vis hele sitatet...
http://en.wikipedia.org/wiki/Cavendish_experiment

Sitat av ViceR Vis innlegg
Lage? Det vet jeg ikke. Det jeg vet, er at alt med masse har målbar gravitasjon, og det gjelder også for alle objekter på jorda. Selv de minste sandkorn.
Vis hele sitatet...
Tja, jeg tror ikke vi har instrumenter som faktisk kan måle gravitasjonen til et sandkorn - men du har rett i at alt med masse utøver ei gravitasjonskraft.
True phreak.
Sitat av BomberMan Vis innlegg
For de som lurer så må ei stjerne ha ei masse på 1,38 solmasser for å gå over til supernova-stadiet - så sola vår er egentlig ikke så langt unna.
Vis hele sitatet...
Jeg er uenig, jeg vil si at det er ganske fuckings langt unna. Man kan tenke at forskjellen mellom 10 og 14 kroner ikke er så stor, men når man snakker om forskjellen mellom 1,989*10^30kg og 2,745*10^30kg, så blir saken en ganske annen.
Sist endret av Orph; 31. januar 2012 kl. 21:04.
Sitat av Orph Vis innlegg
Jeg er uenig, jeg vil si at det er ganske fuckings langt unna. Man kan tenke at forskjellen mellom 10 og 14 kroner ikke er så stor, men når man snakker om forskjellen mellom 1,989*10^30kg og 2,745*10^30kg, så blir saken en ganske annen.
Vis hele sitatet...
Jeg vil nok si det er mest hensiktsmessig å snakke faktorer her. Hvis det hadde vært slik at solen hadde eksplodert hvis den var 1,000001 ganger større (en økning på 0,0001 prosent), så ville jeg ikke nølt med å si at det var fryktelig tett på, selv om differansen på 1 988 435 000 000 000 000 000 000 kg er forholdsvis enormt i menneskelig skala.
Noen som har noen anelse om hva som kommer til og skje med de største stjernene vi har sett?

Vet om en der vår sol er ett støvfnugg i skala med en 500m høy skyskraper
Sist endret av Maniox; 31. januar 2012 kl. 21:28.
gentleman #1
ViceR's Avatar
Trådstarter
Det eksploderer i gjennomsnitt én supernova per 50. år, noe som er ganske lite i forhold til hvite dverger som jeg tror skjer ganske så mye oftere. 1,38 solmasser ser kanskje ikke ut som så mye mer, men er merkbar når man ser antall hvite dverger mot supernova-eksplosjoner.


Sitat av Maniox Vis innlegg
Noen som har noen anelse om hva som kommer til og skje med de største stjernene vi har sett?

Vet om en der vår sol er ett støvfnugg i skala med en 500m høy skyskraper
Vis hele sitatet...
Den største stjernen vi kjenner til, VY Canis Majoris, ventes å ende i en gigantisk supernova. Den har en diameter på ca. 3 milliarder km.
Sist endret av ViceR; 31. januar 2012 kl. 21:34.
Sitat av Kaizen Vis innlegg
Noen som har tenkt noe på hva gravitasjon er? Altså ikke hva efekten av gravitasjon er, men hva som skaper den.
Kaizen
Vis hele sitatet...
Dette forklarer ihvertfall gravitasjon mellom objekter i verdensrommet litt nærmere:

http://au.answers.yahoo.com/question...3182701AAanQpq

Anbefaler deg å lese boka The Elegant Universe, eller se filmen med samme navn for å så en liten innføring i hvordan forskere jobber for å finne ut hvordan de fire fundamentale kreftene fungerer i forhold til hverandre.
Her kommer det også frem at forskere ikke har full forståelse for tyngdekraften per dags dato.

Samtidig kan det være lurt å lese Provo sin tråd om Relativitetsteorien.
Sitat av ViceR Vis innlegg
Det eksploderer i gjennomsnitt én supernova per 50. år
Vis hele sitatet...
Dette er vel å merke kun i Melkeveien. I følge NASA er det sannsynligvis 1 milliard supernovaer per år – eller 30 per sekund – i det observerbare universet.
gentleman #1
ViceR's Avatar
Trådstarter
Sitat av Provo Vis innlegg
Dette er vel å merke kun i Melkeveien. I følge NASA er det sannsynligvis 1 milliard supernovaer per år – eller 30 per sekund – i det observerbare universet.
Vis hele sitatet...
Burde vel kanskje nevnt det, ja.
Sitat av Orph Vis innlegg
Tenk deg at du har en kork som er festet i en snor. Du holder i enden av snoren, og spinner den i sirkelbevegelser over hodet ditt. Jo fortere du spinner korken, jo større krefter må du holde tilbake (vi kaller dette sentripetalaksellerasjon, eller sentrifugalkraft på folkemunne. I dette tilfellet kaller jeg det "snorkraften", fordi det er kraften som virker på snoren, ganske enkelt). Hvis du så drar i enden av snoren, og gjør den kortere, med den andre hånden, samtidig som du spinner korken, vil hastigheten til korken øke, uten at "snorkraften" gjør det. Denne snoren er et godt bilde på tyngdekraftens rolle i et solsystem. Et legemes bane rundt et annet vil aldri være 100% stabil, men i Jordens tilfelle er den så godt som. Vi fjerner oss ikke fra, eller faller mot solen i nevneverdig grad, fordi systemet er i balanse. Hvis solen plutselig hadde fått økt massen drastisk, måtte jorden ha økt omløpshastigheten for å unngå et slikt scenario som du nevner, og vice versa.
Vis hele sitatet...

Etter som jeg har forstått, øker jorden i vekt med flere tonn hvert år pga kometer og diverse. Betyr det at det motsatte vil skje til slutt, at jorden "glipper" i sin bane rundt jorden, og farer ut i verdensrommet?
Sist endret av Tyrkeren; 31. januar 2012 kl. 23:40.
Sitat av Tyrkeren Vis innlegg
Etter som jeg har forstått, øker jorden i vekt med flere tonn hvert år pga kometer og diverse. Betyr det at det motsatte vil skje til slutt, at jorden "glipper" i sin bane rundt jorden, og farer ut i verdensrommet?
Vis hele sitatet...
Jeg vil tro dette bidraget er rimelig ubetydelig i denne sammenhengen. Jordens masse er på ca. 6x10^24kg, og solens ca. 2x10^30kg. Solens bidrag er altså ganske mye mer betydelig, siden F=GMm/r^2 (M: solens masse, m: jordens masse, G: gravitasjonskonstanten, r: avstanden mellom punktmassene). I solens indre omdannes mange tonn med hydrogen til energi hver eneste dag. ;en selv om solen mister masse som bare rakker'n, vil ikke dette utgjøre noe særlig stor forskjell i det store og det hele. Tallene det er snakk om er så enorme at man kan legge til eller fjerne en million tonn masse, og likevel vil det ikke utgjøre mer enn +-0.000000000000000000001% endring i kreftene som virker mellom solen og jorden (tilgi meg om det ikke er helt riktig antall nuller, tok det bare sånn ca.).
Sist endret av Orph; 1. februar 2012 kl. 02:42.
Sitat av Orph Vis innlegg
Jeg vil tro dette bidraget er rimelig ubetydelig i denne sammenhengen. Jordens masse er på ca. 6x10^24kg, og solens ca. 2x10^30kg. Solens bidrag er altså ganske mye mer betydelig, siden F=GMm/r^2 (M: solens masse, m: jordens masse, G: gravitasjonskonstanten, r: avstanden mellom punktmassene). I solens indre omdannes mange tonn med hydrogen til energi hver eneste dag. ;en selv om solen mister masse som bare rakker'n, vil ikke dette utgjøre noe særlig stor forskjell i det store og det hele. Tallene det er snakk om er så enorme at man kan legge til eller fjerne en million tonn masse, og likevel vil det ikke utgjøre mer enn +-0.000000000000000000001% endring i kreftene som virker mellom solen og jorden (tilgi meg om det ikke er helt riktig antall nuller, tok det bare sånn ca.).
Vis hele sitatet...
Det er riktig at solens massetap dominerer over jordens masseøkning, men faktisk er tallene slik at jordens masseøkning og solens massetap, i prosent, er overraskende nærme hverandre.

Jorden soper inn ca 108 kg masse hver dag. Siden jorden har en masse på ca 5,97·108, vil dette si at jorden øker med en faktor på ca 1,675·10-17 per dag (med andre ord, jorden er til ethvert tidspunkt ca 0,000000000000001675 prosent større enn dagen før). Når det kommer til solen, så har den en energi-output på 3,846·1026 watt, og siden E=mc2 gir dette et massetap på 4,3 milliarder kg per sekund, eller 3,10·1014 kg per dag. Og med en sol på 2·1030 kg synker massen med en faktor på 1,85·10-16 per dag (med andre ord, solen er til ethvert tidspunkt 0,0000000000000185 prosent mindre enn dagen før).

Altså er ikke solens masseendring dominerende i tyngdekraftssammenheng med mer enn en faktor på ca 10, noe man kanskje ikke skulle tro når man tenker på at solen taper ca 310 millarder tonn med masse hver eneste dag.
Sitat av Provo Vis innlegg
Det er riktig at solens massetap dominerer over jordens masseøkning, men faktisk er tallene slik at jordens masseøkning og solens massetap, i prosent, er overraskende nærme hverandre.

Jorden soper inn ca 108 kg masse hver dag. Siden jorden har en masse på ca 5,97·108, vil dette si at jorden øker med en faktor på ca 1,675·10-17 per dag (med andre ord, jorden er til ethvert tidspunkt ca 0,000000000000001675 prosent større enn dagen før). Når det kommer til solen, så har den en energi-output på 3,846·1026 watt, og siden E=mc2 gir dette et massetap på 4,3 milliarder kg per sekund, eller 3,10·1014 kg per dag. Og med en sol på 2·1030 kg synker massen med en faktor på 1,85·10-16 per dag (med andre ord, solen er til ethvert tidspunkt 0,0000000000000185 prosent mindre enn dagen før).

Altså er ikke solens masseendring dominerende i tyngdekraftssammenheng med mer enn en faktor på ca 10, noe man kanskje ikke skulle tro når man tenker på at solen taper ca 310 millarder tonn med masse hver eneste dag.
Vis hele sitatet...
Greit å få tallfestet noen av størrelsene, jeg opererte ut ifra rene spekulative størrelser... Ante faktisk ikke at jord-sol-systemets masseendring var så liten. Bøyer meg i støvet!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Very Important Pyrotechnician
hanses's Avatar
Sitat av BomberMan Vis innlegg
For de som lurer så må ei stjerne ha ei masse på 1,38 solmasser for å gå over til supernova-stadiet - så sola vår er egentlig ikke så langt unna.


http://en.wikipedia.org/wiki/Cavendish_experiment


Tja, jeg tror ikke vi har instrumenter som faktisk kan måle gravitasjonen til et sandkorn - men du har rett i at alt med masse utøver ei gravitasjonskraft.
Vis hele sitatet...
Ville bare legge til at Chandra Sekhar- grensen gjelder for hvite dverger, ikke en stjerne i hovedserien. For å få en supernova (type II) må stjernen ha en masse på minst 8-9 solmasser.
Sist endret av hanses; 22. februar 2012 kl. 18:22.