Melder meg inn jeg også, greit å vite at jeg ikke er alene. Det jeg plages med mest er å finne rette ord til å formulere meg, så det blir vanligvis så jeg må forklare noe med ord som ikke passer inn i sammenhengen i det hele tatt.

Og som mange andre så kan jeg åpne en side for å søke på noe, gløtte på telefonen for å se om jeg har fått meldinger, se på dataen igjen og glemt hva jeg skulle søke på. Så blir jeg sittende i minutter å prøve å huske hva det var for noe.

Glemte å legge til at det er helt enkle ord jeg kan glemme, som f.eks "formulere", "tragisk", "gjennomsnitt", "tippekupong", "bensinkanne", "konspirasjon", og mange flere..føler meg som en idiot..ofte.

Kjenner meg igjen på de fleste punktene. Det med å ha vanskeligheter med og formulere seg kommer nok av å være asosial. Jeg brukte enorme menger av barndommen min på spill og lignende pga mye flytting mellom byer. Fikk liksom aldri tid til å sosialisere.
Så nå som jeg har begynt å få et stabilt sosialt grunnlag, sliter jeg ofte med og snakke flytende, blir alltid noen stopp.

Jeg husker absolutt minimalt av viktige hendelser, personer og plasser lenger enn et halvår siden. Husker _ingenting_ fra jeg var under 17. INGENTING. IKKE ETT ENESTE MINNE. Utrolig irriterende, men jeg er i aller høyeste grad menneske og levende fordi om. Tenker ikke noe over det annet enn at det huff, det er kjipt og irriterende, men jeg har det fortsatt sinnsykt bra - det er jo ikke slik at jeg er gal av den grunn. Ting jeg har lært glemmer jeg aldri, da. Merkelig.

Med mindre du er dement, så burde da dette være umulig?

Det vet jeg ikke. Merk; jeg husker det jeg har lært (sikkert glemt noe, som alle andre) og slike praktiske egenskaper jeg har tileget meg, men jeg har ingen minner fra tiden før jeg var 17 som feks personer jeg brukte tiden min med, hva jeg gjorde osv. Ser det så klart på bilder, men klarer ikke knytte noen relasjon til det, annet enn at det er meg og <insert name here> på bildet.

I går rota jeg vekk to penner, fant igjen begge to 5 minutter senere, den ene fant jeg i lomma mi, den andre på bordet.
Og i går kjøpte jeg hamburger på en bensinstasjon og gikk ut i bilen og begynte og spise, plutselig kom jeg på at jeg ikke hadde betalt for burgerne.

Jeg hadde en periode for ca ett år siden der jeg var så distrè at jeg ble flau over meg selv til tider.. En gang pratet jeg med en kompis i mobilen, så måtte jeg pent avbryte han med "ehhh.. du, vent litt, jeg må finne noe" tiden gikk, og jeg gikk inn og ut av bilen for å finne det jeg leita etter. Jeg måtta ta opp mobilen igjen for å be han ikke legge på mens jeg leita. Pluselig kommer jeg på hvor tingen jeg leita etter var, den var i hånda mi, mobilen var i hånda mi, jeg prata i den!

Faren min har også en fin en: Han pratet i mobilen (haha, han og, ja) med søstra si når han var ute å kjørte. Plutselig måtte han avbryte pent med "vent litt", hun spurte hva som skjedde, og fattern svarer: "ehh, var ikke noe spessielt. Jeg bare kjørte forbi søstra mi"!

Utenom disse akutte distrè-infallene er vi nokså oppegående og normale mennesker

Kjenner meg selv igjen i det trådstrarter sier. Sliter selv med hukommelsen og konsentrasjon. Jævlig slitsomt i jobb sammenheng =(

Hvor gammel er du nå?