Sitat av
Kaizen
Hiver ut noen påstander her så får dere bekrefte eller avkrefte.
Alle mennesker er av samme rasen.
Måte å se om to dyr er av samme rase er om de får fruktbare barn sammen.
Alle hunder er av samme rase.
Hest og esel er forkjellige raser og derfor får de de som kalles mulldyr.
Dette er slik jeg husker det fra en NRK dokumentar jeg så.
psychoreader : Neandertalere i stillehavet. Tror du tar kraftig feil der.
Kaizen
Det stemmer at psychoreader hadde feil der, men kanskje han mente minimennesket
Homo floresiensis (the human hobbit)? Men du har også feil selv.
I
biologisk systematikk opererer vi med forskjellige navn på grupper, der rase er det samme som sort inne planteriket, og er totalt menneskeskapt. Ellers havner alle organismer i forskjellige grupper. Som er gryppert i et trelignende system. Der en pleier å gå så langt ut til artsnivå. Og alle gruppene en ser her, kan en finne forklaringer på innen evolusjonsteorien, og hvordan hver art er dannet osv. Og på dette "treet" har hvert nivå av "forgreining" fått et eget navn, på lista over
biologisk klassifikasjon. Og alt liv blir i vitenskapen delt opp i disse.
Der den første gruppen heter domene, så har du rike osv.
Jeg kommer her til å gi dere noen eksempler på oppdelinger opp til rase- sortsnivå. Og kanskje litt data om hver gruppe. Så får dere se hvor feil mye bruk av ordet "rase" blir.
Vi får starte med planter, i.o.m. det er "mitt" felt.
-Da begynner vi
riket med
Plantae planteriket. Og her har vi alle organismer, som har kloroplaster (klorofyll), og som kan binde CO2 og H2O til organiske molekyler.
Men det er ett unntak, og det er blågrønne alger/bakterier, disse er innen bakterieriket.
-Så kommer vi til
rekken Magnoliophyta , som på norsk blir dekkfrøete blomsterplanter. Dette vil si planter som har et skall eller fruktkjøtt rundt sine frø.
-Etter dette kommer
klassen Magnoliopsida, som er alle plantene med to
frøblad (tofrøbladete planter på norsk).
-Så kommer
ordenen Brassicales (korsblomstordenen på norsk)
-Deretter kommer
familien Brassicae (korsblomstfamilien på norsk). Her har du artene som har 4 kronblad, 4 begerblad, 1 arr og 4 lange støvbærere med 2 korte støvbærere.
-Så kommer
slekten Brassica, eller kålslekta på norsk. Her har du de fleste plantene som har noe med kål i navnet (blomkål, kålrot, hodekål, kinakål, raps, rybs, åkerkål) mens strandkål er ikke i denne slekten og vårkål er i Ranunculaceae (soleiefamilien). Alle artene som blir krysset i en slekt heter hybrider. Der noen er sterile mens andre er forplantningsdyktige. Det som bestemmer fertilitet hos hybrider er genforskjeller og antall kromosomer. For la oss si at to arter krysser seg, der art1 har 26 kromosomer, mens art2 har 28 kromosomer. Denne hybriden vil da få 27 kromosomer, og vil da få problemer med kjønnsdeling (meiose) til kjønnsceller. For en celle kan ikke ha et halvt kromosom.
-Deretter kommer
arten Brassica oleraca kål (legg merke til det første vitenskapelige navnet er slektsnavnet, mens det andre er artsnavnet). Under denne arten, er de fleste kålgrønnsakene holder til. Men slik som kålrot, kinakål og noen fler hører
ikke til denne arten!
-Mellom disse to kan du også ha gruppen
underart som får ssp. (
subi
species) det vitenskapelige navnet.
-Så kommer
overvarieten Brassica oleraca covar. capitata som blir hodekål på norsk.
-Deretter kommer
varieten Brassica oleraca covar. capitata var. alba som på norsk blir (hvit) hodekål eller hvitkål. Mens hos rødkål bytter du ut
alba med
rubra.
-Under varieten kommer
sortene her kan en nevne Legat, Jetma, Elisa, Parel, Tiara, Candisia, Sunta, Sir, Shelta, Mozart, Castello, Verdeco, Junior, Reaction, Lennox , Bartolo, Kilaxy og Squadron. Der disse er avlet fram med tanke på motstand mot plantesykdommer og hvor mange døgngrader (planter vokser fortere når det er varmt, derfor må en gange disse to faktorene temperatur og tid) de trenger, før de er høstemodne.
Og det vitenskapelige navnet for sorten Shelta blir:
Brassica oleraca covar.
capitata var.
alba 'Shelta'
Hvis vi går til dyreriket, kan vi bruke hunden Schäfer som et eksempel:
-Riket
Animalia dyreriket.
-Rekken
Chordata dyr med ryggrad kalt ryggstrengdyr.
-Klassen
Mammalia pattedyr.
-Ordenen
Carnivora som heter rovpattedyr på norsk.
-Familien
Canidae som heter hundefamilien på norsk.
-Slekten
Canis som er hundeslekten på norsk.
-Arten
Canis lupus som er arten ulv på norsk. Mens prærieulven heter
Canis latrans.
-Underarten
Canis lupus ssp.[i]
familiaris (
domesticus) er hund, mens
Canis lupus ssp.
lupuser ulv.
-Rase blir
Canis lupus ssp. familiaris 'Schäfer'mens en kan også velge rasenavnet skrevet bare med oprinnelige latinske bokstaver, da blir det 'Schaefer[i][i]'
Og alle raser/sorter er menneskeskapte igjennom bevist avl. Og etter det jeg vet, så er det ingen som har drevet noe særlig bevist avl på mennesket. Derfor blir det totalt feil, å kalle forskjell i hudfarge o.l. for raser!