I Norge som er et av de "snilleste" landene i verden misbrukes, voldtas det barn, tenåringer, ungdommer daglig. Jeg, personlig har to venninner som har blitt voldtatt seksuelt av en farsfigur. Dagens bilde på "pappa" har blitt ødelagt på mange måter, -det bildet de fleste har av pappa preges av frykt, usikkerhet, hat og sinne. Finnes det en ubetinget kjærlighet fra en far tilgjengelig for alle?

Vel, ja... Det er jo fakta at menn er voldtekts forbrytere osv, men det finnes da normale menn fordet? Jeg kjenner da flere som passer de kriteriene som du gir for en god far. Selvom jeg har et noe anstrengt forhold til min egen far, så er det til familieforholdet rundt meg (jeg er et barn av utroskap, you see...), så er det forholdet ikke til ham som person. Og joda: jeg er glad i han, og han er glad i meg. Rar tråd :P

Kommer litt an på hva du mener med "en far". Mener du da far som i fosterfar/biologisk far, eller heller en som oppfører seg "faderlig" (altså et slags mannlig forbilde).

Må for øvrig si at jeg ikke er enig med deg i at dagens "pappa" nødvendigvis er verre en "pappa" tidligere, med tanke på at incest nok har forekommet så lenge mennesket har eksistert. Trist, men sant...

Og nei, jeg tror dessverre ikke at alle har fedre som bryr seg med barna sine.

Det har vel muligens vært sånn før også, men folk skammet seg over å fortelle om det. Det var jo skam før å fortelle at man var blitt voldtatt(?).

"det bildet de fleste har av pappa preges av frykt, usikkerhet, hat og sinne"

Det er kanskje slik i din omgangskrets, men tror ikke dette er særlig representativt i resten av landet. At det finnes mange voldtekstforbrytere her i landet betyr ikke at _alle_ fedre er skurker og at de fleste jenter går rundt og hater fedrene sine.

SIer ikke at de fleste har opplevd det, det tror jeg ikke heller, men bildet av en far, eller pappa har blitt mer eller mindre preget av slike tilfeller. Spørsmålet var.. finnes det en ekte farskjærlighet, ubetinget?

Hvorfor skulle ikke det finnes? Hvorfor finnes i såfall ubetinget mors-kjærlighet, eller ubetinget kjærlighet i det hele tatt?

ubetinget = alle fleste fedre. punktum.
er ikke voldtekt seksuell uansett? ;p

<søtt>jeg vet ihvertfall at pappa'n min er gla' i meg. 'uansett hvor mye dritt jeg gjør'</søtt>

Jeg tror ikke fedre har blitt værre med årene. Det er nok heller at mer av det som skjer har kommet fram i lyset nå i det siste. De fleste er nok fremdeles gode fedre.

Det er veldig lett å tro at noe skjer hele tiden hvis det har vært mye om det i media i det siste, og som i ditt tilfelle, du får høre det av folk du kjenner samtidig. Hvis du skal kunne si noe om dette må du iallfall ha noe statistikk som viser det, ellers blir det nesten bare gjetting.

Det blir som å si at det er så mye krig og elendighet nå for tiden siden du leser om det i avisa hele tiden, eller å si at alle amerikanere er dumme.

Men alle fedre er jo voldtektsmenn, det ER mye krig og elendighet og alle amerikanere er dumme. Jeg så det på tv...

Klart det finnes ubetinget kjærlighet fra fedre. For alle... Ikke faen... Kjipt, men sånn er livet.

Voldtekt trenger vist ikke være seksuelt har jeg hørt et sted.
Hvis man går bort til en og denger han helseløs kalles det også voldtekt tror jeg.

Tror Voldtekt og incest var like utbredt før i tiden det var bare mindre "dekning" av det vi bor jo i et samfunn der alle vil vite alt *knips, knips* Når det gjelder farsfigurer så tenker jeg mest på utlevering av arbeid....

Fader vår du som er i himmelen..... etter det jeg har skjønt skal hvis han være faren over alle fedre.(hvertfall for de som troende)
*not me btw* om han har masse farskjærlighet aner vi ikke før det er for sent å vi er døde :P ... uhm kanskje vi får vise orntli farskjærlighet når vi får barn.....

Det er jo jævli synd at det skjer her i norge...assa Norge er verdens beste land å bo i og så skjer ting som dette..

lada: grov skivebom det der du.
du tenker sikkert på mishandling

Okey.
Jeg tror det er media som har størst skyld i dette her, og ikke minst mote industrien. Men så vidt jeg har skjønt, så får tenårige jenter status i vennekretsen hvis de er sammen med en eldre.
Dette er jævlig sykt, så de har veldig stor skyld dette her. Menn er noen konstanant sprengte hormontullingen som sikler ett det som ser "sexy" ut, så når moteindustien lager "sexy" klær til barn og unge jenter så begynner visse kåte folk å få stygge tanker.
Damene forstår ikke dette.
Det er likestilling som er problemet, vi er ikke like.

tror faktisk det.

morskjerligheten derimot forsvinner når barna fyller 12

Der sier du noe.. Jeg vet en som faktisk.. Han var helt uten håp og.. Han visste ikke hva han skulle gjøre... Faren hans gav blaffen i ham, det vil si, han var ikke glad i han, og han banket han noen ganger.. Han fyren ble med en av sine venner på et sånt ungdomsmøte, og der fikk han høre at Gud var hans far, han elsket han med ubetinget kjærlighet.. og han ble helt overraska.. og han fikk høre at alt han trengte å gjøre var å be Gud om å komme inn i hans liv.. og han gjorde dette da han var hjemme, alene.. og han ble frelst der og da.. og senere.. så bad han faktisk faren om tilgivelse for at han hadde gjort ham sint noen ganger.. faren ble kjempesint og hev han ut.. og etter det så fikk gutten helt fred.. han hadde bært på nag, vært bitter og sånt.. men han ble helt fri.. det er litt kult =)

jau, er lettest å huke dem når dem er knekt psykisk.. good job

Nei, de har lettere for å finne Gud når de ikke ser noen annen utvei. Menneskelig natur å prøve å finne alle andre mulige måter først...

whatever helps you sleep at night

Neida, tror nok nso har rett her ja. Akkurat som med narkomane det, når vi slenger dem inn på kristen avrusing så blir de ikke bare "avrust", de blir nemlig kristne... Når et menneske er helt på bunnen og tror at det selv ikke kan utrette noe og vet at det trenger hjelp, så er det jo seff mye lettere å tro at det er en større og mer vis "skapning" som hjelper deg, når det faktisk bare er troen på det som forandrer noe. Når man først har begynt å tro på dette så er det ikke så lett å slutte...

Vel, ekte "fas-kjærlighet" finnes vel utvilsomt. Spesielt hvis du sikter til "fars-kjærlighet" som i kjærlighet til/av en gud etc. Folk kan elske de merkeligste ting og jeg ser ikke på en forelder som en så veldig hard ting å sette pris på. Din personlige erfaring vet jeg ikke noe om, men en forelder bør "elske" avkommet, og avkommet bør igjen "elske" forelderen. Evolusjonen har gjort dette til den beste måten for oss å overleve på. Arten kan bare bestå hvis man hjelper hverandre, og tenker man seg om så er det nok mennesker som er den "største" (ikke tallmessig) rasen her på jord .

Syns det norges fedre blir satt litt i bås i denne tråden her. At avisene skriver om det betyr ikke at "alle" fedre misbruker/voldtar barna sine. Heller et mindretall.

Jeg tror gjennomsnits norske fedre er glad i barna sine, og vil dem det beste. Så er det ikke sikkert alle bruker like mye tid på å vise denne farskjærligheten til barna sine. DET er kanksje mer relevant å stille et sprørsmål ved.

Gud komme inn i hans liv?.. hjemme alene?.. denne "Gud" høres ut som den verste grisen av de alle.

uansett. "der sa du noe"?! da jeg leste det DArkWork postet (delen du siterte) tenkte jeg faktisk "ga det der i det hele tatt noen mening?"

Ja.

Jeg har vert så heldig å vokse opp med både far og mor. De har holdt sammen i over 23 år.... ikke ille i disse dager med alle skilsmisser ol.

Det finnes 3 typer kjærligheter....
1. mellom Gud og mennesker
2. Mann og dame (den du liker aller mest og har sex med..... homser og lesper, ikke ment støtende.)
3 Mellom mennesker (venner, familie)

Finnes det en ubegrenset kjærlighet mellom far og sønn/datter. Desverre tror jeg at mange av oss har blitt for selvopptatte.... Tenker for mye på hva som gjør oss glade og lykkelige.... At vi selv står i sentrum og alle andre er der for å glede oss selv. Det blir feil.. Kjærlighet er gjensidig. man kan ikke bare få og få... Med ett untak er kansje mellom foreldre... Det er ikke lett å gi kjærlighet når man bare får kastet det tilbake i ansiktet. Men det er så viktig med den oppmerksomheten. Vite at man er satt pris på. Der har foreldre den vanskligse jobben.
Tenk hvis faren din for eksempel har blitt sått da han vokste opp, så er det et natrulig handlingsmønster hos han. Han lærte det av sin far, og sån går historien det vidre. Det skal styrke til å bryte dette handlings mønsteret. Et stort til alle som greier det. Det gjelder både mor og far.
At far eller mor misbruker barna sine på en eller annen måte, viser det at de er så opptatt av seg selv at de driter i hvordan barna har det/vil få det. Det er egoisme. Konsikvenser? hvis det ikke går ut over meg gir jeg faen, kort sakt.

Det med at Gud blir trekt inn er ikke så rart. "Tro kan flytte fjell" sies det. Det er utrolig hva mennesket kan utrette bare man tror nokk på det. En historie dere sikkert har hørt før: Det var en mor som løftet en bil vekk fra babyen sin fordi hun var så glad i ungen.
Mennesket har i alle tider søkt etter det hvor vi kommer fra, og søken etter høyere makter eks. Gud. Uansett hvor du er i verden så finner vi folk som søker etter noe strekke seg etter. Et ideal. Ingen er perfekte så det er nyttesløst.. men vi vurderer situasjonen etter et mål "å gjøre ting riktig".
Jeg mener hvis du finner svaret i Gud, bare fortsett.. men ikke glem de som er glade i deg. Ta i mot råd.. ikke forsvinn i skyene.. da har du tapt.

Husk det er bedre å gi, ikke forvent noe tilbake.

Jeg kjenner faktisk flere lure, og til og med hyggelige, amerikanere.

Jeg har en datter, som jeg ihvertfall er ubetinget glad i, og jeg blir litt opprørt når S on the planet skriver "det bildet de fleste har av pappa preges av frykt, usikkerhet, hat og sinne". Vet det ble kommentert tidligere i tråden, men herregud... tror du egentlig på det selv, S?

mangen gode poeng der nyx...

Jeg håper jeg ikke sklir av topicen her nå, men
voldtekt er noe av det mest nedverdigende noen kan gjøre mot en annen. Det ødelegger offerets liv, de lever i frykt og skam i lang tid etter hendelsen. Når slike ting pågår over tid, og personen som gjør det mot deg attpåtil er et nært familiemedlem (ett som egentlig burde gitt deg ubetinget kjærlighet), blir det selvsagt værre. prøv bare å sett deg inn i situasjonen...

leste i VG eller Dagbladet (aldri lett å vite hvilken) at det var noen som hadde voldtatt noen og fått tre år. I realiteten slipper de jo også ut etter to. Det var en medium stor artikkel med store, fete typer, men nederst i hjørnet på samme side så man en liiten notis angående noen som hadde underslått noen penger fra firmaet han jobbet i . Han fikk syv år. skjevt.

Jeg tror imidlertidig på noe som kalles "total aksept," eller betingelsesløs kjærlighet, mellom forelder og avkom. Moren til nevøen min fortalte meg om det da hun var nybakt. Jeg tror også at foreldrene mine har en slik total aksept ovenfor meg. jeg har gjort så mye dritt gjennom tidene, men selv om de aldri sier det eller viser det på andre måter enn å være bekymret for meg, så vet jeg at de har lagt det bak seg (men neppe glemt det), fordi de er såpass glade i meg. Burde egentlig ikke kunne forvente noe annet.

in the old days var det vel anderledes. Har du ti unger og de 7 siste dukket opp bare fordi du var ramkaut og ikke hadde dong, og tilbringer 10 timer på jobb 6 dager i uka så...

i dyre-verdenen finnnes det jo ikke noe som heter fars-kjærlighet i det hele tatt, bortsett fra noen få unntak. vi er dyr vi og mener jeg, men vi oppfører oss heldighvis ikke alltid som dyr.

Synes egentlig denne threaden er ganske teit.
Jeg vet ikke hvordan deres fedre er, men jeg vet i a f ikke en eneste far av mine venner, slekting og bekjent som ikke er glad i sine/sitt barn og stiller opp for dem uansett.

Har merkt det er en del "kristne" folk her som liker å nevne gud i nesten hver post og sammenhang...blir teit å (på en måte) tvinge sin trosoppfatning på folk som ikke er intressert..

Sorry, vet det er en ganske lame thread, men en unregistred venn av meg ville så gjerne skrive om dette.. men men..

dj1nn: wurd@jesusfreaker

jesus my ass!