Min opplevelse på Psilocybe semilanceata.

18:45
Vi starter med å samle oss hjemme hos en kompis. Der sitter SH, JA og HS som allerede har drukket en del av sin flein te. Jeg introduserer BS til resten av gjengen som sitter der, så han vil føle seg litt trygg.

Jeg går inn på kjøkkenet å drar fram soppen jeg har i lomma. Jeg varmer/koker opp 120stk som Jeg å BS skal dele på. Så kan jeg vel nevne at vi var 3stk som delte på 97stk flein helga før denne trippen.

Soppen ligger å trekker seg i sånn presse i ca 5-10min. Mens jeg venter, tar jeg meg et godt trekk hasj av frost-chobangen, før soppen er klargjort. Jeg gjør hele prosessen veldig lett, å drikker opp hele koppen min på en gang.

19:15
Ting starter å komme i en bevegelig form å puster. Nå sitter jeg å ser etter om SH blir noe yngre i trynet, noe som han ble sist tripp. Jeg sitter i mellom BS å HS, noe HS ikke liker så godt. Siden han vil ha god plass rundt seg når han tripper.

19:30
Jeg må på dass å pisse. Jeg går inn på det lille rose dass, som nå har blitt et utrolig stort rom. Der henger plakaten av en alien som har et glass øl i hånda. Han strekker ut armene å tilbyr meg øl. Jeg rista bare på hodet, siden jeg har bestemt meg for å ikke drikke i kveld. Nå ser jeg klare, grønne mønster som dukker opp på hele veggen rundt meg. Fett nok tenker jeg, å zipper opp før jeg går ut til resten av gjengen.

19:45
Infected mushroom blir spilt på anlegget. Jeg sitter i sofaen og prøver å kose meg. Noe som ikke var så lett, siden vegger å tak har startet å riste sånn. Jeg går ut å ser på naturen rundt meg. Jeg ser mønster å masker overalt. Jeg går inn igjen å setter meg.

20:15
Jeg trodde den intense biten av trippen min var over. Mere feil kan jeg vel ikke ta. Jeg går ut å setter meg, siden det kjennes ut som hodet mitt vil falle av snart. Jeg setter meg på trappa 5m fra værandaen. Jeg sitter å ser på en mur vegg som blir større å større, samt som jeg hører en form for torden i hodet mitt. Etter noen minutter med den følelsen ser jeg katta til JA kommer i mot meg. Jeg sitter dønn i ro, mens katta kommer bort til meg for å få litt kos. Etter litt hopper den under trappa å blir søkk borte. Nei tenker jeg, å drar opp mobilen for å se hva klokka er. Noe som viste seg å bli vanskeligere en hva jeg trodde. Alle knappene jeg ser har blitt til symboler. Symboler blir det også når jeg trykker inn nr. Jeg starter på et nytt stadie i min tripp, alt blir bare værre.

??:??
Jeg har mistet kontroll på tid å dato. Dette syns jeg ikke var så moro. SH kommer ut på værandaen, som ikke er lengre en 5m unna meg. Jeg ser at SH er langt unna i forhold til hva han egentlig er. Faen så langt borte du er, sier SH. Mens vi begger ler høyt å rister på hodet!

Jeg går bort til SH å setter meg på en stol ved siden av ham. Vi sitter nå og ser på en måne som står i flammer. Mens SH er fasinert av månen, fikk jeg en følelse av at noe var ut etter å spise føttene mine. Etter jeg nevnte det til SH, ble det sånn at begge satt å så etter ting i nærheten av føttene våre. Katta ble til en pest å plage resten av kvelden.

Nå sitter SH å flytter på stjernene, mens Jeg ser de blir flytta på. Ettervert kommer HS å BS ut fra stua, og ut på værandaen. Jeg føler meg litt innestengt når de har funnet sin plass ved Meg å SH. NEI SLUTT, sier jeg til BS som sitter å dunker på stolen min. Er litt irritabelt det der. Nå står da HS bak meg med en pil i hånda. Jeg går inn i stua.

Der sitter JA å lager enda mer te. Jeg setter meg ned å tar frem en Djembe. Vi sitter nå å hører Infected mushroom, mens jeg slår i takt med Djembe'n. Mens jeg sitter der å slår, kjenner jeg også at jeg er ikke helt ferdig med å gå oppover. Jeg sitter litt til å slår, før jeg ser ned på Djembe'n å setter i et hyl, før jeg slenger Djembe'n bort i sofaen. Da hadde jeg nettopp sett et avkappet hode mellom føttene mine. Jeg sier til JA at jeg ikke føler meg klar over hvor virkeligheten er, og ber ham sette på tven. Jeg legger meg ned litt å ser på tv. Formen blir ikke noe bedre, jeg må ut å gå en tur. På tur ut kjenner jeg noe som prøver å spise på foten min.

Jeg får på meg sko fort som fy, å stikker ut på grusen. Jeg har nå en effekt i hodet som minner meg litt om max payne. Jeg går bort til fortauskanten. WOW!! Så langt ned det ble. Jeg hopper litt tilbake å går mot huset igjen. Nå står SH ut ved muren å kommer seg ikke opp pga høyden på muren, som han ser ned på. I toppen står jeg å ser ned på SH som er vertfall 100meter unna meg i mine øyne.

Jeg bestemmer meg for å gå meg en tur. Jeg starter ferden med og overbevise meg selv om at det er trygt å hoppe på de hvite linjene som går over veien. Woha, endelig over. Jeg runder svingen å ser en vei som det ikke er mulig å komme seg fram på i mine øyne. Noen 100meter har blitt til flere km.

Jeg starter å traske en stund, men det blir for tungt. Jeg setter meg ned for å ta en liten pause. Det gikk ikke, jeg starter å synke. Jeg synker nedover i jorden der jeg sitter på asfalten. I et lite byks, hopper jeg opp på den ordinære veien igjen.

Jeg får en sms. "Kom tilbake å drikk vann" fikk jeg fra HS. Det trenger ikke å være noen dum idè tenkte jeg. Uten å tenke vidre over det at jeg faktisk klarte å lese sms'en. Jeg gjør et tappert forsøk i å gå tilbake, uten å klare det siden veien har blitt så lang. Jeg bestemmer meg for å sette meg i gress kanten denne gangen. Etter hvor lenge vet jeg ikke, kommer HS, JA og SH. De er munter å jævlig. Der de går og drikker på mer flein te, jeg blir nervøs. Jeg mister alt av virkelighetsbegrep, å sier at de må slutte å drikke. De ler litt. Jeg foreslår at vi går mot byen. De bynner å le som faen. I det jeg snur meg å ser flere km fremover, som egentlig tilsvaer noen 100m.

Vi går tilbake til JA. Der sitter BS i sofaen. Alt som består av lys, har nå blitt uutholdelig for mine øyne. Jeg gir et lite øyekast på tven. Der er det masse hamster som hopper ut av noen sluser, og ned på gulvet. Etter de har hoppet ned på gulvet på tven, kommer de ut fra tven og inn på gulvet der jeg står.

Fort som faen hiver jeg på meg skoa, å hopper ut på værandaen. Jeg går å hopper over de hvite linjene igjen, akkurat tidsnok sånn at flyet ikke treffer meg lol. Jeg står ovenfor den vanskelige oppgaven i å gå så mange km. Etter litt setter jeg med ned på asfalten igjen. Noen hallusinasjoner senere, kommer BS gående. Han stiller seg bare ved siden av meg, der jeg sitter å ser ned i hullet som går til eventyrland.

NEI sier jeg til BS. Jeg skal vel faen meg ikke til noen eventyrland. Jeg befinner meg nå en plass mellom døden og virkeligheten. Jeg står nå og plukker biter av kroppen min, som har blitt meget giddy. Ettersom litt av magen min ligger på bakken, freaker jeg litt ut å setter alle bitene på plass igjen. Jeg oppfatter nå BS som en fantasi figur som ikke er ekte.

Nå bynner huden min å/bli råtne/eldre. Jeg tror med meg selv at jeg har blitt påkjørt eller noe sånt. Så jeg finner meg i en situasjon der jeg trenger et virkelighets kick av noen. Jeg ringer 113. Etter en samtale med en hyggelig frøken går jeg videre. BS kommer etter meg å spør hvem det var. Ambulansen sier jeg. Hvorfor det sier han. Du er ikke virkelig sier jeg. Med meg selv tror jeg at jeg aldri kommer til å lande, sier jeg til BS. Etter litt kommer fastlegen. Hun er nok til at jeg kommer meg ut av de hallusinasjonene jeg lenge har gledet meg over at skulle forsvinne. Ambulansen kommer etter litt. Å jeg setter meg inn å blir med til Trondheim. Jeg hadde angst opp til halsen da jeg leste av skjermen i ambulansen, da det "stod løs probe å inngen dekning". Etter noen visuelle effekter på akutten, og tid til å samle hodet mitt, bynner jeg på ferden hjem for og sove.

[right]copyright @ skriveleif.

[left]

Jeg tror det var noen på forumet som sa at det ikke lønner seg å trippe for ofte. Jeg tror han/hun har rett. For det er lenge siden sist jeg sist har hatt en så ille nedtur. For og ikke snakke om min body load som til tider var litt vel ubehagelig.

Skal du ut på tripp med egen flein, så ha det i bakhodet. At èn stor flein kan nesten ikke virke i det heletatt. Mens èn liten en kan ha en effekt som tilsvarer 10x flein.[/left]
[/right]

Jeg hadde akkuratt samme opplevelser og mening som deg de første gangene jeg turet.
Jeg erindrer en mørk leilighet, der jeg og en kompis løp rundt og prøvde å skremme hverandre i bekmørket (lyset av). Tanken var da (den gang) at vi skulle "bæde" oss selv, slik at vi kunne bli slik for alltid

Jeg tror det har litt med alder å gjøre, i tillegg til erfaringer man bygger på hele tiden. Når man er 17 år, eier man (i hvertfall jeg) ikke redsel.
De første gangene jeg spiste LSD hadde jeg aldri i livet forestillt meg at det var mulig å få en badtrip.
Men når man drar den litt for langt ut, så er det egentlig ikke så mye som skal til før man lett kan bli litt skremt. Når man blir litt eldre, får mer ansvar og mer å bryne seg på - merket jeg nå at det var lett for å begynne å tenke i "negative baner". Selv om det i og for seg ikke var så utrolig trist, eller negativt - så oppfattet jeg det som å være SUPER negativt da.
Heldigvis har jeg enda til gode å ikke kunne klare å si til meg selv :
Det er _KUN_ soppen/LSD som gjør at jeg tenker slik. Om en liten stund går det over.
____
Dette er noe som fungerer for meg, selv om det er sinnsykt ubehagelig om det først skjer noe py, å ligge å vente på at det skal gå over..
Det er da benzo'ene som en saftey kommer inn.

De siste trippene og soppene jeg spiste, husker jeg at jeg angret like etter inntak. Da er det liksom ikke ment til å bli en bra tripp, så jeg fant ut (tok meg 8-9 ganger) at nok var nok. Jeg fikk ikke halliser av de lengre, jeg ble bare rar og jævlig dårlig - i form av oppkast, kaldsvetting , magesmerter osv. Mye fysiske bivirkninger i tillegg til all den psykiske rusen som jeg ikke fikk til å fungere slik den hadde gjort tidligere.

Edit:
Jeg ser jeg har blandet nå tid og fortid en smule her..

Det er altså 2 1/2 år siden jeg sist spiste sopp. Da jeg snakker om fysiske smerter - er det da i 2004. Jeg begynte å prøve ut LSD i 1999 (microdot - LSD - sopp) i den rekkefølgen.

Jeg prøvde for første gang siden 2004 å spise sopp på søndag. Jeg spiste i under elller overkant av 100 sopp, og ble kanon drønnet. Det var i og for seg veldig morsomt - og noe jeg merket jeg hadde savnet.
Men jeg merket også hvor slitsomt det egentlig er for hodet, og hvor godt det var når det faktisk var over.

Vanskelig å si..

Jeg kan kun svare for meg selv og svaret er ikke 100% korrekt, ettersom det nesten alltid har vært snakk om forskjellige mengder av forskjellige typer, i forskjellige former.

Men meskalin må jeg si var det som gav meg den sykeste "MOST REAL" opplevelsen, der jeg sto å så inn i ett speil som pluttselig bare snudde seg vannrett, der holdt hendene mot speilet og falt inn i det. Jeg falt og falt i en slags Windows Stars screensaver modus, ett firkantet sort rom/hull med stjerner som fløy forbi i symetrisk rekkefølge.
I tillegg da jeg stillte meg mot et vindu, føltes det ut som om jeg styrte hele huset som ett helikopter, og alt inni leiligheten ble til ett helikopter der jeg -faktisk- "lettet med hele huset", og tok meg en lang fly tur over ett svært kjøpesenter som var like ved.
Jeg hadde da inntatt 3 sukkerbiter meskalin og muligens noen E'r tidligere på kvelden.

Ellers så kommer vel sopp på 2. plass. Det er pga. de sinnsyke svingningende man får på dem. Jeg spiste Flein kapsler og fersk mexican , og det må være èn av de beste turene mine.
Jeg synest vel at sopp er mer ukontrollerbart enn LSD. Dette har nok også noe med at det er vanskelig å vite 100% hvor stor mengde man har fått i seg, i tillegg til at mengden man trenger for å ture kan variere noe sinnsykt. Det har da til tider vært litt vanskelig å vite hvilket nivå trippen vil havne på.

Microdot og LSD var det første jeg prøvde, og LSD er vel det stoffet som har fungert lengst på meg.
Første gangen jeg spiste LSD var jeg vel turet i godt og vel 12 timer. Det var en utrolig opplevelse, en av de beste jeg har hatt, der ordet 'badtrip' ikke eksisterte.
LSD var det stoffet jeg dro den lengst ut med også. Spiste engang frimerker i 5 dager i strekk - noe som absolutt ikke er til å anbefalle.
Det er både dumdristig og idiotisk. Sløs med psykadelia er det også..

Jeg har inntrykk av at mange er overbevist om at LSD er mer 'heavy' enn sopp. Men ut i fra mine erfaringer stemmer ikke det.
Det kommer selfølgelig ann på hvilken mengde som er dryppet på frimerket, men med LSD har man iallefall en sikkerhet om at det ikke kan overstride ?250microgram?, arrester meg hvis jeg har feil. Er info som har foreldet seg i hjernebarken..

Jeg har opplevd å måtte spise 2 frimerker for å i det heletatt å merke det, mens det en annen gang funker som f*** med ett.
Jeg spiste en gang 4 1/2 tripp av typen krusty the clown . Jeg synest de var så svake - og satt å spiste halve og halve, der jeg helt glemte hvor mange jeg hadde spist.
Jeg hadde i tillegg gitt bort halve og halve til 3 kamerater, så da jeg tilslutt gikk tom for LSD, begynte jeg å legge sammen. 4 1/2 tripp..

Jeg hadde det helt fint - helt til jeg var så smart å skulle telle hvor mange jeg hadde spist.
Det var tanken på hvor mange jeg hadde spist som gjorde at jeg ble "dårlig", og ikke selve trippen i seg selv.
Jeg begynte å spekulere i om jeg i det heletatt kjente noen som hadde spist så mange tripper tidligere, og på hvor lenge dette egentlig ville fungere.
Jeg ble bare mer og mer paranoid og la meg til under ett kjøkkenbord, hvor hele rommet snudde seg oppned, der jeg var på 'gulvet i taket', mens de andre var i 'taket på gulvet'.
Merkverdig opplevelse - men det skulle ikke mer enn 7 timer igjen, så ble jeg helt fin igjen.
Å bytte omgivelser er ofte trikset da..


Så rett så rett.
Bare synd jeg måtte erfare det selv, før jeg skulle skjønne det.
(selv om 'macho' ikke hadde noen betyding i hva jeg gjorde.)
De gangene jeg har trykkt i meg mye, har det vært i håp om å få nye opplevelser og innpulser. Men om det alltid har vært like smart, er en annen ting