Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  66 5670
Hei alle,
Har i flere år slitt med gjentagende tunge depresjoner. Av alle ting kommer de på våren og sender meg ned i det absolutte mørket i den lyseste delen av året. Det er faen ikke til å holde ut..
Vanligvis pleier jeg å komme ut av det på høsten, men ikke i år. Har det verre enn noensinne, og har gravd meg dypt ned i selvmordstanker og faenskap. Medisiner fungerer dårlig på meg, så jeg er ganske desperat nå.. Derfor har jeg valgt å begynne selvmedisinering med mer potente saker: Amfetamin. Jeg vet selvsagt at dette kan ha noen alvorlige konsekvenser, men når alternativet er å hoppe fra en bro, kan jeg like gjerne prøve å kickstarte meg selv med pulver i stedet for å ende opp i grava.
Noen som har erfaringer med å starte opp en deprimert hjerne igjen med amf?
Jeg har mye erfafing med å bruke amfetamin mot depresjon.

Det fører somregel til mer langvarig og dypere depresjon når man bruker speed på den måten. Man speeder for å finne glede og få energi/motivasjon for å gjøre det dagligdagse. Til slutt blir alt mye gråere og værre i det man ikke har speed, en ond sirkel. Jeg endte opp med å trenge en stripe for å gidde å sti opp av senga for så en til for å "starte" dagen. Til slutt ble det nåla.

Kan nesten garantere deg dette kommer til å føre til avhengighet, og mye værre problemer en det startet med.
Rekreasjonelle doser vil gjøre alt en helvetes mye verre i det lange løp.

Terapeutiske doser med f.eks Attentin eller Elvanse kan hjelpe deg "tilbake i livet". Det har funket for meg i tunge perioder hvor jeg har isolert meg litt, i forhold til det sosiale, ryddingen hjemme og det å bli litt lettere til sinns.
Man kommer seg ut av gropa, og så tar man det derfra.

Snakker for meg selv, det kan både være farlig eller ikke funke for andre.
Jeg ser den, Passiv. Men allerede nå som jeg startet dagen med en liten dose, har jeg fått gjort mer enn jeg har gjort på en uke. Uten psykiske smerter i kroppen. Jeg må gi dette en sjanse, men vet at det er et lite sjansespill..
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Jeg ser den, Passiv. Men allerede nå som jeg startet dagen med en liten dose, har jeg fått gjort mer enn jeg har gjort på en uke. Uten psykiske smerter i kroppen. Jeg må gi dette en sjanse, men vet at det er et lite sjansespill..
Vis hele sitatet...
du faller nå for samme fellen som alle før deg, tanken om at dette kan gå bra. kanskje du tenker er en av de heldige, men det er ikke sant. du elsker den følelsen av å leve med et lite kick, men kicket vil forsvinne. til slutt tar du en stripe og kjenner ingenting. snorter i et halvgram for å desperat prøve å få et lite kick. litt energi. det funker litt, men det er ikke bra nok. alt er dritt uansett, og det er bare verre uten dopet. du vil sitte midt opp i avhengighet, og depresjon som har blitt forverret av rusmidler, du blir nok frustrert og sint på deg selv, du vil nok grine og tenke "faen hvorfor gjorde jeg dette" og angre kraftig på at du ødela for deg selv.
Det er jo en quickfix der å da, men som nevnt så blir dalene du har fra før bare enda dypere når dem kommer.
Det blir litt som å spise paracet mot hjernesvulsten sin som gjør at man har vondt i hue, ja drar den langt der men ikke langt unna sannheten egentlig.
Gi det tid så går det til hælvette, men veien dit har bare vært litt mer behagelig.
Anonym bruker
"Blå Nøkk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg vil gjerne gjøre deg oppmerksom på at speed reduserer matinntak og søvn, noe av det viktigste kroppen trenger. For nyskjerrighetens skyld, har du vurdert cannabis? Eller mikrodosering av ketamin?
For å komme seg igjennom alvorlige depresjoner trengs profesjonell helsehjelp, ikke drugs. Depresjon er en alvorlig tilstand man ikke bør behandle selv.
De som anbefaler annen narkotika som substitutt for speed bør tenke seg nøye om hva slags råd de gir.
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Passiv Vis innlegg
Til slutt ble det nåla.
Vis hele sitatet...
Hvordan var det å gå fra striper til sprøyte når du allerede har et dårlig forhold til amfetamin? Var det nesten som å ta amf for første gang igjen hvor du føler deg motivert til å gjøre alt?
Anonym bruker
"Harm Fjellrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bloodshoteye tråd in the making! Bare og følge med videre.. TS hold oss gjerne oppdatert
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Bloodshoteye tråd in the making! Bare og følge med videre.. TS hold oss gjerne oppdatert
Vis hele sitatet...

Way to soon å ikke i nærheta engang.
FYYY!
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Bloodshoteye tråd in the making! Bare og følge med videre.. TS hold oss gjerne oppdatert
Vis hele sitatet...
faen fint at du nevner selv om det gjør vondt. TS bare sjekk den tråden du. lest alt.
Anonym bruker
"Forbauset Kvitnos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Elsker når folk som spør om hjelp og råd, velger å ignorere alle svar som ikke samsvarer med det de selv mener. Samtlige av svarene på denne tråden, råder deg fra å selvmedisinere med speed mot depresjon.

Hvorfor spør om råd når du åpenbart har tenkt å kjøre ditt eget løp her?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Bloodshoteye tråd in the making! Bare og følge med videre.. TS hold oss gjerne oppdatert
Vis hele sitatet...
Bruh..

Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Hei alle,
Har i flere år slitt med gjentagende tunge depresjoner. Av alle ting kommer de på våren og sender meg ned i det absolutte mørket i den lyseste delen av året. Det er faen ikke til å holde ut..
Vanligvis pleier jeg å komme ut av det på høsten, men ikke i år. Har det verre enn noensinne, og har gravd meg dypt ned i selvmordstanker og faenskap. Medisiner fungerer dårlig på meg, så jeg er ganske desperat nå.. Derfor har jeg valgt å begynne selvmedisinering med mer potente saker: Amfetamin. Jeg vet selvsagt at dette kan ha noen alvorlige konsekvenser, men når alternativet er å hoppe fra en bro, kan jeg like gjerne prøve å kickstarte meg selv med pulver i stedet for å ende opp i grava.
Noen som har erfaringer med å starte opp en deprimert hjerne igjen med amf?
Vis hele sitatet...

Jeg er ingen ekspert på nevrovitenskap eller hjernens kjemi, men slik jeg forstår det vil hjernen til slutt bli vandt med stoffet, du utvikler toleranse. Du vil trenge mer og mer for å få ønsket effekt, samtidig som utgangspunktet ditt blir lavere og lavere, det vil kreve mer og mer av deg å få gjennomført noe uten amfetamin. Såvidt jeg har skjønt er nedturen etter en speed-binge nok til og gjøre en «frisk» person suicidal.

Å «starte opp» en deprimert hjerne med speed funker ikke på lang sikt, men det funker supert på kort sikt. Det er en veldig god grunn til at de i de siste 50 ish år har blitt enormt mye mer restriktive på amfetaminer. Det funker for å slanke seg, ja, men til hvilken pris? Du blir lykkelig i øyeblikket, men funker det langsiktig? Blir man faktisk glad av det? Skjønner du hva jeg mener?

Hjernen er dessverre sånn at man får igjen for slik adferd, om du øker mengden dopamin (kjemisk) i en periode, vil den bli desto lavere i perioden etter. Dette kan være ekstremt tøft om man i utgangspunktet er suicidal.

Jeg forstår desperasjonen din veldig godt, og om det er brua eller speeden er jo dette helt gyldig, og jeg tror de fleste ville foretrukket å se noen de er glad i på kjøret, heller enn en begravelse.

Jeg vil dog anbefale deg å ha i bakhodet at du på et punkt må lære/evne/stå i å leve uten, og oppsøke hjelp nå som du har overskuddet. Jeg ser du nevner medisiner, som gjør at jeg antar at du har vært i behandling tidligere. Er dette noe som hjalp deg (bortsett fra medisinene)? Eller har du gitt opp en eventuell samtaleterapi?
Sist endret av Door145; 17. september 2020 kl. 17:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Enig Rådyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Speed mot depresjon? HAHA, den var god. Dette prosjektet anbefaler jeg deg å legge fra deg med engang. Det kommer garantert til å gjøre depresjonen din verre. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre å putte i seg for psyken.

Beste medisinen for depresjon er å kutte ut alt av rusmidler. Men hvis du absolutt må bruke noe, forsøk heller å få deg en resept på medical weed hvis du har penger nok til å fly ned å hente i Amsterdam.
Jeg har hatt god effekt i perioder typ 3 mnd med depressjon og amf, men da i små mengder, da blir det mye roligere i hodet mitt iallfall. Ble iallfall ikke værre etterpå.
Kan legge til at jeg har vært så langt nede at rus aldri har gjort det spess værre. Etter å ha rusa meg fra sans å samling fant jeg fort ut at det jeg "trodde" var problemer var egentlig min egen feil eller ingenting, rett og slett bare en middels lang depresjon.
Vet at antideppresiva brukes endel, men dette gjør noe vannvittig med hodet mitt. Da går det fort utafor med psyke og deretter rus. Hadde ikke brydd meg om huset mitt hadde brent ned engang.
Sist endret av NokErNok; 17. september 2020 kl. 21:40.
Takker for all respons. Det var mer enn jeg trodde det skulle bli. Til dere som tenker at jeg er nok en galning som setter i gang med et crazy selvdestruktivt prosjekt, med en holdning om ikke å høre på gode råd, er det feil. Jeg er veldig interessert i å høre på både advarsler og ikke minst erfaringer fra andre som har forsøkt å restarte en deprimert hjerne med sentralstimulerende.

Nå har det seg sånn at jeg har vært på koblet på DPS`en det siste halve året og har hatt masse samtaleterapi. Har også gått til en privat psykolog i tillegg. Jeg har knasket i meg Seroxat, Qetiapine og Tolvon i romslige mengder. Jeg har faen meg også forsøkt ketamin-behandling hos Emma Sofia-klinikken, noe som er et eget kapittel verdt. Jeeezus for et sted..

Uavhengig av det; jeg slipper ikke løs fra kong Depresjon.
Han får hodet mitt til å føles som en ond sykdom, og han er i ferd med å rasere livet mitt fullstendig nå. Den dype psykiske smerten jeg må vektløfte rundt på hele dagen lang sender meg ned i knestående. Jeg har heldigvis en liten pause mellom 23 og 02, da jeg som regel våkner opp igjen, klissvåt av svette og angst, for den jævla dagen som jo ubenhørlig kommer. Og slik har jeg hatt det i et halvt år nå. Hver dag er som et mareritt, uten pauseknapp.
Resultatet av dette kjøret er for meg dypere og dypere selvmordstanker. Jeg har dessverre vært på befaring.
Så da står jeg der. En mann med barn og kone, som ikke strekker til i det hele tatt. Og for hver dag som går virker det å bli vanskeligere å dra seg ut av synkemyra.

Og nå kommer det noe jeg synes er interessant etter dag 1 på amfetamin (1 dose morgen og 1 dose klokka 14 ca). Kan vel ikke ta det noe senere, for da ryker hele natta.
Jeg har faktisk klart å gjøre en hel del ting i dag, som har ligget totalt urørt de siste månedene. Jeg har klart å ikke bare måtte fokusere på smerten. Det er som om tannjulene i hodet mitt har fått lov til å gå rundt igjen. Det er 1000 ganger mer enn de medisinene har gjort for meg. Bivirkningen med amfetaminen blir kanskje at jeg sover litt dårligere i natt, men det er jo nesten ikke mulig å sove dårligere enn det jeg gjør uansett..

Jeg følte meg jo ikke veldig staslig da skolebarna akkurat hadde gått ut døra på morgenkvisten idag og far satte seg ved kjøkkenbordet og dro i seg hvitt nyinnkjøpt pulver. Etter frokost, vel og merke.
Det første jeg tenkte da stoffet begynte å fungere var å skrive i dette forumet for å få andres erfaringer. Til nå har jeg vel egentlig bare fått advarsler, men jeg må bare si at dagen i dag har vært den beste på veldig lenge. Og jeg forstår at det har en kjemisk forklaring med en slags skummel boomerang-effekt. Men det er da faen ikke mer skummelt enn å ligge i fosterstilling og planlegge sin egen død.

Jeg ser frem til frokost i morgen. Og det er en stund siden jeg har gjort, for å si det sånn.
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
ser du for deg å dra 1 stripe om dagen?
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Takker for all respons. Det var mer enn jeg trodde det skulle bli. Til dere som tenker at jeg er nok en galning som setter i gang med et crazy selvdestruktivt prosjekt, med en holdning om ikke å høre på gode råd, er det feil. Jeg er veldig interessert i å høre på både advarsler og ikke minst erfaringer fra andre som har forsøkt å restarte en deprimert hjerne med sentralstimulerende.

Nå har det seg sånn at jeg har vært på koblet på DPS`en det siste halve året og har hatt masse samtaleterapi. Har også gått til en privat psykolog i tillegg. Jeg har knasket i meg Seroxat, Qetiapine og Tolvon i romslige mengder. Jeg har faen meg også forsøkt ketamin-behandling hos Emma Sofia-klinikken, noe som er et eget kapittel verdt. Jeeezus for et sted..

Uavhengig av det; jeg slipper ikke løs fra kong Depresjon.
Han får hodet mitt til å føles som en ond sykdom, og han er i ferd med å rasere livet mitt fullstendig nå. Den dype psykiske smerten jeg må vektløfte rundt på hele dagen lang sender meg ned i knestående. Jeg har heldigvis en liten pause mellom 23 og 02, da jeg som regel våkner opp igjen, klissvåt av svette og angst, for den jævla dagen som jo ubenhørlig kommer. Og slik har jeg hatt det i et halvt år nå. Hver dag er som et mareritt, uten pauseknapp.
Resultatet av dette kjøret er for meg dypere og dypere selvmordstanker. Jeg har dessverre vært på befaring.
Så da står jeg der. En mann med barn og kone, som ikke strekker til i det hele tatt. Og for hver dag som går virker det å bli vanskeligere å dra seg ut av synkemyra.

Og nå kommer det noe jeg synes er interessant etter dag 1 på amfetamin (1 dose morgen og 1 dose klokka 14 ca). Kan vel ikke ta det noe senere, for da ryker hele natta.
Jeg har faktisk klart å gjøre en hel del ting i dag, som har ligget totalt urørt de siste månedene. Jeg har klart å ikke bare måtte fokusere på smerten. Det er som om tannjulene i hodet mitt har fått lov til å gå rundt igjen. Det er 1000 ganger mer enn de medisinene har gjort for meg. Bivirkningen med amfetaminen blir kanskje at jeg sover litt dårligere i natt, men det er jo nesten ikke mulig å sove dårligere enn det jeg gjør uansett..

Jeg følte meg jo ikke veldig staslig da skolebarna akkurat hadde gått ut døra på morgenkvisten idag og far satte seg ved kjøkkenbordet og dro i seg hvitt nyinnkjøpt pulver. Etter frokost, vel og merke.
Det første jeg tenkte da stoffet begynte å fungere var å skrive i dette forumet for å få andres erfaringer. Til nå har jeg vel egentlig bare fått advarsler, men jeg må bare si at dagen i dag har vært den beste på veldig lenge. Og jeg forstår at det har en kjemisk forklaring med en slags skummel boomerang-effekt. Men det er da faen ikke mer skummelt enn å ligge i fosterstilling og planlegge sin egen død.

Jeg ser frem til frokost i morgen. Og det er en stund siden jeg har gjort, for å si det sånn.
Vis hele sitatet...
Det ideelle i en slik situasjon viker nesten som et utopia; men jeg skulle så veldig ønske vi levde i et samfunn der hvis man tar er slikt valg, kan noen fra helsevesenet med ekspertise kobles på. Kun for å hjelpe holde en litt i skinnet, holde en bevisst rundt eget bruk, for å unngå de store fallgruvene. Jeg føler veldig med deg, og håper du klarer holde et kaldt hode i forbindelse med mengdene som går med.

Jeg vil også anbefale deg å kjøpe test-kit; med en gang. Om du har grei nok økonomi er det anbefalt å kjøpe alle, så du for alvor kan kryss-teste stoffene. Du får tak i det på typ shangrila, eller lignende, eller https://thehup.org
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Jeg har knasket i meg Seroxat, Qetiapine og Tolvon i romslige mengder. Jeg har faen meg også forsøkt ketamin-behandling hos Emma Sofia-klinikken, noe som er et eget kapittel verdt. Jeeezus for et sted..
Vis hele sitatet...
Har du prøvd Wellbutrin? Det høres ut som du vil "opp", ikke ned som seroxat, quetapine og tolvon får deg. Wellbutrin øker nivåene av dopamin og noradrenalin. Det er den eneste antidepressivan som gjør det alle andre vanlige AD øker kun serotonin og\eller noradrenalin. Amfetamin gjør akkurat det samme, bare mye raskere, derav rusfølelse, men brukt over tid kan Wellbutrin kanskje være et bra og ikke minst mye tryggere stoff enn speed.
Anonym bruker
"Analog Valravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Nå har Jeg har faen meg også forsøkt ketamin-behandling hos Emma Sofia-klinikken, noe som er et eget kapittel verdt. Jeeezus for et sted..
Vis hele sitatet...
Sliter selv med kronisk moderat depresjon og har vurdert å dra dit, men har avventet pga. økonomi og manglende info om opplegget. Hadde satt stor pris på om du ville beskrevet opplevelsen din der. Amfetamin har jeg lite peiling på, så beklager om dette blir en avsporing.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av OneofaMind Vis innlegg
Har du prøvd Wellbutrin? Det høres ut som du vil "opp", ikke ned som seroxat, quetapine og tolvon får deg. Wellbutrin øker nivåene av dopamin og noradrenalin. Det er den eneste antidepressivan som gjør det alle andre vanlige AD øker kun serotonin og\eller noradrenalin. Amfetamin gjør akkurat det samme, bare mye raskere, derav rusfølelse, men brukt over tid kan Wellbutrin kanskje være et bra og ikke minst mye tryggere stoff enn speed.
Vis hele sitatet...
har selv gått på wellbutrin med behandlingsresistent depresjon og ptsd, fantastisk legemiddel, men vær obs på bivirkninger. skal visst være veldig sjeldent, men fikk selv hørselstap og tinnitus. ble gransket av lege og spesialist, de var enige i at det var wellbutrinen. problemene er permanente for meg, men heldigvis har det ikke blitt verre siden jeg avsluttet de, så anbefaler å slutte på dagen om man merker forstyrrelser med hørselen, ble fortalt at det ikke er farlig å gå cold turkey og merket ingen abstinenser selv bare et lite tips i tilfelle noen får samme problem og ønsker å beholde hørselen osv.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan i all verden har du kommet frem til å i det hele tatt tro at det er en mulighet for at det skulle hjulpet?! Sentralstimulerende ødelegger den naturlige produksjonen av dopamin og serotonin så man slutter å produsere det selv, siden man får påfyll fra det kjemiske stoffet. Dette vil igjen bare føre til MYE større psykiske problemer og enda værre depresjon, ja foruten de få timene du er høy på amf da. Men også med det vil hjernen trenge høyere og høyere dose for samme effekt FORDI det ødelegger reseptorene i hjernen som ellers skiller ut lykkehormonet.

Helt på tryne å begynne med eller fortsette med om man ønsker å få det bedre psykisk!

Oppsøk psykolog, og slutt med all rus, begynn med aktiviteter som øker hjernens naturlige serotonin produksjon.
Anonym bruker
"Tropisk Pegasus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan var behandlingen hos emma sofia?
Ny dag på amfetamin – nye muligheter.
Sola skinner helt inn i hodet mitt nå etter to brødskiver og én halvfeit linje.

Merket jo at det var litt vanskeligere å sovne inn i går kveld, men klarte det til slutt og fikk noen timer. Våknet opp og følte meg ganske tung, men det har jo forandret seg nå etter frokosten.

Jeg fortsetter dagen i dag med å ha energi til å få gjort ting. Håpet er at det vil hjelpe meg med å bekjempe den onde djevelen i hodet mitt. Jeg vurderer til og med å ta en treningstur, noe jeg ikke har gjort på flere måneder. Det tenker jeg djevelen misliker sterkt.
---
Wellbutrin har jeg aldri hørt om. Det høres jo interessant ut, må jeg sjekke opp.
---
Ja, altså Emma Sofia, hva skal man si? Det føltes som å komme inn på en slags amerikansk klinikk, der hovedformålet med behandlingen var å pumpe deg for penger.. Noen helt vanvittig creepy typer, som snakket om ketaminens unike egenskaper. Fikk en veneflon i armen, ble plassert i en stol og fikk stemningsmusikk på ørene. Så kom ketaminen, som selvsagt ga en interessant trip, mens behandleren Dr. Draganov satt og stirret på pasienten. Jeg tok behandlingen noen ganger, og fikk hele tiden fortalt at man måtte minst opp i 7-8 runder før virkning. Jeg kjente absolutt ingen virkning, annet enn i lommeboka. For meg var dette ikke noe annet enn noen interessante drømmer, som kostet skjorta..
Anonym bruker
"Harm Fjellrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Ny dag på amfetamin – nye muligheter.
Sola skinner helt inn i hodet mitt nå etter to brødskiver og én halvfeit linje.

Merket jo at det var litt vanskeligere å sovne inn i går kveld, men klarte det til slutt og fikk noen timer. Våknet opp og følte meg ganske tung, men det har jo forandret seg nå etter frokosten.

Jeg fortsetter dagen i dag med å ha energi til å få gjort ting. Håpet er at det vil hjelpe meg med å bekjempe den onde djevelen i hodet mitt. Jeg vurderer til og med å ta en treningstur, noe jeg ikke har gjort på flere måneder. Det tenker jeg djevelen misliker sterkt.
---
Wellbutrin har jeg aldri hørt om. Det høres jo interessant ut, må jeg sjekke opp.
---
Ja, altså Emma Sofia, hva skal man si? Det føltes som å komme inn på en slags amerikansk klinikk, der hovedformålet med behandlingen var å pumpe deg for penger.. Noen helt vanvittig creepy typer, som snakket om ketaminens unike egenskaper. Fikk en veneflon i armen, ble plassert i en stol og fikk stemningsmusikk på ørene. Så kom ketaminen, som selvsagt ga en interessant trip, mens behandleren Dr. Draganov satt og stirret på pasienten. Jeg tok behandlingen noen ganger, og fikk hele tiden fortalt at man måtte minst opp i 7-8 runder før virkning. Jeg kjente absolutt ingen virkning, annet enn i lommeboka. For meg var dette ikke noe annet enn noen interessante drømmer, som kostet skjorta..
Vis hele sitatet...
Se der ja! Da var vi ingang... Hold oss gjevnlig oppdatert
Anonym bruker
"Bred Hjort"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Årdne deg medical weed som nevnt over,trenger ikke til nederland får både bedrocan og bedica på apotek 1 i norge,må bare t sykehus spesialist først,eneste som kan søke om cannabis,makkekjørr kommer garantert til å fucke opp livet ditt bro
Anonym bruker
"Bred Hjort"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Å ja jeg har begge sortene på apotek selv så vet det er sikkert
Anonym bruker
"Tropisk Pegasus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ja, altså Emma Sofia, hva skal man si? Det føltes som å komme inn på en slags amerikansk klinikk, der hovedformålet med behandlingen var å pumpe deg for penger.. Noen helt vanvittig creepy typer, som snakket om ketaminens unike egenskaper. Fikk en veneflon i armen, ble plassert i en stol og fikk stemningsmusikk på ørene. Så kom ketaminen, som selvsagt ga en interessant trip, mens behandleren Dr. Draganov satt og stirret på pasienten. Jeg tok behandlingen noen ganger, og fikk hele tiden fortalt at man måtte minst opp i 7-8 runder før virkning. Jeg kjente absolutt ingen virkning, annet enn i lommeboka. For meg var dette ikke noe annet enn noen interessante drømmer, som kostet skjorta..[/quote]

Har sett de vanvittige prisene der ja. Synd det ikke hjalp deg. Enig i at du burde lese deg opp på wellbutrin!

Jeg forstår veldig godt du elsker den givende følelsen amfetamin gjør, virkelig. Amfetamin har slept meg ut og inn av depresjon utallige ganger. Men det endte utrolig dårlig før jeg virkelig fikk den hjelpa jeg trengte. Har du vurdert utredning for adhd?
Anonym bruker
"Mekanisk Vampyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ts er du utredet for feks ptsd? Den kommer i mange former og fasonger. En av tingene som ofte følger er depresjoner. Og det du skriver om urolige netter, våkner svett og stressa osv. Har selv ptsd og behandleren jeg går til nå sier at de nå har forsøkte forskjellige metoder mot ptsd også mot depresjoner og når de graver dypt så viser det ofte at det endel som sliter med depresjoner kan ha en ptsd som ikke det ikke er diagnose på tidligere og at når de vet hva de skal behandle så er det lettere å treffe riktig behandling.
'Depressiv_speed' du må bare sjekke ut 'KasperAG' sin LSD mikrodoseringstråd.

Jeg ømmer med deg og ønsker deg lykke til!
Samme prosedyre i dag også. Første dose klokka 08.30, og neste klokka 13.00. Har stormet igjennom resten av dagen. Og har faen meg trent. Må si at dette har gitt meg en smak av hva livet egentlig er for noe, for det hadde jeg nesten glemt. Jeg får vurdere å ta en pause i morgen, og så gå løs på en ny kur fra søndag. To dager på, én dag av, tenker jeg. Så får vi se hvordan morgendagen blir, om livskicket henger ved..
Jeg kjøpte inn fem gram før jeg startet kuren, så jeg har en del å gå på enn så lenge.
---
Joda, jeg har en PTSD i bunn. Forferdelig vanskelig familiehistorie som jeg viklet meg inn for ca 15 år siden. Det presset jeg har levd under siden har vel gjort meg bipolar i tillegg. Jeg har opplevd å ha lange hypomane episoder mellom depresjonene. Jeg går liksom fra å være et ess til å bli fullstendig vrak. Kontrastene er helt vanvittige.

Samme prosedyre i dag også. Første dose klokka 08.30, og neste klokka 13.00. Har stormet igjennom resten av dagen. Og har faen meg trent. Må si at dette har gitt meg en smak av hva livet egentlig er for noe, for det hadde jeg nesten glemt. Jeg får vurdere å ta en pause i morgen, og så gå løs på en ny kur fra søndag. To dager på, én dag av, tenker jeg. Så får vi se hvordan morgendagen blir, om livskicket henger ved..
Jeg kjøpte inn fem gram før jeg startet kuren, så jeg har en del å gå på enn så lenge.
---
Joda, jeg har en PTSD i bunn. Forferdelig vanskelig familiehistorie som jeg viklet meg inn for ca 15 år siden. Det presset jeg har levd under siden har vel gjort meg bipolar i tillegg. Jeg har opplevd å ha lange hypomane episoder mellom depresjonene. Jeg går liksom fra å være et ess til å bli fullstendig vrak. Kontrastene er helt vanvittige.
Sist endret av Depressiv_speed; 18. september 2020 kl. 22:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
kjørte samme rutina som deg, kræsja så sykt etter 2 uker psykisk at jeg skadet meg og måtte på legevakt. veldig trist å følge denne tråden.. du er forelska i amfen nå, ender sjeldent bra.
Anonym bruker
"Harm Fjellrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
kjørte samme rutina som deg, kræsja så sykt etter 2 uker psykisk at jeg skadet meg og måtte på legevakt. veldig trist å følge denne tråden.. du er forelska i amfen nå, ender sjeldent bra.
Vis hele sitatet...
Du sier kræsja pyskisk etter 2 uker? at du skadet deg? Gjerne forklar! Nyskjærrig og TS har sikkert godt av å høre det
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Du sier kræsja pyskisk etter 2 uker? at du skadet deg? Gjerne forklar! Nyskjærrig og TS har sikkert godt av å høre det
Vis hele sitatet...
har slitt med kraftig depresjon og PTSD, tullet meg borti dop for å prøve å få det bedre. begynte først veldig forsiktig for jeg hadde hørt så mye, men etter å ha testet litt selv tenkte jeg at næ, folk overdriver vel, dette var jo ikke så ille.

da begynte jeg mer jevnlig, kjørte på med 2 doser dagen for å ha effekt i ca. 12 timer slik at jeg fikk sove om natten. alt virket egentlig ok, men jeg kjente litt på at jeg begynte å bli sliten. tenkte at var samma det, bare ta et par dager pause, sove litt ekstra, og spise godt, for å komme tilbake til normalen..

våknet da opp dag 1 uten sliten og trøtt, kjente det i hele kroppen og det var som et tungt teppe over hodet. lett irritert ble jeg også, og veldig rastløs. visste ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv. så skjedde en helt normal ting, noe som ville vært litt skuffende og irriterende til vanlig, ble plutselig som et slag i sjela. jeg knuste mobilskjermen min.

høres jo helt teit ut, men akkurat det trigget da alle vonde følelser i meg, som jeg hadde ignorert istedenfor å håndtere når jeg gikk 2 uker på amfen. begynte bare å grine, sank sammen på bakken ute der jeg sto, og i frustrasjon slo jeg meg selv når jeg gråt. klarte å hente meg inn nok til å dra meg inn i leiligheta mi, men da var jeg bare fylt med vonde følelser så sterke at jeg ikke klarte å kjenne på noe positivt. følte meg fanget i et bur av frustrasjon og smerte. tankene om alt galt jeg hadde gjort i livet, alle feil eller uhell, presset på. hodet begynte å nærmest rope "se på deg, du et så patetisk, og nå skal du liksom bli narkis!? skal du virkelig skade alle rundt deg sånn?"

da knakk jeg helt, ble så sint og frustrert av meg selv og min situasjon at jeg bare tok tak i en kjøkken kniv og bestemte meg for å straffe meg selv, tenkte at dette fortjener jeg jo om jeg skal drive å skade de rundt meg.

brukte en stund på å være sint på meg selv, mye slåing, og litt kutting, brente meg også. knakk bare helt sammen den dagen, har aldri hatet meg selv så mye i hele mitt liv. jeg satt lenge og grein imens jeg så på ene såret jeg hadde pådratt meg, logikken visste jeg måtte sy, men følelsene mine sa jeg ikke fortjente det. legevakta var for folk som betydde noe. endte opp med at jeg grein meg selv i søvn når jeg ikke klarte å være våken lengre.

våknet neste dag i sjokk. hva jeg hadde gjort slo meg i trynet som ei steikepanne og jeg fikk helt panikk. hva faen hadde jeg gjort? tenkte jeg. dette var jo ille. jeg trengte legevakt, men ble litt bekymret for tvangsinnleggelse med tanke på hva jeg hadde gjort mot meg selv, men bestemte meg for å bite tenna sammen. bedre å bli låst inn på psykiatrisk i 3 dager enn å ta sjansen på å ikke få legehjelp. ringte legevakta, fortalte hele greia, og fikk raskt komme inn. de måtte rense ut av et par sår og sy de sammen, ble strips på et par, og jeg fikk dra hjem med betingelsen at jeg skulle ringe legevakta neste gang jeg kjente på noe slikt.

føler at jeg egentlig var heldig. så vondt som det var den dagen kunne jeg lett sklidd over i tanker om selvmord, og er evig takknemlig for at jeg ville straffe meg, og tenkte at det var sleipt å skulle komme unna straffen sin og gjøre andre vondt med å ta livet sitt.

har nå kommet meg fra denne episoden, men det var mørkt i hodet en liten stund. er glad jeg ikke snudde meg tilbake til amfen for å fikse problemet som kom pga at jeg hadde tatt amf. tror at det var veiskillet for meg. hadde jeg tatt amf ville jeg vært avhengig i dag.
I USA behandler de depresjon med dexamfetamin og det stoffet finnes som kjent i speed så det kan fungere det.
Anonym bruker
"Tropisk Pegasus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ville vurdert ei adhd utredning, derrav kan du få deksamf på resept.
Hvis du har nok erfaring med amfetamin til å ikke drite deg ut ved å gå våken i dagesvis, glemme avtaler og alt mulig så.. amfetamin nytes best etter to-tre uker med høyt forbruk, er lite igjen av euforien men det går an å sove hver natt Hvis man først kommer inn i rytmen.
Det er det å gå våken lenge som fører til den vegringen mot å legge seg.

PRO TIP
Har du først sovet tre netter på rad, føles det ikke lengre som verdens undergang når du køyer natt nr 4.
Sist endret av TrippyKing; 19. september 2020 kl. 18:18.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du ødelegger jo huet ditt kommer til å føle deg mer på bånn enn noen gang
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Det er i lengden denne strategien svikter og ødelegger, kortvarig kan den gi så mye effekt at man blir "frelst" og overbevist.

Samtidig er tung depresjon så innmari dehabiliterende.
Hva er et tap og en ny tragedie lengre ned veien, mot å få være menneske igjen nå? Det er et valg vi er svake for når livet stagnerer eller butter i mot.

"Regningen" kommer til slutt, og alt man har undertrykt hviler bare under overflaten.
Sist endret av meaculpaUIO; 19. september 2020 kl. 19:05.
Sitat av Depressiv_speed Vis innlegg
Jeg har opplevd å ha lange hypomane episoder mellom depresjonene. Jeg går liksom fra å være et ess til å bli fullstendig vrak. Kontrastene er helt vanvittige.
Vis hele sitatet...
Er sånn selv (ikke blitt utredet eller har fått noen offisiell diagnose. Har mistenkt at jeg er mildt Bipolar i 5-6 år, men aner ikke hvilken type mine symptomer matcher), men det er så mild hypomani og selv om depresjonene og tungsinnet suger er det tålelig, jeg er vandt til det og vet det er midlertidig. Det er bare å stå i det, for det er ikke så jævlig ille, for min del.
Å være mildt hypoman (hypomanisk?) er jo dessuten en helt fantastisk følelse! Jeg får masse energi, samtidig som jeg fint klarer å ta hensyn til de rundt meg og holde meg i skinnet i forhold til pengebruk og alt det andre som følger med. Selv om

Har ikke lest så mye, men ser brukernavnet ditt er "Depressiv_speed". Om jeg bruker amfamin + piller (som igjen blir til opiater, pils på byen og generelt brukes alle pengene opp i løpet av den hypomane fasen min) blir de hypomane periodene ganske drøye. Varer fort 1-2 måneder, det blir lite søvn og jeg føler meg helt fantastisk helt før jeg brenner ut og kræsjer i en måned.
Da er er det depresjon i senga, absolutt alt vanskelig, motivasjon er ikkeeksisterende i et par uker før det går seg til etter en måneds tid.

Bipolar + rusmisbruker er en ekstremt dårlig kombinasjon
Spesielt alkohol, kokain, amfetamin og piller.
Det finnes dog piller som brukes som medisin for Bipolare.

Bb
Sist endret av krystallkongen; 20. september 2020 kl. 22:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Enig Rådyr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Er sånn selv (ikke blitt utredet eller har fått noen offisiell diagnose. Har mistenkt at jeg er mildt Bipolar i 5-6 år, men aner ikke hvilken type mine symptomer matcher), men det er så mild hypomani og selv om depresjonene og tungsinnet suger er det tålelig, jeg er vandt til det og vet det er midlertidig. Det er bare å stå i det, for det er ikke så jævlig ille, for min del.
Å være mildt hypoman (hypomanisk?) er jo dessuten en helt fantastisk følelse! Jeg får masse energi, samtidig som jeg fint klarer å ta hensyn til de rundt meg og holde meg i skinnet i forhold til pengebruk og alt det andre som følger med. Selv om

Har ikke lest så mye, men ser brukernavnet ditt er "Depressiv_speed". Om jeg bruker amfamin + piller (som igjen blir til opiater, pils på byen og generelt brukes alle pengene opp i løpet av den hypomane fasen min) blir de hypomane periodene ganske drøye. Varer fort 1-2 måneder, det blir lite søvn og jeg føler meg helt fantastisk helt før jeg brenner ut og kræsjer i en måned.
Da er er det depresjon i senga, absolutt alt vanskelig, motivasjon er ikkeeksisterende i et par uker før det går seg til etter en måneds tid.

Bipolar + rusmisbruker er en ekstremt dårlig kombinasjon
Spesielt alkohol, kokain, amfetamin og piller.
Det finnes dog piller som brukes som medisin for Bipolare.

Bb
Vis hele sitatet...
Jeg ville bare si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har selv diagnosen bipolar type 2. Anbefale deg å prate med en psykiater
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Det er i lengden denne strategien svikter og ødelegger, kortvarig kan den gi så mye effekt at man blir "frelst" og overbevist.

Samtidig er tung depresjon så innmari dehabiliterende.
Hva er et tap og en ny tragedie lengre ned veien, mot å få være menneske igjen nå? Det er et valg vi er svake for når livet stagnerer eller butter i mot.

"Regningen" kommer til slutt, og alt man har undertrykt hviler bare under overflaten.
Vis hele sitatet...
Ja. Dette er et veldig enkelt regnestykke:

Deprimert = hjernen har for lite serotonin og dopamin. Ofte også ytre faktorer som livstilværelse sin skyld.

Rusmidler, særlig sentralstimulerende som amf og kola = en rask, kortvarig boost av dopamin. MEN på bekostning av den naturlige serotonin og dopamin produksjonen så hjernen får enda større problemer med å produsere dette naturlig.

Å bli bedre psykisk fra depresjonen og på sikt frisk så MÅ hjernens naturlige serotonin og dopamin produksjon økes til normale nivåer. Dette tar tid og er ingen umiddelbareffekt som med rumidler. Men rusbruk hindrer denne naturlige og nødvendige prosessen og gjør hjernens dopamin og serotonin produksjon ENDA dårligere. Å bli peppernarkis gir også en mer deprimerende livstilværelse så det man gjør er å sabotere både de indre avgjørende faktorene for å få det bedre psykisk og de ytre.

Det er en stooooooor feil du begår nå trådstarter! Du skyter deg selv i foten!
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ja. Dette er et veldig enkelt regnestykke:

Deprimert = hjernen har for lite serotonin og dopamin. Ofte også ytre faktorer som livstilværelse sin skyld.

Rusmidler, særlig sentralstimulerende som amf og kola = en rask, kortvarig boost av dopamin. MEN på bekostning av den naturlige serotonin og dopamin produksjonen så hjernen får enda større problemer med å produsere dette naturlig.

Å bli bedre psykisk fra depresjonen og på sikt frisk så MÅ hjernens naturlige serotonin og dopamin produksjon økes til normale nivåer. Dette tar tid og er ingen umiddelbareffekt som med rumidler. Men rusbruk hindrer denne naturlige og nødvendige prosessen og gjør hjernens dopamin og serotonin produksjon ENDA dårligere. Å bli peppernarkis gir også en mer deprimerende livstilværelse så det man gjør er å sabotere både de indre avgjørende faktorene for å få det bedre psykisk og de ytre.

Det er en stooooooor feil du begår nå trådstarter! Du skyter deg selv i foten!
Vis hele sitatet...
Det du glemmer og ta med i regnestykket ditt er selvmordsfaren TS uttrykker. Om den er reell eller ikke er ikke opp til meg å vurdere
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Door145 Vis innlegg
Det du glemmer og ta med i regnestykket ditt er selvmordsfaren TS uttrykker. Om den er reell eller ikke er ikke opp til meg å vurdere
Vis hele sitatet...
Selvmordstankene henger samme med depresjonen. Speed forværrer depresjonen og vil gjøre han mye mer suicidal i lengden. Å få korte falske følelser av eufori behandler ikke Selvmordstankene eller depresjonen, og det farlige som jeg sier med disse korte falske følelsene fra rusen det går direkte på bekostning av hjernen og gir værre og mer langvarig depresjon.

Å ødelegge hjernens naturlige dopamin og serotonin produksjon gir økte selvmordstanker, på samme måte jeg beskrev over i regnestykket.

En god regel er å tenke
Short term benefit som fører til mye værre long term problems
Eller long term natural treatment som fører til long term benefit. Det siste alternative er selvfølgelig eneste nyttige
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
En god regel er å tenke
Short term benefit som fører til mye værre long term problems
Eller long term natural treatment som fører til long term benefit. Det siste alternative er selvfølgelig eneste nyttige
Vis hele sitatet...
Først- hva i alle dager legger du i langsiktig naturlig behandling? Det er også et dårlig valg å drive med så intens språkmiks hvis du skal ha et poeng frem. (Alt jeg hører er Vegard Harm)

Slik TS legger det frem sto han med to valg (slik jeg forstår han); forsøke selvmedisinering, eller selvmord. I en slik prekær og umiddelbar situasjon gjelder kun den kortsiktige tanken, det handler om å overleve, her og nå.

Jeg prøver på ingen måte å argumentere for at dette er et godt valg. Det jeg derimot prøver å få frem er at dette er en tanke som mange i tung rus går går med. Det å kjøre den der nulltoleranse «nå er du dust og kjører livet ditt i søla», er jævla lite nyansert. Jeg mener at vi på ingen måte kan se bort i fra at både amfetamin og heroin har reddet liv, nettopp fordi de funker så jævla godt på kort sikt.

Problemet er all dritten det livet fører med seg i et samfunn som ber deg om å skamme seg og kriminaliserer adferden. Helst skal du være så hard at du klarer sitte å tigge 20kroninger, også har du resten som gjør småbrekk og/eller dealer for å holde seg flytende. Dette er jo svært mye av grunnen til at vi nå utreder en rusreform og starter smått med heroinassistert behandling!
Sist endret av Door145; 21. september 2020 kl. 03:55.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Door145 Vis innlegg
Først- hva i alle dager legger du i langsiktig naturlig behandling? Det er også et dårlig valg å drive med så intens språkmiks hvis du skal ha et poeng frem. (Alt jeg hører er Vegard Harm)

Slik TS legger det frem sto han med to valg (slik jeg forstår han); forsøke selvmedisinering, eller selvmord. I en slik prekær og umiddelbar situasjon gjelder kun den kortsiktige tanken, det handler om å overleve, her og nå.

Jeg prøver på ingen måte å argumentere for at dette er et godt valg. Det jeg derimot prøver å få frem er at dette er en tanke som mange i tung rus går går med. Det å kjøre den der nulltoleranse «nå er du dust og kjører livet ditt i søla», er jævla lite nyansert. Jeg mener at vi på ingen måte kan se bort i fra at både amfetamin og heroin har reddet liv, nettopp fordi de funker så jævla godt på kort sikt.

Problemet er all dritten det livet fører med seg i et samfunn som ber deg om å skamme seg og kriminaliserer adferden. Helst skal du være så hard at du klarer sitte å tigge 20kroninger, også har du resten som gjør småbrekk og/eller dealer for å holde seg flytende. Dette er jo svært mye av grunnen til at vi nå utreder en rusreform og starter smått med heroinassistert behandling!
Vis hele sitatet...
Jeg har forklart det grundig tre ganger og andre i tråden har forklart det.

For å få det bedre fra depresjon må den naturlige produksjonen av dopamin og serotonin økes. Rus minsker hjernens naturlige produksjon av dopamin og serotonin og gjør derfor vondt værre i hjernen, selvom det kan føles bedre akuratt mens rusen varer. Å ødelegge hjernens serotonin og dopamin produksjon med rus vil gjøre han enda mer deprimert. Jeg kjenner godt til fristelsen for å ruse seg når livet er dritt og det føles ut som at man bare vil dø men rusmiddelet forsterker bare den følelsen så fort selve rusen går ut.

Jeg har ødelagt femten år av livet mitt på den tankegangen selv, sett utallige andre ødelegge livet på den måten, og det går bare en vei. Et langt liv som narkis er ikke bedre enn å være suicidal og komme seg opp fra gropa etterhvert. Tyr man til rusmidler som konkret og direkte ødelegger serotonin og dopamin produksjonen tar det myyyyye lenger tid å komme seg opp av gropa og stabilisere hjernens naturlige dopamin og serotonin produksjon igjen etter man slutter å ruse seg.
Anonym bruker
"Villig Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
har selv gått på wellbutrin med behandlingsresistent depresjon og ptsd, fantastisk legemiddel, men vær obs på bivirkninger. skal visst være veldig sjeldent, men fikk selv hørselstap og tinnitus. ble gransket av lege og spesialist, de var enige i at det var wellbutrinen. problemene er permanente for meg, men heldigvis har det ikke blitt verre siden jeg avsluttet de, så anbefaler å slutte på dagen om man merker forstyrrelser med hørselen, ble fortalt at det ikke er farlig å gå cold turkey og merket ingen abstinenser selv bare et lite tips i tilfelle noen får samme problem og ønsker å beholde hørselen osv.
Vis hele sitatet...
Wellbutrin er litt hit 'n miss, men det gjelder vel kanskje alle antideps.
Testet de i 3 mnd uten noe effekt, 300mg. Hverken virkning eller bivirkning.
Anonym bruker
"Villig Hippokam"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Årdne deg medical weed som nevnt over,trenger ikke til nederland får både bedrocan og bedica på apotek 1 i norge,må bare t sykehus spesialist først,eneste som kan søke om cannabis,makkekjørr kommer garantert til å fucke opp livet ditt bro
Vis hele sitatet...
Er dette noe man kan få testet for depresjon i Norge? Hvis ja hvordan går man egentlig frem?
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Wellbutrin er litt hit 'n miss, men det gjelder vel kanskje alle antideps.
Testet de i 3 mnd uten noe effekt, 300mg. Hverken virkning eller bivirkning.
Vis hele sitatet...
er nok det med tanke på at alle reagerer litt forskjellig, f.eks. funker SSRIs og SNRIs for noen, men for andre (som meg) gir det ingen positive effekter i det hele tatt. wellbutrin fungerte så bra for meg at jeg innimellom vurderer å ofre hørselen og begynne med de igjen.

for TS tenker jeg at det er kanskje verdt å prøve ut, hva har man å tape om man tenker selvmord er alternativet?