Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  31 4863
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har blitt verre med alderen. Jeg blir mer og mer irritert, og lettere sint. Det kan være lyder. Noe som skjer. Folk. At ting ikke går min vei.
Startet med noen medisiner i april, fordi jeg fikk diagnose ADD. Så fikk jeg også midlertidig tilbakevendende depresjon. Dette har jeg hatt siden tenårene. Jeg grubler hele tiden, og irriterer meg så altfor fort. Jeg føler livet har blitt veldig kort på samme tid som vi skal ta alt så forbanna alvorlig! Vi skal ikke gi faen i noe, vi skal helst ha selvdisiplin og leve så kjedelig som mulig!
Jeg klarer ikke akseptere at fæle ting skjer. Bare flaks så lenge det ikke er meg liksom? Hva er livet å være så glad for? Er foreldrene våre egentlig slemme? Som setter oss til livet?
New generation
colakork's Avatar
Ta deg en fjelltur og finn noe fleinsopp? Opplev å miste grepet på alt du har kjent til for å så sakte få tilbake kontroll og normale tanker...

Etter det er du glad for å bare være Jens... Som må på jobb, for å kunne mate seg selv, og ha råd til å sitte foran TVen.

Du trenger et jævlig klask i trynet av naturen selv! En påminner om at du skal DØ en dag og ALDRI få ligge i en myk sofa igjen.

Og jamann. Foreldrene våre dro oss inn i dette mens de var rusa på kjærlighet. De tenkte nok ikke lengre enn det.

Hvis det er noen trøst ble jeg født mens pappa trodde mamma var på P-piller :P

Hva gjør du om dagene? Jobber du?
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av colakork Vis innlegg
Ta deg en fjelltur og finn noe fleinsopp? Opplev å miste grepet på alt du har kjent til for å så sakte få tilbake kontroll og normale tanker...

Etter det er du glad for å bare være Jens... Som må på jobb, for å kunne mate seg selv, og ha råd til å sitte foran TVen.

Du trenger et jævlig klask i trynet av naturen selv! En påminner om at du skal DØ en dag og ALDRI få ligge i en myk sofa igjen.

Og jamann. Foreldrene våre dro oss inn i dette mens de var rusa på kjærlighet. De tenkte nok ikke lengre enn det.

Hvis det er noen trøst ble jeg født mens pappa trodde mamma var på P-piller :P

Hva gjør du om dagene? Jobber du?
Vis hele sitatet...
Hva slags sopp?! Jeg aner ikke hvordan tilberede en gang? Jeg liker ikke fjellturer. Men hvorfor narko om man ikke skal bruke det? Snus har jeg vært uten i 2 uker nå, men ser liksom ikke vits å slutte.
Jeg vet jo at vi vil bli lei av livet uansett hcordan det er noen ganger. Men jeg bare forstår ikke hvorfor jeg er som jeg er! Mange vil sikkert bytte med meg. Kanskje jeg har det for bra? Men jeg klarer jo ikke glede meg over noe nesten
Blitt verre med alderen - hvilken alder da?
Ikke frekt ment, men dette høres ut som rimelig typisk fase mange 18-22 år +/- går gjennom.

Du skildrer på en måte at du synes det er teit at vi angivelig skal ta alt så forbanna alvorlig, samtidig er det jo nettopp dette du gjør - tar alt så forbanna alvorlig ved å lett irritere deg, bli sint og gruble hele tiden.
Det er ingen som forventer at du skal ha selvdisiplin, leve så kjedelig som mulig eller ta en dritt på alvor, uten om hensyn til medmennesker.
Du forteller deg selv en masse dumme løgner.

Du er din egen verste fiende og ville vært tjent med å rett og slett senke skuldrene dine og prøve å finne en måte å roe alle tannhjulene oppe i toppetasjen som spinner ut av kontroll på overtid.

Er litt streng nå, men vil deg bare godt vet du.
Jeg tror at det beste for deg her ville vært å prate med en psykolog. Som en personlig tanke så var jeg i mye større grad irritert på div. ting før, men jeg har lært meg at det er ingenting jeg får gjort med de tingene og isteden for å kjempe imot alt mulig rart så får jeg bare la ting skje og prøve å gjøre det beste ut av hver situasjon for min egen del. Er det så himla viktig hva folk mener om ditt eller datt? Er det verdt det å føle seg dårlig for å prøve å finne ubrukelige svar på alt mulig?
New generation
colakork's Avatar
Hmmmmmmmmm...

Du har fortsatt mye i vente.
Jeg er sikker på at du bare hadde behov for å få ut litt men siden vi er nede her:

Du er unik, og en unik historie skal du få. Hvis du har det godt nå så bør du nyte det og huske at en dag skal du synse om disse dager hvor ting var lett.

Dine tider kommer. Både nytelsen og strevet! Livet skal alle få...

Kanskje du skal gjøre en endring og krangle litt når folk irriterer deg. Og kanskje du skal smile litt mer over at jeg som ikke kjenner deg fortsatt vil "se" deg smile...

Idk. Livet er noe dritt men, så kommer de stundene, der alt er verdt det.
Sitat av colakork Vis innlegg
Ta deg en fjelltur og finn noe fleinsopp? Opplev å miste grepet på alt du har kjent til for å så sakte få tilbake kontroll og normale tanker...

Etter det er du glad for å bare være Jens... Som må på jobb, for å kunne mate seg selv, og ha råd til å sitte foran TVen.

Du trenger et jævlig klask i trynet av naturen selv! En påminner om at du skal DØ en dag og ALDRI få ligge i en myk sofa igjen.

Og jamann. Foreldrene våre dro oss inn i dette mens de var rusa på kjærlighet. De tenkte nok ikke lengre enn det.

Hvis det er noen trøst ble jeg født mens pappa trodde mamma var på P-piller :P

Hva gjør du om dagene? Jobber du?
Vis hele sitatet...
Jeg er i grunn enig med deg, men pass på å ikke anbefale sopp til hvem som helst fordi det har hjulpet deg. Jeg skjønner din iver til å dele oppskriften på å ordne opp i topplokket og få et friskere perspektiv på livet ved hjelp av psykedelika, for det har fungert utmerket for meg også, men det er en litt ekstrem måte å gjøre det på. Det er langt fra alle som vil takle en slik opplevelse på et bra vis, og kan faktisk få det mye verre med seg selv. Psykolog er første stasjon her.
Er selv en fyr som ble lett irritert, spesielt over folk rundt meg.
Les om NAC, et kosttilskudd som "drepte" irritasjon jeg hadde.
Kilde:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7025748/
Denne handler om mennesker med autisme, men fungerer utmerket hos "friske" også.
Tar 1800-2400 mg x 2/dag
Du burde lese boka "The Subtle Art of Not Giving A Fuck" skrevet av Mark Manson. Finnes også som lydbok hvis du foretrekker det.
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Inflammasjon Vis innlegg
Er selv en fyr som ble lett irritert, spesielt over folk rundt meg.
Les om NAC, et kosttilskudd som "drepte" irritasjon jeg hadde.
Kilde:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7025748/
Denne handler om mennesker med autisme, men fungerer utmerket hos "friske" også.
Tar 1800-2400 mg x 2/dag
Vis hele sitatet...
Hvordan kan dette drepe irritasjon? Dreper det overanalysering? Det er der mitt problem er. Jeg får angst så fort jeg har fritid fordi da begynner analyseringen.
Dette brukes jo mot bronkitt.
Anonym bruker
"Lettet Klappmyss"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har ADD selv så skjenner meg igjen. Alt for mye irriterer meg og er derfor mye i dårlig humør. Smiler svært sjelden, fordi jeg er glad.

Svært lite gir glede og gleden er alltid kortvarig. Selv sliti med desperasjon siden så lenge jeg kan huske.

Noen tips har jeg ikke unntatt å gi litt mer faen, prøver selv å ta leg i det "Bare gi faen, de snakker ikke høyt for å irritere. Selvom ikke jeg koser meg har andre full rett til å kose seg" feks
Har du prøvd ADHD/ADD medisiner?
Sist endret av Alge; 28. juli 2020 kl. 18:15.
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Alge Vis innlegg
Har du prøvd ADHD/ADD medisiner?
Vis hele sitatet...
Ja jeg går jo på det. Er på 3. Resepten Aduvanz 30mg
Funket veldig veldig bra 1. uken, veldig bra uken etter og etter. Frem til nå kommer sinnet gradvis mer og mer. Jeg analyserer igjen. Tenke og tenke. Blir irritert og sint av lyder. Barn som gråter på kjøpesenter, krangler på lekeplassen. Traktor eller noe annet med grusom motorlyd kjører forbi når jeg slapper av.
Utålmodig og blir fort sint igjen på meg selv fordi jeg ikke føler jeg har mestret livet.
30mg er minste dose, tenker dette muligens er litt lite

Fungerer de første ukene også kan en dosejustering være på sin plass
Sist endret av Alge; 28. juli 2020 kl. 18:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Alge Vis innlegg
30mg er minste dose, tenker dette muligens er litt lite

Fungerer de første ukene også kan en dosejustering være på sin plass
Vis hele sitatet...
Dette ble nevnt til legen men hun vil holde meg på minste. Men hva skal jeg da dersom jeg må øke hver 3.mnd?? Neste er 40 så er 70 høyeste dose.
Hva gjlr du når du når 70? Og det ikke lenger funker
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Dette ble nevnt til legen men hun vil holde meg på minste. Men hva skal jeg da dersom jeg må øke hver 3.mnd?? Neste er 40 så er 70 høyeste dose.
Hva gjlr du når du når 70? Og det ikke lenger funker
Vis hele sitatet...
At ting fungerer bra i starten også dabber av litt er ikke uvanlig, men ja de slutter å fungere etter en stund, det er derfor man ofte bruker sånne medisiner ved siden av annen behandling. Toleranse pauser er heller ikke uvanlig, feks i sommerferier osv. Vist du hadde gått opp til 50mg så tror jeg muligens det hadde holdt seg lenger stabilt der enn hva 30mg gjorde, det er ikke uvanlig at man må etterjustere dosen litt på disse, jeg er ingen lege tho så om legen tenker noe annet så skal ikke jeg si at det er feil, snakker bare av egen erfaring med lignede medisiner
Anonym bruker
"Kjent Grevling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det må være den mest bortskjemte thirdworld "problem" stillinga jeg har lest her inne bortsett fra hun autisten fra kvinneguiden som spamma med lignende sutring om at alt var så kjedelig og ble banna fra kvinneguiden fra å spamme det i utallige tråder.

Hvis du irritererer deg så mye over folk så får du flytte langt ute der ingen skulle tru at nokon kunne bu da, så slipper du å omgås med noen. Der slipper du også å irritere deg over andre ting for du trenger ikke se på tv eller bruke Internett og kan gjøre ting i ditt tempo og det du har lyst til uten at noen skal blande seg i det.

Ingen som stopper deg fra flytte og starte et annet liv.
Vil ikke anbefale noe.. MEN. Om du plages over lengre tid og det ikke hjelper å prate med noen profesjonelle.

https://www.medicalnewstoday.com/art...dma-depression

Gjør GRUNDIG research.
Anonym bruker
"Kjent Grevling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av revo85 Vis innlegg
Vil ikke anbefale noe.. .
Vis hele sitatet...
Oh but you just did
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det må være den mest bortskjemte thirdworld "problem" stillinga jeg har lest her inne bortsett fra hun autisten fra kvinneguiden som spamma med lignende sutring om at alt var så kjedelig og ble banna fra kvinneguiden fra å spamme det i utallige tråder.

Hvis du irritererer deg så mye over folk så får du flytte langt ute der ingen skulle tru at nokon kunne bu da, så slipper du å omgås med noen. Der slipper du også å irritere deg over andre ting for du trenger ikke se på tv eller bruke Internett og kan gjøre ting i ditt tempo og det du har lyst til uten at noen skal blande seg i det.

Ingen som stopper deg fra flytte og starte et annet liv.
Vis hele sitatet...
At han er irritabel er bare litt av symptombilde. Du velger å overse alt fra overtenking til angst og depresjoner. Elendig innlegg
Anonym bruker
"Forbauset Kvitnos"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Har blitt verre med alderen. Jeg blir mer og mer irritert, og lettere sint. Det kan være lyder. Noe som skjer. Folk. At ting ikke går min vei.
Startet med noen medisiner i april, fordi jeg fikk diagnose ADD. Så fikk jeg også midlertidig tilbakevendende depresjon. Dette har jeg hatt siden tenårene. Jeg grubler hele tiden, og irriterer meg så altfor fort. Jeg føler livet har blitt veldig kort på samme tid som vi skal ta alt så forbanna alvorlig! Vi skal ikke gi faen i noe, vi skal helst ha selvdisiplin og leve så kjedelig som mulig!
Jeg klarer ikke akseptere at fæle ting skjer. Bare flaks så lenge det ikke er meg liksom? Hva er livet å være så glad for? Er foreldrene våre egentlig slemme? Som setter oss til livet?
Vis hele sitatet...
Vet ikke hvordan forhold du har til idrett, men kan anbefale boksetrening da helst med litt sparring. Kan så å si garantere at de dagene du orker å få ræva opp på trening, vil være dager du ikke har dette problemet.
Det der med adhd og overanalysering er kjent problematikk for egen del. Det jeg tilslutt gjorde for å redusere/slutte og overanalysere absolutt alt var å innse hvor utrolig lite hjelp det var i denne analyseringen, også
googla jeg «How to stop overthinking», og fulgte rådene jeg fant.

Det er ganske vanlig at angst og depresjoner går hånd i hånd med adhd, for egen del fikk jeg angst fordi jeg overtenkte alt og stressa noe verre, også ble jeg deprimert fordi jeg ikke greide å kutte ut.

Kan også anbefale mindfullness, da er det myyye lettere etter en tid å velge hvordan man reagerer på det man føler, og kan i større grad håndtere stress + irritasjonsmomenter. Er ellers enig med de andre her om at dosen høres for lav ut. Be om å få tatt ett serumspeil hos legen din, da kan de sjekke om du forbrenner virkestoffet i medisinene dine for fort, og dermed kan de øke dosen din. Det kan høres ut som om det er tilfellet hos deg, da jeg synes det høres vel raskt ut å få økt toleransen så fort. Til sammenlikning har jeg stått på Ritalin i 1,5 år, og må først nå justere opp. Selv om sånt som hvor raskt man forbrenner er nokså individuelt.
Anonym bruker
"Svak Ørret"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sjekk testosteronet ditt hos legen.

Jeg ber deg.

Ikke vent i 25 år slik jeg gjorde:

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/...et-testosteron
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Deceptive Vis innlegg
Det der med adhd og overanalysering er kjent problematikk for egen del. Det jeg tilslutt gjorde for å redusere/slutte og overanalysere absolutt alt var å innse hvor utrolig lite hjelp det var i denne analyseringen, også
googla jeg «How to stop overthinking», og fulgte rådene jeg fant.

Det er ganske vanlig at angst og depresjoner går hånd i hånd med adhd, for egen del fikk jeg angst fordi jeg overtenkte alt og stressa noe verre, også ble jeg deprimert fordi jeg ikke greide å kutte ut.

Kan også anbefale mindfullness, da er det myyye lettere etter en tid å velge hvordan man reagerer på det man føler, og kan i større grad håndtere stress + irritasjonsmomenter. Er ellers enig med de andre her om at dosen høres for lav ut. Be om å få tatt ett serumspeil hos legen din, da kan de sjekke om du forbrenner virkestoffet i medisinene dine for fort, og dermed kan de øke dosen din. Det kan høres ut som om det er tilfellet hos deg, da jeg synes det høres vel raskt ut å få økt toleransen så fort. Til sammenlikning har jeg stått på Ritalin i 1,5 år, og må først nå justere opp. Selv om sånt som hvor raskt man forbrenner er nokså individuelt.
Vis hele sitatet...
Jeg startet med Ritalin men økte 1 dose hver 2.uke. Hver uke prøvde vi fordeling. Nådde 60mg og de satte meg over på Aduvanz. Serumspeil??? Kan de virkelig sjekke om jeg forbrenner det for fort?
Anonym bruker
"Kjent Grevling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du spør om foreldrene våres egentlig er slemme som setter oss til livet og det gjør meg forbanna. Det er for helsikes ikke foreldrene dine sin skyld at du ikke klarer å etablere deg med mer meningsfylte ting i livet og heller ikke dems skyld at du er født med adhd. Du sier alt er så strengt og at alt er så kjedelig, men hvis du hadde sørget for å ha litt selvdisiplin og tatt tak i deg selv så hadde du fått til å få et bedre liv også. Med diagnoser kan det være man må gjøre ting litt anderledes men jeg ser ikke hvordan adhden din skal endre noe. Det som derimot kan la seg endre og som du bør gjøre en innsats for å endre er hvordan du oppfatter livet og ting rundt deg, det kan henge sammen med depresjon at alt er irriterende og meningsløst så antidepressiva og kognitiv terapi kan hjelpe deg. Men mest av alt så er det det å komme seg vekk fra det man er misfornøyd med. Er du misfornøyd med deg selv så jobb med deg selv, er du misfornøyd med det du bor så flytt, osv.
Og i terapi er det avgjørende at du endrer innstilling til å være mottakelig for hjelpen og praktisere de tanketeknikkene med å snu tankene dine også i dagliglivet og ikke bare sitter hos psykologen å tenker at dette ikke hjelper og dra hjem igjen å ikke gjøre en dritt for endring for da kommer du ingen vei. Selvom det å endre livet kan ta lang tid så er det viktig å lære seg å ikke fôre de negative tankene. Når ting irriterer deg så hev deg over det og se det i det store bildet hva som faktisk betyr noe og ikke, sannsynligvis er det helt betydningsløse ting som irriterer deg og ved å la deg irritere råtner du bare i det negative tankesettet. Kjøp bøker om å lære å tenke positivt og gå i kogntiv terapi, test ut forskjellige hobbyer og få deg noen nye venner, bytt jobb om du irriterer deg over den eller snu tankene til at det kjedelige du gjør er for å få muligheten og friheten til å gjøre andre ting du har lyst til! Livet er ikke en spennende kurve hele tiden, om man skal se det i en graf så er det meste man gjør i hverdagen kjedelig og man er nødt til å ha en viss disiplin men sånn er det for alle og man lærer seg å sette mere pris på de små tingene selvom man ikke lever i en actionfilm. Og igjen, nei foreldrene dine er ikke slemme som har satt deg til livet. De kan tenke at du er slem mot deg selv som ikke bruker den gaven livet er til å gjøre noe mer konstruktivt og givende for deg selv.
Såpekoker av rang
Det her høres jo egentlig ut som endel av bivirkningene enkelte kan få av disse preparatene. Opplevde noe av det samme på Aduvanz, men kanskje aller mest Ritalin. Jeg forstår meget godt hvorfor terapauten ville trappe opp sakte og hvorfor det står om selvmordstanker og slikt i pakningsvedlegget. Jeg tenkte at "neh, det takler jeg, come at me", men måtte omsider slutte etter noen uker med produktivitet og god stemning. Ble til slutt apatisk, blottet for empati og kjærlighet for noe som helst. Alt virket totalt svart og meningsløst på et helt nytt nivå jeg aldri hadde kjent på før. Dama mi på den tiden var bare en irriterende dritt som var til plage og bry, spesielt om hun var lei seg eller gråt over noe. Eneste jeg klarte var å si et eller annet destruktivt og jævlig og se tomt på henne.

Hadde heller anbefalt deg å slutte enn å ta høyere dose.
Sist endret av monoid; 30. juli 2020 kl. 02:32.
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av monoid Vis innlegg
Det her høres jo egentlig ut som endel av bivirkningene enkelte kan få av disse preparatene. Opplevde noe av det samme på Aduvanz, men kanskje aller mest Ritalin. Jeg forstår meget godt hvorfor terapauten ville trappe opp sakte og hvorfor det står om selvmordstanker og slikt i pakningsvedlegget. Jeg tenkte at "neh, det takler jeg, come at me", men måtte omsider slutte etter noen uker med produktivitet og god stemning. Ble til slutt apatisk, blottet for empati og kjærlighet for noe som helst. Alt virket totalt svart og meningsløst på et helt nytt nivå jeg aldri hadde kjent på før. Dama mi på den tiden var bare en irriterende dritt som var til plage og bry, spesielt om hun var lei seg eller gråt over noe. Eneste jeg klarte var å si et eller annet destruktivt og jævlig og se tomt på henne.

Hadde heller anbefalt deg å slutte enn å ta høyere dose.
Vis hele sitatet...
Jeg var verre FØR medisinering! Tror ikke jeg skal skylde på medisinen for å si det sånn
Anonym bruker
"Rik Skoglemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva annet fyller du hverdagen din med? Begynn å gjør ting som gir deg viktigere ting å tenke på enn å bruke hjernen på å irritere seg og gruble.
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hva annet fyller du hverdagen din med? Begynn å gjør ting som gir deg viktigere ting å tenke på enn å bruke hjernen på å irritere seg og gruble.
Vis hele sitatet...
Det er utenfor min kontroll mye av det som skjer. Jeg venter på svar fra flere arbeidsgivere men korona gjør alt usikkert. Skulle egentlig i jobb men da kom korona og folk mister jobbene sine og fikk reduser stillingene sine. Folk ble sagt opp
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Oh but you just did
Vis hele sitatet...
det er forskjell på å komme med ett alternativ og anbefale ett alternativ
Anonym bruker
"Redd Esel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det er utenfor min kontroll mye av det som skjer. Jeg venter på svar fra flere arbeidsgivere men korona gjør alt usikkert. Skulle egentlig i jobb men da kom korona og folk mister jobbene sine og fikk reduser stillingene sine. Folk ble sagt opp
Vis hele sitatet...
det er jo ikke utenfor din kontroll hva du finner på i hverdagen! legger selv merke til at om jeg holder meg opptatt med aktiviteter som fenger så filtrerer hjernen min ut mye støy! er selv en sånn person som raskt blir sur over visse lyder, så jeg har tatt tiltak ved å ha støydempende headset+musikk, eller bruke øreplugger om nødvendig, og holder meg unna visse plasser i tidsrommet det støyer mye. f.eks. går på matbutikken tidlig på morgenen da det er som regel roligst, bare gamliser som tusler rundt

annen ting som hjelper meg er å ha litt annen døgnrytme, dvs. at jeg enten legger meg sent, eller står opp veldig tidlig, da det er minst aktivitet på denne tiden. etter kl 10 på kvelden og før kl 6 er det ganske rolig, der jeg bor virker det som om 03.00 er den roligste tiden og synes selv det er herlig å kunne gå meg en tur der jeg max ser 5 personer og 3 biler kjører forbi.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
I korte perioder syns jeg det er helt ok å bare numme seg selv mot alt som skjer, og kun gjøre det som forventes.
Dårlig skjult anbefaling om å kjemikaliere vekk følelser noenganger, problemer at dette ikke er en god strategi i lengden.

En kompis av meg skrøt mye av Foodora i dag som arbeidsgiver for folk som hadde kommet skjevt ut, fordi det fikk dem i fysisk form, de fikk syklet vekk psykisk vondt, blir du normalt god kan du tjene 2-300 kr/t ifølge han. Vurderer å ta to uker sjæl.

Ellers blir man jo irritabel og fucked up av ritalinbruk i seg selv spørru undertegnende, alltid en bakside, det som skal opp skal ned, nada gratis lunsj
Sist endret av meaculpaUIO; 4. august 2020 kl. 15:56.