Heisann, partneren min har endelig gått med på misbruksbehandling. Han fikk en betinget fengselsdom med de vilkårene og det er nok eneste som hadde fått han i det. Jeg har prøvd mange ganger før og familien hans har prøvd mange ganger før men da har han nektet og ment han ikke har et problem.
Vi var samboere men jeg flytta ut for et år siden pga rusoppførselen hans og mange brutte løfter. Nå skal han levere urinprøver ukentlig, og i misbrukssamtaler annenhver uke i 6 måneder. Noen som vet hvordan det er? De skal også hjelpe han med jobb. Det jeg lurer på er hvordan jeg kan støtte han? Han hater møter og forpliktelser så jeg har lyst til å kjøre han til og fra, men er redd han vil assosiere meg med den negative tvangen da? Og bør jeg spørre han om hvordan møtene har vært hver gang jeg henter han, snakke om innholdet, veien videre og sånne ting, eller bør jeg unngå all snakk om rus og rusfrihet fordi han vil trenge pauserom fra snakk om det og bare bli snakket til om normale ting? Ser for meg at vi f eks kjører å spiser og shopper litt og sånn etter møtene så han får en belønning, men vet ikke om jeg skal ignorere problemet og elefanten i rommet når han ikke vil bli sett på som en med misbruksproblem, eller om jeg skal spørre og snakke om det like naturlig som man snakker om hvordan en dag på jobb eller et kurs på skolen har vært og hva de må huske på til neste kursdag? Håper noen kan guide meg litt for jeg vil motivere han nå til endring og åpenhet, ikke få han til å føle seg mindreverdt eller satt i bås og shutter down, som han har hatt lett for når man har tatt alvorsprat om problematikken hans før.
Vi var samboere men jeg flytta ut for et år siden pga rusoppførselen hans og mange brutte løfter. Nå skal han levere urinprøver ukentlig, og i misbrukssamtaler annenhver uke i 6 måneder. Noen som vet hvordan det er? De skal også hjelpe han med jobb. Det jeg lurer på er hvordan jeg kan støtte han? Han hater møter og forpliktelser så jeg har lyst til å kjøre han til og fra, men er redd han vil assosiere meg med den negative tvangen da? Og bør jeg spørre han om hvordan møtene har vært hver gang jeg henter han, snakke om innholdet, veien videre og sånne ting, eller bør jeg unngå all snakk om rus og rusfrihet fordi han vil trenge pauserom fra snakk om det og bare bli snakket til om normale ting? Ser for meg at vi f eks kjører å spiser og shopper litt og sånn etter møtene så han får en belønning, men vet ikke om jeg skal ignorere problemet og elefanten i rommet når han ikke vil bli sett på som en med misbruksproblem, eller om jeg skal spørre og snakke om det like naturlig som man snakker om hvordan en dag på jobb eller et kurs på skolen har vært og hva de må huske på til neste kursdag? Håper noen kan guide meg litt for jeg vil motivere han nå til endring og åpenhet, ikke få han til å føle seg mindreverdt eller satt i bås og shutter down, som han har hatt lett for når man har tatt alvorsprat om problematikken hans før.