Ja, spørsmålet lyder altså: Hvorfor ta vare på språk/språklig mangfold?

Jeg mener: hadde det ikke vært bedre om alle snakket samme språk? F. eks engelsk (mest sannsynlig etterhvert)? Da hadde alle forstått hverandre, og du trenger ikke være mester i et annet språk en morsmålet ditt for å lære noe (tenker på f. eks programmering).

Snakker ikke om at land skal miste sin identitet helt og alle oppfører seg likt, kun språk altså.

Personlig snakker jeg flytende norsk og samisk og relativt bra engelsk, men vitsen med og kunne (f. eks) samisk (utenom og snakke "hemmelig" ute blandt folk)?

Hvorfor vil folk bevare språk (utenom at det "er en del av identiteten")? Ser jo facebook grupper som "bevar det samiske språk!!". Andre språk igjen lager heller EGNE ord og ikke bruker de engelske lånordene (som vanskeliggjør søking om et tema på engelsk f. eks)

Let the flaming/discussion begin

Du svarte nettopp på ditt eget spørsmål: ta vare på identiteten. Du kunne spurt det samme om: hvorfor feire 17. mai? Hvorfor gå i bunad/hvorfor ha nasjonaldrakter? Hvorfor ha nasjonalsanger? Hvorfor ha flagg? Alt har med din nasjonale identitet å gjøre, og din etniske tilhørighet. Dessuten hadde jeg vært arbeidsløs om alle snakket det samme språket.

Store deler av verden kan engels så mange kan vel snakke? og fortsatt snakke "hemmelig" med andre som snakker samme språk?

Men språk er vel bare en liten del av identiteten? Norsk kultur er vel mye mer enn bare språket? Ski, 17. mai osv.

17. mai ville aldri blitt det samme om vi hadde omtalt det som seventeenth of may, og skoleelevene hadde runget ut "yes we love this country". Språket er som du sikkert skjønner veldig integrert i begrepet "norsk kultur".

Det er en vanesak man blir nok vant til det, språket går jo mer og mer over til engelsk nå får tiden, det er vel nærmest fakta. Men hvorfor prøver man så fortvilt og bevare språket, JEG hadde ikke klagd om alle snakket samme språk, men jeg er vel kanskje for ung til å skjønne det der...?

Veldig mye av den øvrige kulturen er jo avhengig av at man beholder språket.

Tror nok teaterstykker, bøker, taler, filmer etc hadde mistet sin kulturelle verdi om de ble dubbet/skrevet om til f.eks engelsk.

Noe viktig med språk er at de forskjellige språkene er tilpasset forskjellige klima eller områder.
Noen språk har uttrykk som ikke passer andre steder.

Engelsk har mange ord, men det er ikke dermed sakt at de kan uttrykke det samme i alle situasjoner som på norsk,
og omvendt.

Enkelt svar: Hvilket språk skulle det da blitt? Hvem velger det?

Ingen vil klare å skape en enighet og felles retning.

Engelsk er vel det mest logiske da? Mest utbredt.

Og jeg som var sikker på at folk flest snakket Mandarin. Spanske er nok også mer utbredt en Engelsk.
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of...ative_speakers

Hørte på radioen engang at Norsk er veldig likt engelsk pga vikingene. Jeg vil bevare min dialekt som finnmarking, for det er min identitet. vi må bevare kulturen med språket.

Ikke at det vil funke, men Esperanto er jo nettopp et forsøk på dette.

http://no.wikipedia.org/wiki/Esperanto

Selv kan jeg flytende polsk, engelsk og norsk, og holder på med å lære meg spansk.
Engelsk er ikke nødvendigvis det neste store, da spansktalende land har stadig større innflytelse. Se Amerika til eksempel hvor stadig større mengder med spansktalende immigranter påvirker det urbane miljøet. Mamma har alltid sagt at språk er makt, og ikke noe du nødvendigvis forstår før du blir litt eldre. Jeg angrer på at jeg ikke lærte meg tysk når jeg hadde sjangsen på Vgs. Jeg legger stadig merke til hvor viktig språkvariasjon blir på byggeplasser, sykehus og arbeidsmarkedet generelt.
Du kan få jobb kun på språk.
Du kan reise uten frykt for å havne i store misforståelser.
Å kunne et språk i ulike språkgrupper gir deg plutselig et felles grunnlag. Kan du si skål på polsk kan du også si skål på russisk.
Språk gir status. Å vifte med store språkunnskaper stiller deg automatisk i et annet lys, og arbeidsgivere såvel som nye bekjente får et mer intellektuelt inntrykk.
Språk er makt. Artikuler deg riktig og du kan manipulere deg ut av konfilkter og krangler. Språk gir deg et ordforråd du kan bruke direkte på underbevisstheten til folk. Du kan naile drømmedamen, selge produkter og skape relasjoner til din fordel.

Så har du sjansen kast deg på et kurs i tysk eller fransk på skolen, du får igjen mer enn du skulle tro.

Hvordan kan du påstå at engelsk er det mest utbredte språket i verden, og med det bør være et åpenbart fellsspråk? Selv om halve verden ved et tidspunkt har engelsk som et av de språklige fagene på skolen, vil dette på ingen måte bety at disse besitter store nok engelskspråklige ferdigheter til å uttrykke seg i både profesjonell og hverdagslig sammenheng. Se på noen norske eksempler som må ta i bruk engelsk ofte, men som til slutt ender opp som en parodi på alt som heter språk. Jeg snakker da om for eksempel den tidligere statsministeren Thorbjørn Jagland og nåværende rallysjåfør Petter Solberg. Ved innføring av et fellesspråk for alle mennesker på jorden, vil det vandre rundt en masse personer som vi heller vil le av enn å forstå på grunn av deres språklige mangler. Ja, det finnes allerede sunnmøringer i Norge, men disse menneskene besitter særegne språkforskjeller i talemålet som er geografisk begrenset, mens de med engelskspråklige mangler befinner seg i alle deler av befolkningen. Ved innføring av et verdensspråk vil store deler av verdensbefolkningen slite med å uttrykke seg i hverdagslig sammenheng, da spesielt de analfabetiske prosentene som befinner seg i for eksempel Afrika.

Og det gjelder bare for Amerika, egentlig. Sånn sett har engelsk mye større innflytelse.

Hvis man vil satse på en språkhype, så er kinesisk veien å gå.

Siden mandarin-kinesisk er det morsmålet som flest bruker, ville da du, trådstarter, lært deg det med glede hvis det ble innført?

Tror ikke vi kunne klart å fått samme språket i hele verden.

bare se på verden nå idag, noen kjører fortsatt på venstresiden med bil..

tja... Må man så må man, men spørsmålet var nå egentlig hvorfor det er viktig og bevare mangfoldet.

Eg er ivertfall utruleg stolt over landet mitt og alt som er relatert til det. Det norske språket, dei norske dialektane, den norske historia, stavkyrkjer, 17. mai, bunad og bortover. Eg meinar at dette er verdifullt og verdt å ta vare på, og eg kjenner at eg blir litt irritert når du lurer på kvifor det er viktig å ta vare på.

Hvilke stor fordel er det ved å beholde all verdens språk?
Jeg for min del tror at fler og fler språk vil forsvinne med tiden, jo tettere komunikasjonen blir mellom mennesker verden over.
At du personlig ønsker å holde på morsmålet ditt, er det vel ingen som nekter noen, men dersom du ikke ønsker å lære noe annet språk i tillegg, blir det vanskelig å komunisere med folk som ikke snakker ditt morsmål.

Det er kjekt å kunne sjekke opp jenter i utlandet.

Fordi vi har bruk for kulturer som ikke er eurosentriske hvis vi vil utvide vår kunnskap og klare å se problemer og løsninger i nye perspektiver. Du skjønner ikke kinesisk hvis du oversetter ord for ord til engelsk (bare å prøve google translator det ), dermed sier det seg selv at meningen kan være anderledes enn det du går utifra kun ved å 'tenke engelsk'.

Språk er ikke adskilt fra den kulturelle identiteten. Med tanken på akkurat dette med 17. mai, les artikkelen "Hvordan oversette 17. mai til engelsk?" på http://www.noproblem.no/oversetting.html.

At folk vil ha sitt eget språk forstår jeg i aller største grad, men at det forventes at man skal kunne mer en 2 språk(morsmål og et internsjonalt språk) syntes jeg er svært unødvendig.

Tja, om vi magisk kunne sørge for at alle pratet samme språk synes jeg det er vanskelig å komme med gode motargumenter mot det.

Snakker vi derimot om den virkelig verden er det nok for det første flere grunner til at språk oppstår.. men i stor grad er det nok et utslag av sosio-/dialekter bare i mye større omfang. Uansett om vi faktisk fikk byttet til samme språk, så ville det nok utviklet seg forskjellig nok til at det ble fryktelig vanskelig å forstå hverandre over en 40-50 år uansett.

Begynner vi derimot å diskutere hvorfor vi skal forsøke å bevare det norske språk, så har jeg ganske stor forståelse for dette. Språklig nøyaktighet og rikhet er nemlig viktige verdier, og de aller fleste ord og begreper er ikke direkte oversettbare mellom engelsk og norsk. Lar vi språket forfalle blir det vanskeligere å uttrykke hva man mener nøyaktig, og vi blir alle redusert til å høres ut som samfunnsforskerene på Hjernevasket. Det er en fremtid jeg ikke vil leve i.

Det er mykje som kan tyde på at det er riktig.

http://www.aftenposten.no/norge/Enge...k-136683b.html

Hvorfor det? Det er vel viktigere at verden går fremover og at vi utvikler oss enn at vi absolutt skal tviholde på kultur og "stolthet". Jeg kan ikke heller akkurat påstå at jeg er så spesielt stolt av å snakke norsk og være fra Norge, og det hadde jeg ikke vært uansett hvilket land jeg var fra. Hvilket land man er fra er bare tilfeldigheter og jævlig uviktig.

Hvorfor er det så viktig da at vi skal utvikle oss til å kun snakke engelsk? Det er mange som liker språkforskjeller, meg inkludert, og det ville blitt ødelagt om alle hadde snakket ett språk. Hadde vi byttet til å kun snakke engelsk ville framtidige generasjoner syntes det var leit. De ville lest om det storet mangfoldet av språk vi har i dag og lurt på hva som skjedde. "hvorfor fjerna de alle de nydelige språkene" vil sikkert mange tenke.
Man bør ikke fjerne språkmangfoldet.

Jeg tror det hadde vært rimelig greit å slippe å ikke kunne forstå den største parten av befolkningen på jordkloden vår. Det er ufattelig irriterende og til tider en gigantisk hindring å ikke kunne kommunisere med andre mennesker, men siden vi ikke har et felles språk så opplever jo de fleste det konstant (spesielt oss som liker å reise litt).

Med det sagt er jeg forsåvidt enig i det du sier. Språk er kult og rimelig spesielt, men jeg syns enda at "alle" i verden skulle hatt engelsk, spansk eller kinesisk i tillegg til morsmålet sitt. Hvilket språk som eventuelt skulle ha blitt "obligatorisk" for alle å lære i tillegg til morsmålet er vanskelig å si, men en av de tre største burde det nok ha vært. Jeg ville ha stemt på kinesisk, da jeg er rimelig sikker på at det er det største språket i verden.

På ditt andre avsnitt er jeg ganske enig. Vi bør ha et språk alle kan men beholde morsmålet. Jeg tror ikke kinesisk er den beste kandidaten da det snakkes nesten kun i Kina. I tillegg er det ekstremt vanskelig å skrive, selv for en kineser. :-)

Jeg vil ikke bevege meg mot et samfunn der alle snakker samme språk, rett og slett fordi språk er en stor del av vår identitet. Jeg snakker engelsk, ser på amerikanske serier og leser britiske nyheter dagligdags, men hvor kult er det ikke at vi har et annet språk "lå lur"? Det er også drit digg når man er på ferie å kunne snakke om folk rett foran de :-D

Det jeg derimot ser at vi må endre på er opplæringen av et felles språk. Jeg synes det skal være påbudt å kunne to språk flytende; morsmålet og engelsk/spansk (som et verdensspråk). På denne måten kunne vi kommunisert mye bedre.

Det hadde jo egentlig vært genialt om man kunne gå ca. hvor som helst i verden, snakke til folk på f. eks. esperanto og ikke ha noe problem. Det snakkes mye piss om at dette ville medført fred og harmoni og alt mulig, og jeg tviler - men nyttig hadde det definitivt vært.

Bare ikke kom drassende med Ithkuil.

"Tvert imot tror jeg det kan vise seg at denne ujevne fjellkjeden avtar ett eller annet sted."

Hvis mang har mange språk med ulik grammatikk, kan man lære mer om hvordan språk egentlig virker, og kanskje hvordan hjernen behandler språk. Jo mer empiri, jo lettere er det å forske på det.