Hei,
Jeg oppdaget etter lenger tid med daglig alkohol og påfølgende hasj misbruk (kombinert med coke i helgene) og påfølgende søken etter hjelp hos fastlege at jeg har ADD. Årsak til søken etter hjelp var at jeg trodde og tror at jeg var på vei til å ta mitt eget liv. Jeg bestilte time fra beste punkt for "flyving" på Akershus festning.
Lang historie kort la jeg alle kort på bordet og tok noen tester, som tilsa ADD (ikke ADHD) dette ga meg på et vis en slags knagg å henge ting på å jo mer jeg reflekterte jo mer mening ga det og lyset ble fryktelig lyst i enden av tunnelen.
Men et par uker senere fikk jeg et brev fra DPS (?) om at jeg måtte søke hjelp for rusmisbruk og ikke ADD. For meg som er et fungerende medlem av samfunnet med jobb forpliktelser var og er ikke dette et alternativ.
Lege ga meg et alternativ som jeg prøvde: pisseprøver, men jeg har sky blære og det ble med den ene gangen, det der gjør jeg ikke igjen. Det er det mest nedverdigende jeg så langt i livet har vært igjennom. Junior er på sitt aller minste mens ei ung frøken titter utålmodig på at det skal renne. Alt foregår inne på mitt lokale legekontor hvor man føler seg ekstremt eksponert - på forsøk nr 2 snudde jeg i køen da jeg møtte på en "bekjent av en bekjent"
Jeg var den gang helt ren etter å ha sluttet med hasj og roet veldig med alkoholen. Men jeg fikk raskt tilgang på dexamfetamin som snudde livet opp ned i positiv forstand, etter et halvt år forsvant tilgangen på dex og jeg ble "nødt" til å handle inn gate amfetamin. Dette har jeg nå tatt daglig en god stund, jeg vet ærlig talt ikke hvor lenge.
Denne formen for "medisin" er mye vanskeligere å kontrollere så jeg har nå også begynt å bruke diverse benzoer for å avslutte dagen.
Dette forstår jeg jo selv at er godt på vei til å spinne ut av kontroll.
Men det sitter dypt og langt inne å avslutte for amfen gir meg så utrolig mye godt, i det minste når jeg hadde dexamf.
Jeg vil vurdere livskvaliteten min før amf som 2/10 og 6/10 etter (hadde vært 8/10 uten uroen for konsekvensene av misbruket)
Måtte bare skrible ned litt her jeg sitter med en del innabords, men faktisk fint lite amf. For det er ikke rus for meg.
Ha en god jul freaks.
Jeg oppdaget etter lenger tid med daglig alkohol og påfølgende hasj misbruk (kombinert med coke i helgene) og påfølgende søken etter hjelp hos fastlege at jeg har ADD. Årsak til søken etter hjelp var at jeg trodde og tror at jeg var på vei til å ta mitt eget liv. Jeg bestilte time fra beste punkt for "flyving" på Akershus festning.
Lang historie kort la jeg alle kort på bordet og tok noen tester, som tilsa ADD (ikke ADHD) dette ga meg på et vis en slags knagg å henge ting på å jo mer jeg reflekterte jo mer mening ga det og lyset ble fryktelig lyst i enden av tunnelen.
Men et par uker senere fikk jeg et brev fra DPS (?) om at jeg måtte søke hjelp for rusmisbruk og ikke ADD. For meg som er et fungerende medlem av samfunnet med jobb forpliktelser var og er ikke dette et alternativ.
Lege ga meg et alternativ som jeg prøvde: pisseprøver, men jeg har sky blære og det ble med den ene gangen, det der gjør jeg ikke igjen. Det er det mest nedverdigende jeg så langt i livet har vært igjennom. Junior er på sitt aller minste mens ei ung frøken titter utålmodig på at det skal renne. Alt foregår inne på mitt lokale legekontor hvor man føler seg ekstremt eksponert - på forsøk nr 2 snudde jeg i køen da jeg møtte på en "bekjent av en bekjent"
Jeg var den gang helt ren etter å ha sluttet med hasj og roet veldig med alkoholen. Men jeg fikk raskt tilgang på dexamfetamin som snudde livet opp ned i positiv forstand, etter et halvt år forsvant tilgangen på dex og jeg ble "nødt" til å handle inn gate amfetamin. Dette har jeg nå tatt daglig en god stund, jeg vet ærlig talt ikke hvor lenge.
Denne formen for "medisin" er mye vanskeligere å kontrollere så jeg har nå også begynt å bruke diverse benzoer for å avslutte dagen.
Dette forstår jeg jo selv at er godt på vei til å spinne ut av kontroll.
Men det sitter dypt og langt inne å avslutte for amfen gir meg så utrolig mye godt, i det minste når jeg hadde dexamf.
Jeg vil vurdere livskvaliteten min før amf som 2/10 og 6/10 etter (hadde vært 8/10 uten uroen for konsekvensene av misbruket)
Måtte bare skrible ned litt her jeg sitter med en del innabords, men faktisk fint lite amf. For det er ikke rus for meg.
Ha en god jul freaks.