Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  3 1685
Crimea River
Alec's Avatar
Når vi bruker teleskoper som Hubble og tar bilder av galakser millioner av lysår unna, så leser jeg ofte om at det vi ser er type eksplosjoner eller events som har skjedd for veldig veldig lenge siden, også har det tatt så så mange lysår før lyset fra hendelsene kommer til oss.

Det jeg ikke helt forstår er:
Disse "eventene" (i mangel på bedre ord i mitt vokabular), er ikke det noe som går over like fort som de skjer?
Altså, hvis to planeter smeller sammen så blir det jo en stor eksplosjon og et flott lysshow, men lyset fra den eksplosjonen forsvinner vel like fort som den oppstår?
Hvordan kan vi da år etter år studere den samme hendelsen? Vil ikke lyset bare fortsette og reise forbi oss, og bak det så er det ikke annet enn et svart tomrom?
Fordi de hendelsene som vi observerer langt ute i universet foregår over veldig veldig store avstander og er veldig veldig store. "Eksplosjonene" som f.eks supernovaer skjer er distribuert over mange mange lysår. De ser rett og slett stillestående ut, fordi i avstandene de er distribuert over gjør lysets hastighet tilnærmelig stillestående.

Hadde vi derimot observert disse over mange tusen år og komprimert de til en film over ett minutt eller annen kort tid så ville du sett bevegelsene av de.

Her er stjerner observert i bane rundt vårt eget sorte hull, observert over 20 år og komprimert over noen få sekunder. https://www.youtube.com/watch?v=B0QRpid5_QU - avstanden som disse stjernene faktisk beveger seg er stor, og hastigheten de reiser i er også stor. Men om du sammenligner hastighet over avstand og avstanden vi observerer de fra, så ser de stillestående ut om du bare observerer de over en dag.

Hadde vi hatt oppløsning eller zoom nok til å studert overflata på en planet i samme detaljegrad som våre egne satellitter ser ned på oss, så ville vi sett det i tilnærmet samme hastighet som hendelsene skjedde, bare forsinket i tiden lyset bruker på å reise til oss.
Sist endret av m0b; 20. oktober 2021 kl. 21:41.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Alec Vis innlegg
Det jeg ikke helt forstår er:
Disse "eventene" (i mangel på bedre ord i mitt vokabular), er ikke det noe som går over like fort som de skjer?
Altså, hvis to planeter smeller sammen så blir det jo en stor eksplosjon og et flott lysshow, men lyset fra den eksplosjonen forsvinner vel like fort som den oppstår?
Hvordan kan vi da år etter år studere den samme hendelsen? Vil ikke lyset bare fortsette og reise forbi oss, og bak det så er det ikke annet enn et svart tomrom?
Vis hele sitatet...
For det første så skalerer ikkje ting slik vi intuitivt tenker oss. Du kan sikkert sjå for deg smellet av eit tonn dynamitt; det er stort smell, men ikkje dramatisk forskjellig frå nyttårsraketter... Det er samme konsept og samme fysikk, oppskalert.

Når det kjem til kosmiske hendinger derimot så er skalaen litt... større. Det tonnet med dynamitt tilsvarer ca. 5*10^-8 gram masse omdanna til energi. Det er ein del energi. Men sola - den omdanner fire millioner tonn masse til energi i sekundet. Og har gjort det i milliarder av år, og vil fortsettje med det i milliarder av år. På ein menneskeleg skala er det ufattelige mengder energi - og masse.

Så kjem vi til ting som supernovaer. Dei er ... energetiske. I det dei går av er det snakk om at ei stjerne lyser like sterkt som millioner av stjerner. I følgje Randall Munroe vil supernova på avstanden jorda-sola vere sterkare lys enn hydrogenvåpen pressa mot auget ditt... Energinivåa er enkelt og greit milevis forbi der intuisjon er i nærheten av brukbart.

Viare så kan ikkje energi gå til grunne. Dvs. at den kan kun flytte på seg. Energien som vert frigjort vil måtte fordele seg utover - og deler av det er som lys. Lyset bruker tid på å nå oss, og vi ser fotona som vart sendt ut for lenge sidan, når vi fanger dei i teleskop.

I tillegg vil gasskyene som vert igjen etter eksplosjonen vere varme, og sende ut energi i relativt lang tid. Strukturane det er snakk om er gigantiske. Krabbetåka, som er resultat av ein supernova, er 11 lysår i utstrekning. Dvs. at lyset bruker 11 år på distansen.

Mange av bileta vi ser er heller ikkje synleg lys, men samansett av foto tatt på ulike bølgelengder.
I mange tilfeller er det akkurat som du beskriver, de er over så fort at man må ha flaks for å se de. Men selv "øyeblikkelige" hendelser som en eksplosjon kan ta lang tid når det skjer i astronomiske størrelser. Om sola eksploderer nå vil den ikke bare forsvinne, all massen er der fremdeles. Og det er MYE masse og energi som skal ut, man kan studere "ettergløden" av en slik hendelse i århundrer.