Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1554
Har snart min første time og gleder meg til å forhåpentligvis kunne bli frisk i hodet og kropp. I mitt tilfelle er det snakk om sterk angst.
Har googlet, men er kjekt å høre personlige erfaringer.
Hva mener du?

Hvilke mekanismer som er i sving, altså hvordan psykoterapi fungerer.

Eller hvordan det har fungert for folk her på bruket?
RedPanda standing by
robhol's Avatar
Jeg regner med det er sistnevnte som er poenget ettersom det står "personlige erfaringer".

For min del har jeg vært hos en psykolog og en psykiater, der jeg var anspent og hadde problemer med å være helt åpen. Det meste av råd og tips jeg fikk var ting jeg hadde tenkt på selv og det meste av typen "har du tenkt på at kanskje [...]" var dørgende innlysende. Slikt blir det ikke veldig produktiv psykoterapi av.

Prøv så hardt du kan å være ærligst mulig, og ta til deg så mye du kan.
TS etterspør personlige erfaringer. Les tråden før du poster.

Min erfaring med psykolog er at man gruer seg litt til å gå, hvertfall de første gangene. For meg var det rimelig krevende å gå dit, man graver trossalt i sitt indre. Men følelsen etterpå er veldig god, man kan få en følelse av at man har lettet på innetrykte følelser.

Man går ofte noen ganger før man får en connection og en «breaktrough». Da kan man jobbe mer systematisk med egne tankemønstre. Psykologen vil nok la deg styre samtalen mye og prøve å få deg selv til å finne iboende egenskaper til å mestre følelsene. Enten via «vanlig samtale» eller ved at du ligger med øynene lukket.

I ditt tilfelle vil nok mye handle om psykoedukasjon. Du må lære og forstå hvorfor du reagerer med angst i ulike situasjoner. Dette er en ren antakelse fra min side.

Det er nok veldig individuelt fra klient til klient og psykolog til psykolog hvordan dette helt skjer, og ikke alle har match. Man må ha en god kommunikasjon for at psykologen skal kunne hjelpe deg.

Lykke til!
Sist endret av reklame; 3 uker siden kl. 16:32.
Fra egen erfaring er det veldig rart i begynnelsen. Det er også ganske standard å holde tilbake i terapien de første timene.
Hvis alt går som det skal og kjemien er god med psykologen så blir det lettere. Jeg var veldig heldig med min første psykolog der. Snakker man om noe spesielt vanskelig en time føler man seg gjerne tung etterpå.
Det er viktig å dele egne tankemønstre, følelser og livserfaringer og få de satt i perspektiv av en upartisk person. Det var givende for meg og er nok det for de fleste også.
Jeg følte meg mye bedre en god stund etter mange måneder og droppet helt å gå i behandling før jeg burde. Anbefales ikke da problemene dukket opp igjen.
Du har kanskje hatt første time nå, håper det gikk bra i så fall.

Det er kleint i starten, men det er bare å si at det er det. Du er ikke den første som har sittet og flakket med blikket i den stolen. Du må ikke fortelle alt med en gang heller, først handler det mest om å bygge relasjonen. Baby steps.

Hvilken terapiform er det snakk om?

Lykke til, og tommel opp for å ta tak i problemet
Sitat av robhol Vis innlegg
Jeg regner med det er sistnevnte som er poenget ettersom det står "personlige erfaringer".

For min del har jeg vært hos en psykolog og en psykiater, der jeg var anspent og hadde problemer med å være helt åpen. Det meste av råd og tips jeg fikk var ting jeg hadde tenkt på selv og det meste av typen "har du tenkt på at kanskje [...]" var dørgende innlysende. Slikt blir det ikke veldig produktiv psykoterapi av.

Prøv så hardt du kan å være ærligst mulig, og ta til deg så mye du kan.
Vis hele sitatet...
Mener du med dette ting som var innlysende for deg selv, eller som er innlysende for alle?
▼ ... over en uke senere ... ▼
RedPanda standing by
robhol's Avatar
Sitat av Skepty Vis innlegg
Mener du med dette ting som var innlysende for deg selv, eller som er innlysende for alle?
Vis hele sitatet...
I hvert fall for meg, sannsynligvis for de fleste.
Sitat av robhol Vis innlegg
I hvert fall for meg, sannsynligvis for de fleste.
Vis hele sitatet...
Da har du møtt feil psykolog.
Finnes like mange forskjellige psykologer som det finnes i klienter (dog tvilsomt med like mye variasjon). Har selv hatt én "runde" med psykolog pga angst og PR/DR, med litt delte meninger. Først og fremst må det understrekes at probelmene mine kommer i perioder, og i akkurat dette tilfellet hadde jeg blitt "frisk igjen" av meg selv i løpet av tiden jeg stod på venteliste, men tenkte jeg først kunne gjøre det nå som jeg var oppi det, og at det ville være interessant/lærerikt.

Jeg likte psykologen min, til tross for at vi var veldig forskjellige personer (men husker jeg fikk litt mer tillit da han fortalte at han selv har hatt veldig tøffe perioder med angst, selv om de antakelig freier seg om noe annet enn mine). Litt rart at jeg ikke husker mer om hva vi pratet om gjennom alle disse sessionene, men virket som han lærte av meg minst like mye som jeg lærte av han, siden han fikk høre mye historier som ikke kunne sammenlignes med tidligere klienter(han var riktignok ganske ung), og sto ved min side da resten av Nidaros DPS mente jeg nesten burde påtvinges behandling for alkoholisme, der han gjorde det klart at jeg bare er en som liker å drikke litt mer enn folk flest, uten at det er snakk om noe omfattende alkoholproblem. Generelt en hyggelig fyr jeg fikk inntrykk av at både hadde stor tro på meg og syntes det var interessant å høre på mine historier og virkelighetsperspektiver. Bare det gav meg mye ekstra, da han selv sa han lærte mer av å snakke med meg enn time enn en vanlig dag med studering. Selv om vi egentlig var enige om at vi var like langt da "behandlignen" var ferdig, husker jeg tilbake på det som en måte å bidra til å øke sine ferdigheter og se ting på nye måter.

På den andre siden var det ikke noe spørsmål om at han var for låst til litteraturen (kanskje forståeilig nok), og slet med å operere utenfor de begrepene han alltid måtte tvinge ting inn i. Ofte føltes det ut som jeg bare fikk en leksjon i hvordan angst fungerer (som jeg føler jeg allerede har lest nok om), og når det gjaldt bruk av psykedelika (som var en av de viktigste pådriverne til tilstanden), var han fullstendig blank. Mener å huske jeg sa til han at han tross alt er en psykolog, og nesten burde føle seg pliktig til å utforske sinnet sitt mer for å kunne gjøre jobben bedre. Jeg har skjønt at det er mange mennesker som blir psykologer fordi "det er spennende" (no shit, hvem syns ikke det?), og at de har karakterende (som ikke nødvendigvis er positivt korrelert med empatiske og menneskelesende evner). Er vanskelig å vurdere hvor hjelpsomt det var. Både fordi han var mer eller mindre nyutdannet og fordi jeg hadde det helt fint gjennom perioden jeg gikk dit. Var likevel lærerikt å se en psykolog i praksis, og selv om han kanskje ikke var den best egnede for jobben likte jeg at han faktisk tok til seg det han forsto av meg, og faktisk brukte masse tid og krefter på å lese seg opp på temaet til neste session, bare for interessens skyld. Alt i alt må jeg likevel desverre si at han i stor grad bekreftet min mening om at ikke karakterer burde være opptakskriterier. Uansett håper jeg han har klart å hjelpe flere ved kunnskapen jeg ledet han inn mot. Dette i seg selv gjorde faktisk situasjonen min litt bedre. Ser han fortsatt praktiserer i dag, noe jeg er glad for, og håper han fortsetter med. Kjernekar jeg gjerne kunne tenke meg å møte igjen når han har litt mer erfaring.
Beklager en liten avsporing her.
Spennende det du nevner om at psykologer bør bruke psykedelika. Du er ikke den første som tenker i de baner, mescalin ble for eksempel brukt som en del av opplæringen til psykiatere ved starten av forrige århundre i Tyskland (kilde), men det er nok ikke så rart at norske psykologer ikke er så bevandret i denne verdenen, enn så lenge psykedelika er ulovlig.
I psykologforeningens eget tidskrift står det blant annet at typiske ting som gjør at studenter blir regnet som uegnet til studiet (med mulighet for å bli kastet ut) er " bekymring om en som jevnlig røyker hasj og forfekter svært liberale holdninger til bruk av illegal narkotika overfor medstudenter". I et sånt klima forstår jeg godt at en uten noe erfaring med ulovlig rus ikke søker seg mot ting som psykedelika, da de tross alt har et litt dårlig rykte i mange kretser.
Når det er sagt så hører det jo også med at feltet ser ut til å være i utvikling, ser for eksempel denne artikkelen.

Glemte lenken til sitatet fra Psykologtidskriftet.

Den er her
Sist endret av Marlboro666; 1 dag siden kl. 20:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.