Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 763
Hei.
Noen som har handlet fra spacegoods.com?
Var du fornøyd?
Måtte du betale ekstra tollavgift?
Hva får deg til å tro at det her ikke bare er tull?
Jeg mente produktet.
Takk Kikagaku
Her er hva dette inneholder:
lions mane mushroom, ashwagandha, cordyceps mushroom, maca root, chaga mushroom, rhodiola rosea, coffee extract, vitamin b5
Vis hele sitatet...
.
Da kan en jo gå igjennom varene, og se hva de gjør.

Lions mane: Hericium erinaceus produces edible fruiting bodies that have uses as food and in traditional medicine. Some guides consider it inedible.[1]

Ashwagandha Withania somnifera: Er en art i slekta Withania (har ikke norsk navn), men er i samme tribus (slektsledd mellom familie og slekt) som Physalis (lyktslekta), som også er i søtvierfamilien [Solanaceae]. Denne familien er kjent for sin giftighet. Egentlig bør alle artene i den ses på som potensielt dødelige. Men vi har også en rekke grønnsaker i familien. Men om du høster riktig plantedel ved feil tidspunkt og/eller feil plantedel, og spiser dette, blir du stort sett syk. I verste fall stryker du med. I denne familien har vi én opprinnelig norsk art, slyngsøtvier Solanum dulcamara.
Når jeg har undersøkt denne, så inneholder den en viktig halvdel for molekylene atropin, skopolamin m.m.
Dette står om den: The plant, particularly its root powder, has been used for centuries in traditional Indian medicine. Although used in herbalism and sold as a dietary supplement, there is insufficient scientific evidence that it is safe or effective for treating any health condition or disease.[2]

Ellers står det under phytochemistry: The main phytochemical constituents are withanolides – which are triterpene lactones – withaferin A, alkaloids, steroidal lactones, tropine, and cuscohygrine. Some 40 withanolides, 12 alkaloids, and numerous sitoindosides have been isolated. Withanolides are structurally similar to the ginsenosides of Panax ginseng, leading to a common name for W. somnifera, "Indian ginseng".[3]
Her er tropine den "halvdelen" til alkaloidene, som jeg diskuterte ovenfor. I disse alkaloidene er dette molekylet fått på seg noe smådeler f.eks. en OH-gruppe. Sammen med at den er esterifisert med en tropansyre.
withaferin A og de andre withanolidene er laktoner av triterpener, ja. Men disse laktonene (med denne laktonen) og med disse triterpenene er den ene halvdelen av hjerteglykosider. Du har to hovedgrupper, og det er de med en femkantet lakton (cardenolider) og de med sekskantet lakton (bufadienolider). De du har her er under bufadienolider. Altså slike hjerteglykosider er ok i kontrollerte doser og under oppfølging av lege, om du har har svake hjerteslag og/eller ujevn hjerterytme. Slike glykosider har vært brukt i århundreder mot slike lidelser. Men da er det revebjelle som er blitt brukt. Det er også disse stoffene, som gjør revebjelle, liljekonvall, julerose (Heleborus), oleander m.fl. så giftige. Men det er også slike glykosider i en rekke andre vanlige planter bl.a. i de i gullslekta (Erysimum) og bl.a. russeblåstjerne (Scilla er mye i enkelte plener som blåe blomster om våren, og er en hagerømling med status HI (høy risiko) i Fremmedartslista ++). Slike stoffer er fort livsfarlige for et hjerte. Det er også av disse stoffene, som herper hjertet ditt om du får i deg enkelte typer paddegift.

Cordyceps: er en slekt med sopper, der vi har 2 arter i Norge. Disse er hvit åmeklubbe Cordyceps bifusispora og rød åmeklubbe Cordyceps militaris. Den det er snakk om her, er den røde åmeklubben, som inneholder et stoff med navnet cordycepin. Cordycepin er et stoff, som nesten ligner helt på adenosin men det mangler 1 OH-gruppe, før det tilsvarer monosakkariden ribose (som også er å finne i DNA og mRNA). Jeg stiller meg skeptisk til at dette er noe en burde innta i tide og utide.

Maca root: Dette kommer ifra en plante med navnet Lepidium meyenii (har ikke norsk navn). Men den er i matkarseslekten Lepidium. Her finnner vi flere arter, som er kjent i norsk flora. Her er det også én art, som omtrent alle kjenner. Den jeg tenker på da, er matkarse. Hvem har ikke prøvd å strø frø på fuktet bomull tidlig om våren i barneskolen. Da kommer det opp spirer, som en bruker som krydder på diverse mat. Dette er matkarse Lepidium sativum, og den her er neppe noe fælt mere virksom.
Men det ene stoffet i L. meyenii, er et potensielt mutagent stoff. Altså dette er ikke noe en bør innta uten det virkelig er grunner som forsvarer et slikt inntak.

Chaga mushroom er kjent som kreftkjuke på norsk Inonotus obliquus, men dette er noe de alternative selvsagt gir blaffen i og kaller den "chaga". Denne lever på bjørk, og vil etterhvert ta livet av bjørka. Det er så mange påstander om den, men det er knapt dekning for noen av dem. Det stemmer at det er gjort forsøk, som viser effekt mot enkelte kreftsvulster. Men mange har da gått bananas, og ikke fått med seg "in vitro", som betyr i en petriskål eller i et reagensglass. Når det er sagt, virker blåsyre meget effektivt mot kreftceller i en petriskål også. Uten at vi sier at blåsyre hjelper mot kreft for det. Påstandene om "chaga" er omtrent like idiotiske. Der det har være mistenkt at det virksomme stoffet er betulinsyre, som kommer ifra bjørka. Kreftkjuke inneholder også veldig store mengder oksalsyre[3]. Oksalsyre er alt annet enn helsebringende. Merk det er også ganske så mye oksalsyre i sjokolade.


Rhodiola rosea heter rosenrot på norsk. Den er mye brukt som urtemedisn. Men påstandene er mange, og de dokumenterte effektene er bare en brøkdel av alle påstandene. Men ikke bare det, men denne arten vokser stort sett i høyfjellet, og dette er en meget sårbar naturtype. Små endringer der, som er helt uproblematiske i lavlandet, kan bli store problemer i fjellet. Dette er fordi klimaet der er så barskt, at alle livsfaktorer er på grensen til hva organismene tåler for å opprettholde livet. Altså om noen høster litt rosenrot én gang, kan dette gå bra. Men om dette gjøres ofte, kan en fort utrydde rosenrota fra et fjell ganske fort. Sammen med påstandene om helseeffekter er gjerne sterkt overdrevne.


Vitamin b5: Vi har behov for dette ja. Men ikke i store doser. Får vi inn vannløselige vitaminer (B– og C-vitaminer) i for store doser, prøver kroppen å kvitte seg med overskuddet fortest mulig via urinen. Det er rett ut teit å bruke haugevis med penger og resurser på å ha i seg slike doser av dette.

Så sum sumarum, vil dette sannsynligvis bli stoppet i tollen, og destruert. Dette med tanke på "ashwagandha". Ellers bør en lære seg å tenke litt skeptisk på en vegg med slike påstander. Hvis ikke kan en bli rundlurt, og heller se ut som en som ikke akkurat fant opp kruttet, men heller var farlig nære når det sa pang...
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Her er hva dette inneholder: .
Da kan en jo gå igjennom varene, og se hva de gjør.

Lions mane: Hericium erinaceus produces edible fruiting bodies that have uses as food and in traditional medicine. Some guides consider it inedible.[1]

Ashwagandha Withania somnifera: Er en art i slekta Withania (har ikke norsk navn), men er i samme tribus (slektsledd mellom familie og slekt) som Physalis (lyktslekta), som også er i søtvierfamilien [Solanaceae]. Denne familien er kjent for sin giftighet. Egentlig bør alle artene i den ses på som potensielt dødelige. Men vi har også en rekke grønnsaker i familien. Men om du høster riktig plantedel ved feil tidspunkt og/eller feil plantedel, og spiser dette, blir du stort sett syk. I verste fall stryker du med. I denne familien har vi én opprinnelig norsk art, slyngsøtvier Solanum dulcamara.
Når jeg har undersøkt denne, så inneholder den en viktig halvdel for molekylene atropin, skopolamin m.m.
Dette står om den: The plant, particularly its root powder, has been used for centuries in traditional Indian medicine. Although used in herbalism and sold as a dietary supplement, there is insufficient scientific evidence that it is safe or effective for treating any health condition or disease.[2]

Ellers står det under phytochemistry: The main phytochemical constituents are withanolides – which are triterpene lactones – withaferin A, alkaloids, steroidal lactones, tropine, and cuscohygrine. Some 40 withanolides, 12 alkaloids, and numerous sitoindosides have been isolated. Withanolides are structurally similar to the ginsenosides of Panax ginseng, leading to a common name for W. somnifera, "Indian ginseng".[3]
Her er tropine den "halvdelen" til alkaloidene, som jeg diskuterte ovenfor. I disse alkaloidene er dette molekylet fått på seg noe smådeler f.eks. en OH-gruppe. Sammen med at den er esterifisert med en tropansyre.
withaferin A og de andre withanolidene er laktoner av triterpener, ja. Men disse laktonene (med denne laktonen) og med disse triterpenene er den ene halvdelen av hjerteglykosider. Du har to hovedgrupper, og det er de med en femkantet lakton (cardenolider) og de med sekskantet lakton (bufadienolider). De du har her er under bufadienolider. Altså slike hjerteglykosider er ok i kontrollerte doser og under oppfølging av lege, om du har har svake hjerteslag og/eller ujevn hjerterytme. Slike glykosider har vært brukt i århundreder mot slike lidelser. Men da er det revebjelle som er blitt brukt. Det er også disse stoffene, som gjør revebjelle, liljekonvall, julerose (Heleborus), oleander m.fl. så giftige. Men det er også slike glykosider i en rekke andre vanlige planter bl.a. i de i gullslekta (Erysimum) og bl.a. russeblåstjerne (Scilla er mye i enkelte plener som blåe blomster om våren, og er en hagerømling med status HI (høy risiko) i Fremmedartslista ++). Slike stoffer er fort livsfarlige for et hjerte. Det er også av disse stoffene, som herper hjertet ditt om du får i deg enkelte typer paddegift.

Cordyceps: er en slekt med sopper, der vi har 2 arter i Norge. Disse er hvit åmeklubbe Cordyceps bifusispora og rød åmeklubbe Cordyceps militaris. Den det er snakk om her, er den røde åmeklubben, som inneholder et stoff med navnet cordycepin. Cordycepin er et stoff, som nesten ligner helt på adenosin men det mangler 1 OH-gruppe, før det tilsvarer monosakkariden ribose (som også er å finne i DNA og mRNA). Jeg stiller meg skeptisk til at dette er noe en burde innta i tide og utide.

Maca root: Dette kommer ifra en plante med navnet Lepidium meyenii (har ikke norsk navn). Men den er i matkarseslekten Lepidium. Her finnner vi flere arter, som er kjent i norsk flora. Her er det også én art, som omtrent alle kjenner. Den jeg tenker på da, er matkarse. Hvem har ikke prøvd å strø frø på fuktet bomull tidlig om våren i barneskolen. Da kommer det opp spirer, som en bruker som krydder på diverse mat. Dette er matkarse Lepidium sativum, og den her er neppe noe fælt mere virksom.
Men det ene stoffet i L. meyenii, er et potensielt mutagent stoff. Altså dette er ikke noe en bør innta uten det virkelig er grunner som forsvarer et slikt inntak.

Chaga mushroom er kjent som kreftkjuke på norsk Inonotus obliquus, men dette er noe de alternative selvsagt gir blaffen i og kaller den "chaga". Denne lever på bjørk, og vil etterhvert ta livet av bjørka. Det er så mange påstander om den, men det er knapt dekning for noen av dem. Det stemmer at det er gjort forsøk, som viser effekt mot enkelte kreftsvulster. Men mange har da gått bananas, og ikke fått med seg "in vitro", som betyr i en petriskål eller i et reagensglass. Når det er sagt, virker blåsyre meget effektivt mot kreftceller i en petriskål også. Uten at vi sier at blåsyre hjelper mot kreft for det. Påstandene om "chaga" er omtrent like idiotiske. Der det har være mistenkt at det virksomme stoffet er betulinsyre, som kommer ifra bjørka. Kreftkjuke inneholder også veldig store mengder oksalsyre[3]. Oksalsyre er alt annet enn helsebringende. Merk det er også ganske så mye oksalsyre i sjokolade.


Rhodiola rosea heter rosenrot på norsk. Den er mye brukt som urtemedisn. Men påstandene er mange, og de dokumenterte effektene er bare en brøkdel av alle påstandene. Men ikke bare det, men denne arten vokser stort sett i høyfjellet, og dette er en meget sårbar naturtype. Små endringer der, som er helt uproblematiske i lavlandet, kan bli store problemer i fjellet. Dette er fordi klimaet der er så barskt, at alle livsfaktorer er på grensen til hva organismene tåler for å opprettholde livet. Altså om noen høster litt rosenrot én gang, kan dette gå bra. Men om dette gjøres ofte, kan en fort utrydde rosenrota fra et fjell ganske fort. Sammen med påstandene om helseeffekter er gjerne sterkt overdrevne.


Vitamin b5: Vi har behov for dette ja. Men ikke i store doser. Får vi inn vannløselige vitaminer (B– og C-vitaminer) i for store doser, prøver kroppen å kvitte seg med overskuddet fortest mulig via urinen. Det er rett ut teit å bruke haugevis med penger og resurser på å ha i seg slike doser av dette.

Så sum sumarum, vil dette sannsynligvis bli stoppet i tollen, og destruert. Dette med tanke på "ashwagandha". Ellers bør en lære seg å tenke litt skeptisk på en vegg med slike påstander. Hvis ikke kan en bli rundlurt, og heller se ut som en som ikke akkurat fant opp kruttet, men heller var farlig nære når det sa pang...
Vis hele sitatet...
Ashwagandha er helt uproblematisk å innføre. Kan også kjøpes i butikk innenlands.

Sitat av davidentotre Vis innlegg
Hei.
Noen som har handlet fra spacegoods.com?
Var du fornøyd?
Måtte du betale ekstra tollavgift?
Vis hele sitatet...
Ikke kjøp slike blandinger, det er som regel lav kvalitet og doseringer så lave at det ikke har noe nytte. Finn heller tilskuddene du er interessert i og kjøp de hver for seg. På den måten kan du også finne ut hvordan du responderer til hver ingrediens for så å kunne lage en stack som passer deg.
Sist endret av skrpappa; 28. januar 2023 kl. 18:54. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.