Hater faren min ekstremt. Han er den største drittsekken jeg vet om.
Alle jeg kjenner synes jeg er en oppegående fyr som gjør det greit på skolen og som jobber ofte.
Likevel er jeg en skuffelse i min fars øyne.
Han matcher beskrivelsen på en narsissist 100%.
Ingenting jeg gjør er godt nok og pappa er aldri interessert i noe jeg har å si. Det er KUN tingene han bryr seg om som virkelig teller o verden.
Han viser null respekt, omtanke, forståelse eller empati.
Han har også en tendens til å klikke i vinkel av ingenting.
En gang ble han forbannet og kalte han meg for en «mislykket sønn» fordi jeg sto opp kl 12 en dag i sommerferien.
Jeg føler meg ikke trygg når pappa er hjemme og får angst hver gang han går ned trappa mot rommet mitt.
Pappa har blitt verre de siste årene og derfor har jeg brukt sykkel og motorsykkel for å komme meg bort hjemmefra når pappa ikke er på jobb. Det er så mentalt krevende og skummelt når pappa er hjemme at jeg orker ikke.
Kunne brukt en hel dag på å skrive opp alt det jævlige med pappa og hvordan han er en grusom far, men trenger heller hjelp til hvordan jeg kan takle dette.
Pappa kommer aldri til å endre seg. Min mor har utallige ganger forsøkt å snakke med pappa men som sagt, det er jo kun han som har rett.
Misunner sånn vennene mine som har rolige foreldre og kan gjøre som de vil i fritiden deres.
Nå er det vinter og mørkt. Motorsykkelen står vinterlagret og jeg har ingen mulighet til å stikke av lenger (bor langt borte fra folk).
Trenger råd av noen som kanskje har vært gjennom det samme eller lignende.
Klarer ikke holde ut så mye lenger.
Alle jeg kjenner synes jeg er en oppegående fyr som gjør det greit på skolen og som jobber ofte.
Likevel er jeg en skuffelse i min fars øyne.
Han matcher beskrivelsen på en narsissist 100%.
Ingenting jeg gjør er godt nok og pappa er aldri interessert i noe jeg har å si. Det er KUN tingene han bryr seg om som virkelig teller o verden.
Han viser null respekt, omtanke, forståelse eller empati.
Han har også en tendens til å klikke i vinkel av ingenting.
En gang ble han forbannet og kalte han meg for en «mislykket sønn» fordi jeg sto opp kl 12 en dag i sommerferien.
Jeg føler meg ikke trygg når pappa er hjemme og får angst hver gang han går ned trappa mot rommet mitt.
Pappa har blitt verre de siste årene og derfor har jeg brukt sykkel og motorsykkel for å komme meg bort hjemmefra når pappa ikke er på jobb. Det er så mentalt krevende og skummelt når pappa er hjemme at jeg orker ikke.
Kunne brukt en hel dag på å skrive opp alt det jævlige med pappa og hvordan han er en grusom far, men trenger heller hjelp til hvordan jeg kan takle dette.
Pappa kommer aldri til å endre seg. Min mor har utallige ganger forsøkt å snakke med pappa men som sagt, det er jo kun han som har rett.
Misunner sånn vennene mine som har rolige foreldre og kan gjøre som de vil i fritiden deres.
Nå er det vinter og mørkt. Motorsykkelen står vinterlagret og jeg har ingen mulighet til å stikke av lenger (bor langt borte fra folk).
Trenger råd av noen som kanskje har vært gjennom det samme eller lignende.
Klarer ikke holde ut så mye lenger.
Sist endret av zz420; 26. januar 2023 kl. 17:17.