Forrige tirsdag var jeg på jobb med en av mine favoritt-kollegaer, vi alle har dem, og vi kom igang med en samtale angående rasisme.

Hun hadde ett veldig overraskende, nesten provoserende, standpunkt på konseptet rasisme.
Hvordan vi kom inn på det husker jeg ikke, men det jeg husker er at vi konkluderer ett eller annet med at rasisme er jævlig.
Så plutselig sier hun ''jeg hater hvite folk så jævlig. Jeg bruker å dele på insta og tiktok - death to all white people - og sånne ting. Hvite folk er grusomme, spesielt hvite menn, så jeg deler death to white men. Det er så forferdelig hvordan hvite menn SPESIELt behandler alle!! så dårlig med undertrykkelse og kvinnehat og blablalb''. I og med at det er den rake motsetningen av alt jeg har kjent denne personen som, en forkjemper/aktivist for likestilling og toleranse i all sin form, lot jeg ikke den ballen gå.

Samtalen vi hadde forut dette gullegget gikk jo bokstavelig talt ut på at jeg ble avbrutt gang på gang slik at jeg kunne bli enda mer kjent med hennes lidenskap for toleranse når det gjelder etnisitet.

Så selvfølgelig spør jeg henne om det ikke er det motsatte av det hun nettopp har fortalt? Jeg påpeker også det åpenbare; det er jo rasisme. ''Nei en kan ikke være rasistisk mot hvite folk'' - Helt ærlig, jeg ble overrasket. En lang samtale går frem og tilbake men hovedpoengene ble:

Fra meg:

• Rasisme per definisjon går ut på diskriminering/behandling av eller fordommer mot folk som baserer seg på etnisitet, religion eller nasjonalitet.
• Hvis du er en forkjemper for likestilling for alle gir det ikke mening at du skal si det og så matche det med hatprat og handlinger som resulterer i det motsatte
• Jeg mener helt ærlig det her legger opp til splid, istedenfor å bryte ned barrierene
• Du bygger opp en oss-mot-dem-mentalitet
• Igjen: å preke med såppas sterke hatefulle ord tror jeg ikke på, i allefall ikke hvis man vil ha en løsning som er konstruktiv

Det er her jeg ser at hun nesten begynner å svette, selv om det ikke var min intensjon ser jeg henne bli merkbart stresset. Munnen hennes begynte å plapre i hundre om meningsløse ting som jeg en etter en noterte meg i hodet for å etter hvert kunne få svare på; men nei. Når hun da skal google rasisme forteller hun også at hun hadde skrevet Bachelor om rasisme så hun visste det bedre enn meg.

Jeg svarer da at selv om du har skrevet en bachelor i temaet så betyr det ikke at du kan sette en ny definisjon for ett ord. ''Jo?? men jeg fikk fem'' - så sier jeg at den karakteren er nok mer enn sannsynligvis gitt med tanke på tekstens struktur, om den møter oppgaven osv. - noe som ble møtt med stillhet ergo det stemte - og jeg påpekte at jeg også liker å skrive tekster men jeg referer ikke til de tekstene som en sannhet. Å bruke seg selv som kilde har jeg aldri hørt om, men hu er ei veldig søt ung dame så ok I guess??

Hu lette lenge, og hun ville ikke at jeg skulle se skjermen mens hun leste definisjonen. Definisjonen var bokstavelig talt det jeg sa, men hu ga seg ikke. - Skal spare dere for med utbredte detaljer, spør om dere lurer på noe. Det endte i allefall med at hun ble veldig sint, og beklaget seg for det etterpå. Der svarer jeg jo selvsagt at det er godt å se engasjement og at hun må gjerne bli sur på meg, vi er ikke nødvendigvis enige men det er interessant å høre hva og hvordan hun tenker.

Resten av skiftet ble chill, så det ordna seg. Men jeg lurer virkelig på om dere ser på rasisme som ett ord en ikke kan bruke som det, i min oppfatning, er ment til å brukes per definisjon?

Rasisme er rasisme, spør du meg. Å aktivt gå inn med såpass sterke ytringer mot en rase, er ikke greit. Hvorfor skal hun få lov til å diskriminere meg og dra meg i samme kam som de som hun oppfatter som alt hun beskrev? Jeg har aldri hatt lyst til eller behov for å gjøre det men; det hadde aldri vært greit den andre veien, blir ikke ''du kan ikke være rasist mot hvite folk'' veldig svakt?

Godt nyttår forresten, håper alle har hatt en bra feiring og at dere er klare for det nye året.

Å hate hvite folk på grunn av stereotyper er skadelig for ens egen sak, samme kan sies om «feminister» som egentlig bare får frem at de hater menn. Klart at rasisme er et problem som som regel går ene veien, men man er nødt til å ha et nyansert syn ellers utretter man lite og kan dytte folk fra egen tankegang heller enn mot. Dette gjelder egentlig alle temaer.

Og ikke bare hate i seg selv, hun deler og går inn for at de her ytringene skal ut. Og jeg skjønner ikke om hun får respons eller ikke, men når hun da kompenserer (i min mening) ved å dele black life matters-linker og bytter til svart profilbilde stusser jeg over om folk ser det samme som meg.

Hun er forresten hvit selv, og hun fetisjerer svarte menn - noe jeg ikke har sett på på den måten før idag. Så det ga plutselig mening hvorfor hun har vært så hardt på disse poengene før, men jeg trodde helt ærlig at det bare var sånn hun var.

Slike debatter er håpløst. De menneskene du argumenterer med, har allerede dannet seg en mening. Du kan ikke forandre på det.

De menneskene som har ekstreme holdninger, uavhengig av retning, er de som får problemer.

For min del så argumenterer man ikke nødvendigvis med andre for å overbevise dem. Min jobb er ikke å overbevise noen, min jobb blir å presentere mitt ståsted og forhåpentligvis få muligheten til å begrunn det.

Jeg er åpen for de her diskusjonene fordi, og dette er viktig: det kan hende noen vet noe jeg ikke vet, det er en mulighet for nye impulser og læring. For min del er det mer givende å være åpen for hva andre folk kan bidra med, jeg bryr meg virkelig ikke om de mener det samme som meg. - Men min mening skal få bli presentert når jeg skal ''utsettes'' for andres.

Respekterer din tolkning av mitt innlegg, og når jeg ser det med mine tilbakeskuende briller på så kan jeg se den. Poenget med å skrive det her innlegget er jo selvsagt for å åpne for innspill og meninger, så ble jeg jo også engasjert og noe inspirert av den aktive debatten ''Er det rasistisk å kalle noen svart?''.

Når det gjelder hva jeg behøver å legge med eller ikke så er det helt irrelevant for meg hva du mener jeg skal ha med i mitt innlegg. Du må ikke utsette deg selv for en post som går så dypt, for meg er det en deling av mitt perspektiv der jeg åpner for at ''leseren'' skal få innblikk i situasjonen.

Hvis jeg ønsker å ta med ett relevant innblikk i hva det er jeg prøver å formidle så gjør jeg det, og ikke vil jeg forsvare det videre heller. Lik det eller ikke.
Ikke sant? Ergo, dialog, for kontekst. Og jeg har absolutt ikke noe imot den hetede debatten, det var veldig overraskende på meg at hun var så ekstrem og blind til egen atferd. Jeg så det gikk hardt innpå henne, noe som ikke var min intensjon men det tror jeg skjedde fordi hun ikke hadde tenkt over det. - Hun følte seg kanskje litt dum, så jeg understreket at det går bra og at det fint at hun deler sitt perspektiv, jeg respekterer din mening blalblaba og alt det der.

Joda, men hvis du ønsker et nøytralt innblikk i situasjonen, så kan du ikke legge motiver på personen du har diskutert med. Da blir det skjevhet i presentasjonen og meningen blir dannet før debatten har begynt.

Men hvis vi ser bort i fra det, så er det et fryktelig godt spørsmål. Dette er jo ikke bare relevant til rasisme-definisjon, men definisjoner generelt.

Hva tror du, er definisjoner sannhet?

Jeg er enig! På bakgrunn av definisjoner så kan vi bruke innholdet til å presentere vårt budskap. Dette blir som å snakke samme språk, uten felles forståelse for begrepene så forsvinner budskapet.

Kan en definisjon forandres, eller hvordan oppstår en definisjon?

Definisjonen på uttrykket ''OK'' har jo på en måte oppstått i en forkortelse som bunner i samme forståelse. Så det blir den andre veien i rundt, men tenkte det var interessant å få med likevel da jeg aldri vil få bruk for den kunnskapen ved noen anledning annet enn nå:

Det er engelsk og betydningen har tidligere vært ''all correct'', som så ble forkortet til OK - så i samme gate, noe som vil være naturlig, men en liten skift likevel. OK ble introdusert på midten av 1900-tallet, men uttrykket ''all correct'' går tilbake til midten av 1800-tallet.

Så dette blir et eksempel på en definisjon, som har skiftet begrep, men meningen er fortsatt gyldig etter samme betydning.

Dette er jo et interessant funn, dette tilsier at hensikten bak en betydning, kan være lik, selv med variert språkbruk.

Kan vi da konkludere med at hensikt trumfer definisjon, eller blir det feil?

Det kommer definitivt an på hva du sikter til når du skriver ''hensikt''? - Om man skulle tvile så er jo ordbøker tilgjengelige helt gratis på nett. Jeg liker å slenge med ord som ''origin'' bak søkene, for å finne ut hvor ord, uttrykk, fraser og ordtak kommer fra og hva de betyr i dybden. For eksempel at ''birds of a feather fly together'' egentlig skal være ''Birds of a feather fly together, until the cat comes'', noe som gjør at uttrykket plutselig skifter mening. Her vil jeg si at det da, som hos kollegaen min blir selektivt for å passe narrativet.

Det førstnevnte ordtaket betyr jo at folk som er like henger sammen. Hvis du inkluderer den siste delen av ordtaket så er det et ordtak med en helt annen betydning: like barn leker best, helt til en trussel kommer i mellom dem som gjør at de stikker hverandre i ryggen for å redde seg selv.

Jeg mener hensikt som en type moral, du har et mål du vil utføre, ofte via aktivisme.

For eksempel, kollegaen din har sterke meninger om at hvite ikke kan føle på rasisme likt som en svart person kan gjøre. - Men dette er jo en ekstrem tankegang, med lite rom for gråsoner. Som du sier, veldig selektivt. Men dette fremmer ikke hensikten hennes, hvis hun er motstander av rasisme.

Forstår du hva jeg mener? Jeg prøver å finne fornuft i ytringene hennes, altså hennes perspektiv må ha en form for fornuft, ellers hadde hun ikke trodd på det.

«En rasjonell person kan tro på spøkelser, så lenge omstendighetene rundt personen tilsier at spøkelser kan eksistere»
- Kahneman.

Jepp da har du forstått første innlegg i denne tråden fra meg. Vi er jo enige, og det hadde jeg en mistanke om.

Dette vil jeg tro har rot i BLM situasjonen i sommer. Er selv en ganske aktiv bruker av Instagram og det var utallige kontoer som delte bilder hvor det stod noe ala «black people can’t be racist» fordi det ene eller det andre... flere av bildene siterte også artikler jeg aldri fant! Eller hvor det stod at rasisme var et begrep definert i ett eller annet år hvor det var eksplisitt hvite mot andre. Noe jeg for livet av meg heller aldri fant kilder på. Problemet er at alle tok dette for god fisk og repostet. Kildekritikk hadde ikke en dritt å si så lenge det bygde opp under hva man selv trodde. Dydssignalisering er nøkkelordet... det interessant her er hvorfor denne feilinformasjonen ble spredd i det hele tatt? Var virkelig en ekstrem mengde fablerier fra store kontoer. Kan fort bli konspirasjonsteoretiker, men er det så enkelt som at man vil bygge opp under det man tror på selvom det innebærer villedning og løgner? Hadde vært interessant å høre ekspertmeninger på dette.

Interessant. Det visste jeg ikke, det er fult mulig det var det hun i utgangspunktet forsøkte å referere til, hun lette en stund etter en definisjon før hun landa på et eller annet jeg ikke fikk se. Det er skummelt når misinformasjon spres som ild i tørt gress, noe det ofte gjør.

Jeg skal ikke være nedsettende angående andre mennesker og hva de foretar seg, men for meg virker det som en stor del av befolkningen ikke har tid til eller interesse for å oppsøke informasjon om blant annet samfunnspolitikk. Det er kanskje lettere i en travel hverdag og få servert nyheten igjennom de kjente kanalene på tv og på nett.

Kollegaen min snakket jo også som sagt om at hun var aktiv på tiktok og insta som var hennes kanaler for å spre rasismen sin. Kaller en spade for en spade. Forresten så legger jeg til at jeg ikke hadde en annen hensikt med den samtalen annet enn å gi min mening, som var at hun var full av bullshit.

En merket jo at hun innså at det var noe som skurret selv, i og med at hun ble veldig sint og stresset. Ikke noe jeg hadde som intensjon, men den ballen begynte å rulle for oss begge to. To personligheter med sterke meninger og engasjement for politikk og samfunn.

Kollegaen din høres ut som en idiot. Ikke noe å bruke hjerneceller på midt i mørketiden.

Skal helt ærlig innrømme at det var noe som slo meg det ja, den tanken konkret faktisk.

''Hvordan klarer dette kvinnemennesket å være så langt unna denne planeten men likevel stå foran meg å fornærme min intelligens?''