For å svare enkelt og greit på spørsmålet som du stiller i emnetittelen: antakeligvis ikke, men:

Det kan tenkes at jobben til politiet "må" gjøres på denne måten, for å sikre eventuelle bevis. Dersom de banker på døren og tar en tørr praterunde før de kommer inn, kan andre kvitte seg med bevis. Jobben til politiet er å sikre bevis. Derfor oppleves det kanskje som traume, selv om det ikke er intensjonen.

Det som er mer interessant å diskutere er holdningene og kulturen hos politiet. Kunne kommunikasjonen vært gjort på en mer skånsomt måte?

Norsk politi har vel historisk vært rimelig snille og hyggelige, og plassert seg nærme engelske Bobby-prinsippet. Ubevæpnet, forsøker bevisst å være en del av samfunnet og alltid bruke minst mulig vold for å oppnå målene man har satt. Dermed jobber man bevisst med å forhindre at situasjoner eskalerer og at man blir unødvendig konfronterende.

Tror derimot det har vært en delvis overgang i tankesett (som noen av innleggene her i tråden også viser) til den mer amerikanske tankegangen hvor grunntanken er at sivile er 'de andre' og skal tvinges til å følge loven. Det innebærer blant annet at man i rassiaer og andre situasjoner treffer hardt og fort for å minske risikoen for at noen makter å ta til motmæle. Det innebærer også at man forsøker å framstille seg som tøffe, har mer aggressiv atferd i det offentlige rom og er generelt mer ute etter å 'ta' folk. I stor grad er dermed politiet den som bevisst velger å eskalere situasjoner til stressende og de skaper bevisst konfrontasjoner hvor de selv har overmakten. Politiet selv kjemper jo en hard kamp for å få lettere tilgang til våpen, så det er rimelig tydelig hva de ønsker for fremtiden.

Jeg synes generelt den langsiktige utviklingen her er ekstremt synd, og særlig fordi jeg er ganske overbevist om at denne typen oppførsel for å minimere risikoen for episoder gjør nøyaktig det motsatte på lang sikt. Mot hardbarka krimnelle er det muligens eneste måten, men dem er det fanden meg ikke mange av her i Norge. For alle andre gjør det bare at man både slutter å stole på dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre.

Om det skjer en rassia, ringer de ikke på døra for å spør om du er hjemme og om de kan få lov å komme inn! Altså.. Tenk litt over det. Element of surprise! Du skal ikke klare å stikke av! Slik at du kan kvitte deg med eventuelle objekter. Jeg personlig forstår ikke helt hvordan du kommer fram til denne konklusjonen om at de jobber sammen med en psykolog bare for å traumatisere folk som de tar rassia på! Hva oppnår de med dette?

EDIT: Jeg var ikke flink og leste overnevnte innlegg, alt jeg har sakt er bare repetisjon av alle andre. Beklager.