Alt er mye billigere? boligpriser Stockholm og boligpriser i Oslo. Det er altså dyrere for leilighet i Stockholm enn i Oslo i snitt, selv om lønnsnivået er betraktelig lavere i Sverige. Leiepriser er heller ikke særlig hyggelige, spesielt ikke for unge da de gjerne også blir rimelig lavt lønnet selv med en master innen f.eks økonomi.

Det er ikke så billig som du skal ha det til, og fra 2015 har vi statistikk som dette:
For all del, om man er norsk og kan heve pensjonen sin i utlandet, selv Sverige lever man nok godt. Men for alle andre ser det rimelig begredelig ut med mindre man er på ferie en uke eller fem.

Skal du kjøpe leilighet i sentrum - altså innenfor tunnelbanenen - må du ut med ca 100k m/2. I Juni var snittet i Stockholm 83k/m2 mot Oslo sin pris på 62k/m2. Nå har jeg ikke sett en eneste leilighet med bra standard som ligger sentralt gå for under 100k+/m2 det siste halvåret.

Sverige har også et annet (mer urettferdig) skattesystem enn Norge. De har bare 3 tabeller. Tjener du 0-300k betaler du ca 30%, 450k-600k betaler du 50% skatt, 600k+ betaler du 62% skatt. Da er det samme om du har 700k eller 3Mkr i pension. Dette gjelder skatt av pensjon ihvertfall. Derfor mange flytter utenlands (feks Portugal hvor man skatter 5%) når de blir pensjonister og får hele pensjonen utbetalt over 5 år.

Det eneste som er billigere i Stockholm er matvarer, kollektivtransport og tobakk/alkohol. Svensk økonomi går bra og det er mye som har skjedd de siste årene..

Leiemarkedet i Stockholm er sykt. Førstehandskontrakter blir solgt svart for latterlige summer. Folk står i bostadskø i flere 10-år for å få leid i førstehand. Er du stundent, må du ha minst 700 kødager for å få leid en liten 1-roms. Alternativet ditt blir å kjøpe bostadsrett (kjøpe leilighet), andrehandskontrakt (dyrere enn i Oslo) eller inneboende (leie rom hos noen; relativt vanlig og ikke så dyrt)

Nær sagt alt i tråden antyder at det ikkje er tilfellet.

Så kvifor vel du å påstå det?

(Hugs og selection bias; dei du ser som er 60 og har god råd på grunn av eige firma er dei som lukkast. Du ser ikkje alle dei som tapte en million og gikk tilbake til vanlig jobb etter en konkurs)

Også jeg mente folk som driver helt privat , AS er det ikke familegreier som regel?
Jeg mener folk som har store bedrifter og driver helt privat og er ledere der , men har ansatte under. F.eks marc merril som lagde dataspill og er ceo i den.

Jeg mente eiere av større private bedrifter , ikke private leger F.eks som danner AS i sitt eget hjørne.

ASA som det kaller.

Hvis jeg tenker riktig så er småbedrifter som er i dagsbruk private rørleggere, snekkere, en AS , der trenger man mindre beløp for å begynne.
ASA er storebedrifter som er nettopp tilgjenglig for alle som lever i verden. Der er det snakk om stor investering.

Da er det ikke bare bare og bli leder i ASA . Dnb har flere ledere , men en eller to eiere.

Det jeg skal til hvor vanskelig er å bli grunnlegger / en av i en ASA bedrift i praktisk .

men alt er mulig .

Du er på ville vegar.

ASA går utelukkande på eigarforhold. Eit aksjeselskap kan ha milliardomsetning. T.d. er Siemens aksjeselskap her på berget, og ikkje almennaksjeselskap. Morselskapet, Siemens AG i Tyskland er derimot handla på børs. Eit aksjeselskap kan ha så stor omsetning som det måtte ønske, og så mange kunder som det måtte ønske.

DNB har ikkje ein eller to eigarar - dei har antakeleg mange titalls tusen, som konsekvens av at dei er børsnotert.

Skilnaden mellom AS og ASA er ikkje intern organisasjon, antall eigarar, omsetning e.l. men enkelt og greit om aksjane er fritt omsettelege.

Men eg forstår på ingen måte kva du vil fram til; du hopper mellom ulike tema og kjem med konklusjoner som du åpenbart ikkje har kunnskap til å komme med.