Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 1335
Anonym bruker
"Nyfiken Føniks"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har røyket fast de 2-3 siste årene. Jeg prøvde hasjbrownies for ikke så lenge siden, noe som endte i hasjnoia/panikkanfall etter alt for høy dose ved et uhell. Jeg prøvde så å spise igjen med lavere dose, noe som gikk fint flere ganger. Men så fikk jeg plutselig et nytt «anfall» selv med samme dose. Etter dette ble jeg livredd å har sluttet helt i 3 uker. Jeg tok så 3 trekk av vanlig joint i kveld men kjente på panikken å stoppet med en gang.

Noen som vet hvorfor dette skjer? Ligger alt i hodet mitt? Det er ikke høyse doser jeg tar heller... Kan det ha noe med psyken å gjøre når jeg er «edru»?
Og vet dere noe om hva jeg kan erstatte hasj med utenom alkohol?
Det er vel kroppen som sier fra at nå må du bremse litt vel? Du har kanskje røka for mye for ofte over en for lang periode? Ta deg et par måneders pause og se om det hjelper. Og da snakker jeg ikke pause kun fra hasj med fra rus generelt. La kropp og hjerne få bygge seg opp igjen og hente seg inn.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Og vet dere noe om hva jeg kan erstatte hasj med utenom alkohol?
Vis hele sitatet...
Trening, sunn mat, sosialt samvær, en hobby
"Bytt strain. Feil setting. Du røyket for mye. Sikker på det var hasj Prøv mindre neste gang?" zz, bla bla.

Det er angsten din som blir trigget - uavhengig av det overnevnte. Slutt å røyk - HELT. Ta tipset fra en med 12 års erfaring istedenfor de 14 år gamle "ekspertene" som har røyket i 2 mnder.

Så trøtt på de samme røyke-postene med svar fra de samme - ofte ignorante og uerfarene - personene.

Reven er en luring og har fått lære på den harde måten selv. Cannabis er ikke for alle - sånn er det bare. Ferdig.
Hei,
Beklager om jeg ber om for mye, men jeg vil ikke få ei negativ tilbakemelding uten å forsøke.

Jeg er litt nysgjerrig på hva som skjer under slike episoder under påvirkning av hasj. Du må ikke føle deg forpliktet eller presset til å si noe som helst utenfor din komfort sone. Men av ren nysgjerrighet og interesse, men også potensiale til å fundere litt over sine egne følelser og handlingsmønster. Derfor lurer jeg på om du har lyst til, merk kun om du selv genuint er interessert i det, å beskrive hvordan ett slikt handlingsforløp utvikler seg hos deg. Jeg har aldri opplevd slikt (men innehar andre relevante erfaringer), og forsøker å så godt jeg kan og det er praktisk mulig å forestille meg hvordan en slik opplevelse føles fra start til slutt.

Da tenker jeg litt på, hva slags følelser og tanker møter man? Redsel, tilbaketrekning, mindre interesse for omgivelser, tankefull eller tunellsyn på ett scenario? Hva er det man er engstelig for, og hvorfor? Jeg forstår at det kanskje ikke er en enkel oppgave å svare på, særlig dersom man ikke helt forstår hva og hvorfor slike opplevelser faktisk hender. Er det mulig å se likheter med tidligere like opplevelser eller mulig å speile opplevelsen sin mot andres og finne likheter?

Hva skjer egentlig gjennom en slik prosess? Hva tenker og føler du? Hva og hvorfor er du engstelig?

Håper du får en fin dag!
Anonym bruker
"Analog Valravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Med mindre du er keen på kjøre deg enda mer ned i angstens verden, så anbefaler jeg deg å slutte mens leken er god. Kjenner til flere som har ignorert signalene og i dag sliter med en frynsete psyke. Kompis nr 1 gikk fra å være supersosial, med god jobb og fin leilighet, til å flytte inn på barndomsrommet og aldri gå ut.

Kompis nr 2 har vært lagt inn flere ganger.

Jeg har også kompisen som stoppet i tide og har det helt fint i dag.

Ikke bytt strain, ikke røyk mindre, det er bar bullshit. Stopp helt og finn på noe annet å gjøre
Sitat av mrnobody Vis innlegg
"Bytt strain. Feil setting. Du røyket for mye. Sikker på det var hasj Prøv mindre neste gang?" zz, bla bla.

Det er angsten din som blir trigget - uavhengig av det overnevnte. Slutt å røyk - HELT. Ta tipset fra en med 12 års erfaring istedenfor de 14 år gamle "ekspertene" som har røyket i 2 mnder.

Så trøtt på de samme røyke-postene med svar fra de samme - ofte ignorante og uerfarene - personene.

Reven er en luring og har fått lære på den harde måten selv. Cannabis er ikke for alle - sånn er det bare. Ferdig.
Vis hele sitatet...

Men så er det jo det evige spørsmålet - hva kom først, høna eller egget?

Var angsten latent og ble utløst av rus eller kom den som følge av rus? Dette er jo fort en hemsko også for forskning på dette, for ville angsten kommet senere om det var fravær av rus? Om angst ligger latent så er det jo plenty med andre ting som kan utløse den.

At du har din opplevelse er helt greit, men din erfaring er jo kun det. Din egen erfaring. Det betyr ikke at det du opplever og har opplevd er en universal sannhet som gjelder alle mennesker eller alle situasjoner der rus og angst oppstår.

Jeg må si jeg er mer trøtt på svar fra de som tror de har et endelig svar på et komplisert spørsmål når de kun ser det spørsmålet i lys av egne erfaringer. For egne erfaringer er vel og bra men det trenger ikke være rett for alle andre i alle andre settinger.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Med mindre du er keen på kjøre deg enda mer ned i angstens verden, så anbefaler jeg deg å slutte mens leken er god. Kjenner til flere som har ignorert signalene og i dag sliter med en frynsete psyke. Kompis nr 1 gikk fra å være supersosial, med god jobb og fin leilighet, til å flytte inn på barndomsrommet og aldri gå ut.

Kompis nr 2 har vært lagt inn flere ganger.

Jeg har også kompisen som stoppet i tide og har det helt fint i dag.

Ikke bytt strain, ikke røyk mindre, det er bar bullshit. Stopp helt og finn på noe annet å gjøre
Vis hele sitatet...
Dette er ikke endelige beviser for noen ting. Vi kjenner ikke forhistorien her. Vi vet ikke om disse hadde frynsete psyke forut for rusen. Kanskje var de genetisk disponert? Kanskje var det ting i deres fortid som gjorde at det var psykiske utfordringer eller at psykiske problemer lå latent hos dem. Om alle disse aldri røkte eller ruset seg på noen ting så kan det jo likevel tenkes at alle 3 eller en eller flere av dem likevel ville opplevd psykiske utfordringer eller kanskje også innleggelser.

Og kanskje er det heller ikke rusen i seg selv som er trigger. Det kan være alt fra manglende rutiner, lav egenomsorg eller skjulte traumer som ligger bak. Eller kanskje de bare var der i livet at problemene kom til overflaten og at det ville skjedd uansett om de leflet med rus eller ei. Vi vet jo ikke, og det kan også være slik at de ikke helt vet det selv engang.

Om man ser ting i et større perspektiv så er det svært mange som bruker en eller flere former for rus sporadisk. Ser vi feks psyken i stort nok bilde så vil vel halvparten av oss oppleve en eller flere episoder gjennom livet som kan sies å være "psykisk relatert".

Ville vi hatt færre tilfeller om rus var helt fraværende? Eller ville slike episoder oppstått i andre settinger? Feks etter en lang runde med overtid på jobb? Eller at noen går i kjelleren etter å få krav om restskatt? Manglende opprykk på jobb utløser konspiratoriske tanker og paranoia? Eller at depresjoner kommer som følge av samlivsbrudd eller endring i livsmønster?

Tror ikke det er noen fasit, ingen enkle svar og folk må nok bare teste ut å forsøke å finne hva som passer best for dem. Noen fikser ikke rus, andre tåler det dårlig mens noen kanskje trenger rus for å ikke havne i sinnets mørke avkroker.
Sist endret av random67489; 4. november 2018 kl. 10:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Analog Valravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av random67489 Vis innlegg
Men så er det jo det evige spørsmålet - hva kom først, høna eller egget?

Var angsten latent og ble utløst av rus eller kom den som følge av rus? Dette er jo fort en hemsko også for forskning på dette, for ville angsten kommet senere om det var fravær av rus? Om angst ligger latent så er det jo plenty med andre ting som kan utløse den.

At du har din opplevelse er helt greit, men din erfaring er jo kun det. Din egen erfaring. Det betyr ikke at det du opplever og har opplevd er en universal sannhet som gjelder alle mennesker eller alle situasjoner der rus og angst oppstår.

Jeg må si jeg er mer trøtt på svar fra de som tror de har et endelig svar på et komplisert spørsmål når de kun ser det spørsmålet i lys av egne erfaringer. For egne erfaringer er vel og bra men det trenger ikke være rett for alle andre i alle andre settinger.



Dette er ikke endelige beviser for noen ting. Vi kjenner ikke forhistorien her. Vi vet ikke om disse hadde frynsete psyke forut for rusen. Kanskje var de genetisk disponert? Kanskje var det ting i deres fortid som gjorde at det var psykiske utfordringer eller at psykiske problemer lå latent hos dem. Om alle disse aldri røkte eller ruset seg på noen ting så kan det jo likevel tenkes at alle 3 eller en eller flere av dem likevel ville opplevd psykiske utfordringer eller kanskje også innleggelser.

Og kanskje er det heller ikke rusen i seg selv som er trigger. Det kan være alt fra manglende rutiner, lav egenomsorg eller skjulte traumer som ligger bak. Eller kanskje de bare var der i livet at problemene kom til overflaten og at det ville skjedd uansett om de leflet med rus eller ei. Vi vet jo ikke, og det kan også være slik at de ikke helt vet det selv engang.

Om man ser ting i et større perspektiv så er det svært mange som bruker en eller flere former for rus sporadisk. Ser vi feks psyken i stort nok bilde så vil vel halvparten av oss oppleve en eller flere episoder gjennom livet som kan sies å være "psykisk relatert".

Ville vi hatt færre tilfeller om rus var helt fraværende? Eller ville slike episoder oppstått i andre settinger? Feks etter en lang runde med overtid på jobb? Eller at noen går i kjelleren etter å få krav om restskatt? Manglende opprykk på jobb utløser konspiratoriske tanker og paranoia? Eller at depresjoner kommer som følge av samlivsbrudd eller endring i livsmønster?

Tror ikke det er noen fasit, ingen enkle svar og folk må nok bare teste ut å forsøke å finne hva som passer best for dem. Noen fikser ikke rus, andre tåler det dårlig mens noen kanskje trenger rus for å ikke havne i sinnets mørke avkroker.
Vis hele sitatet...


Jeg er enig i det du sier. Men så har flere opplevd enten å få sterkere angst pga røyking, eller sett andre få det.

Det er jo ikke vits å fortsette med weed når man begynner å få dårlige opplevelser. Da er det så mye bedre å gå inn i seg selv, forsøke å finne roten til problemet, jobbe med seg selv og komme seg videre.

Når det er sagt, så har han ene slitt med sitt før hasjen kom inn i bildet, men det ble mye verre nettopp fordi han brukte det for å maskere symptomene.

Å leke russisk rulett med psyken er ikke kult og det er et ganske enkelt grep å legge pipa på hylla. I alle fall for en lang tid. Prøve et år uten å se hva det gjør med en
random67489: Min personlig erfaring er nettopp det du sier; kun min personlige erfaring. Det er irrelevant, men kan nevne at jeg ikke var en "typisk stoner". Har dyrket sel,- inne- og utendørs samt brukt hundrevis av timer på å lese om cannabisforskning.

Poenget: TS trigger angsten ved røykings - som igjen er ens erfaring - da svarer jeg deretter; SLUTT helt med røyninga.

Høna eller egget? Hvis det er angst du snakker om er det noe alle mennesker har latent via CSN/sympatikuspåslag. Det spørs bare hvilke faktorer og hvor lett det trigges.

Snakker du om andre psykiske sykdommer forbundet med cannabis er vi inne på et helt annet tema og da foreslår jeg at du poster i en annen tråd isteden.
Sist endret av mr_rager; 4. november 2018 kl. 12:16.
Anonym bruker
"Nyfiken Føniks"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Investigathor Vis innlegg
Hei,
Beklager om jeg ber om for mye, men jeg vil ikke få ei negativ tilbakemelding uten å forsøke.

Jeg er litt nysgjerrig på hva som skjer under slike episoder under påvirkning av hasj. Du må ikke føle deg forpliktet eller presset til å si noe som helst utenfor din komfort sone. Men av ren nysgjerrighet og interesse, men også potensiale til å fundere litt over sine egne følelser og handlingsmønster. Derfor lurer jeg på om du har lyst til, merk kun om du selv genuint er interessert i det, å beskrive hvordan ett slikt handlingsforløp utvikler seg hos deg. Jeg har aldri opplevd slikt (men innehar andre relevante erfaringer), og forsøker å så godt jeg kan og det er praktisk mulig å forestille meg hvordan en slik opplevelse føles fra start til slutt.

Da tenker jeg litt på, hva slags følelser og tanker møter man? Redsel, tilbaketrekning, mindre interesse for omgivelser, tankefull eller tunellsyn på ett scenario? Hva er det man er engstelig for, og hvorfor? Jeg forstår at det kanskje ikke er en enkel oppgave å svare på, særlig dersom man ikke helt forstår hva og hvorfor slike opplevelser faktisk hender. Er det mulig å se likheter med tidligere like opplevelser eller mulig å speile opplevelsen sin mot andres og finne likheter?

Hva skjer egentlig gjennom en slik prosess? Hva tenker og føler du? Hva og hvorfor er du engstelig?

Håper du får en fin dag!
Vis hele sitatet...
Det jeg kjenner fysisk under slike «anfall» er at hjerte mitt slår i hundre, føles ut som at det prøver å hoppe ut av brystkassen og jeg kan nærmest høre slagene. Jeg blir kald på hender og føtter, men ekstremt varm i resten av kroppen. Jeg blir rød på brystet, ørene og i kinnene. På det værste kommer det ekstreme skjelvinger, jeg blir svimmel og tørr i munnen.

Psykisk føler jeg at jeg kommer til å dø, jeg tenker ofte ukontrollerbart på vonde hendelser fra barndommen og føler ofte det er noen rett bak meg. Men samtidig klarer jeg å tenke at dette ikke er fysisk farlig, men kroppen blir på en måte ikke roet ned..
Det ligger litt i hode ja.. Ganske vanlig at når hasj først har tigget ett anfall så er det lett for å skje igjen, selv på lavere doser.
Det som kan være lurt er en god pause fra rus og når du tenker å prøve cannabis igjen senere så begynn med latterlig små doser og heller bygg deg opp over tid. Det er min erfaring med den slags. Ett annet tips er når du begynner å røyke igjen så ikke røyk vær dag over lenger tid, hverdags røykere er nesten dømt til å få disse anfallene en eller annen gang tilslutt. Det er tross alt ett rusmiddel og krever en viss respekt og forsiktighet som alle andre rusmidler. For mye av alt uansett hva det er blir galt tilslutt
Så fort det går dårlig en gang, så er frøet plantet. Jeg opplevde dette selv og jeg har ikke klart å røyke weed siden uten å oppleve noe negativt med det. For meg, så fort jeg hadde den ene dårlige erfaringen så har det vært vanskelig å slappe av når jeg har prøvd igjen. Jeg bekymrer meg for hvordan rusen kommer til å være og så fort jeg er høy, så bekymrer jeg meg for at det ble for mye. Vipps, panikk anfall! Hjertebank, følelse av at jeg får hjerteinfarkt, kaldsvetting, negative tanker, osv.

Når jeg tenker tilbake så kan jeg lett se hvorfor jeg begynte å få dårlige erfaringer. Jeg røyket også daglig og pga det så begynte jeg ofte å tenke "kaster jeg virkelig bort tiden min på dette?". Likevel så fortsatte jeg helt til jeg nådde panic city. Daglig røyking, spør du meg, fjerner mye av magien med å bli høy til å begynne med. Det blir så vanlig at det nesten ikke er verdt det lenger pga manglende positive effekter. Da kommer de negative følelsene kjapt. Som jeg også nevnte, så fort det går dårlig en gang så er det veldig lett å gå tilbake til de negative følelsene neste gang du blir høy.

Om du vil fortsette så burde du begynne med mindre doser. Dette har funket for meg av og til. Jeg opplever negative følelser selv med lavere doser men det er enklere å roe seg selv ned i den situasjonen. Om man klarere å roe seg ned mange nok ganger så viser du hjernen din at det ikke er noe å bekymre seg for. Etterhvert så begynte jeg å oppleve de gode øyeblikkene med weed igjen. Dessverre så har ikke disse øyeblikkene vart noe særlig lenge. Jeg følte meg bra i sånn 1 minutt til 5 minutter av gangen før jeg bare følte meg tåkete og lat. Ikke noe negativt med det, men heller ikke positivt. Mange av de tankene jeg hadde før jeg begynte å få panikk anfall sitter igjen, "er dette virkelig hva jeg har lyst til å bruke tiden min på?".

Så det er vel det du egentlig burde spørre deg selv. Er dette egentlig for deg? Hva får du ut av det? Er du som meg og tenker tilbake til fortiden hvor det å bli høy var digg? Røyker du for å komme tilbake til de øyeblikkene? Om du røyker for å oppnå effektene du fikk i fortiden, så vet du vel allerede svaret på ditt bruk. Når du jakter på gode følelser så er det det motsatte du gjerne får.